Bokelskere.no

Boka tar utgangspunkt i hendelser fra virkeligheten, men den videre utviklingen av disse blir en helt annen. Det er dopingbeskyldninger innenfor langrennsporten som står i sentrum her.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

I bokas verden er en av Norges ledende kvinnelige skiløpere tatt i dopingkontroll. Hege Chin Morell har fått i seg det forbudte stoffet Klosterol. Det dreier seg om ørsmå mengder og Hege vet ikke hva som har skjedd. Hege er opprinnelig fra Kina og er blitt adoptert inn i en velstående norsk familie.

Faren, den mektige forretningsmannen, Jan Morell, tar kontakt med Selma Falk, egentlig en kjendisadvokat som har kommet i en ond knipe. Hun er bitt av spillegalskap og skylder Morell en stor sum penger, langt mer enn hva hun er i stand til å tilbakebetale. Morell er innstilt på å ettergi hele pengesummen dersom Selma finner ut hva som egentlig har skjedd.

I mellomtiden finner Hege selv en ukjent tube i toalettvesken sin. Hvem kan ha lagt den der? Hun gjemmer tuben i en luftekanal på badet hjemme (der hun tidligere gjemte dagbøkene sine). Den filippinske hushjelpen til familien finner tuben da hun gjør rent. Istedenfor å la den bli liggende eller eventuelt vise den til skijenta eller faren, tar hun den med seg og rådspør en journalist som hun kjenner litt. Han værer et stort scoop (selv om han overfor hushjelpen gir uttrykk for noe annet).

Så skjer det en ny tragedie. Håkon (kanskje Norges beste mannlige skiløper) blir funnet død, druknet i en elv ved siden av veien der han hadde gått på rulleski. Denne unge mannen er tilfeldigvis Selmas gudsønn, så av private årsaker blir hun også berørt av denne hendelsen.

Obduksjonen av liket viser at også han hadde noe av det forbudte stoffet i seg. Et overvåkingskamera rett ved åstedet viser at det kom en bil kjørende mot Håkon. Da den har passert, er skiløperen forsvunnet fra bildet. Var det hele egentlig en påkjørsel eller et bildrap?

Det som skal bringe saken mot en løsning, har sitt utsping i et gammelt fotografi som Karen tilfeldigvis ser hjemme hos Morells. Det forestiller tre gutter, tre gode kamerater fra barndommen av Nå har disse mennene sentrale roller i norsk langrennsmiljø. Den ene av dem. En fysioterapeut har følt seg forsmådd. Han ville ta igjen ved å hevne seg på de to andre. Det var han som påførte de to løperne dette forbudte stoffet gjennom bruk av krem.

Hvorfor legge utgangspunktet for boka så tett opp til virkeligheten? Historien om kremen med det forbudte stoffet som av vanvare kommer inn i blodet til en toppidrettsutøver, kjenner alle i Norge så altfor godt. Er det for å spille ytterligere på nysgjerrigheten vår at Anne Holt har valgt en slik inngang? Er ikke dette vel lettkjøpt, eller…..?

Akkurat som i de to første bøkene har mye av handlingen her sitt utgangspunkt i hendinger fra fortiden. Mens bok nr. 2 (Lewismannen) handlet mest om fortiden til en gammel mann fra øya, er det i bok nr. 1 (Svarthuset) og i herværende bok (Lewisvrikkene) at Fins (hovedpersonens) fortid der står i sentrum. I alle tre kriminalbøkene er det naturligvis ett eller flere mord som skal oppklares. Kriminaleksperter fra fastlandet overtar ansvaret for etterforskningen. Likevel skjer det hver gang at disse ikke klarer å komme fram ril noen avgjørende løsning. Det må folk som Fin som kjenner miljøet og folkene til for å oppnå en oppklaring.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Handlingen starter denne gangen da Fin og ungdomsvennen hans, Whistler, er på tur oppe i fjellene. Et sted der det tidligere hadde vært en innsjø, er det nå bare et stort hull i landskapet. Der bede oppdager de et kite fly, klemt mellom steinblokkene. De gjenkjenner det som et fly som har vært savnet i 17 år. Det var flyet til en ungdomskamerat av de to, Roddy. I alle år harman lett etter denne mannen og flyet hans uten å finne det. Sim den tidligere politimann han har vært, vil Fin undersøke nærmere. Han klatrer ned, noe Whistler merkelig nok forsøker å holde ham vekk fra. Inne i flyet finner de levningene etter en mann, helt ugjenkjennelig. Whistlers reaksjon på denne oppdagelsen er høyst forunderlig. Han bare forsvinner uten ett ord, og i tiden som kommer, ser Fin svært lite til ungdomsvennen. Vet han noe om dette som ingen annen gjør?

Whistler er en høyt begavet mann som fra barndommen av hadde et vanskelig liv. Gutten vokste opp med en tungt alkoholisert far. Den eneste støtten var var vennen Fin og også ei jente Whistler var kjæreste med, Mairead. En del ungdommer gikk sammen og startet et band. Her spilte Whistler fløyte, noe han gjorde helt eminent. Mairead som hadde en nydelig stemme, var vokalist. Leder for bandet og låtskriver var Roddy. Fin på sin side var ofte med på turneer som sjauer. Etter hvert ble Roddy og Mairead kjærester, noe som lot til å såre Whistler dypt. Da de andre dro til Edinburgh for å studere, ville ikke Whistler mer. Han dro tilbake til øya og levde videre som en original einstøing. Han beskjeftiget seg bl.a. med å skjære ut i tre enorme og svært kunstneriske sjakkfigurer – etter mønster av urgamle sjakkbrikker. Med tiden giftet Whistler seg og fikk en datter, ”vesle Anna”, men så forlot kona ham og giftet seg med en annen venn fra øya, Store-Kenny, som har slått seg opp og blitt en velstående mann. Nå er kona død, og Anna bor hos stefaren. Hun omtaler sin egen far som en stor idiot, men egentlig er det hos ham hun helst vil bo.

Nå som man tror man har funnet Roddys levninger, kan den endelige begravelsen iverksettes. Mairead og de andre bandmedlemmene kommer. Fin registrerer en tydelig uoverenskomst mellom Mairead og Whistler, men hva dette egentlig går ut på, forstår han foreløpig ikke. Men så får han innsyn i obduksjonsrapporten av den døde personen i flyet, og da oppdager han noe rart. Fin vet at Roddy en gang hadde skadd beinet stygt og fått satt inn en metallplate. Dette er det ikke spor av hos den døde mannen. Mannen i flyet kan altså ikke ha vært Roddy. Kanskje var det dette Whistler allerede visste. Fin oppsøker Whistler og finner ham liggende på gulvet blødende og sterkt forslått. Fin rekker å registrere at venen fortsatt har puls før han selv blir slått ned. Da hjelpen utenfra litt senere kommer, er Whistler død. Blodspor på gulvet viset at han har krabbet mot en av sjakkfigurene sine før han utåndet.

Fin er i dyp sorg etter kameratens død. Det er maktpåliggende for ham å komme til bunns i saken. Han rekker å konfrontere Mairead før hun teiser. Hun ber han komme til seg i Spania. Her finner han en lyslevende Roddy. Denne forteller en dramatisk historie om hvordan han ble lurt inn i en narkotikahandel. Dette foregikk med et småfly som Roddy disponerte. En narkotikabaron fikk etter hvert et sterkt grep om Roddy som ble truet på livet. Hvordan skulle han klare å komme seg løs? Den eneste løsningen ble å gå under jorden, forsvinne sporløst. Planen var å etterlate flyet tomt på et sted der ingen ville komme til å lete etter det. Som vanlig dro han av sted med den narkotikaselgende mannen i passasjersetet. Planen var å stikke av med flyet mens mannen var av sted for å hente varene. Men det gikk ikke som planlagt. I stedet oppsto en slåsskamp mellom de to. Under denne snublet narkotikalangeren inn i den roterende propellen. Hodet ble påført store skader og mannen døde på stedet. Roddy så nå som sin eneste mulighet å ta mannen med i flyet og flytte liket over på førersetet før han senket det som planlagt i sjøen. Selv kom han seg ut. På bredden ble han plukket opp av Whistler som han hadde alliert seg med, men uten å fortelle den andre om hva som egentlig hadde foregått.

Fin vender hjem til øya, fremdeles med det uløste spørsmålet: Hvem drepte Whistler? Politiets bilde fra åstedet gir ham løsningen. Blodspor på gulvet viser at Whistler like før døden inntraff, må ha krøpet rett mot en av sin utskårne sjakkfigurer. Med en finger utstrakt har han villet peke på en av brikkene, nemlig den han selv kalte ”berserken” og som hadde blitt utstyrt med ansiktstrekkene til Store-Kenny, mannen som hadde tatt fra ham kona og datteren hans.

En dramatisk jakt utspiller seg da Fin og Gun setter av sted i plastbåt for å arrestere Store-Kenny, vennens drapsmann. Lille-Anna har uforvarende blitt med i stefarens båt. Jakten ender inne i en grotte. Store Kenny tilstår drapet. Da griper Anna en båtshake og slår den inn i brystet på stefaren. Før boka ender med Store-Kenny alvorlig såret på sykehus og Lille-Anna anbrakt på en ungdomsanstalt, får vi et tilbakeblikk på en hendelse fra bok nr.2. Nå foregår en rettssak der en annen barndomsvenn, presten Donald, står anklaget for å ha tatt loven i sine egne hender da han skjøt mannen som hadde kidnappet hans datter og hans barnebarn. Prosessen ender med at Donald blir frikjent, bare for rett etter selv å falle om som offer for en snikskytters kule.

