Bokelskere.no

Har sendt deg privat melding, men du kan svare her. Hvor fikk du tak i bøkene om Israel av Derek Prince?

Med tittelen Medmenneske mener du da hele trilogien eller bare første bindet?

Jeg vil tro at denne boka passer utmerket sammen med Kristin Lavransdatter-trilogien. Begge handler om en kvinnes liv i sin helhet. Men det dreier seg om helt ulike sosiale klassetilhørigheter (og alt det medfører) samt helt ulike geografiske steder og tidsepoker for handlingen. Det burde være mange ting å sammenlikne her.

Og hva legger dere så i ELDRE litteratur, (hvor går grensen mellom nyere og eldre)? Av de bøkene jeg nevnte, foreslår jeg DITTE MENNESKEBARN. Her hos "BOKELSKERE" har boka fått høy karakter av de som har lest den. Boka kan skaffes som lydfil hos bl.a. BOKKLUBBEN og finnes sikkert i de fleste bibliotekene. Boka kom ut omtrent samtidig som Kristin Lavransdatter.

Jeg trenger visst litt mer opplysninger. Hva betyrTS? Jeg har omsider funnet ut hva som menes med En9.
Jeg ser at de hittil foreslåtte bøkene stort sett er av norske forfattere (Vesaas, Hamsun, Undset) pluss en svenske Lo-Johansson. Da passer det kanskje med å foreslå en dansk forfatter. Hva med Martin Andersen Nexø (enten Pelle Eroberen eller Ditte Menneskebarn)? Her får vi litt sosial-realisme. Jeg likte disse bøkene veldig godt den gang jeg leste dem (for veldig, veldig lenge siden). Et lite minus(?) her er at dette er veldig tykke bøker. En annen mulighet er Hans Scherfig med f.eks Det forsømte forår. Det er en ganske morsom bok. Nå vet jeg ikke hvor lett det er å få tak i disse bøkene i dag.. I nødsfall kan man jo også velge Karen Blixen med Den afrikanske farm.

Dette er en bok der vi følger en katolsk familie gjennom fem generasjoner. I første ledd av denne kjeden skjedde en fatal hending, og senere har dette satt sitt preg på kvinnene som kom etter.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Komposisjonen av boka kan virke noe forvirrende. Her hoppes det fram og tilbake mellom de ulike generasjonene, og noe av personene møter vi både som barn og som voksen. Hovedpersonen er kvinnen Mi. Når vi ser for oss at det er hennes tanker om sitt og de andre liv vi her presenteres for, blir den intuitive og uryddige oppbygningen lettere å forklare.

I tid starter historien med hun som var Mis oldemor, nemlig Agnes. Hun bor sammen med mannen sin Andreas i et lite hus (nærmest en hytte) ved Mjøsa. Agnes er lærerinne og Andreas er apoteker. For å komme til arbeidet ved Hanar Folkeskole må Agnes ro. Som lærer er Agnes godt likt, men privat har hun et stort problem, hun klarer ikke å få sove om natten. Så en dag på skolen mens elevene er ute og leker, sovner den stuptrøtte dama i stolen. Sa hun våkner, har en forferdelig ulykke skjedd. En mann med hest og kjerre har kjørt over et av barna. Gutten ligger der død. Denne hendingen nærmest knuser Agnes som på denne tiden også er gravid. Da barnet kommer, en jente, klarer ikke Agnes å knytte seg til henne. Det blir faren Andreas som må ta seg av barnet som får kallenavnet Jentabeth. Agnes selv tar stadig turen med toget inn til byen og her blir det til at hun oppsøker et katolsk kapell. Samværet med nonnene gir henne en viss ro, og etter en tid leser hun og konverterer til katolisismen. Hjemme ligger hun mest i senga og ser i veggen, mens Andreas i tillegg til egen jobb har hovedansvaret for barnestell og matlaging. Det er best slik, tenker Agnes, og etter noen år forsvinner hun helt ut av familien. Far og datter flytter da til Oslo, til Malurtveien 10.

Som voksen vil også Jentabeth (Mis mormor) komme til å oppleve en stor tragedie. Hun står ved Mjøsa og ser sin eldste sønn Aslak ro mot Helgøya der kameratene hans har slått leir. Til tross for at vannet er blikkstille denne dagen, skjer det uforklarlige. Aslak faller i vannet og blir borte. Moren stuper uti, svømmer av gårde for å redde ham, men forgjeves. Etter dett er Mis mormor blitt en sammensunket skikkelse, full av selvbebreidelser. Dette kommer også til å plage Mi. Hun ser et bilde av Aslak og oppdager at de to likner på hverandre. Hun klipper håret sitt kort og håper at mormoren skal tro at hun er blitt Aslak.

I Mis nærmeste familie er det flere teaterfolk. Det gjelder både morfaren og begge foreldrene hennes. Disse voksne personene er stadig på farten, og andre ganger holder de løsslupne fester hjemme. Ofte er det mormoren som får overlatt ansvaret for Mi. Hennes egen mor ser ikke ut til å ha så mye tid til å bry seg on datteren.

Hoveddelen av boka er konsentrert om den voksne Mi. Kun er gift med italieneren Leo som hun møtte under et studieopphold i Italia. De har to små barn, datteren Lea og sønnen Lucas. Mi har arvet formødrenes redsel for at ulykker kan oppstå. Gjennom hele oppveksten er hun blitt innprentet negative formaninger, Det er ikke måte på alle tingene hun må passe seg for eller la være å gjøre. Mannen Leo virker å være en fornuftig, men de to ektefellene kommuniserer dårlig. Leo finner seg i mange av hennes innfall uten å si imot. Man merker også at barna er mer knyttet til faren enn til moren selv om han er mye bort fra dem. Dette gjør at hun ymter frampå at de kanskje burde skille lag og ha delt omsorg for barna, Så en kveld da de er på familiehytta ved Mjøsa, skjer det noe. For en gangs skyld finner foreldrene hverandre i en heftig elskov, men da Mi rett etter kaster et blikk ut av vinduet, oppdager hun at de to små barna deres har tatt båten og er i ferd med å ro ut på vannet. Mi styrter desperat etter, kaster seg uti, men rett før hun når fram, har minstemann Lucas falt uti det dype vannet. Nå har også Leo kommet til. Sammen klarer foreldrene å berge gutten, få ham til land og rett på sykehus. Etter noen dager viser det seg at den lille gutten har kommet fra ulykken uten mén. Men nå er det at Mi tar sin endelige beslutning. Det er best for barna at hun trekker seg vekk fra den lille familien og overlater barna til faren. Da vi så forlater Mi i denne boka, har hun tatt inn hos den gamle mirfaren som nå bor alene i Malurtveien.

