Bokelskere.no

Ja, det er morsomt å få tak i slike ukjente bøker. Jeg fant den også tilfeldig på tilbud for bare 25 kroner. Har aldri vært borti forfatteren før, så tok en sjanse på at den var lesbar. Har ikke angret et sekund på det!

Boka fenget ikke meg helt heller, dessverre.
Bokas tittel og omslagsbilde gjorde meg nysgjerrig og spent på innholdet. Jeg har ikke lest noe av Maria Ernestam før, så jeg visste ikke hvordan hun skrev. Hadde likevel forhåpninger om en spennende og drivende historie.

Her ble det for mange altfor lange, omstendelige og overflødige forklaringer og sentimentale utbroderinger. Jada, den er forsåvidt lettlest, og kan vel gå an å lese som tidtrøyte, hvis man ikke har noe bedre for hånden.
Språket er rett og slett nokså kjedelig etter min mening. Det er kanskje mulig at den er bedre å lese på originalspråket? Jeg vet ikke, men likevel blir man vel ikke kvitt alle disse omstendelige utbroderingene om fortid, nåtid og framtid for alle bokas personer. Hendelsene kunne ha blitt gjort mye mer spennende om de ikke var blitt fylt opp med alt dette unødvendige fyllstoffet.

Personene i boka blir ikke levende nok for meg. Det de er og det de tenker og gjør blir en uendelig samling med sentimentale episoder.

Ja, livet er ikke alltid enkelt. Finnes det i det hele tatt familier som kan kalles "normale"? Nei, familierelasjoner er som regel aldri helt enkle eller bare idylliske, og det finnes mange dysfunksjonelle familier, der barn får skader for livet, og dermed får problemer med å takle voksentilværelsen.
Kampen mellom det gode og det onde i oss alle er et gjennomgående tema i denne boka, ved siden av det å leve dobbeltliv med diverse psykiske problemer. Innimellom blir teksten spekket med gudsord og bibelsitater, mens hevntankene og grådigheten på den ene siden og det å leve et rettferdig og riktig meningsfullt liv på den andre siden slåss om overtaket. Og som sagt blir det lagt mye vekt på dårlige familierelasjoner og oppvekstproblemer som fører til traumer og vanskelige forhold i voksenlivet til bokas personer. Men jeg føler at det blir lagt fram på en slik måte at jeg som leser blir grovt undervurdert.
Men for all del, selv om jeg ikke følte at dette var den helt store leseopplevelsen for meg, så kan sikkert andre finne boka både lesverdig og spennende.

Så mye forfatteren får sagt om livets og sinnets mange viderverdigheter på snaue tohundre sider i denne lille boka.

Du har rett, Karin; den er gripende, smertefull og vemodig, men den har humoristiske elementer i denne ellers nokså triste, melankolske og strevsomme fortellingen fra Island, der kulda og mørket ser ut til å dominere. For noen er livet stort sett enkelt og greit, mens for andre er livet en kamp og en uforståelig smørje, der man stadig går seg vill og strever med å finne mening.

Scenen der tre av beboerne på sinnsykehuset Kleppur får permisjon for å dra i begravelsen til vennen Pétur, er et av mange små høydepunkt i boka. Óli, Viktór og jeg-personen Páll blir vist tillit av psykiateren Brynjólfur og får lov til å delta i begravelsen uten å ha følge med en ansatt fra Kleppur. Men de tre vennene deltar ikke i begravelsen. Istedet drar de på en fin restaurant, og spiser et dyrt og eksklusivt måltid på sinnsykehusets regning. Et fornøyelig lite kapitel, der Péturs selvmord blir feiret på ettertrykkelig og anstendig (og kostbart) vis.

Ja, denne boka burde flere få med seg!

Jeg har vært så heldig å få være med på et foredrag med flotte, modige og engasjerte Amal Aden i dag. Denne jenta har så mye bra å komme med når det gjelder likeverd og likestilling, for alle, men også spesielt for somalierne i Norge. Hun er opptatt av å ta vare på kvinner og barn i dette miljøet, men også at vi som samfunn skal stille krav til de innvandrerne som kommer hit. For disse menneskene er jo viktige ressurser for landet vårt. Vi skal ikke la innvandrere og asylsøkere få lov til å utnytte systemet vi har med trygd og støtteordninger.