Denne boka likte jeg svært godt, ikke minst fordi den handlet om så mye mer enn forbrytere og drap. Likevel synes jeg at slutten her var litt vel drøy. Riktignok har forfatteren her streifet innom et tema som går igjen i bøkene, nemlig den sterke religiøsiteten blant øyboerne. Men var dette virkelig en fin måte å avrunde serien på, kan en spørre. Er det nødvendig å ta livet av alle Fins nære venner fra barne- og ungdomstiden?

Å få tak i den fulle sammenhengen i denne boka er litt krevende. De enkelte episodene den består av er absolutt underholdende skrevet, fulle av fart og spenning.Men hvordan de forskjellige tingene som skjer forholder seg til hverandre, er lenge litt uklart. Kanskje er det fordi persongalleriet er ganske stort. Det blir etter hvert mange navn å holde rede på fot leseren.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Handlingen i boka sirkler mellom det som i utgangspunktet er helt forskjellige miljøer. På den ene siden har vi her representanter for samfunnstoppene. Justisministeren er en av bokas hovedpersoner. Hans navn er Jesper Stenberg. Han har en svært ambisiøs og innflytelsesrik svigerfar. Denne pusher på Jesper for å få ham til å tro at selveste statsministeren kommer til å satse på ham som sin kronprins. Men det er en stor hake ved det hele. Jesper har i all hemmelighet hatt et forhold til en kvinne, Sofie, som har begått selvmord. Jesper er nå livredd for at opplysninger rundt dette skal komme hans kone og svigerfar for øre.

På den andre siden er også forbrytermiljøet sterkt representert i boka. Og her viser det seg at den konkrete forbindelsen mellom de to miljøene absolutt er til stede. Som tredje instans har vi politiet, her først og fremst representert gjennom den dyktige politikvinnen Julia Gabrilsson og en siviletterforsker, den unge og litt mystiske Amante (stesønn av en mektig opposisjonspolitiker). Over disse er det politisjefer, bl,a. Valin, som later til å trekke i ulike retninger, mest opptatt av egen karriere.

Boka har ellers utgangspunkt i en hendelse fra en tid tilbake. På Skarpø har et blodig attentat funnet sted. Flere politimenn har mistet livet. Den eneste av dem som kom fra det med livet i behold, var politimannen David serac. Etter dette har han vært innlagt på en psykiatrisk pleieklinikk under påskudd av at han lider av posttraumatisk stress.

I bokas første episode står Julia og Amante og betrakter et partert lik som er blitt tatt opp av sjøen. Amante skaffer til veie flere fantombilder av likets hode. Julia ser straks at det må være David Serac som er myrdet. At denne har fått hjelp til å rømme fra klinikken er noe som selv ikke politisjefene ser ut til æ vite. En mystisk person, Frank, har besørget rømmingen og deretter likvideringen av David Serac. En som kanskje vet noe mer om dette og som var til stede den gangen på Saltø, er irakeren Atif Kassad. Han sitter nå i fengsel, dømt for politidrapene på Saltø. Men under en fangetransport lykkes det Atif å rømme. Han søker tilflukt hos en kvinne, Natalie Aden.

Svigerfaren til Jesper Stenberg har sitt landssted på Skarpø. Etter hvert blir det klart for Julia og Amante at båthuset på eiendommen har vært åsted. Til tross for at de er blitt kommandert vekk fra saken, tar, drar de hver for seg for å overvåke dette båthuset. Bilen som Amante sitter i, blir satt fyr på, og helt forbrent havner han på sykehus.

Valin tar med seg Julia og bildeeksperten Sebastian til et øde sted under påskudd om kontroll av bildefiler. Plutselig griper Valin en el-pistol og skyter sebastian. Deretter forsøker han å overtale Julia for å få henne på sin side. De kan samarbeide og oppnå store fordeler så snart Stenberg blir statsminister, Vaslin og Julia ender opp i et slagsmål. Julia blir slått bevisstløs. Da hun kommer til seg selv, er en ny mann kommet til, Atif. Han sloss nå med Valin. Julia får tak i el-pistolen og setter dem begge ut av spill.

Stenberg skal holde en viktig tale. Dette er hans store dag da hans nye posisjon skal kunngjøres. Han oppsøkes av Julia som vil at han skal fortelle det han vet om David Serracs død. Jesper konfronterer sin svigerfar. Nå griper Jespers kone inn og avslører en mengde hemmeligheter. Ikke bare har hun hele tiden visst om elskerinnen Sofie, men det er faktisk hun selv som dyttet Sofie ut av vinduet. Caroline viser seg nå som den besluttsomme kvinnen som har all mulig tak på sin ektemann. Men Jesper lar seg faktisk ikke kue denne gangen. I talen sin sier han til alles overraskelse fra seg sitt nye embete og grunngit det hele med at hans kone har en alvorlig psykisk sykdom. Handlingen ender med at Carolina faller uy av vinduet i den høye bygningen der partimøtet foregår.

Anders de la Motte er en forfatter som virkelig har grep på å skape store og overraskende vendinger. Hver for seg kan disse overraskelsene virke relativt plausible, men etter hvert blir det så mange at troverdigheten helt forsvinner. Det samme gjelder for miljøene der handlingen utspiller seg. Så mye korrupsjon innenfor politiske miljøer og innenfor politiet som vi hører om her, må langt overgå enhver sannsynlighet.

Oppdatert og redigert liste over vinnerne.

Dette kan vel ikke beskrives som annet enn en salig blanding av dameroman og kriminalroman. Her er det mye triviell handling rundt familie, kjærlighet og atn. På slutten, etter svært mye stillestående prat, topper intensiteten i handlingen seg og går over i det svært dramatiske. Men siden man alltid omtrent vet hvordan en slik roman ender, kommer heller ikke slutten som noen stor overraskelse.

*ADVARSELTIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……**

Som de andre bøkene til Viveca Steen foregår også denne i den svenske skjærgården, og har sitt faste persongalleri med advokaten Nora og politimannen Tomas og deres familier i bakgrunnen. I forgrunnen står en tilflytterfamilie. Det dreier seg om den steinrike oppkomlingen Carsten Jonsson og hans kona Cilia og deres to små barn. De bor for tiden i London, men har nå kommet til ferieøya der Carsten har fått bygd et usedvanlig stort hus i strandsonen. Carsten er en mann som ikke lar seg stoppe av kommunale lover om byggeløyve En av dem som har reagert sterkt på mannens selvtekt, er naboen Per Anders Agaton som selv er jurist og en typisk kranglefant. Når nå ulike hendelser finner sted (et knust vindu, en død fugl og en trusselbeskjed på trappa), er ikke Carsten sen med å gi naboen Agaton skylden for det inntrufne. For å få øybefolkningen på sin side bestemmer Carsten seg for å arrangere en storslagen fest der et hundretalls mennesker er invitert. Utpå natta etter at festen er slutt, oppstår det en brann på tomta. En gjestehytte som er under oppføring, brenner ned. Og ikke nok med det, en død mann blir funnet i brannruinene. Det viser seg at dette er en av bygningsarbeiderne, en polakk, som egentlig ikke skulle være der, men som i smug hadde forsynt seg grådig av drikkevarer og så lagt seg til å sove i den nyoppførte hytta. Før denne sammenhengen omsider blir kartlagt, er det en allmenn oppfatning at det er denne polakken som sammen med naboen Agaton som står bak ildspåsettelsen. Dette viser seg senere å ikke stemme.
Carsten er nå i ferd med å gjøre store forretninger i Russland. Dette er ment å innbringe mangfoldige millioner. Foreløpig lever han mest på lånte penger som til dels stammer fra svigerforeldrene sine. For Cilias skyld bidrar de, selv om de nærer stor skepsis til svigersønnen. Så viser det seg at de russiske forretningene slett ikke går etter planen. Lånet er i ferd med å forfalle og den forventete inntekten ligger i det blå. Carsten er i ferd med å miste all bakkekontroll. Han har et sammenstøt med sin kone. Hun vil ikke være der lenger, vil heller ta sine to barn med hjem til London. Dette tåler ikke Carsten som nå slår løs på kona si og påfører henne store skader. Også den sju år gamle sønnen sin har han skremt. Oppførselen hans er så illevarslende at barnepiken Maria i all hast forlater familien. Tidligere har Nora møtt Maria. Advokaten som ser hvor skremt den unge jenta er, bestemmer seg for å ta en tur bortom Jonssons hus. Der finner hun en stygt forslått Cilia som ikke er i stand til å ta seg av barna sine. Isteden er hun i ferd med å gli over i koma. Etter flere mislykkede forsøk får Nora omsider kontakt med politivennen Tomas. Han rekvirerer et ambulansehelikopter som skal hente den forslått Cilia.

I mellomtiden er Carsten på tur i båten sin. Han skal hente en russisk medarbeider, Anatoli. Denne har kommet med fly fra Moskva. Carsten rar med russeren til en hytte på en avsidesliggende øy Samtalen mellom de to har sannsynligvis også endt med forferdelse, for noen dager etter blir Anatoli funnet sterkt forslått i den samme hytta. Nå er Carstens tilstand gått over i full psykose. Utstyrt med bensinkanner er han tilbake på øya si. Nå vil han sette fyr på naboen Agatons hus. Denne prøver å stoppe ham, men blir brutalt slengt i bakken og mister livet.