Malurt er et stoff som vel er forbundet med noe negativt, noe skadelig. Jeg undrer meg litt over hvorfor boka har fått denne tittelen, for så vidt jeg forstår foregår det meste av handlinga i boka på andre adresser. Kvinnene vi møter her er utstyrt med et svært overspent sinnelag. Både Agnes, Jentabeth og Mi trekker seg vekk, gir uten kamp avkall på et fullverdig liv. Kanskje er det omgivelsene eller her religionen som har påført dem en slik ubotelig skyldfølelse. Jeg grøsser når jeg leser at bønnen som de er opplært til å be, begynner slik: ”Herre, jeg er ikke verdig……”

Ja visst! Jeg vil veldig gjerne være med.

Er det mulig for nye personer å bli med i denne lesegruppa? Og hvordan fungerer den? Jeg har alle de hittil foreslåtte bøkene i hylla hjemme og har lest dem alle, men det er 40 -50 år siden. Jeg skulle gjerne lest dem på nytt og da gjerne i en mer "tvungen" setting.

Jeg fant boken til salgs her og her. Håper du får tak i den. Lykke til.

Noe av det første ved denne boka som slår leseren, er fortellerstilen. Den er utpreget muntlig, kjennetegnet ved korte, ofte slående setninger og mye gjentakelser. De ulike hendelsene blir presentert på en ytterst konkret, anskuelig måte, nesten som på en film. Kapitlene er korte med hyppige sceneskifter.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Det er politifolk som er hovedpersonene i boka. En gruppe først og fremst bestående av Holger Munch og Mia Krüger er satt til å etterforske de merkelige omstendighetene rundt et dødsfall. Det gjelder en ung ballett-danserinne som er funnet død i et avsides fjellvann. Både Mia og Holger har vært en tid borte fra politiet av private årsaker, men begge føler seg friske til å ta fatt på oppgaven. Mia skulle egentlig reist bort på ferie, men lar seg overtale av Holger til å utsette reisen. Særlig Mia har hatt det tøft etter tvillingsøsteren Sigrids død. Som lesere får vi innblikk i tankene hennes og forstår fort at hun er langt fra helt restituert.
Den døde ballettdanserinnen heter Vivian. Også hun har slitt med psykiske problemer. Det merkelige er at hun blir funnet milevis fra teateret der hun jobbet, iført ballettdrakten sin med tilhørende sko. Politiet kan slå fast at hun ble drept ved å få en injeksjon med en slags frostvæske inn i brystet. Senere blir det konstatert at dette er noe som kalles skopolamin, også kalt djevelens tunge. Den påfører også ofrene sår rundt munnen. I nærheten av funnstedet fant politiet også et kamera. I linsen dens var det risset inn et 4 tall. I tillegg lå det også en side fra boka ”Brødrene Løvehjerte” der.
Litt senere blir det meldt om et nytt likfunn. Denne gangen på et hotellrom i Gamlebyen. En jazzmusiker (saksofonist) er drept på samme måte. Også denne gangen er det plassert et fotoapparat på åstedet. Det aktuelle tallet her er 7. Politiet famler i blinde. De undersøker Vivianns bakgrunn. Hun har en onkel som tidligere har vært i politiets søkelys etter en episode med barn. Kan dette være et spor? En annen ting er bilen som må ha fraktet Vivian opp på fjellet. Det viser seg å være en stjålen Mercedes. Eieren settes i forbindelse med narkotikasalg. Mer napp kan politiet få fra hotellet i Gamlebyen. Jazzmusikeren har blitt sett i samtale med en mann fra et rengjøringsbyrå. Det viser seg at dette er en ekstraarbeider, svartelistet sådan, ved navn Karl Øverland. Navnet gir Mia sterke assosiasjoner. Kan dette navnet ha noe med ”Karl Løve” fra den omtalte boka av Astrid Lindgren å gjøre? Her dør den ene broren etter å ha berget den andre ut fra et brennende hus. Mia finner ut at Vivian har vært pasient hos psykiateren Ritter. Senere skal det vise seg at flere av de impliserte har møtt hverandre på den psykiatriske klinikken. Dette finner man ut etter at politiets hackerekspert Gabriel har skaffet seg adgang til legens datafiler.
Så følger et tredje og et fjerde drap. En ung gutt blir funnet død i en stjålet bil.. Ved siden av ham står et kamera med tallet 13 og et brennende dukkehus. På nytt er parallellen til ”Brødrene Løvehjerte” der. Den fjerde personen gjelder en katolsk sogneprest. En ung gutt har for andre gang kommet til ham for å skrifte. Når liket av presten blir funnet (forøvrig av kona til den italienske ambassadøren) viser det seg at det også her dreier seg om injeksjon i brystet av det samme giftstoffet. Denne gangen er det tallet 29 som er risset inn.
En journalist, Erik Rønning, som bløffer i vei sor å skaffe seg selv et stort navn gjennom å dekke disse drapssakene, blir tatt til fange av en maskert mann. Denne overrekker journalisten en liste. Listen som etter hvert havner hos Forsvarsministeren, viser seg å være en drapsliste. Den inneholder 50 navn.På lista står de fire dreptes navn (med sitt aktuelle nummer foran) Nå blir saken tatt virkelig alvorlig. En gruppe dirigert av folk fra Hæren får overlatt ansvaret. Holger Munch får sammen med en kollega innpass her, men ikke Mia. Hun føler seg sterkt forbigått og fortsetter på egenhånd sin etterforskning. Mens den ansvarlige gruppen leter i blinde og havner på feil spor, begynner Mia å nærme seg mer og mer den riktige løsningen.
Men sannheten går ikke ordentlig opp for henne for hun sitter fast i den med begge bein. Hun oppdager at noen har vært inne i leiligheten hennes. Vedkommende må ha sett i albumene og lest dagbøkene hennes. Bilder som er klistret inn på sider med samme nummer som likene har fått tildelt, gjengir noe av situasjonen rundt hver av de døde. På side 4 er det bilde av Mias søster i dansekostyme, på side 7 forestiller bildet faren som lytter til jazzmusikk, side 13 viser Mia sammen med en ung gutt og side 27 er fra konfirmasjonen med en prest til stede. Det hele virker svært skremmende og utspekulert. Plutselig dukker Mias nabo, Alexander, opp. Dette er en gutt som tidligere har vært involvert i en brann der broren hans døde. Det viser seg at denne mannen har lagt din elsk på Mia. Nå vil han gifte seg med henne. Etterpå vil han at de begge skal ta livet av seg selv eller hverandre og slik følge sin avdøde søsken inn i døden.. Men Mia setter seg kraftig til motverge. Etter at Alexander har avfyrt flere skudd mot henne, griper hun pistolen som ligger der og skyter ,annen rett i brystet.
Boka slutter med at både Holger og Mia på hver sin side later til å gjøre opp med byrdene fra fortiden. Det ser ut til å gå bra med Holgers datter som nå gifter seg med sin Ziggy. Mia på sin side oppsøker for første gang graven til sin søster. Her graver hun ned begge armbåndene de fikk som barn.
Selv om boka er lettlest og svært visuelt framstilt, er gåten her ganske komplisert. Alt i alt forekommer hele plottet svært utspekulert, nærmest sinnssykt – svært lang fra alt som er troverdig.

