Bokelskere.no

Dette er ikke en roman, men en novelle. Finnes også i samlingen "Miles in love", og der passer den godt.

Enig.

Bøker jeg har lest i 2014

Min omtale av denne boken ligger her: http://www.serendipitycat.no/?p=11110

Jeg visste ikke at jeg var interessert i landbrukspolitikk engang, før jeg fant denne boka. Men så begynte jeg å lese, og den var en pageturner! Har slukt hele boka på to ettermiddager, og nå er jeg både oppbrakt, frustrert, engasjert og vil bli diktator for å forandre all matproduksjon.

Jeg er halveis, og blir sittende å bla over hele avsnitt og sider fordi jeg kjeder meg. Lurer veldig på om jeg skal avslutte boka helt eller om jeg skal la den få en sjanse, da jeg har fått både den og mange av de som kommer senere i gave.

jeg er generelt stor fan av Moleskine, og de har en Book Journal som del av sine "interessebøker" - de har bøker for å skrive ned/skrive om matoppskrifter, vin, sjokolade, filmer, musikk/konserter, reise, kjæledyr osv osv. Bokhandlere har litt forskjellig utvalg i Moleskineprodukter, ikke alle som har alt for å si det sånn, men lurt å se etter Moleskine når man er i utlandet har jeg funnet ut (har kjøpt en del i Italia). Man får helt sikkert tak i flere steder på nett også.

Nettopp lest, og hadde behov for å diskutere den, fordi jeg ble så lei og provosert av slutten. Ikke hva som skjedde med Sander, det hadde jeg tenkt gjennom store deler av boka, men hovedpersonens død, som kommer helt ut av det blå, og helt uventet i det siste avsnittet av boka. Hvorfor? Hva er meningen med å ta det med, og å avslutte der? Hva har det med resten av boka å gjøre? Om det ikke er en del av handlingen i boka, hvorfor ikke slutte av i det hun stormer ut? Det virker meningsløst, og får meg som leser bare til å bli sittende igjen med en sorg over en litterær skikkeligse som på denne måten plutselig er borte.

Helt enig – dessuten greier han jo stadig å drepe de eneste kvinnelige karakterene han skaper som har litt personlighet, på verste bestialske vis. Mens de gørr kjedelige vakkerkvinnene og de beregnende femme fatale-horene får boltre seg fritt. Hvis han ikke skrev så spennende hadde jeg gitt opp Nesbø for lenge siden, hver eneste gang blir jeg sittende og ergre meg grønn over kvinnekarakterene og forbanner meg på at jeg aldri skal lese ei Nesbø-bok igjen.

Beklager seint svar, lenge siden jeg var innom sist.

Jeg startet med nettopp denne sieren, og ville nok gjort det på nytt, fordi jeg synes den er den som appelerer mest til meg. Selv sier han Fallen Dragon et sted, kanskje fordi den består av bare en bok? Nå har jo også ettbindsverket Greth North Road kommet. Så om du ikke vil begi deg ut på de virkelig lange seriene så ville jeg startet med en av disse. Liker du noveller, er A second chance at Eden absolutt et godt preludium til Reality Dysfunction.

Strålende lesing! Morsom, underfundig, alvorlig og reflektert. Gir meg litt assosiasjoner til Thomas Bernhard. Men mye menneskeligere og innvolvert.

Anbefales!

Jeg blir generelt oftere rørt til tårer av film/TV enn bøker, men et unntak er første gang jeg leste Bisettelsen av Lars Saabye Christensen. Gjennom tenårene hadde jeg lest både Beatles og Bly flere ganger, og det ble noe helt spesielt å lese avslutningen på triologien i voksen alder.

Lettlest og lite givende "husmorporno" med BDSM-miljøet i fokus. Lite engasjerende, lite pirrende.

En av de aller beste scifi-bøkene jeg har lest, og med så mange fine psykologiske vendinger at jeg ikke har ord for det. Vakkert språk, røff og spennende handling. Anbefales!

Hvor sies det at Amerika er så spesielt dårlig? Det har jeg ikke fått med meg.