Fra politihelikopteret fåt politifolkene, Tomas og Aron, se den nyoppståtte brannen, men de kommer for sent til å berge huset. Nora som har sett at Carstens båt har lagt til er redd. Hvor blir det av Tomas og Aron? Hun sniker seg ut av huset der barna har falt i søvn. Det er så vidt hun ikke blir oppdaget av Carsten som nå er på vei mot sitt eget hus med en øks i hånden. Dramaets sluttscene utspiller seg på Jonssonfamiliens soverom der Carsten står ved siden av sengen til den bevisstløse Cilia med hevet øks. Aron blir nødt til å skyte Carsten i låret. Han mister så mye blod at også dette blir dramatisk.

Boka ender med oppklaringen og tilståelsen av brannen i gjestehytta. Den har sine røtter i fortiden. Det var hushjelpen til Jonssonfamilien, Linda Øberg, som hadde forårsaket den. Og motivet var skjebnen til hennes avdøde bror. Broren til Linda hadde i sin tid gått i samme klasse som Carsten (som den gang kalte seg Lars eller Lasse). Broren, som het Gustav, ble som liten mobbet av Lasse, så mye at han senere endte som narkoman. Det eneste minne etter broren som linda hadde, var en lighter. Det var den hun brukte for å sette fyr på gjestehytta. Hun hadde ingen anelse om at det befant seg en person der inne.
En ting jeg reagerte på under lesingen av boka, var kjønnsrollemønsteret man møter her. Alle kvinnene er mer eller mindre svake og lett forskremte. Når det røyner på, er det alltid mennene de vender seg til. Det er disse på ordner opp, både på godt og vondt.

En ganske så utrolig historie som etter hvert blir svært så dramatisk. Noen få menn er i ferd med å overrumple hele det velorganiserte svenske politikorpset.
Handlingen starter rolig med en inngående presentasjon av de fire mennene som kommer til å spille hovedrollen i mange millionranet av en sentral for opptelling av penger i Stockholm.

*ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

Aller først møter vi en eldre mann som har klekket ut ideen rundt ranet. Han deltar ikke i gjennomføringen, men blir den som i siste instans stikker av med hele ransutbyttet. Måren historien er fortalt på, gjør at vi lesere ikke kan la være å heie litt på tyvene som egentlig er fremstilt som ganske ålreite. Aller mest sympati får vi kanskje for ham som kalles Sami. Han har nettopp investert stort med tanke på penger i et rekefiskeforetak. Men så viser det seg at han er blitt lurt. Mannen han har betalt pengene til, har forduftet og lar seg ikke oppdrive. Nå står Sami der med stor gjeld til familie og venner samtidig som han har ansvaret for kone og to små barn. Hva skal han nå gjøre?
Mikel Malou er den som sitter med mest informasjon om rutiner for de som arbeider på pengesentralen. Han har skaffet seg en kjæreste, Aleksandra, som er ansatt her. Hun forteller gledelig om alle forholdene på arbeidsplassen. Ved å henvende seg til offentlige kontorer er det heller ikke vanskelig å få tak i plantegninger av den aktuelle bygningen. Rommet der pengetellingen foregår, ligger i øverste etasje. Ranerne planlegger å bore et hull i taket. For å komme raskt vekk trenger de et helikopter. Hovedadministratoren blant ranerne er Solan Petrovitsj (også kalt Langemann). Gjennom vaktmesteren på en helikopterflyplass får han tilgang til et. Litt vanskeligere blir det å få tak i en flyger, men til slutt lykkes dette også. Den aktuelle flygeren har deltatt i krigen i Midtøsten.Et problem for ham er at han lider av sterke traumer slom dukker opp i en presset situasjon. (Dette er naturligvis med på å øke spenningen i boka.)
Det blir enormt viktig å hindre politiet å dukke opp før ranerne har kommet seg unna. Pengesentralen ligger svært nær en politistasjon. Her trengs det nye tiltak som å hindre at politihelikopterne kommer seg tidsnok i luften. Dessuten trengs det kjettinger for å sperre veiene i strøket for all trafikk. Til dette trengs det også nye medsammensvorne. Gjennom boka følger vi de enkelte under planleggingen av kuppet. Da alt er i gang og alarmen går på sentralen, blir også oppmerksomheten rettet mot ansvarshavende.
Tross en del komplikasjoner underveis går pengeranet som planlagt for ranerne, og bare noen minutter senere enn beregnet kan de fly av gårde med flere postsekker fullstappet med penger – flere millioner til sammen. Pengesekkene skal etter planen files ned i en båt som i følge avtalen ligger klar. Her skal Petrovitsj være om bord for å kontrollere at alt går som det skal. Derfor blir overraskelsen stor for Mikel Malou da han etter å ha blitt satt av fra helikopteret, oppdager at Petrovitsj stiger ut av en bil. En melding som viser seg å være falsk, har omkalfatret på planene. Men hvem var om bord på båten? Og hvor har det blitt av pengene? Svaret kommer som en stor overraskelse på slutten av boka. Jenta Aleksandra som var Milous kjæreste, var en helt annen enn den hun ga seg ut for å være. Det er hun som kjører båten og det til en øde plass der en gammel mann bor helt alene. Her langt, langt inne i skogen, blir pengene gravd ned. Det var denne mannen som hadde planlagt det hele og opprettet kontakten mellom Aleksandra og Milou.
Underveis opplever leserne også arbeidet sett fra politiets side. Under flukten kommer de på skuddhold av ranerne, men de unnlater å skyte for ikke å risikere et blodbad Petrovitsj er i sentrum for mistanken deres. De søker etter medsammensvorne av ham blant Stockholms kjente kriminelle og snart sitter de med navnene til de rette folkene på blokka.
Boka er absolutt underholdende. Mye plass brukes til en inngående presentasjon av den enkelte raner. Også all planleggingen av det som skal skje, er noe vi lesere følger på nært hold. Da ranet endelig er i gang. Er spenningen på topp, ikke minst fordi uforutsette hindringer oppstår etter hvert.

En original oppbygd historie! Den antatte hovedpersonen her, ungjenta Kaja, kommer bare et par ganger til orde. Likevel er det hennes skjebne som står i forgrunnen. Tidlig får leseren vite at Kaja bare har et par dager til å leve. Hvordan det går til, fortelles gjennom en håndfull andre mennesker som samtidig har sine egne problemer å takle.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

Kaja selv skildres som en trutt og opposisjonell tenåring. Hun kommer fra Vangsnes, en liten bygd i Sogn og har nettopp flyttet hjemmefra for å gå på videregående skole på Voss. Handlingen starter en dag da Kaja er hjemme i Sogn og har en heftig krangel med moren sin, Liv Karin. Det blir siste gangen mor og datter ser hverandre. Liv Karin er lærer og er svært godt likt av elevene sine.
Noen gager senere får Liv Karin høre at Kaja ikke har vært på skolen de siste dagene. Moren får nærmest panikk og får mannen sin, Magnar, til å kjøre il Voss. Underveis kommer det fram at Kajas forsvinning er falsk alarm denne gangen. Likevel er det tydelig at noe plager Kaja. Hva hennes aktuelle problem er, får vi vite gjennom den unge legen Jonas. Han har nettopp kommet tul bygda. En av de første pasientene hans er nettopp Kaja som forteller at hun er blitt gravid og at hun ikke vil beholde barnet. Jonas forklarer hennes fremgangsmåte ved abort. Etter å ha forsikret seg om legens taushetsplikt er Kaja klar til å gå. Men i det hun skal forlate legekontoret, får hun en telefon. Jonas oppfatter at dette er fra en ukjent person som vil møte henne. Jonas tolker dette som noe bekymringsfullt, ikke minst fordi han leier hybel hos Liv Karin og familien og var vitne til morens uro da da hun fryktet at datteren var forsvunnet.

Den som har ringt Kaja, er Lykke, en ung, ulykkelig jente som har vansker med å finne seg til rette i livet. På skolen er hun et typisk mobbeoffer. Hun bor sammen med moren sin som hun ikke er helt på bølgelengde med Hvem som er faren hennes, vet hun ikke før hun finner navnet hans på noen bortgjemte papirer. Faren heter Magnar og er bussjåfør. Lykke sporer ham opp og går på bussen hans. Hun synes ikke mannen virker særlig vennlig innstilt. Lykke undersøker nærmere og finner fram til Kaja som altså er stesøsteren hennes. Hun vil bli kjent med Kaja derfor sender hun den kryptiske meldingen der hun avtaler et møte.

En annen viktig person i boka er fangen Ivan. Vi møter ham første gang mens han sitter i en bil. Det er en fangetransport. Med i bilen er bl.a. studenten Ingeborg. Hun arbeider med en masteroppgave om innsattes tilværelse innenfor murene. Ved et fergeleie må denne bilen plutselig bråbremse. Ivan stanger hodet i frontruta og mister bevisstheten Ingeborg som har kurs i førsthjelp, setter i gang med livredning. Forbi kommer også legen Jonas. Dette er første gangen Ingeborg og Jonas møtes. Senere ser de hverandre oftere og oftere. Etter ulykken havner Ivan på sykehus.

Noen dager senere skal fangen transporteres videre til fengselet. Også denne gangen skjer det noe. Bilen punkterer, og i et ubevoktet øyeblikk ser Ivan sitt snitt til å snike seg ut og over i en tom buss som står parkert der. Han setter seg ved rattet og kjører av gårde. Snart viser det seg at bussen likevel ikke er helt tom. En toårs gutt sitter fastspent i et barnesete. Gutten gråter mer og mer hissig. Dette distraherer Ivan som slett ikke er noen øvet sjåfør. Dessuten er veien smal og svært svingete. I en ekstra brå sving står en ung jente midt i veien, Det er Kaja på vei til det hemmelige møtet med Lykke. Ivan mister nå helt kontrollen med bussen. Tilfeldigvis er også denne gangen Jonas og Ingebjørg de første som kommer til ulykkesstedet. De konstaterer at både jenta (Kaja) og Ivan har mistet livet. Men de gir seg tydeligvis ikke med dette. Det blir viktig for dem å få rullet opp alt som tidligere har skjedd. Og boka ender der de har funnet fram til Lykke.