Helt enig. Nå har forfatterne gått for langt i å skrive om traumatiserte og ulykkelige etterforskere..

Livet på den stedlige politistasjonen spiller en stor rolle i denne boka. Her har vi en sjef som er helt på villspor og som ikke er mottakelig for andres synspunkter. Og så er det ”helten” Hess som kommer utenfra. Han går sine egne veier og fester seg ved ting de andre ikke ser. Og ikke nok med det, en av de ansatte i politiet er slett ikke den vedkommende gir seg ut for å være.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Fra hovedhandlingen som finner sted i nåtid går det tråder tilbake til tidligere hendelser. Flere måneder tidligere forsvant en ung jente sporløst. Saken har fått ekstra stor oppmerksomhet fordi dette gjaldt datteren til selveste Sosial-ministeren. Politiet arresterte en ung mann, Linus Bekker. Han vedgikk å ha drept jenta. Men kunne ikke påvise noe skjulested for liket av Kristine Hartung. Nå er det åpning av Folketinget, og Sosialminister Rosa Hartung er tilbake.
På nåtidsplanet dreier det seg om en seriemorder som herjer. Fire kvinner nlir funnet døde. I hvert tilfelle er en kroppsdel blitt fjernet fra liket, brutalt kappet av. Ved det første drapet var det den ene hånden. Neste lik manglet den motsatte hånden. Deretter var det én og én fot som ble fjernet. I nærheten av hvert offer var i tillegg en liten håndlagd kastanjemann blitt plassert. Undersøkelsene av disse viser at alle bærer et tydelig fingeravtrykk som stammer fra ingen andre enn den forsvunne Kristine Hartung. Dette oppsaker også foreldrene hennes. Betyr det at Kristine fremdeles er i live? Eller dreier det seg om kastanjemennene som Kristine og venninnen hennes lagde før hun forsvant?
En nærmere undersøkelse av ofrenes familieforhold bringer nye likhetspunkter fram i lyset. En av de drepte kvinnene hadde nettopp under samboerens fravær fått skiftet låser i huset. En annen var i ferd med å pakke for å forlate ektemann da morderen slo til. Også familienes barn har noe felles. De har vært pasienter på barnavdelingen ved Rikshospitalet. Har de vært utsatt for overgrep eller vold? Det viser deg at sosialvesenet har mottatt anonyme bekymringsmeldinger der de aktuelle foreldrene blir anklaget. Påfallende er det at disse bekymringsmeldingene ikke er blitt tatt til følge, foreldrene ble ute videre frikjent. (Ganske alarmerende siden det nå ettterpå blir oppdaget at garasjen til den ene familien inneholdt et hemmelig soverom.) På barneklinikken er de innlate barna blitt møtt av en sykepleier som heter Benedikte Hun har selv opplevd å bli fratatt sitt lille barn.
fortsetteinnser at hun kan ha hatt grunn til å hate det offentlige sosialvesenet med Sosialministeren på toppen. Benediktes barn døde nemlig (riktignok av sykdom) kort tid etter omplasseringen i en fosterfamilie. Riktig urovekkende blir denne koplingen først da det oppdages at Benedikte er kjæreste med Asgeir Nærgaard som er sjåfør for Hartungfamilien. Så skjer det at kjæresteparet stikker av med Gustav Hartung (Kristines yngre bror). Nå er politiet på plass. Kidnappingen ender med at Gustav kommer fra det uten skader. For de to gjerningspersonene ender flukten i døden.
Hess har hele tiden ment at kvinnedrapene må være knyttet til saken rundt Rosa Hartung. Han har vært o fengselet og snakket med Linus Bekker (Kristines påståtte drapsmann). Nå er han overbevist om at denne selv er uskyldig, men dekker over den egentlige morderen. Den skyldige må være en person som Linus ser opp til. Hess vil fortsette etterforskningen i denne retningen, men får ikke medhold på politikammeret. Her ønsker man bare å sende Hess tilbake til Eurokrim i Haag som han er utlånt fra.
Så skjer det at Hess sitter på et fly vekk fra København på vei til et nytt oppdrag i Bucuresti. Rett før avgangen er han i ferd med å kaste et siste blikk på en bilderekke som er hentet fra Linus’ datamaskin. Den unge mannen har vært enormt opptatt av porno. Hess vil finne ut hvilke bilder som har fått flest klikk av Linus. Kan det skjule seg et viktig spor bak de foretrukne bildene? Og da går løsningen plutselig opp for ham. Han forlater flyet i all hast før avgang.
En av Hess’ kollegaer på politistasjonen er kvinnen Thulin. Heller ikke hun har funnet seg til rette på avdelingen. Nå er hun i ferd med å undersøke et nytt og interessant spor. Det dreier seg om ulike kastanjesorter. Eksperter som har studert kastanjemennene fra drapsstedene, kan konkludere med at dette dreier seg om en helt spesiell art som bare vokser på ett bestemt sted i Danmark. Thulin får med seg politiets avholdte kriminalteknikker Genz for å se nærmere på disse kastanjetrærne. Men på turen skjer det noe dramatisk. De kommer fram til en gård. Genz angriper Thulin, binder henne og låser henne inne i bilen. Han setter så fyr på gården.
