Palestina er en fantasistat. Les her: https://www.miff.no/kampen-for-palestina/2011/08/24palestinernes-fantasistat.htm
Er på ferie nord på Vestlandet, og her har det vært over 30 grader i dag. Slik fortsetter det gjennom hele helgen. I morgen tenker jeg å besøke et bruktbokmarked, så da blir det sikkert kjøpt litt. Kanskje en hel pose bøker til kr 50. Ellers er det godt mulig jeg prøver badevannet.
God helg til alle :)
Kom også over en bok som heter "Piken fra Israel" og som jeg fikk i posten i dag.
Det var araberne som ba palestinerne flytte så de kunne tilintetgjøre Israel.
Har lest artikkelen du henviste til.
Palestina har sagt nei til egen stat hver gang de har blitt tilbudt det. Første gang var i 1948. De har blitt tilbudt 97% Vestbredden, men sa nei. Det var en grunn til at de ikke ble tilbudt 100%, men husker ikke den grunnen. Israel trakk seg ut av Gaza, men fikk raketter mot seg som svar. Dersom Palestina skal bli en egen stat må det skje gjennom forhandlinger. Det vil ikke palestinerne. For øvrig har alltid bodd jøder i Israel.
Er Palestina et land?
Takk. men de bøkene er gamle. Jeg ser at jeg har skrevet noe i det du linker til. Jeg tenkte de siste årene.
Det var jeg som slettet.
Jeg har nettopp bestilt "Etter attentatet" og "Ørkenblomsten". Fra før har jeg "Morgen i Jenin". Er det gitt ut romaner de siste årene av norske forfattere eller som er oversatt til norsk om Israel?
På forhånd takk!
Feriestart denne helgen, reiser på søndag. Blir godt med et avbrekk fra vanlige rutiner. Kommer til å plukke med etpar bøker fra egen hylle til ferieturen, siden det er ventet varierende vær dit jeg skal. Før avreise håper jeg på å fullføre Tarjei Vesaas sin novellesamling « Vindane»
God helg til alle:)
Er mye ute i det fine været her på Vestlandet, men litt lesing blir det likevel. Har funnet frem Tarjei Vesaas sin novellesamling "Vindane". Er blitt anbefalt den av flere. Likte godt den forrige Vesaas boken jeg leste ("Fuglane"), og har god tro på helgens bok også. Vesaas skriver godt.
God helg til alle :)
Fra forlaget:
Den gamle kvinnen reiser seg opp med stor møye. Hun griper om rullatoren med skjelvende hender, og på to ustøe ben går hun mot vinduet. Hun ser opp på himmelen. Den store røde månen lyser mektig og skremmende ned over åsen, og over henne.
Supermåne rød, hans måne. En varm følelse går igjennom henne. Månen synes nesten å vokse seg enda større, alt mens hun står der. I natt har vi kanskje lyktes, tenker hun, mens en tåre renner ned det ene kinnet hennes.
Nattevakten finner henne stående der,… med lukkede øyne. Hun leier den gamle forsiktig tilbake til sengen.
Tilbake på vaktrommet synker vakten ned ved bordet. Hun ser bekymret på sin kollega, som rekker henne en kopp sterk nattevaktkaffe.
«Alfreda hadde stått opp for å se på fullmånen,… igjen… Jeg hjalp henne tilbake til sengen».
Begge pleierne kjenner et lite grøss i kroppen, men ingen av dem sier noe.
Stillhet betydde medisiner. Og stillhet utenom det vanlige betydde doser utenom det vanlige.
Kanskje den eneste som hadde noe på 23- salen å gjøre var Ivar Bremers tøygiraff. Den som verken følte aggresjon, glede eller smerte.
Sykehuset "ser" og "legger merke til". "Merker seg". Oldfruen ordla seg som om sykehuset var et levende, selvstendig vesen. Andreas var glad tøyhaugen skjulte smilet hans. Men da han gikk ut fra tøysentralen etterpå, overlesset med egen bagasje og sykehusets hvite tøy, begynte oldfruens ord å plage ham. Hvem var dette "sykehuset med de velutviklede sansene? Sykehuset "så og la merke til", men han selv - som pleier og ansatt - var tydeligvis ikke en av dem som så, snarere en av dem som ble lagt merke til. Hvem var det som satt der med argusøyne og merket seg alt som foregikk? Oversykepleierne? Overlegen? Eller kanskje fru Moe? Han måtte smile igjen. . Det kan umulig være noen av dem som er "seende", tenkte han. Fru Moe har øyne av glass, og overlegen sitter sikkert på kontoret sitt.
Kanskje er sykehuset et levende vesen?
.. Og selv en guttunge med hodet fullt av undring kan ane de grensene som ikke må forseres.
Enig. Nettopp ferdig med boken. Og denne femte Elling-boken overgikk alle de fire første.
Alt i alt synes jeg at jeg har det riktig så greit. Det er bare å bla om på utenriks, så skjønner man det.
Og jeg tror nok jeg tør si med en viss autoritet: Den som aldri har spart til noe, som aldri har lagt krone til krone med det for øye å erverve seg opplevelse eller objekt, ja han lider i sannhet et tap som han heldigvis ikke er klar over.