Det som fenger mest ved denne boka, er nok de forskjellige menneskeskjebnene. Her møter vi mange rakryggede, gode mennesker som Jonas, Ingeborg og Liv Karin. Også de kan feile, men de tar det fulle ansvaret for det.

En skremmende framtidsvisjon! Handlingen er lagt noen tiår framover i tida. Skueplassen er Europa – en verdensdel som er blitt totalt ødelagt av bomber og store eksplosjoner. Alt av bygninger og infrastruktur er blitt ødelagt. Det har vært borgerkrig mellom ulike innvandrergrupper og ytterliggående nasjonalister. Dødelige pester har herjet og tatt livet av de fleste menneskene.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

Nå har Mino, miljøterroristen fra Amazonas, kommet til Europa. Med seg har han massevis av frø fra Himmelblomsttreet – en plante som brer seg med lynets fart, men som gjennom røttene sine forgifter jorda. Vann hentet opp fra bakken er nå dødelig. Skal man overleve, er det bare regnvann som gjelder.

En av de sentrale personene i boka er nordmannen Karl Iver Lyngvin. Etter å ha tilbrakt mange år som fjelloppsynsmann i Femundsmarka ble han engasjert til et prosjekt i Kongo. Her møtte han kvinnen Zoe Wildt. Hun har nylig født en datter, men før denne kom til verden, hadde faren Karl Iver reist til England, utkommandert av sjefen sin som hadde utstyrt ham med en ampulle full av dødelig gift. Meningen er at han skal knuse den på Heathrow flyplass der giften kommer til å ta livet en stor folkemengde. Dette er ment å være et ledd i begrensningen av folkeveksten. Men da Karl Iver skal iverksette oppdraget på flyplassen, sitter han rett overfor en mann som ser på ham med dype uutgrunnelige øyne. Dette virker så sterkt på Karl Iver at han lar være å utføre oppdraget sitt.

Mannen med det sterke blikket er Mino. Litt senere treffer Karl Iver denne mannen på nytt. Nå ber Mino nordmannen begi seg til Eurotunnelen. På dette tidspunktet bor Karl Iver i en velutstyrt underjordisk grotte. Den disponeres av den femtiårige kvinnen Lilith, en sammensatt kvinne som lever og ånder for bøkene sine, men som uttrykker seg gjennom rå, vulgær språkbruk. Lilith har to voksne sønner, Leon og Livius. De er forskningsmunker, og sammen med andre vitenskapsmenn har de holdt til på et kloster i Nord-Italia.

Mens Karl Iver og Litith sitter inne i hobitthulen, tar veggen til å sprake og knake. Det er den omseggripende nye skogen som forsøker å trenge gjennom murveggene. De to blir enige om å forlate den nå så ramponerte hulen, og med en håndtralle fylt med proviant begir de seg på vei mot Eurotunnelen. Her er nå Mino og hans gamle venn Jens Oder Flirum, også han nordmann. Denne siste har nettopp fått amputert sin ene koldbrannbefengte arm, en operasjon som Mino har måttet utføre med øks. Jens Oder er blitt skutt i armen av Niels som er sjefen for den nazistiske gruppen som har hatt sitt hovedkvarter i tunnelen. Den unge mannen Niels viser seg å være Jens Oders ukjente sønn.

Etter en svært strabasiøs ferd gjennom den tette, viltvoksende skogen har Karl Iver og Lilith endelig nådd fram til Eurotunnelen. De eneste de møter her, er Mino og Jens Oder. Den sistnevnte er såret ikke bare i armen, men dypt ned i sjelen da det gikk opp for ham hvilken retning sønnen har valgt. Også andre har sjelelig bagasje å dra på. Lilith tenker til stadighet på sine to sønner. Hun vet ikke at de sammen med en liten gruppe har forlatt visdomsklosteret og er nå på vandring mot Gardasjøen. Lilith føler at sønnene taler til henne når hun sover. Også Karl Iver drømmer til stadighet om sin kjære. Han er også skamfull fordi han ikke fortalte Zoo om oppdraget sitt. Zoo skulle sammen med en liten gruppe fra Kongo-stasjonen dra med et lite fly til Europa. Underveis havarerer flyet. Nå prøver Zoo med den lille datteren i bæresele å ta seg fram over Atlasfjellene. Underveis oppstår det et kjærlighetsforhold mellom Zoo og en av mennene i gruppen. At hun noensinne kommer til å møte Karl Iver igjen forekommer henne helt utenkelig under de rådende forholdene.

Boka ender med at en del av personene ankommer – fra hver sin kant – en øy utenfor den franske middelhavskysten. Dette området har sluppet unna de store naturødeleggelsene. Er det her mulig å gjenskape et nytt bærekraftig samfunn?

Jeg likte godt bøkene som Arne Dahl skrev om A-gruppen. Her møtte man politifolk av det effektive slaget som raskt ga seg i kast med vanskelige mysterier og som løste dem uten nevneverdige dikkedarer. I de nye bøkene av forfatteren der Sam Berger og Molly Blom er hovedpersonene, går han et skritt videre. Etter min smak er nå kriminalsakene blitt for intrikate og utspekulerte. Dessuten er det beskrivelse av mye spekulativ vold her, så mye at det etter min oppfatning må overgå enhver sammenlikning med virkeligheten.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

Denne gangen foregår handlingen i Nord-Sveriges ødemark eller i ”utilgjengeligheten” som det kalles i boka. I starten hører vi om en mann som er innlagt på psykiatrisk klinikk. Her er han under falskt navn. Mannen kaller seg Sam Berger. Ved flere anledninger forsøker denne mannen å rømme.
Den virkelige Sam Berger våkner opp i en liten hytte ute i ødemarken. Han har vært skadet og uten hukommelse etter forrige sak. Det er Molly som nå har passet på ham. Hun selv holder til i nabohytta. Sam og Molly må nå holde seg skjult, Säpo leter etter dem. I forrige sak avslørte de konspirasjoner høyt oppe på statsnivå
I løpet av denne boka blir Sam usikker på om han kan stole på Molly. Sams nærmeste fortrolige er denne gangen Desiré (Dee). Hun har gitt Sam i oppdrag å finne en morder som dreper kvinner med små barn. Hvorfor akkurat disse ofrene? Henger det sammen med opplevelser i drapsmannens egen barndom? På ropeballene til de drepte har morderen tegnet inn et firkløver. Hva betyr det?
Sentralt i boka er det snødekte øde landskapet der mesteparten av handlingen utspiller seg. Dette landskapet fungerer som et truende bakteppe sammen med mørke. Kalde kjellere.
Boka er rost opp i skyene av anmeldere flest. Også jeg ser at den episodevis har høy kvalitet. Men innholdet er likevel noe man fort glemmer. Det henger trolig sammen med at alt er for usannsynlig.

Til forskjell fra veldig mange andre klarte jeg ikke å bli helt bergtatt av denne boka. Er det fordi historien virker så fremmed for meg, situasjoner så langt fra selvopplevd?

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger…
…
Hovedpersonen må sies å være den godt modne kvinnen Delia. Hun bor i Roma, men kommer opprinnelig fra Napoli. Her bor fremdeles moren hennes. Av og til kommer moren på besøk til datteren i Roma. Da setter hun alltid i gang med å stelle i huset, noe som Delia ikke kan la være å irritere seg over.
Men så en gang kommer ikke moren som varslet. Kort tid etter blir moren funnet druknet. Det merkelige er at hun var nærmest naken – kun iført en BH av ytterste luksustype. Dette er desto mer påfallende fordi moren kledde seg alltid i enkle, billige klær, noe hun gjorde med overlegg så lenge hun var gift med Delias far. Faren var ekstremt påpasselig overfor kona si. Hun skulle ikke på noen måte vekke begjær hos andre menn. Derfor holdt han henne i et jerngrep, tolererte ikke at hun viste tegn på latter og glede. Denne faren som ikke bare var sjalu, men også brutal, kastet til slutt både kona og døtrene ut av huset.
Etter morens begravelse i Napoli (der faren ikke en gang møtte opp) forsøker Delia å grave i fortiden og sette sammen puslespillbrikker som kan kaste lys over hvem moren egentlig var. Hun oppdager da at moren i det siste har vært sammen med en ærverdig herre på hennes egen alder., Caserta, som hun kjenner fra lang tid tilbake. Det er han som har kjøpt de dyre klærne til moren.
Boka er satt sammen på en litt surrealistisk måte. Fortid og fantasi blander seg sammen hos Delia. Av og til er det vanskelig å fatte hva forfatteren egentlig har ment å si.