Like før har Rosa Hartung mottatt en gjenstand som hun kjenner igjen fra barndommen sin. Det er en dekorasjon med kastanjemenn. En slik laget hun som barn sammen med et tvillingpar som i en kortere periode var plassert hjemme hos henne. Tvillingene, en gutt og en jente, hadde likt seg godt i denne familien og håpet å få bo der fast. Men så hadde det skjedd noe som gjorde at de voksne likevel ikke ville ha dem der. Rosa som ”storesøster” hadde senere innsett at hun hadde sviktet de to små. Nå er spørsmålet hennes: Hva hadde skjedd med tvillingparet etterpå? Undersøkelsene viser at de var blitt plassert på en gård der et forferdelig drama hadde utspilt seg. Dramaet som hadde sitt utspring i grovt misbruk, endte med at fosterfamiliens to egne barn, familiemoren samt en politimann ble drept. Da politi-forsterkningene ankom, fant de bare to vettskremte tvillinger i live. Hva har så senere skjedd med disse tvillingene? Søkningen etter navnene deres i arkiver bringer ikke noe endelig svar. Hess får tilgang til et gammelt klassebilde Han studerer nøye den aktuelle gutten på bildet. Det er noe med øyne hans som han gjenkjenner. Det samme blikket har kriminalteknikker Genz. Det viser seg at denne gutten etterpå har vært plassert i Tyskland der han også har fått sin utdanning. Nå har han arbeidet lenge ved politikammeret i København og der hatt rikelig med tilgang til kilder som kunne skjule den tidligere identiteten hans, Samtidig har han virkelig hatt motiv for å hevne seg på systemet!
Nå er veien kort for å oppspore tvillingsøsteren. Hun befinner seg i Tyskland. i Rostock der hun lever svært tilbaketrukket. I det siste er hun blitt observert på tur i skogen sammen med et barn. Det viser seg snart at dette barnet er den savnede Kristine Hartung. Hun blir funnet i god behold. Også dramaet på gården ender godt. Politiet kommer og befrir Thulin. Genz forsøker å rømme, men forulykker i et bilkrasj.
Boka har en noe innfløkt handling. Det er mye forskjellig som skjer her. For leseren blir det mange tråder å holde rede på. Men måten boka er fortalt på, gjør at det likevel er lett å beholde oversikten. Handlingen er interessant uten dødpunkter.

Er det flere enn meg som kjøper danske og svenske bøker? Noen erfaring om de utfyller de norske?

På forhånd takk!

Boka handler om samene og om storsamfunnets behandling av dem på 1800 tallet. Den handler videre om prosten Lars Levi Læstadianus og hans virke i det nordsvenske sognet Pajala. Dessuten gir den stor plass til en kriminalhistorie og løsningen av den.

**ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Læstadianus opptrer som den historiske personen han var. Mye av forkynnelsen hans var rettet mot den utstrakte drukkenskapen som rådet blant folk. Alkoholmisbruket var helt i ferd med å ta knekken på mange. Men forkynnelsen hans ble sterkt motarbeidet av de kondisjonerte og da særlig av handelsmenn og kroverter. Men Læstadianus var også kjent som vitenskapsmann, først og fremst som botaniker. Dette spiller også en vesentlig rolle i bokas handling. Fra før hadde prosten hatt sitt virke i Karesuando i Finland.. Nå var han og hans familie (kona Brita Kajsa og flere barn) kommet til Pajala. Her var det atskillig vanskeligere for ham å slå igjennom.

På sine vandringer finner prosten en ung samegutt liggende i grøftekanten. Gutten som kommer til å kalle seg Jussi, har forlatt hjemmet og sine voldelige foreldre. Han blir tatt hånd om av prosten og får bo på prestegården, der han gjør forefallende arbeid og ellers følger prosten som en hjelper hvor han enn ferdes. Da Jussi ankommer er han totalt analfabet, men beherker muntlig både samisk og finsk. Prosten gir ham litt unfervisning i lesekunsten samt utstyrer ham med bøker og gutten vise seg å være ekstremtblærevillig.

Det meldes om at en jente, Hilda, har forsvunnet. En utstrakt leting der også prosten og Jussi deltar, blir satt i gang. Den allmenne oppfatning er at jenta må væære tatt av en slagbjørn. Lars Levi betviler dette sterkt. Selv ser han flere tegn som tyder på at det må ha vært en menneskelig drapsmann på ferde. Men lensmannen Brake og drengen hans Michelsson er fast bestemt på å gi bjørnen skylden. En bjørn blir skutt og kjøttet blir kokt. Så blir jenta Hilda funnet, nedgravd i en myr. Prosten snuser rundt funnstedet og samler opp flere spor, men vinner intet gehør for sine antakelser.

