Bokelskere.no

Man kan regulere "hastigheten" på lyden, jeg bruker medium....og dette med konsentrasjon blir en vanesak. Etter mange års praktisering konsentrerer jeg meg mye bedre med en lydbok "på øret" nå enn når jeg sitter i en god stol og sløver ukonsentrert....men det skal medgies at den beste måten for meg å konsentrere meg på når jeg bruker lydbok er "gåing", (eller sykling)...jeg sovner ikke gående med en lydbok, slik jeg gjør sittende i en god stol med bok på fanget, eller i sengen med en bok på puten...

Det jeg ofte gjør etter en "leseøkt": I iPhone er det en notatblokk, jeg skriver inn noen stikkord eller setninger der, ikke mye..boken jeg hører på er ofte en vi har satt opp i den lille Lesesirkelen jeg har på nett, og da skal den diskuteres med innlegg etter lesingen, ofte skal jeg lage et blogg-innlegg på boken også, så jeg har et doc. liggende på datamaskinen slik at jeg har noen tanker og stikkord etter hvert. (Kanskje den skal diskuteres her også, og da er det greit å ha noen stikkord. I tillegg har jeg på egen datamaskin samlet "Min Historikk" fra biblioteket, der er alle lydbøkene lagt inn etter hvert og jeg har skrevet noen få vurderings-stikkord på hver bok etter lesing)

Jeg har blitt helt avhengig av lydbøker....det begynte på en biltur jeg skulle ta alene for 8år siden. Hadde brukt litt lydbøker før det. Det fungerte vedlig fint og holdt meg våken under bilkjøringen. Så fortsatte jeg med dette for å utnytte tiden jeg brukte på gåing til og fra jobb og ellers gå- og sykkel-turer. (Utrolig hvor mange flere treningsmil jeg får med meg med lydbok på øret). Begynte først med ulike MP3 spillere, men gikk over til iPod da den kom og de siste par årene med iPhone. (Så slipper jeg å drasse på annen mobil i tillegg, dessuten har iPhone en kjekk bryter på ledningen så jeg slipper å ta den opp av lomme/sekk når jeg skal snakke med noen eller inn i en butikk). Nå er lydboken og min daglige trenings-tur blitt en fin rutine. Det hender jeg har lydbok på øret når jeg er på trenings-senteret med egen-opplegg også.(Går eller sykler minimum 10km hver dag, noe lengre turer innimellom, sist uke ble det Trondheim- Stjørdal tur-retur pluss litt ekstra, da ble det 8mil med lydbok på samme dag.) To-tre lydbøker i uken går det gjerne med da. (Fagbøker og en del bøker jeg ikke får i lyd leses ofte på sengen..) En annen fordel med lydbok er at de ikke har så lang ventetid på biblioteket. Det er mange fantastisk gode opplesere, og noen av bøkene leses av forfatteren selv, det er interessant. (Per Petterson, Erlend Loe, Tore Renberg og flere)

Jeg passet på å sette av tid til filmen på NRK1 i går. Det var en vakker film...med happy ending, den manglet noe fra boken i begynnelsen og Sayuri's og "Formannen's" videre forhold ble vel heller ikke avslørt...Men stort sett en severdig film, selv om jeg visste at det meste av opptakene var gjort i California med oppbygde kulisser, pluss en del sceneopptak fra Kyoto, Japan. Det som skurret litt for meg var at filmen fikk mer preg av China enn av Japan. Den japanske Geisha "ånden" ble liksom ikke helt autentisk (mange av skuespillerne var fra China)..men det skal vel godt gjøres.

Akkurat det leste jeg i din biografiske bok i dag ja...en søt historie og boken har jeg lest for mange, mange år siden...(De dødes tjern altså....syntes den var utrolig spennende , leste den som tenåring, og filmen var god den også)

Fikk tak i denne i dag jeg, det var da hyggelig lesing (for en som er "vokst opp med" André Bjerke og Bernhard Borge)...mange fine bilder i boken også; og ikke minst fint og personlig skrevet..uten "påtrengende dyneløfting". Denne likte jeg.

Takk for informasjon Vilde, den skal jeg se nærmere på.

Hørtes interessant ut...den skal jeg se litt nærmere på.

Denne har kommet i lydbok.

Står på venteliste på den jeg, biblioteket, lydbok...men den hørtes ikke helt fristende ut...unngår mest mulig den type bøker...

Jeg synes også denne var (ganske) bra...mulig det var vel mange "stories" samtidig i denne da, men alt hang jo sammen til slutt...og slutten ja: det var den svakeste delen, her ble den "tværet ut" .. og ble litt for dryg; jeg endte opp med terningkast 4 på denne.

"1000" står i anførselstegn da...men det var nok flere hundrede...(de "kjæreste" beholdt jeg)

He, he...ja det var litt sårt å kvitte seg med "tusen" bøker da jeg flyttet fra 300m2 til 69m2, mye gikk til Antikvar, Lions, Frelsesarmeen, venner...men jeg har da en del hyllemeter fortsatt, liker ikke når jeg nå har begynt å legge bøker oppå de ryddige bokradene i hyllene, og noen kasser er satt i boden også. Biblioteket "mitt" er fantastisk til å skaffe alt jeg ønsker meg, men Foto-fagbøker må jeg kjøpe, så det har blitt et 50-talls av det i det siste.