I denne boka av Unni Lindell får leseren oppleve at tida går. Den før så virile Cato Isaksen er nå blitt en eldre mann nær pensjonsalder og er mer eller mindre satt på sidelinjen i den praktiske etterforskningen.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

I herværende bok ligger synsvinkelen stort sett hos politikvinnen Marion Dahle. På grunn av tidligere skader og en vanskelig psyke er hun satt til å jobbe med cold case-saker. Men så skjer det et mord som ser ut til å ha forgreninger til nettopp Marions sak. Den nye saken havner på bordet til Cato og teamet hans, men de gjør liten framgang. Det er først og fremst da Marion gjennom sin utstrakte intuisjon og sårbare følsomhet ser sammenhenger at det nye drapet blir oppklart.
Marions sak gjelder et fem år gammelt drap i Maridalen – et drap som politiet aldri har klart å løse- Det dreier seg om en ung jente som ble funnet drept i teltet sitt som hun hadde satt opp på en slette inne i skogen. Ikke langt fra dette stedet lå en forlatt militærleir. På drapstidspunktet huset disse bygningene en skole for vanskeligstilt ungdom. Nå er det et dronefirma som bruker deler av bygningsmassen.
Mens Marion arbeider med sin sak, skjer det altså et nytt drap på akkurat det samme stedet. Også denne gangen ligger den drepte i et telt. Men det som skurrer er at denne gangen er det ikke en ung kvinne, men en middelaldrende mann som er blitt drept. Offeret er gift og har en 16 år gammel datter, Agnes. Det er under samtaler med henne og andre familiemedlemmer av den døde at sammenhengen begynner å gå opp Marion. Den drepte mannen var en pasjonert insektsforsker, en interesse som også hans datter Agnes deler. Svært ofte dro han hjemmefra for å ligge i telt oppe i skogen. Den viktigste beveggrunnen hans var imidlertid ikke insektene, men derimot av personlig kjønnsmessig (transseksuell) art. Han iførte seg kvinneklær mens han i sin ensomhet teltet oppe i skogen. Det er altså rimelig å tenke at drapsmannen så ham i slike klær utenfor teltet rett før han gikk til angrep, og da han oppdaget feiltakelsen, var det for sent.
Fra første stund er det ikke bare Marion og hennes bevegelser vi følger. Også en ung mann (lenge bare omtalt som ”han”) kommer mye til orde gjennom boka. Denne unge mannen (med et syndrom gjør ham retardert på noen områder og uvanlig skarp på andre) har en drone som han ofte leker seg med oppe i skogen. Dronen fotograferer ting som skjer slik at han kan følge med på at som foregår her oppe. Han får naturligvis øye på teltet og på personen kledd som kvinne. Denne unge mannen, Morgan som han heter, er en stor beundrer av brannmannen Torbjørn. Denne har vært soldat i Afghanistan. Den gang drepte han flere ganger unge kvinner som befant seg inne i et telt. Disse drapene ble aldri helt avslørt av hans overordnede. Det var Torbjørn som fem år tidligere drepte den unge kvinnen i teltet oppe i Maridalen. Morgan som har fulgt med Torbjørn, er den eneste som vet dette. Drapet på mannen i kvinneklær var naturligvis en feiltakelse som Morgan gjorde da han ville kopiere helten sin, Torbjørn. Så en dag er det ungjenta agnes som drar opp i skogen for å studere insekter den dagen da de svermer på det mest intense. Hun slår opp teltet på nøyaktig samme plass som faren hadde gjort. Dronen til Morgan fanger dette opp, men nå er politiet i hælene og får avverget drapet.
Også historien rundt en liten gutt har fått stor plass i boka. Han og moren bor også i dragehuset akkurat som Marion og kjæresten hennes Heine. En dag da Marion er oppe i Maridalen for å kartlegge forholdene, blir hunden hennes Birk borte. Det viser seg senere at han har spist rottegift som dronemannen Morgan har lagt ut. Etterpå tilbyr Heine seg å dra opp i skogen for å lete etter Birk. Han tar med seg den lille gutten. Dette blir naturligvis observert av Morgan som noe senere av redsel for å bli avslørt, kidnapper den lille gutten utenfor dragehuset. Guttens far er fra Somalia, og lenge tror man at det er han som har dratt av gårde med sønnen. Det skal gå en måned før gutten blir gjenfunnet.
Det er som sagt mange tråder og bihandlinger i boka. Ikke desto mindre er forløpet klart og lettfordøyelig.

Jeg leste "Mord i Prestegården/Murder at the Vicarage" av Agatha Christie. Kort og grei nok. Fant den på bibliotekenes ebokutlån.

Man kan kanskje se på denne boka som et oppgjør med tendenser i tida vår. Her møter vi mennesker som lar oppriktighet og sannhet vike for lyster og begjær. På dette vis kan vi si at boka inneholder en god posjon samfunnskritikk.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……
Hovedpersonen i boka er Hans Kaasajordet. Sammen med sin venn Olaf Evald er han rådgiver i et pr.byrå. Som klient har de bl.a. Salomon Olsen. Toppolitiker for sosialdemokratene. Hans er gift med Ingunn Sande, utdannet lege, men nå helsebyråkrat. Hans og Ingunn lever i et harmonisk ekteskap. De har ett barn felles samt barn fra tidligere ekteskap.
I et selskap møter Hans kvinnen Harriet Aakre. Hun er ute i barselpermisjon fra sin stilling i et filmbyrå. I starten liker ikker Hans Harriet noe særlig. Men tilfeldighetene vil at de samtidig havner inne på et toalett. Harriet som for tiden ammer, har fått brystspreng, og Hans viser henne hvordan hun selv kan melke brystene sine. Dette vekker til ølive erotiske følelser i ham, og han begynner å fantasere om Harriet. Hun på sin side, med en ektemann som er mye bortreist, trives dårlig som spedbarnsmor. De to begynner i all uskyldighet å sende hverandre meldinger på telefonen – ikke bare om dagen, men også om natten. De treffes i pauser på kafeer, i parker og på museer, og ikke lenge etter skjer det at de ligger med hverandre. Det tar en tid før Ingunn som stoler fullt og helt på mannen sin, begynner å fatte mistanke. Hans på sin side tenker at det kona ikke vet, har hun ikke vondt av. Men så snart sannheten kommer for dagen, blir det et brudd mellom de to.
Rune er Ingunns kjæreste fra videregående. I sin tid slo hun opp to ganger med ham. Nå har de gjenopptatt kontakten. De tekster med hverandre til stadighet, og etter at forholdet mellom Hans og Ingunn er slutt, er det like før hun starter på nytt med Rune. Men så møter hun klatreinstruktøren Tomas, og straks er det ham hun velger, mens Rune blir stående igjen –ulykkelig. Også Hans blir stående igjen alene. Harriet finner omsider ut at hun heller vil satse på han som allerede er ektemannen hennes. Har Hans fra første stund bare vært et planlagt tidsfordriv for henne?
Også politiske forhold får gjennomgå i boka. Arbeiderpartiet med Salomon Olsen ved roret daler sterkt på meningsmålingene. Samtidig er Salomon slett ikke tro mot partiprogrammet. For å oppnå en posisjon i partiet har han giftet seg med datteren til partiets tidligere store høvding. Nå ligger den gamle mannen for døden på sykehuset. Særs ille er det å lese om hvordan pressefolkene flokker seg utenfor rommet der den gamle dør, og inne på dødsrommet krangler svigersønnen med sine rådgivere.
Innholdet i boka kan til tider gjøre en opprørt og sint. (Så mye egoisme! ) Likevel oppheves dette av forfatterens språk og fortellermåte. Dette gir en lyst til å lese videre.

En noe underlig historie. Er det virkelig mulig å ta så feil av mennesker som står en aller nærmest? Boka har en handling med mange overraskelsesmomenter, men det hele virker ganske oppkonstruert og ikke særlig troverdig.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

Hovedpersonen i boka er den unge kvinnen Anna. Halvannet år før hovedhandlingen starter, skjedde det at faren hennes, Tom, forsvant. Han ble sist sett ved Beachy Head, en klippevegg som styrter bratt ned i havet. Her har tidligere mange mennesker endt sine liv, og politiet trekker den slutning at også Tom begikk selvmord her. Dette er vanskelig å forstå for Anna siden faren var en mann med jevnt humør som ikke lot til å ha store problemer av noe slag. Moren Caroline, som hadde vært en sterk, samfunnsengasjert kvinne, brøt helt sammen etter det som skjedde med mannen, og et halvt år etter ble det hennes tur til å kaste seg utfor den samme klippeveggen. Et år går, i mellomtida har Anna gått hos en terapeut. De har fått et nært forhold, blitt kjærester og Anna har nettopp født en liten datter, Ella. Men så plutselig en dag mottar hun et postkort. Her står det antydet at sannheten om foreldrenes bortgang nok er en annen enn den man tror. Anna trekker den slutning at foreldrene hennes må ha blitt drept. Hun oppsøker politiet med utsagn om at et eller annet sted må det sitte en drapsmann som har tatt livet av Tom og Caroline. Politiet som blir satt på saken, er den eldre betjenten Murray. Han får også en anelse om at det er noe her som ikke stemmer. Man har aldri funnet likene av Tom og Caroline, man har bare antatt at de har drevet til sjøs.
I mellomtida skjer det ting hjemme hos Anna, bl. a. blir en murstein kastet gjennom vinduet på barneværelset. En dag da det ringer på døra, er det mora (Caroline) som står utenfor. Hun er altså ikke død likevel. Hun forteller at begge selvmordene var fingerte. Hun selv har måttet gjemme seg for den truende ektemannen. Han er på jakt etter henne. Anna biter på denne historien. Hun inviterer moren inn slik at hun kan bli kjent med barnebarnet. Likevel må ingen få vite at hun er i live. Overfor Mark blir hun introdusert som en fjern slektning av Anne.
Men nå er også Anna og babyen i fare. De må komme seg vekk sammen med Caroline. De kan ta inn i Marks leilighet. På bilturen dit blir de forfulgt, men vet ikke av hvem. Så ringer Annas telefon. Det er fra politiet som kan fortelle at et lik er funnet i septiktanken hjemme hos henne. Det er liket av Tom. Nå kommer sannheten fram i lyset. Det er Caroline som har drept mannen sin. (Hun selv insisterer på at det var en ulykke). Det er derfor hun har måttet flykte. Vel framme i Marks leilighet ringer det på døra. Der står Laura guddatteren til Caroline og Tom. Det viser seg at hun hjalp Caroline med å gjemme liket av Tom. Hun føler seg forbigått fordi det var Anna som arvet all formuen etter Tom. Hun er derfor innstilt på å kvitte seg med Anna og babyen. Til alt hell kommer politiet og redder situasjonen.
Det er mye ondskap representert i denne boka. Men også det motsatte har fått plass. Motstykket er politimannen Murray og kona hans, Sarah. Hun har en bipolar lidelse og må tilbringe mye tid på institusjon. Det er vanskelig å forholde seg til henne fordi hun er så ustabil. Likevel viker ikke ektemannen en tomme fra hennes side, og da hun i slutten av boka dør, sørger han dypt og inderlig.