En ny jente, Jolina, blir borte etter å ha vært på en fest som også Jussi har vært innom. Jolina blir funnet igjen i en svært elendig forfatning. Man kan se spor som tyder på at hun har ligget i høyet sammen med en annen. Hvem det gjelder, får man ikke ut av henne. Derimot begynner det å bli kastet mistenkelige blikk mot Jussi. Samegutten hadde jo vært på den samme festen. Litt senere finner man Jolina hengende i et tre. Lensmannen konstaterer raskt selvdrap. Prosten derimot finner på åstedet flere av de samme sporene som han fant rundt liket av Hilda, bl.a. trefliser fra en sjelden blyanttype samt rester av en spesiell fjellplante. I det skjulte driver prost Lars Levi Læstadianus sitt private detektivarbeid. Alle bevisene prosten har samlet, ser ut til å peke mot ingen andre enn lensmannen selv. Lars Levi innkaller lensmannsdrengen og redegjør for sin mistanke. Dette blir et skjebnesvangert feiltrinn, for den skyldige er egentlig lensmannsdrengen, og nå må denne begå nye ugjerninger for å fri seg fra mistanken mot seg selv.

En begavet kunstner, Nils Gustav, gjester bygda. Han vil male et portrett av prosten. Men så en dag blir kunstneren funnet død hjemme i sin egen seng. Et nytt drap, sier prosten. På bordet hos Nils Gustav står to glass. Han må ha hatt besøk av sin drapsmann. Prosten sikrer seg glassene og vet å få undersøkt fingeravtrykkene som finnes på dem.

Jussi har for lengst kastet sine øyne på en jente i bygda,, Maria. Han tenker til stadighet på henne, men tør aldri nærme seg henne. Ofte gjemmer han seg utenfor gården der Maria er tjenestejente i håp om å få et glimt av henne. Men så blir han fanget opp av noen maskerte menn som slår ham nærmest helseløs og skamferer ansiktet hans helt. En dag kommer Maria sammen med sin mor for å tale med prosten. Jussi gjemmer seg utenfor og hører Marias gråt og morens sinte stemme som kaller datteren for hore. Det kommer fram at Maria er gravid. Med hvem vil hun ikke si. Jussi tilbyr seg med glede å ta seg av Maria og barnet. Han vil dra med dem mot Norge. Men da han om kvelden venter på henne, kommer isteden lensmannen og drengen hans og arresterer Jussi. Han blir tiktalt for alle drapene som har skjedd i bygda. Det blir reist sak. Under rettssaken er det prosten som opptrer som Jussis forsvarer. Men det hjelper ikke med alle bevisene av politifaglig art som Lars Levi trekker fram. Man har allerede bestemt seg. Hussi dømmes til døden ved halshugging.

Men så kommer redningen da Jussis søster Anne Maaret kommer til bygda. Hun besøker Jussi i retten. I et øyeblikk er de to søsknene alene. Anne Maaret har bestukket vokteren med en god klatt smør. Med resten av smøret smører hun brorens arm der lenken er festet. Da jenta skal forlate fengselet, går hun med bøyd hode, også broren skjule inne på cella ansiktet i gråt.

Dagen for avrettingen er kommet. Den dødsdømte forkynner at han er blitt et nytt menneske – en kvinne. Doktoren som tilkalles, finner dette bevist. Hva skal retten nå gjøre? Å stoppe det hele, er det samme som å gjøre seg selv til latter. Bøddelen må utføre sin oppgave, Samtidig er Jussi og Maria på vei mot Norge og mot det som kanskje betyr friheten.

Dette er en bok som rommer mye. Den gir kunnskap om tilstander i de samisk befolkede områdene i Norden. Leseren får ikke bare kunnskaper, men får også tilført et engasjement. For det er umulig å ikke bli engasjert når man leser om all maktmisbruk og uforstand som råder blant de som bestemmer i samfunnet. Læstadianus er den eneste som har forstått hvordan forbrytelsene foregikk og hvem som sto bak, men hans bevisførsel blir overhodet ikke lyttet til. Desto verre er det at forbryteren selv finnes innenfor politiets egne rekker. Et kapittel i boka beskriver Kautokeino-opprøret. Her ser vi hvordan det gikk til da undertrykkelsen av samene hadde gått så langt at det hele eksploderte i rå vold.

En tynn bok, med et tilsynelatende tynt og innholdsløst innhold. Men det er bare ”tilsynelatende”. I virkeligheten sier den mye om oss såkalte ”voksne mennesker”, om hvor umodne og egoistiske mange (?) av oss i bunn og grunn er.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Boka forteller om noen dagers hytteferie for en familie i tre generasjoner. Hytta ligger idyllisk til et sted på sørlandskysten. Det skal feires jubileum. Og alt ligger til rette for noen vellykkede dager, men slik kommer det slett ikke til å gå.

Handlingen starter med at den førtiårige Ida ankommer. Tilstede på hytta er allerede den yngre søsteren hennes Marte med mannen Kristoffer og hans datter (Martes bonusdatter) Olea, 6 år. Fra første stund merker vi hvordan Ida prøver å innynde seg hos Olea samtidig som hun hvisker til jenta nedsettende ord om Marte. Samtidig får vi mer og mer innblikk i at det alltid har vært et slags konkurranseforhold mellom de to søstrene. I alle fall har Ida sett på det som en konkurranse som hun alltid må vinne. Det er Ida som har vært den skoleflinke som nå har blitt arkitekt med interessante prosjekter, mens lillesøsteren bare har blitt saksbehandler. Nå har altså Marte blitt gift med kjekke Kristoffer, og om hun ikke akkurat har eget barn, har hun i alle fall et bonusbarn.