Foredraget hennes var morsomt og fullt av humoristiske vendinger, selv om temaene hun er opptatt av er alvorlige nok. Hun har blitt drapstruet mange ganger for sine meninger og høylytte ytringer. Og hver gang hun uttaler seg i det offentlige, står politiet på vakt rundt henne. Men hun klarer ikke å tie stille, og det tror jeg vi skal være glad for! - Jeg håper inderlig at alle folkevalgte, departementer og andre instanser også lytter til det hun sier, og gjør noe!

Etter foredraget ble det tid til å stille spørsmål, og en livlig diskusjon, der Amal fikk flere klappsalver for sine kvikke replikker. Det var også til slutt anledning til å kjøpe bøkene hennes, og å få signert dem.

Jeg må innrømme at jeg benyttet anledningen, både til signering av bøker, og til å få tatt noen bilder av Amal og meg, som jeg skal sende til min mor, som lenge har beundret denne sterke jenta.

Amal Aden har foreløpig skrevet disse fire viktige bøkene, som jeg anbefaler alle våkne og samfunnsengasjerte bokelskere å lese:
Se oss
Min drøm om frihet
ABC i integrering
Det skal merkes at de gråter
Snart kommer hun med sin femte bok, og den skal handle om å være lesbisk somalier i Norge.

Jeg er så hjertens enig!
Jeg har vært så heldig å møte denne flotte jenta i dag, på selveste kvinnedagen.
Amal Aden er modig, sterk og engasjert. Hun er en kjempeviktig ressurs for Norge. Håper inderlig at politikerne, departementene og andre instanser tar henne på alvor og lytter til det hun har å si, slik at livet kan bli bedre for alle kvinner og barn som kommer hit fra andre kulturer, kulturer der de tradisjonelt blir undertrykt, og blir utsatt for vold og omsorgssvikt.

Dette syns jeg var litt strengt. Enig i at Alnæs ikke har lagt opp boka særlig pedagogisk, men fordi den er full av kjærlighet til byen og litteraturen, hadde jeg stor glede av å lese den før og etter at jeg besøkte Lisboa igjen for et år siden. Men du har rett i at fotoene burde vært datert!

Jeg blir alltid imponert over slike gode og informative bokanmeldelser. Denne boka omhandler høyst aktuelle og sårbare temaer, som sikkert berører mange unge og gamle mennesker. Skjønner at dette er ei bok jeg må få med meg!
Mange takk til deg, Anita!

Jeg har lagt inn boka.
Men den kommer ikke opp når man søker på den på vanlig måte, ennå. Dette er en av svakhetene ved systemet her, syns jeg.
(Har tidligere lagt inn mange bøker selv, fordi jeg ikke har funnet de utgivelsene jeg selv har. Etter en tid dukker noen av disse bøkene opp hos andre også, har jeg lagt merke til, men det ser ikke ut til at det skjer med en gang bøkene er lagt inn. Antagelig kommer boka mer til syne for alle når flere bokelskere også tar i bruk den samme boka?)
Men du finner den altså her: RESPEKT

Ja, jeg anbefaler virkelig denne filmen. Den er som sagt kjempespennende!

Da har jeg egenhendig lagt inn den nyeste boka til Hanne Nabintu Herland her på bokelskere. Hun har greid å gjøre meg nysgjerrig på det hun skriver. (Og det har vel vært meningen antagelig, etter alt rabalderet hun har ført med seg i den offentlige debatten... - Så jeg har altså latt meg selv bli lokket inn i hennes verden, for å finne ut hva hun har opplevd hittil i livet.)
Denne boka er nærmest som en selvbiografi å regne. Her finnes også på hele åtte sider i midten av boka en del bilder av henne som barn og ungdom fra oppveksten i Afrika.

Her hos meg har det også blitt en del hoderisting i det siste, må jeg innrømme. Jeg har det heller ikke med å la meg provosere så lett, men kan kjenne på en viss følelse av litt sånn maratonaktig, heseblesende deltagelse hver gang hun setter i gang snakketøyet sitt...