Dette er bok nummer to om den høykultiverte, men noe engstelige og upraktiske førstebetjenten Martin Servaz. Mens den første boka hevet entusiasmen min til de store høyder, klarte ikke denne å innfri på samme måte.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

Miljøet er stort sett det samme som forrige gang. Handlingen foregår i Pyrenéene. Hit blir Servaz tilkalt fra Toulouse der han egentlig jobber. Som sist er også gendarmen Irène Ziegler en hjelper i oppklaringen, noe perifert denne gangen. Hovedskurken fra første bok, massemorderen Hirtmann, er likedan med her, om enn på en indirekt, men likevel truende måte.
Byen Marsac er her sentrum for handlingen. Her har Servaz selv vært student. Nå er datteren hans, Margot, elev på den samme skolen, der en av lærerne Francis van Acker i sin tid var bestekameraten til Servaz Den gangen var de tre ungdommer som holdt sammen, Martin, Francis og Marianne. Servaz hadde vært kjæreste med Marianne som dumpet ham til fordel for Francis, men det forholdet varte ikke lenge.
Det som skjer i denne boka er at Martin Servaz plutselig får en telefon fra Marianne der hun forteller at sønnen hennes Hugo er blitt arrestert, anklaget for drap. En lærer, Claire Diemar, ved den høyere skolen er drept. Hun ble funnet i sitt eget badekar, med tau surret rundt kroppen og med en lysende lommelykt presset ned i halsen. I hagen ved kanten av et basseng finner politiet Hugo, helt omtåket. Han forteller at han nettopp hadde våknet i stuen hos Claire og at han ikke husket hvordan han hadde kommet dit. Han hadde også tidligere vært hjemme hos denne læreren for å diskutere en bok han holdt på å skrive.. De viser seg også at de to hadde et forhold. Politiet tar hånd om Hugo.

Etter hvert blir flere personer stemplet som mistenkelige i saken, bl.a. Servaz’ gamle venn Francis. Også han har vært elsker til Claire. Samtidig er også Margot og hennes venn Elias på utkikk etter mystiske ting på skolen. De spionerer på tre venner av Hugo og får høre om noe disse kaller ”sirkelen”. Senere overværer Margot og Elias et møte mellom medlemmene i sirkelen. Det foregår ved en innsjø oppe i fjellene. Her møtes en gruppe ungdommer, hvor én sitter i rullestol og en annen går med krykker. De holder hverandre i hendene og danner en sirkel. Hvorfor? Hva har disse ungdommene felles? Hva vil de hverandre nå? Svaret avsløres etter hvert. På dette stedet skjedde for mange år tilbake en bussulykke. En buss med skolebarn kjørte utfor veien og ble hengende halvveis ut over et stup før den til slutt styrtet videre ned i vannet. Noen av disse barna ble berget ut, mens de fleste forsvant med bussen ned i dypet. Flere av de voksne som var med, tenkte mer på å berge seg selv enn på å hjelpe barna. Blant disse var Claire som var en av lærerne. Faktisk oppsto ulykken da Claire kom fram og pratet med sjåføren og tok oppmerksomhetens hans bort fra den krevende veibanen. Andre voksne som heller ikke hadde gjort nok for å hjelpe, var nå døde på forskjellige vis. De fire studentene som Margot og Elias spionerte på, hadde som barn vært med bussen og blitt berget ut i tide. Man kan nå lett se at hevnmotiv ligger bak flere senere dødsfall, kamuflert som ulykker. David er en av disse studentene. Han er kameraten til Hugo og ser ut til å ville ofre seg for å redde den andre.

Mot slutten av boka befinner Servaz seg i en bil som blir kjørt av nettopp David. Servaz har ligget på sykehus etter at han ble forbigående blind da han sammen med Ziegler foretok et dykk i den nevnte innsjøen for å bevise noe av hans teorier. I bilen tror Servaz at han blir forfulgt og at forfølgeren kan være ingen annen enn Hirtmann. David kjører uansvarlig fort. Han har først gitt seg ut for å være en hjelpepleier. Etter hvert avslører han sin egentlige identitet. Han tilstår også drapene på Claire Dietmar og de andre. Men Servaz tror ikke helt på ham. David forteller dette for å dekke over Hugos gjerninger. Bilturen ender med at David lar seg og bilen bli smadret i kollisjon med et vogntog. Servaz kommer seg ut i tide. Man er på nippet til å løslate Hugo da disse opplysningene kommer inn. Konfrontert med dem tilstår Hugo at det var han som drepte Claire. Motivet var sjalusi. Claire hadde fått seg en ny elsker, Francis van Acker. Også Marianne er medskyldig. Hun hadde gjort sitt for å villede politiet for slik å vende mistanken vekk fra sønnen. Martin har lenge fryktet at Hirtmann for å ramme ham skulle forgripe seg på Margot. Men der forregnet han seg. Massemorderens bytte har vært Marianne som han har stengt inne i et slags gravkammer.

Jeg synes at lesinga av boka gikk noe tregt. Lenge var det vanskelig å få fart på entusiasmen. Det ble for mange tråder, for mange hopp mellom handlingselementer. Først da historien rundt bussen kom inn i bildet, klarte jeg å fatte en ordentlig interesse for det som foregikk.

Her dumper vi midt oppe i naturalismen med all sin pessimisme. All glede er tatt bort, alt er dømt til å ende i forferdelse. Med inngående detaljer blir en liten bakgate i Paris skildret der bokas handling utspiller seg. Her skal det ligge en liten butikk som selger sysaker. Den eies av Mme Raquin som har en sønn. Camille Hun har også tatt til seg en foreldreløs niese ved navn Thérèse.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

De to jevnaldrende barna vokser opp sammen. Camille er fra barndommen av svak og sykelig, og moren duller mye med ham. Thérèse utstår det ikke og ser ut til å kjede seg gjennom tilværelsen. Som voksen får Camille en stilling ved jernbanen, mens Thérèse blir den som tar seg av familiebutikken, et arbeid som hun utfører uten særlig entusiasme. Det blir bestemt at de to unge bør gifte seg, og da Thérèse har fylt 21 år, skjer det. Torsdagskveldene blir en liten ayspredelse i det ellers så monotone livet. Camille inviterer hjem en liten gruppe venner. Sammen sitter de og spiller domino Men også i dette selskapet ser Thérèse ut til å kjede seg, helt til Camille introduserer en ny ung mann, Laurent. Det er en barndomskamerat som Camille nå har møtt på nytt. Laurent er av en mer løssluppen natur enn Camille- Han sysler blant annet med kunstmaling, og nå foreslår han å male et portrett av Camille. Thérèsr følger arbeidet til Laurent med stor fascinasjon. De to trekkes mot hverandre. De møtes i skjul og opplever den store kjærligheten. For Thérèse er dette noe helt annet enn det hun opplever med Camille. Laurent forsømmer til stadighet arbeidet sitt, og Thérèse finner på alskens løgner for å slippe ut av huset.
Etter hvert våkner tanken hos dem at den eneste utveien er å drepe Camille. Situasjonen bryr seg da de tre drar på tur ut på lande. Laurent foreslår overfor Camille at de to skal ta seg en båttur ute på Seinen. Ute på vannet reiser plutselig Laurent seg opp og dytter Camille over bord. Laurent later som om det hele er en ulykke og at han forgjeves prøvde å redde den andre. Det forklaringen aksepteres av alle tilstedeværende.
Mme Raquin er i sjokk over det inntrufne. Laurent opptrer nå som en trøstende venn, og han fortsetter å komme til torsdagssamlingene, men nå passer han og Thérèse på å holde god avstand for ikke å vekke mistanke. De to lider på hver sin kant av dårlig samvittighet. Etter halvannet år blir det foreslått at de to bør gifte seg slik at lykken i familien på nytt kan gjenoppstå. Mme Raquin synes dette er en god idé. Men så snart de to unge er alene på kammerset, blir de grepet av en stor skrekk. Det er som om de ser for seg Camilles døde legeme hele tiden. Når de ligger i sengen, føler de at han også liger der, midt mellom dem.
Så får Mme Raquin slag. Heretter blir hun sittende lam og stum i stolen sin. En gang er Laurent og Thérèse uforsiktig og røper hva som egentlig skjede med Camille der ute på Seinen. I sin store fortvilelse vil den gamle damen fortelle det videre til torsdagsgjestene, men hun formår det ikke. Livet til Thérèse og Laurent blir mer og mer som et eneste helvete. De utstår ikke synet av hverandre. På hver kant fatter de beslutningen om å drepe den andre. Laurent skaffer seg gift og Thérèse kjøper seg en kniv. Men i det de skal gjøre det av med den andre, ombestemmer de seg og retter isteden det dødelige mot seg selv, samtidig som Mme Raquin sitter der urørlig i stolen og er vitne til det hele.