Jeg ble også fascinert av denne i all dens grusomhet...og jeg syntes stemningen i den var ganske visuell og intens, i tillegg var språket en estetisk opplevelse. I går så jeg filmen, DVD, men den hadde mange mangler i forhold til romanen syntes jeg, og ga langt ifra den samme opplevelsen...bildene, fotograferingen var suggererende, men karakterene trådde aldri frem som annet enn statister...det virket som regisøren krampaktig prøvde på noe helt spesielt, men det slo ikke til....dette var min subjektive opplevelse da. (Så nylig filmen The Secret Life of Bees, og her synes jeg mye av stemningen fra boken var beholdt..en langt mer vellykket filmatisering av denne romanen)

Gikk på det tipset jeg også. Bestilte den i bokklubben nå...kan være nyttig og interessant lesing dette..det begynner å tårne seg litt her også, skjønt da jeg flyttet for 4 år siden måtte jeg dessverre kvitte meg med utallige vegg-meter med bøker, og har i ettertid basert det meste av lesingen på biblioteklån...men det holder hardt å ikke kjøpe litt innimellom.

Stresset ved å ha lyst til mer enn jeg klarer ødelegger for den boka jeg faktisk holder på med. He,he..denne var da virkelig god, kjenner meg igjen der; phuuhh...

(Forøvrig en nyttig og viktig diskusjoner dere fører her....)

Jeg synes disse små "input" Rose-Marie gjør på mange romaner er veldig gode, motiverende og inspirerende...og dette håper jeg hun fortsetter med. Hvis man ikke vil ha noe særlig avslørt før man leser romanen selv, kan man jo bare hoppe over disse, kanskje også la være å lese forlagene, avisene sin lansering av romanen og passe på ikke å kikke på coverets bakside. Det hender jeg unnlater å orientere meg om en roman, for å stille med helt åpent sinn når jeg leser, og det er ikke vanskelig å gjennomføre det. Av og til har jeg valgt bare å kikke raskt på Rose-Marie sin omtale av en roman jeg skal til å lese, så har jeg gått tilbake til hennes omtale når jeg har gjort meg opp en mening selv.I hvert fall synes jeg man har godt herredømme på dette selv, hvor mye forhåndsomtale man ønsker å ta inn før man begynner på en roman.

Takk for tipset om Drømmen, var ikke klar over den...nå skjekket jeg hos mitt bibliotek, og sannelig hadde de den i lydbok, bestilte med en gang. Alltid fint å få med seg når det kommer oppfølgere av bøker man har lest.

Enig i dette...jeg fikk endelig "tatt meg sammen" og lest noe av Fosse i dag...hadde en kort, intens lesestund i formiddag.(Ikke lydbok denne gangen). Boken har stått på prioriteringsliste siden den kom ut...og jeg har også nå anskaffet to Fosse romaner til. Skal si det var kraft i denne korte teksten, nesten så man ble grepet av piskeslag under lesingen. Kampen for tilværelsen, de to med sin kjærlighet mot resten av verden..de som ikke eier mot de andre som eier.Om det skjedde i Bjørgvin i et tidligere århundrede, så er da temaet til de grader aktuelt i dag også; det er flyktninger, det er kriger, det er forfordeling og urettferdighet...hva skal disse to gjøre for å overleve da? Man aner at Asle har tatt kampen opp for å sikre kone og barn. Hva gjorde denne korte romanen så fascinerende? - selvsagt var det kjærlighetshistorien og dette unge paret i en ugjestmild verden, men også like mye det "Draumkvedaktige" i fortellermåten, evighetsperspektivet med "juleevangeliet" flettet inn, og slekters gang, med fedre og sønner og noe som går i arv. Dessuten ble det språklige en stor estetisk opplevelse, hele romanen var jo som et epos med assosiasjoner til musikk og en fuge som fortsetter og fortsetter...forfatteren er ikke glad i å sette punktum...men innimellom kom det faktisk noen "raske smell" med minimalistiske setninger på få ord (F.eks."For alltid borte"), uhyre virkningsfullt som kontrast til de sidelange periodene. Musikken, sangen var på en måte flettet inn i historien også, det var noe som berørte både Alida og Asle. Alida kunne høre inni seg sangen om kjærligheten og finne trøst i den. (Dette minnet meg om Kino og Juana, to fattige mennesker som holder sammen og står alene med sin kjærlighet i en uvennlig verden - Steinbeck's The Pearl. - Kino er også villig til å kjempe med alle midler for å beskytte sin kone og barn, og han finner fred ved å lytte til den gode, fredfulle sangen inni seg, familiesangen, fedrenes sang - men senere kommer sangen om det vonde og farlige og ødelegger idyllen)