Dette siste er om ikke annet noe Ida har bestemte seg for å gjøre noe med. Hun har nettopp vært en tur i Göteborg der hun har oppsøkt en fertilitets-klinikk. Hun vil nå få fryst ned noen egg som kan befruktes så snart hun møter idealmannen. Hittil har Ida hatt mange, men bare svært kortvarige forhold til menn. Vi kan jo spørre: Er det noe ved henne som jager dem bort, eller skyldes det at hun trives best alene?

Nå har Marte en nyhet å fortelle til storesøsteren. Etter flere mislykkede forsøk er hun endelig blitt gravid. For Ida er dette ingen god nyhet, det gir liksom et ekstra poeng til søsteren. For Marte er graviditeten et påskudd til å være ekstra forsiktig. For Ida åpner muligheten seg til å komme nærmere Kristoffer. Etter at Marte har gått og lagt seg, blir de to andre sittende og drikke, og Kristoffer går så langt at han betror Ida at han egegtlig ikke ønsket seg det nye barnet. Det var etter at Olea ble født at forholdet til hans første kone gikk over styr.

I mellomtiden har søstrenes mor og hennes kjæreste Bjørn ankommet hytta. Det er mora som her skal feire sin 65 års dag. Mora har alltid hatt en overbeskyttende holdning til yngste datteren. I anledning hol
der Ida tale for mora. Man kan få inntrykk av at den rosende omtalen av jubilanten mest er tomme fraser. Ida er nok mest tilfreds med sine egne gode formuleringer.

Ida har en telefonsamtale med legen fra fertilitetsklinikken. Han beklager å måtte meddele ar hennes fruktbarhetssyklus er sterkt nedadgående. Det produseres ikke lenger nok egg til nedfrysing. Dette blir et stort sjokk for Ida. Litt senere lar hun munnen løpe av seg og røper for søsteren hva Kristoffer har betrodd henne om hans følelser om det kommende barnet. Marte blir fortvilet, setter seg i bilen og kjører av sted.

En anspent stemning råder. Ida vil ta med seg Olea på båttur. Hun lar jenta få ligge utstrakt på dekk, noe faren ellers ikke tillater. Så går det galt. Høye bølger gjør at Olea rutsjer utfor og havner i vannet. Ida har problemer med å mestre båten, og da hun endelig får fisket opp ungen, er denne både redd og sint og gjør alt for å trekke seg unna Ida.

Først neste morgen kommer Marte tilbake. Hun vil nå dra hjem for hun har innsett at hun og Kristoffer har ”ting å jobbe med”. Bare Ida moren og Bjørn er nå tilbake på hytta. Ida vender seg mot de to eldre og ber dem også dra. Hun vil være her alene.

Vi forlater Ida idet hun flytter sakene sine fra det lille soverommet til det store. Vi kan tolke slutten på flere måter. Gjør hun dette fordi hun har innsett at hun trives best alene? Er det fordi hun heretter vil poengtere seg selv som hovedeier av hytta? Eller er det fordi hun har et lønnlig håp om at Kristoffer vil gjøre seg ferdig med søsteren og i stedet komme til henne?

På nytt er vi tilbake på øya Lewis i Ytre Hebridene. Her møter vi igjen den den lite ambisiøse politimannen Georg Gunn fra forfatterens tidligere bøker. Også her spiller han en noe tilbaketrukket rolle. Det er helt andre og nye personer som kommer i forgrunnen i denne boka. Oppbygningen av historien er som i de tidligere bøkene. Det veksles mellom ulike ståsteder. Der synsvinkelen ligger hos hovedpersonen, uttrykkes den i 1. person.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Hvem hovedpersonen egentlig er, tar det lang tid før vi får vite. Her dreier det seg nemlig om en mann som har mistet hukommelsen og som ikke lenger vet hvem han er. Dvs. alt av minner knyttet til ham selv er borte, kunnskapene derimot om tingene rundt ham er bevart. Det starter med at han finner deg selv liggende i sjøkanten. Trolig har han blitt skylt i land etter en båtkantring. Han begir seg til det nærmeste huset. Det viser seg senere at dette er et hus han har leid for noen år. Kort tid etter får han besøk av et par, Jon og Sally, som holder til i nabohuset. Han forteller ingenting om hukommelsestapet, men ut fra det de to andre sier til ham, kan han trekke den konklusjon at han selv heter Sean Maclean og at han er der for å skrive en bok om tre fyrvoktere som i sin tid forsvant sporløst fra en øy ute i havgapet. I følge de to andre skulle boka snart være ferdig. Sean åpner PC’en sin, men finner ikke spor av noe manuskript.

Om natten får Sean nytt besøk av Sally. Alt tyder på at hun og Sean har et forhold som har vart en stund. Han leter etter spor rundt om i huset som kan fortelle ham noe om hvem han er. Han finner et kart der en sti er merket av, Coffin Road, Kisteveien. Han drar dit, og godt bortgjemt finne han noen bikuber, men hva de egentlig betyr, forstår han ikke. Kan en tur til øya med fyrtårnet hjelpe ham videre? Han ankommer denne øya i lånt båt. Der finne han en død mann, tydeligvis nylig drept. Kan det være ham selv som har utført dette drapet? Full av panikk forlater han stedet, men blir observert av noen turister.

Politiet, med Gunn i spissen, får meldingen om den døde mannen. Det er naturlig å anta at Sean Maclean kan være den skyldige. Også andre ser ut til å bry seg om Sean. I nærheten av huset hans står en campingvogn. Den huser en mystisk mann med kikkert. En natt blir Sean angrepet mens han ligger i senga. Noen kommer til unnsetning og jager inntrengeren vekk

Det blir mer og mer maktpåliggende for Sean å finne ut hvem han egentlig er. Han endevender huset etter spor. På loftet finner han en koffert som inneholder pengesedler samt noen identitetspapirer. Nå har han en hjemstedsadresse i Edinburgh. Han drar dit og møter en kvinne som skulle være hans kone samt en ung jente som skulle være datteren hans, men til hans store forundring later de ikke til å kjenne ham.