Mer galt enn dette kan det ikke gå. Thérèse og Camille er fanger av sine egne gjerninger. De kan ikke fri seg fra fornedrelsen som hjemsøker dem. Alt er håpløst!

Boka handler om to svært ulike mennesker som aldri burde blitt brakt sammen, men som her inngår ekteskap der de sakte men sikkert bryter hverandre ned. Så skjer det en forferdelig hendelse. De to avgir helt forskjellige forklaringer. Etter dette går det helt overstyr for dem begge og familien deres.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……
Hendelsen det er snakk om skjer på et hotell. De to hovedpersonene, Sylvi Roos og Miele Modani, skal tilbringe her en siste natt før de går fra hverandre. Også deres lille sønn, Elias 15 måneder, er med. I forkant har det vært en hissig strid om foreldreretten over den lille gutten. Moren Sylvi har fått tildelt omsorgsretten, noe som er vanskelig å godta for faren, Miele, som har en serbisk bakgrunn. Tidlig neste morgen faller lille Elias ned fra hotellbalkongen og knuses helt mot gateasfalten. Hvordan kunne dette skje? De to foreldrene avgir helt forskjellige forklaringer. Sylvi forteller at Miele tilbød seg å passe på Elias slik at hun fikk sove litt leger. Da hun våknet, fikk hun se Miele som sto på balkongen og holdt gutten utenfor rekkverket. Hun skrek mot ham. Han snudde seg mot henne og slapp taket i gutten. Mannen derimot holder fast på at han lå og sov hele tiden og våknet ikke før ulykken hadde skjedd. Hvem av dem har avgitt den sanne forklaringen? Det er politimennene Konrad Sejer og Jacob Skarre som skal finne svaret på dette.
Sylvi og Miele møttes helt tilfeldig. Sylvi som nettopp hadde kommet ut av et turbulent forhold, la merke til den serbiske mannen fordi han virket så rolig og sterk. Hun strevde med å få kontakt med ham som i begynnelsen virket uinteressert. Til slutt lyktes hun og de ble sammen og litt senere ble det bryllup. Men Sylvi var ikke lykkelig. Den tause og altfor rolige mannen begynte å gå henne på nervene, og etter hvert tok hun til å drikke mer og mer. Miele på sin side hadde en vanskelig fortid å dra på. Fra hjemlandet hadde han en fengselsstraff bak seg. Med stor lastebil hadde han rygget på en gammel dame med rullator. Om ulykken var helt uunngåelig eller om Miele kunne vist mer aktsomhet, kan bestrides I hvert fall var han psykisk knust da han slapp ut og hadde senere hatt opphold på psykiatrisk klinikk. Verst for ham var at kvinnen som han var kjæreste med gang og som ventet deres barn, hadde brudt med ham mens han satt i fengsel og senere hadde hun nektet ham å møte barnet.
Mens etterforskningen pågår, skjer det nye ting i livet til Sylvi og Miele. En ny kvinne viser interesse for Miele, men han tør ikke slippe henne til og bare avviser henne. Sylvi har bestemt seg for å slutte å dikke. Det klarer hun nesten, men på en fest glipper det helt og hun havner i seng mrd en ukjent mann. Hun blir gravid og føder så en jente. Samtidig er ikke Sylvi og Miele ferdige med hverandre. Begge to har mødre som pusher på og krever at de tar et skikkelig oppgjør med tidligere ektefelle. Trakasserende post sendes mellom de to. Sylvi oppsøker arbeidsgiveren til Miele og krever at han skal si opp Miele, et ønske som slett ikke etterkommes. Men Sylvi har også andre kort i bakhånden. Hun kan fortelle Miele at det slett ikke var sikkert at lille Elias var Mieles sønn. Rett før hadde hun hatt en annen kjæreste. Miele tar dette veldig tungt og det går helt over styr for ham.
Miele tar seg inn hos Sylvi og kidnapper både henne og den lille datteren. Han tar dem med til toppen av et høyt tårn. Sylvi har bind for øyne og stemningen er svært truende. En opphisset samtale mellom de to avslører hva som egentlig skjedde med Elias. Ingen av foreldrene sto opp for å ta seg av Elias den morgenen. På balkongen sto en stol plassert svært nær rekkverket. Den lille gutten klatret opp på stolen og kom seg over. Dette observerte Sylvi mens hun lå der i sengen. Etterpå sørget hun for å flytte stolen langt vekk fra rekkverket. Denne samtalen får politiet senere høre da Miele har sørget for å få den tatt opp med mobiltelefonen.
Dette er en bok med en langsom og til dels stillestående handling. Det blir spørsmålet om hvem av de to foreldrene som har rett, som driver handlingen framover og holder på leserens interesse. Underveis tror jeg nok at de fleste har trukket den samme konklusjonen slik at de ikke blir særlig overrasket når løsningen endelig foreligger.

”En internasjonal bestselger” står det på framsiden. Joda, boka er absolutt lesvedig, men så helt spesiell synes jeg likevel ikke den er. Den har en ”stille handling” rundt livet til en stille og enkel mann som gjennom årene opplever dramatiske og skjellsettende ting, men som likevel klarer påsitt vis å stå oppreist uten å la seg knekke.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

Historien foregår i Østerrike, i en liten alpelandsby. Hit kommer i begynnelsen på 1900-tallet Andreas Egger, som liten gutt. Moren hans er død, og en slektning, bonden Kranzstocker, overtar ham som arbeidskraft. Denne gudfryktige mannen banker gutten sent og tidlig. En gang går det så ille at lårbeinet knekker, noe som medfører at Andreas blir halt for resten av livet. Til tross for dette vokste gutten seg stor og sterk, og til slutt ble det bonden som måtte vike unna. Etter en del år som løsarbeider uten fast bopel har han lagt seg opp nok penger til å kunne forpakte en liten teig med tilhørende løe. Her rydder han stein for stein og skaper seg omsider en liten grønnsakåker. Han lagergrunnmur til løa og sleper tømmerstokker for å ordne til veggene. På vertshuset er det en tjenestejente som heter Marie. Også hun er stillfaren og ytterst arbeidsom. Etter at de to en tid har gått turer sammen, tar omsider Andreas motet til seg og frir.
På denne tiden skjer det noe oppe i alpelandsbyen. Firmaer med store maskiner og en bråte med arbeidere gjør sitt inntog. Det skal bygges gondolbaner opp til fjellplatåene. Også Andreas Egger får seg arbeid her. Han feller trær, sleper tømmer og jern oppover de bratte fjellsidene. Han er sterk og blottet for høydeskrekk og kjenner terrenget bedre enn andre derfor blir han også satt på de mest risikofylte oppgavene. Så snart taubanene blir ferdige, strømmer det også turister til bygda. Dette er pengesterke mennesker, ofte helt annerledes enn landsbyboerne. Det før så rolige livet er i ferd med å forandres helt. Men hjemme hos Andreas og Marie går livet sin gang som før. De lever lykkelig på sitt stillfarende og enkle vis. Men så skjer det noe. Et brått væromslag i fjellet framkaller et stort snøskred. Det rammer huset til Andreas og Marie. Han kommer seg ut og blir reddet, men huset med Marie inne i blir helt begravd av de enorme snømassene. De materielle skadene rundt om er enorme. Tre menneskeliv gikk også tapt, deriblant Marie. Andreas selv er skadd, går inn i en dyp sorgperiode. Også arbeidsmessig er han satt langt tilbake. Han får seg nye oppgaver, nå som vedlikeholdsarbeider. Høyt oppe i luften sitter han oppe på en planke og renser vaiere og løpeverk. Nå reiser han fra landsby til landsby og utfører arbeidet sitt. Om natten sover han i en varevogn og trenger ikke lenger et hus.
Så bryter krigen ut. Andreas vil som den pliktoppfyllende person han er, melde seg til krigstjeneste, men blir bryskt avvist. Han er for gammel og dessuten halt. Men fire år senere blir han beordret ut. Han blir sendt til østfronten. Til sammen tilbringer Egger åtte år i Russland, to år ved fronten og resten av tiden i fangeleir. Det blir et liv preget av hardt arbeid, ensomhet, ekstrem kulde og sult. Den fra før av så fordringsløse Egger kommer seg gjennom disse årene bedre enn de fleste andre i hans situasjon.
Egger kommer hjem og får bo i et plankeskur. Heisefirmaet har gått konkurs etter krigen, og det er blitt vanskelig å skaffe seg arbeid. Andreas Egger skaper seg sitt eget lille foretak, nå som fjellfører. Han slår seg ned på markedsplassen med en håndlagd plakat, og turistene kommer. Et lite forsøk fra en ny kvinne, blir han også delaktig i. På skolen vikarierer en ny lærerinne, egentlig en pensjonis. Hun fatter interesse for aldrende Egger. Hun nærmer seg ham først i besk med kaker, deretter gjennom små felles turer og så en kveld inviterer hun ham inn på soverommet sitt. Egger som fremdeles holder fast på bildet av Marie, klarer ikke dette, og natten forløper uten at noe skjer. Kort tid etter forlater lærerinnen dalen. Den sisten tiden av livet sitt har Andreas Egger trukket seg tilbake fra fjellførervirksomheten og lever i stille ensomhet fram til han dør i en alder av 79 år.