Hennes siste bok "RESPEKT" ligger ikke inne her på bokelskere ennå, har jeg sett.
Men jeg kikket nettopp på en videosnutt, der hun får et spørsmål, og dermed kommer ei laaang regle, og jeg mistet nesten pusten underveis i hennes overtydelige, engasjerte svar, som nok også har noen viktige poeng: RESPEKT - Vestens overmot og Libya-krigen

Det var interessant å se Hanne Nabintu Herland i hennes foredrag i Video på Vimeo som Rose-Marie har lagt inn over her. De som ennå ikke har fått med seg dette foredraget, burde klikke på den linken!
Der snakker hun på slutten av foredraget om boka si, "Alarm!" (som selvfølgelig står foran henne på bordet), om hvor omdiskutert den er blitt, og om hvor mange ganger den måtte trykkes opp igjen i nye opplag, nesten med det samme etter førsteutgivelsen, fordi den ble så etterspurt. Hun liker helt tydelig "å være i vinden". Hun liker å provosere. Kroppsspråket hennes er temmelig talende. Ikke rart hun blir kalt svovelpredikant!
Jeg vil tro at hun synes at all slags kritikk og oppmerksomhet er god reklame for henne selv og hennes meninger.

Har nå kikket på linkene dine, Rose-Marie.
Linken om at menn foretrekker thailandske damer, der hun var taler på Trondheim KrFs valgmøte, og sjokkerte den fullsatte salen. Her påstår "svovelpredikanten" Hanne Nabintu Herland blant annet det du også nevner, at i Norge oppmuntres det til gruppesex og partnerbytte. Kan ikke si at jeg har merket mye til slikt her jeg bor...
Har jeg gått glipp av noe gøy?

Video-linken: La merke til de to mennene som skrev flittig nesten hele tida under foredraget hennes. Hva slags forsamling er det? Er det Bistandsnemnda?

Enig, hun er virkelig en friskus i nyhetsbildet!
"Førr ei dame!" sier jeg bare... hehe :)

Jeg har nå funnet reportasjen jeg leste for noen dager siden, i Aftenposten onsdag 15.februar, i Kultur & meninger-delen, side 8 og 9.
Her sier hun blant annet at vi i Norge har en tendens til å se ned på innvandrere; vi synes synd på mennesker med mørk hud, enhver som ikke er født og oppvokst i Norge.
Hun kan nok kanskje ha litt rett i misforstått snillisme i en god del tilfeller fra det offentliges side.

På nettet finner du det her: Det er rasisme å synes synd på mørkhudede

Ja, det håper virkelig jeg også! Syns det kan ligge godt an til flere bøker om Javar etter denne.

Takk for linken til traileren. :)
Jeg skal definitivt skaffe meg Taxi-dvd-en.

Nokså nylig ga jeg bort i gave dvd-en med "Den siste revejakta" og "Izzat", som Ulrik Imtiaz Rolfsen har regissert. Vi får nok se mer til både filmer og bøker fra ham, vil jeg tro.

Ja, helt klart.
Skulle ønske hun kunne komme med flere bøker i stilen til "De gales hus" og "Djevelen holder lyset" for eksempel, eller som "Den som frykter ulven". Disse er blant hennes beste etter min mening. "Elskede Poona" og "Jonas Eckel" er også blant hennes beste, syns jeg. I disse bøkene kommer vi under huden på menneskene hun skriver om. Jeg liker også den godmodige, kloke etterforskeren Konrad Sejer.

Jeg skulle mer enn gjerne tatt imot flere bøker i året fra Karin Fossum. Men det er vel grenser for hva man kan forvente fra en forfatter, så det er vel bare å smøre seg med tålmodighet helt til neste bok kommer...

Litt enig i dette. Denne boka må vel være Karin Fossums svakeste bok, etter min mening.
Ellers syns jeg hun har veldig mye bra å komme med i bøkene sine.

Her har du gjort en så flott jobb, Rose-Marie, at jeg lurer på om det er nødvendig for oss andre å ta fatt på bøkene til Hanne Nabintu Herland i det hele tatt...

Jeg har også fått med meg en del av kritikken hun har fått for hva hun sier, mener og påstår, og for både denne boka og den som nettopp er kommet: "RESPEKT", - denne siste boka ble vel nærmest slaktet (husker ikke i hvilken avis jeg leste det), og påstås å være enda verre enn "Alarm!".

Man blir jo litt nysgjerrig av sånt. Og jeg må innrømme at jeg tenkte på at jeg burde kikke på disse bøkene selv, for å se hva som lager så mye oppstyr.
Nå trøster jeg meg med din gode bokomtale, og lar det foreløpig bli med det.

Jeg holder på med den nå. Jeg er snart halvveis og er på god vei inn i Sankta psykos mystiske verden sammen med Jan.