Samtidig vender bildet seg mot en annen ung jente i Edinburgh, Karen Flemming. Hun bor sammen med moren sin som hun er i sterk opposisjon til. Karens far, Tom Flemming, skal ha druknet noen år tidligere, selvmord sies det, noe Karen ikke klarer å tro på- Faren jobbet på en forskningsinstitusjon (Greddes institusjon). Her jobber fremdeles Chris Connor som er Karens gudfar. Karen oppsøker denne mannen som hun ikke har hatt kontakt med på lenge. Connor er først motvillig til å snakke med Karen. Han framstår nærmest redd, men etter hvert forteller han henne det han vet. Karens far har forsket på bier. Forskningen har vært finansiert av plantevernindustrien, konsernet Ergo. Forskningsresultatene viste at plantevernmidler ikke hadde skadelig virkning på bier og var derfor ikke årsaken til at bikoloniene stadig skrumpet inn. Men så kommer det fram noe nytt. Billy Carr, en gløgg student som er Toms assistent, finner ut at selv om biene overlever, har de mistet sine naturlige instinkter, sitt tankesett og er ikke lenger i stand til å utføre sine livsviktige oppgaver. Når dette kommer fram, trekker industrien sin støtte prompte. Tom og forskerne hans har blitt ”folkefiender” for Ergo.

Connor overrekker Karen også et brev som faren tidligere har skrevet til henne. Ut fra det som står der, blir Karen enda mer sikker på at faren må være i live. Hun greier å finne fram til Billy Carr (som nå bor på et hemmelig, bortgjemt sted). Tilsynelatende villig viser han Karen sitt laboratorium, men da Karen vil ha ham til å føre henne til faren, blir han mer tilbakeholdende. Først må han forhøre seg med Sam – en annen av farens samarbeidspartnere. Også denne mannen holder til på et svært bortgjemt sted. Da de ankommer dit, finner de ikke spor etter Sam. Laboratoriet hans er derimot fullstendig ødelagt. Også Billys oppførsel virker skremmende. Han har allerede forsøkt å nærmest voldta Karen. Nå slår han henne ned, binder henne og lemper henne inn i bilen sin. I mellomtiden er også politiet kommet på sporet av det saken gjelder. De har fått åpnet et låst skjul på eiendommen der Tom holder til. Her finner de et komplett birøkterutstyr.

Sluttscenen i boka utspiller seg en stormfull natt ute ved fyret. Hit har Billy fraktet Karen. Nå kommer også Tom hit i følge med Sally og Jon. Også en mann ved navn Alex dukker opp. Det viser seg at han er den mystiske mannen i campingvognen. Han har vært der for å passe på og beskytte Tom. Jon og Sally derimot har vært spioner, utplassert av Ergo. Nå har Tom gjenvunnet hukommelsen sin. Det kommer fram at det er Billy som har drept kompanjongen Sam. Han har villet ha eneæren for hele forskningen. Det var også han som tok sg inn på Toms soverom en natt og ville drepe ham. Det var Alex som den gangen opptrådte som den skjulte redningsmannen. Nå vil Billy fullbyrde drapet på Tom, men motparten overmanner ham. Sally og Jon prøver å stikke av, men forsvinner ned i brenningene. Billy ender på sykehus. Forskningsnotatene som han i sin desperasjon forsøkte å ødelegge, er berget. Det er Tom som hele tiden har tatt hånd om dem.

Dette er en bok med et ganske flokete innhold. Mye skjer, og leseren svever lenge i uvisse om hvem som er fiende og hvem som er venn. Selv om innholdet er ganske sammenfiltret, er det hele fortalt på en klar og lettfattelig måte.

Jeg har ikke lest denne boken av forfatteren, Marit, så jeg vet ikke. Siden forfatteren er utdannet psykolog tenkte jeg at det kunne ha med forskjellige fluktmetoder/mekanismer å gjøre., Et sted leste jeg at den polske tittelen kunne oversettes med "runaways". Jeg har lest litt i tråden og noen anmeldelser, men forstår ikke helt hva forfatteren mener og vil.

Boka handler om huskjøp, om en families behov for eget hus med større plass, og om all økonomisk kalkulering som ligger bak alt dette. På den ene siden har den en morsom handling der den gjør narr av jakten etter materielle ting. På den andre siden er boka dypt alvorlig der den viser at det egentlig er helt andre verdier forbundet med familie og samliv.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Vi møter her en liten familie på fire personer, mor Hanne, ar Andrea og de to små barna Sverre og Sanne. Hanne og Andreas er velutdannede, hun i begynnelsen av 40 årene, han i slutten. De har bodd i samme leilighet siden studietiden. Den oppleves nå som altfor trang. I jakten etter et nytt hus for familien har de festet seg ved et bestemt strøk der det trolig bor folk som likner pådem selv. For høy salgspris gjør at de allerede har gått glipp av ett hus her. Men nå er et nytt lagt ut or salg. Vi følger dem gjennom hele prosessen med takstanslag på den nåværende leiligheten deres, med besøk i baken og søknad om lån, på visning i det nye huset der de taktisk måler seg mot de andre oppmøtte. Handlingen fortsetter helt fram til dagen da budruden skal begynne.

Parallelt med dette får vi et innblikk i hele samlivet mellom Hanne og Andreas Allerede fra første møte var det full klaff mellom dem. Hanne var den gang student og Andreas arbeidet som journalist, uten fast stilling. Dette var vanskelig for Andreas. Han søkte om stilling som redaktør, men ble forbigått av en annen med mindre erfaring. Slik usikkerhet gjorde at de utsatte planen o å få barn. Men så endelig kom Sverre og litt etter Synne.

