Bokelskere.no

Jeg liker godt småfortellinger og noveller. For mange år siden ble det gikk ut en samling med korthistorier og fortellinger fra mange land og kulturer. "Afrika forteller, indianerne forteller" osv. En novelle jeg også liker er Weekend i Guatemala av Miguel Angel Asturias.

Ellers så er jo Vikram Seth sin "En passende ung mann" en fantastisk roman fra India som hører med i en slik liste.

Hillermans bøker er fine for den som liker god krim.

Vil henge meg på å anbefale Potok.

Dette er en av mine yndlingsnovellesamlinger, jeg liker den svært godt. Spesielt bussturen i novella boka er oppkalt etter.

Du skrev: "Det samme gjelder en del påstander vedrørende kirken og dens historie. Og det er vel også et faktum at boka skapte mest oppstyr i kristne leire? "

Kirkens historie er godt dokumentert. Og oppstyr er vel å ta vel hardt i. Det har vel handlet mer om at historikere og kunsthistorikere har gått ut og kommentert hva som er av faktafeil i et forord som utgir seg for å være faktakunnskap?

En av mine desiderte favorittbøker er også tegneserie. Og jeg er mest av alt skuffa, da jeg ikke liker valgene som er tatt. Rickard er ikke sjarmerende, utvikler seg ikke, går bare rundt i hele boka som en trist rådvill fyr som det er vanskelig å ha sympati med. Door og Aneasthasia som i boka beskrives som ungjenter med ubestemmelig alder er her voksne med former minimalt med klær. Historen er grei nok, og avviker minimalt fra bokversjonen, men det som er forandret av dialoger er blitt platt og dumt, og jeg sitter igjen med opplevelsen av at det Carey så i boka må ha vært helt andre ting enn hva jeg så. Her står hevnmotivet høyt, noe som for meg egentlig virker fremmed fra boka sin side.

Wladimir Kaminer reiser rundt i Tyskland, legger merke til småforunderlige ting, og forteller det videre. Jeg synes kanskje dette var den svakeste, eller for meg minst interessante boka av de tre som er oversatt til norsk: Russerdisko og Reisen til Trulala.

Morsomme, finurlige og gode betrakninger som er vel verdt å lese. Men jeg hadde lest Reisen til Trulala først, og likte den så mye bedre. Dvs, jeg lo mer av den, og trodde jeg skulle få mer av det samme, mens Russerdisko ga langt mer å tenke over.

En bok med opplagt plot, kjedelige dialoger og lite spenning. Men det er unge forelskede mennesker her, og det er litt morsomt å lese englelske forfattere skrive om Skandinavia.

Fantastisk samling fortellinger/korthistorier/noveller eller hva man skal kalle det. Er det sant eller ikke? Det har jeg tenkt å bruke litt tid på å finne ut av. Fantes det et falskt Paris og et falskt London i Sovjet, der man sendte folk som hadde fortjent en ekstre påskjønning? Er Trulala en tursitfelle?

Jeg kommer av og til over denne utgaven på bruktboksteder - tror faktisk jeg så den på Reveenka på Lillestrøm for noen uker siden. Finn.no og Qxl.no er også steder der den dukker opp innimellom.

Helt enig i at de små bøkene ikke er så fine, men de forteller historien lenger, og en ny generasjon har forelsket seg i lesningen via disse. Blant annet datteren min som gikk fra å ikke like å lese til å sluke alle 24 i løpet av kort tid.

Hvis jeg avbryter boka fordi innholdet er noe annet enn det teksten på baksiden antyder, dvs at noe ved den virker frastøtende, kjedelig eller lite tiltalende på meg, får jeg ikke dårlig samvittighet. Men ofte når jeg ender opp med å avbryte bøker er det fordi jeg ikke har tid eller energi til å fortsette å lese dem; jeg kan synes de er interessante, men ikke interessante nok til å ofre andre gjøremål (som oftest lesing av pensum) for dem. Da skulle jeg ønske jeg hadde 40 timer i døgnet og energien til en Duracellkanin, og derfor får jeg dårlig samvittighet når jeg må legge dem bort.

Siden jeg skrev dette har jeg ikke bare fått lest ferdig denne serien, jeg har også fått tak i det meste andre hun har skrevet (blant annet gjennom nettopp Bokelskere). Det har vært en fin reise denne våren og sommeren.

Takk til både deg og Jan Kåre for informasjon om hvor hun er nå. Så trist at vi ikke får høre mer fra henne.

Jeg (som også er Mihoe) vil veldig gjerne se bokhyller!

Selvom jeg er temmelig interessert i psykologi skal jeg innrømme at det var vanskelig å holde interessen på topp gjennom de nærmere 550 sidene, men da jeg kom til kapitler jeg syns var spesielt interessante ble jeg desto mer revet med. Dette gjaldt ikke bare temaene boka er delt inn i, men også at forfatteren har behandlet noen av dem (både generelle temaer og spesifikke personer/kasus) som de fremstår i skjønnlitteratur eller biografier. For eksempel snakker hun om den berømte boka "I never promised you a rose garden", hvem som skjuler seg bak forfatterens pseudonym, hvem som egentlig behandlet henne og hvor denne terapeuten befant seg i det psykologiske landskapet. Selvom alle disse litterære omtalene forsåvidt var interessante, ble det jo spesielt når man fra før hadde lest bøkene det var snakk om. Jeg ser ikke bort fra at jeg kommer til å lete opp noen av de bøkene som var nevnt, men som jeg ennå ikke har lest.

En fin liten illustrasjon til denne boka:

http://www.youtube.com/watch?v=Q_BLggf-mqs&featur

Nettopp ferdig. Den siste delen av siste bok dro seg opp igjen, synes jeg, i store deler av USA-delen synes jeg ikke det har fungert godt disse to siste bindene. Men jeg likte slutten veldig, veldig godt, i likhet med bøkene 2-5.

Enig. Jeg ble ikke fornøyd med metaaspektet her, og synes det fallt langt når han drar seg selv inn i serien.

Veldig interessant og informativ, uten å være for tørr eller tung. Ulempen med det er at språket er litt inkonsekvent; det er faglig seriøst og mer dagligdags fleipete tone om hverandre. Noen steder er det også noen slurvete, dårlig oppbygde setninger, men fascinasjonen for innholdet jevner det ut.