Her møter vi igjen personene fra Svarthuset. Selv om mye av der vesentlige ved forrige bok gjenfortelles her, får man nok best utbytte ved å lese bøkene i rett rekkefølge. Som forrige bok er også denne langt mer ebb en vanlig kriminalbok. Vi kommer tett på naturen, kulturen og folkene i det lille øyriket der langt ute i Nordsjøen. Mye av handlingen dreier seg om barnehjemsbarn og de vanskelige forholdene deres, også situasjonen for gamle mennesker med demens har fått stor plass her.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

Også her møter vi politimannen Finn Macleod, dvs. nå er han ikke politimann lenger. Han har nettopp sagt opp stillingen hos Edinburgpolitiet og har vendt tilbake til barndomsøya St. Lewis. Men denne gangen er han kanskje ikke hovedpersonen i boka. Den rollen innehar gamle Tormod Macdonald. Liksom i Svarthuset beveger også handlingen her seg på to plan, en nåtidsfortelling i 3. person som veksler med en jeg-fortelling fra fortiden sett gjennom øyne til den den gang unge Tormod.

På samme måte som i første bok starter også handlingen her med et likfunn. Nede i en torvmyr dukker et gammelt lik opp. Hvor lenge det kan ha ligget der er først uvisst, inntil man oppdager en tatovering med ordene Elvis og Jailhouse Rock. Enda t spor får politiet da DNA-prøver avslører et slektskap med gamle Tormod som er bestefaren til Fins ungdomskjæreste Masaili. Tormod som er sterkt dement, har fram til nå bodd hjemme og blitt pleiet av sin kone, men nå orker hun ikke lenger og han plasseres på et sykehjem. At liket er i slekt med Tormod, virker uforståelig for familien som hele tiden har trodd at han ikke har noen slektninger i landet. Derfor blir en av oppgavene for den lokale politimannen Gunn (som får assistanse fra Fin) å grave bakover i Tormods historie siden den gamle selv ikke er i stand til å fortelle den. Politiet finner fram til mannens fødselsattest, men oppdager samtidig at det også fins en dødsattest på samme mannen. Hva har skjedd? Er ikke Tormod Macdonald den han gir seg ut for å være? Kan han ha tatt identiteten til en annen?

Parallelt med denne etterforskningen blir vi presentert Tormods tanker (i jeg-form) om egne barne- og ungdomsopplevelser. Mens han ennå var barn, døde begge foreldrene med få års mellomrom. Tormod eller Johnny(som han egentlig heter) og den litt yngre broren Peter blir plassert på et barnhjem. Som katolikkerblant mange protestanter fikk disse to barna en spesiell behandling. De kom i en gruppe samme med jenta Catherine og gutter fra den beryktede Kellyfamilien. Et veddemål rundt et vågestykke som guttene inngår en natt, får fatale konsekvenser. Det gjelder å gå så fort som mulig på yttersiden av en høy bro. Vågestykket ender i tragedie. Kelly-gutten Patrick faller ned ig dør. Peter forsøker å holde ham fast, men hjelpen hans blir av Kellyguttene tolket som det motsatte. Etter dette må Johnny, Peter og Catherine forlate barnehjemmet. De blir sendt langt vekk og ender opp hos noen bondefamilier som ”homers”.Men de blir oppsporet av hevntørstige Kellygutter som ender opp med å drepe Peter. Johnny rømmer i bil med liket av broren. Han gjemmer det langt nede i en torvmyr der det altså først blir funnet mange, mange år etter. For å skjule sporene etter sin fortid må han bygge opp en ny identitet. Etter hvert får han også enn nye familie.
Fin og Gunn ankommer bygda der Johnny og Peter ble holdt som homers. Her møter de en spesiell kvinne. Hun har en fortid som filmstjerne. Det viser seg at dette er Catherine. Hun og Johnny var ungdomskjærester, men skilte lag da Peter ble drept. Hun kan fortelle politimennene mye som kan utfylle bildet.
Boka ender med en dramatisk episode. Hovedpersonene er tilbake på Charlies-strand der mange av fortidens hendinger hadde funnet sted. Paul Kelly, den siste gjenlevende av Kellybrødrene har kidnappet kjæresten og babyen til Fionnlagh (Tormods barnebarn) Her vil han fullbyrde hevnen sin. Heldigvis er hjelpen ikke langt unna. Det blir presten som avgjør dt hele og skyter den siste Kellybroren.
Øya St. Lewis står sentralt også i denne boka selv om handlingen her foregår over et større område enn i den første boka. Den strenge kristendommen som blir praktisert her og som er bestemmende for mange menneskers syn på livet, kommer tydelig fram, likeså striden mellom katolikker og protestanter. Selve kriminalhistorien starter med et likfunn i første kapittel og ender med den fulle oppklaringen helt på slutten. I mellomtiden har så mye annet som gjelder menneskene og forholdene på øya, blitt rullet opp.

En bortgjemt bygd i Gudbaransdalen og en stavkirke! Det høres ganske nasjonalromantisk ut. Det er nok ikke tilfellet her. Likevel gir det et annet og mer tiltalende bilde av bygdenorge enn det man får når man i bil suser oppover dalen på motorvei.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……
I den lille (og oppdiktede) bygda Butangen ble det for lenge, lenge siden født et tvillingpar som var sammenvokst fra hoftene og ned- Det var to jenter som fikk navnene Halfrid og Gunhild. De var blide og glade til tross for sitt lyte. Ofte satt de og vevde og vevnadene de lagde var alltid av fineste sort Så skjedde det at den ene ble alvorlig syk og lå for døden Far deres bad om at det andre måtte død samtidig. (Det måtte ikke skje at hun ble nødt til å slepe omkring på sin døde søster.) Faren ble bønnhørt, og for å vise sin takknemlighet ville han skjenke kirken to kirkeklokker. Under støypingen passet han på å helle rikelig med sølv opp i støpekaret. Resultatet ble at klokkene fikk en uvanlig høy klang.
Mange, mange år seinere kom det en ung prest til bygda, Kai Schweigaard. Han var ambisiøs og ville utrette noe for bygda. Stavkirken som sto der var gammel, nesten falleferdig og utrolig trekkfull. Det skjedde at en gammel kone frøs i hjel der hun satt på benken under gudstjenesten. For å få penger til en ny kirke ville presten selge den gamle. I Tyskland var det stor interesse for gamle norske stavkirker. En arkitektstudent fra Dresden ble sendt til Norge for å tegne våre stavkirker. Det ender med at man i Dresden vil kjøpe stavkirken i Butangen.
På prestegården er det en ung tjenestejente som heter Astrid. Hun kommer fra gården Hekne (akkurat som tvillingsøstrene i sin tid). Astrid er både vitebegjærlig og forstandig. Presten får snart et godt øye til denne ungjenta. Og hun på sin side begynner å drømme om ham. Men så kommer altså arkitektstudenten Gerhard Schönhauer til bygda. Han fascinerer Astrid sterkt med alle de fine tegningene han lager. De to møtes på turer ute i marka, og etter en tid blir de kjærester. Schönhauer sammenlikner kirka der den står med et bilde I.C. Dahl har malt. Den vakre kirkeportalen på maleriet er der ikke lenger. Den er i tidens løp blitt skiftet ut. Astrid hjelper Schönhauer med å finne den gamle portalen som viser seg å være montert på et gammelt fjøs. Så snart arkitektstudenten har fått lagd nøyaktige tegninger av stavkirken, demonteres den del for del og settes til side klar til å sendes til Tyskland. Men hva med de gamle kirkeklokkene? De er spesielt skjenket til bygda. Astrid får overtalt Schönhauer og Schweigaard til å la dem bli igjen og i stedet sende med to nye kirkeklokker.
I mellomtida kommer et par representanter for universitetet i Dresden til bygda. De forlanger å få med også de opprinnelige kirkeklokkene. (Nå hadde presten først forsøkt å gjemme disse, men hadde så blottlagt dem da han oppdaget kjæresteforholdet mellom Schönhauer og Astrid). Astrid er nå blitt gravid. Egentlig vil Schönhauer ha henne med til Dresden, men han har bare reisepenger for én, så Astrid må vente.
Materialene til kirken er nå pakket ned og skal fraktes med jernbanen til Dresden. Men første strekning må tilbakelegges med hest og slede. Først må de krysse in islagt innsjø. Schönhauer har ansvar for frakten av kirkeklokkene. Da de har kommet vel ut på isen, fører han lasten bort til en råk pg kapper av festet slik at klokkene forsvinner nede i dypet. Lenge tror man at Scjönhauer også druknet sammen med klokkene. Men så finner man ham stivfrossen og sterkt forkommen. Han blir sendt tilbake til Dresden, kommer seg så vidt, men det varer ikke lenge før han må gi tapt. Det blir soknet etter søsterklokkene, og man finner bare den ene.
Astrid oppsøker en jordmor som mener hun kan se at den gravide kvinnen bærer på tvillinger – to gutter. Astrid som venter seg en tung fødsel, drar til en fødselsklinikk i Christiania. Her blir hun ganske lunkent tatt i mot. Hun førhører seg grundig om hva som vil skje dersom hun eller barna ikke overlever fødselen. Og så går det troll i ord. Under fødselen mister Astrid svært mye blod. Da presten Schweigaard får høre om fødselen, drar han sporestreks til Christiania. Han blir ført fram til Astrid som da ligger død under et laken. Bare en av de to guttebarna hennes er i live. Han blir tatt med hjem til bygda og vokser opp hos fosterforeldre- Men også presten tar seg mye av gutten.
Boka har en slutt som nærmest roper på en fortsettelse. Hvordan går det videre med denne gutten? Og hva med de to kirkeklokkene? Ikke minst den som fremdeles ligger nede i dypet….