Slik var det, tror Andreas. Men for Hanne er historien noe annerledes. I smug sluttet hun med prevensjon, uten at det førte til noe barn. Så fikk hun testet sin egen fertilitet som det ikke var noe i veien med. Men da graviditeten fremdeles uteble, fattet hun en plan. Under dekke av at hun jobbet med en oppgave rundt kvinnelige danske poeter, dro hun med jevne mellom til Danmark der hun oppsøkte en fertilitetsklinikk. Begge barna var altså blitt til inseminasjon fra en dansk sæddonator.

Denne opplysningen kommer som et sjokk, ikke bare på Andreas. Men også på leseren. Nå viser det seg altså at de to barna han elsker over alt annet i verden, ikke er skapt av hans eget arvemateriale. Dette går på manns-verdigheten løs. Hanne får store vanskeligheter med å forklare logisk at dette var den eneste muligheten til å komme dit de er nå som en lykkelig familie, og at Andreas alltid vil fungere som barnas rette far. Med dette ender handlingen. Vi får aldri vite om Andreas vil slå seg til ro med Hannes ord, og om hvorledes det vil gå med den forestående budrunden.

Boka er velskrevet. Etter hvert synes nok leseren at det blir mye prat rundt dette spesielle huset og rundt alle formaliteter, men så kommer den store avsløringen som snur helt om på perspektivet, og som viser livet fra en helt annen side enn et banalt huskjøp.

Dette avsnittet klippet jeg ut i fra anmeldelsen av romanen i bostonreview.net:

Tokarczuk’s narrator spends most of her time on airplanes, from which (and from the global escapism they connote) derives the English title. The characters whose stories she tells—or which simply interrupt her voice without warning—take many other modes of transport as well, some contemporary, some antiquated: trains, buses, carriages, carts, river barges. The Polish title of the novel, Bieguni, refers to the oldest kind of travel, the one done on foot. It is the name of a radical mystical sect from eighteenth-century Russia whose proponents believed that sin had to be escaped not only mentally, but also physically through constant itinerancy, literally walking or running from one place to another. In Polish, the word bieguni evokes the verb biegać, to run, but also biegun, the geographical pole. The term thus captures both the near-abstract vastness of Flights and its paradoxical materialism, the way in which—despite and within its globetrotting—it remains tied to very particular objects and places, as committed to traveling in search of novelty as it is to digging into one’s imperfectly known origins.

Selve forbrytelsene og den etterfølgende etterforskningen har fått påfallende liten plass i denne boka. Derimot er miljøet politifolkene seg i mellom utbrodert i det uendelige. Og her er det nok å ta fatt på, forhold og brudd på kryss og tvers.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

I tillegg lider to av de sentrale etterforskerne, Sebastian og Billy, av en psykisk ubalanse med traumer som hele tiden dominerer tankene deres. Rart at de i det hele tatt er i stand til å utføre arbeidet sitt. Denne gangen er det Uppsala som først og fremst er åstedet for forbrytelsene som Rikskrim blir hanket inn i.

Flere kvinner blir voldtatt. Framgangsmåten er stort sett den samme. Politiet spør seg om det er en sammenheng mellom disse kvinnene. I første omgang svarer de fleste benektende. Men så kommer det fram at disse kvinnene flere år tidligere var medlem av en kirkelig gruppe. Her så de det som sin oppgave å hindre gravide kvinner å ta abort. Linda Fors var en slik kvinne. Legene hadde gitt beskjed om at det ville medføre livsfare å føde det ventede barnet. Mens kvinnene og Linda er samlet til møte hjemme hos en av dem, skjer at Linda plutselig blir fryktelig syk. Kvinnene i den hemmelige, kontroversielle gruppen tør ikke tilkalle ambulanse. I stedet kjører de henne til et legesenter der de etterlater den dødende kvinnene like utenfor. Nå er de svært redde for at sannheten rundt dette skal komme fram. Aller reddest er den kvinnelige presten som den gang var leder or gruppen Hun står nå nemlig på terskelen til å bli utnevnt til biskop.

Så oppdager politiet noe påfallende. Det er de samme kvinnene som lere ganger med måneders mellomrom blir utsatt for voldtekt. Hvordan kan dette henge sammen? Det blir Sebastian som først aner sammenhengen. Voldtektsmannens plan må være å påføre disse kvinnene graviditet. De leter etter svar i døde Linda Fors’ familie. Hennes far og bror har i mellomtiden emigrert, men Lindas mor bor fortsatt i Uppsala. Prøver fra de voldtatte kvinnene viser to forskjellige DNA i sæden. Kan det være to forskjellige voldtektsmenn på ferde?
Politiet setter opp en felle. En av kvinnene som nå står for tur til å bli angrepet, overlater leiligheten sin til politikvinnen Vanja. Planen slår til. Neste morgen blit Vanja angrepet i garasjen. Gjerningsmannen kjører vekk med henne. Men Sebastian er på pletten Han overrasker dem i et skogholt. Til politiets store forundring er ikke gjerningspersonen en mann, men en kvinne – Renate Fors, moren til Linda.(Denne samme kvinnen hadde Sebastian samleie med kvelden før.) Nå er hun akkurat i ferd med å injisere sæd fra en sprøyte inn i Vanjas livmor. Renate blir tatt hånd om av politiet. Men hva med Vanja? Noen måneder senere viser det seg at Vanja er blitt gravid. Sebastian er rystet. Vil han bli både farfar og far til det kommende barnet?

Den mest outrert og usannsynlige historien som fortelles her, er om Billy, en av etterforskerne i teamet. Han begår et mord og gjør dertter alt for å skjule det. Dette går for langt! Det er synd! Fra begynnelsen av har jeg vært fascinert av denne krimserien. Bøkene har vært annerledes – voldsomme i tematikken uten å være voldelige i beskrivelsene. Men nå er det blitt for drøyt! Jeg håper jeg klarer å motstå neste gang en ny bok av disse forfatterne dukker opp,