Bokelskere.no

Med 160 bøker på mindre enn 6 måneder ligger du ca 140 foran meg :)

Jeg kan sikkert ikke overbevise deg, men det er viktig å begrunne hvorfor kristendommen er minst like rasjonellt forsvarlig som ateismen. 1. Peter 3:15 "Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere!"

Også nesten to hundre år gamle bøker kan være underholdende lesestoff, til tross for at man i dag nok synes at menneskene der undertiden oppfører seg litt rart. Da tenker jeg først og fremst på måten de uttrykker seg på – lange tirader i et ganske så oppstyltet språk.

Men innholdet er besnærende nok der det handler om den fattige og foreldreløse jenta som blir plaget og hundset gjennom barndommen. Så blir hun sendt på en internatskole der elevene får altfor lite mat. Som ung kvinne er hun på rømmen, fullstendig pengeløs og utsultet. Likevel lar Jane Eyre seg aldri kue. Hun tør å stå opp for sine meninger og vet å sette seg i respekt. Uventet mottar hun en større arv og nøler ikke med å dele den med de andre slektningene.

Hun skriver seg inn i to menns hjerter der begge sitter med et brennende ønske om å få gifte seg med henne. Og han som ender opp med å vinne hennes gunst, blir han som har lurt både henne og alle andre ved å gjemme bort en sinnssyk kone på loftet. Så blir han da også straffet til slutt, mister både synet og den ene handa samt må se herregården sin brent ned.

Hva med det sosiale budskapet i romanen? Gjennom Jane Eyre sin skjebne understrekes det at selv den fattigste kan stige opp i samfunnet og vinne både rikdom og aktelse. Men likevel skinner det gjennom en slags forakt for de som er fattige og som forblir å være det. Da vår heltinne sliten, stuptrøtt og utsultet ankommer en landsby og ber om en liten brødbit og en låve å tilbringe natten i, rygger folk tilbake. De føler seg frastøtt av tiggere.

Dette er forfatterens andre roman om en sterkt funksjonshemmet gutt, om alle utfordringene rundt det å gjøre ham til lags og å gi han et verdig liv. Nå velger jeg å tro at det er den samme gutten forfatteren har hatt i tankene i begge bøkene, til tross for at gutten har fått ulikt navn og selv om familien rundt ham heller ikke er den samme.

I den første boka var gutten i småbarnsalderen, han hadde også yngre søsken. Det var da mora som bar alle byrdene og ansvaret med oppdragelsen. I denne andre boka er gutten enebarn og rundt seg har han flere voksne som burde kunne være omsorgspersoner. Men her oppstår vanskene. Guttens mor, Lea, har nå helt gitt opp. Hun er alenemor og satt med hele ansvaret mens Benjamin, som gutten her heter, var liten. Men litt etter litt kom Rakel, storesøstra til Lea og hennes daværende samboer inn i bildet. Så forsvant samboeren, og Rakel påtok seg hele ansvaret fpr Benjamin alene. Det er ikke noen lett oppgave, for Benjamin er uten språk, men fysisk har han rikelig med krefter. Han har en tendens til å rive ned og grise til alt rundt seg.

Men Rakel klarer brasene. Hun er et plussmenneske til tusen, takler både jobben som lærer, holder huset i skjønneste orden og har kustus på Benjamin så langt råd er når han ikke er på skolen eller avlasting. Lea derimot har lagt seg syk. Hun orker ingenting, verken jobb eller privatliv. Den tredje søsteren, som er en del år yngre, har utdannet seg til lege og har mann og to små rolige barn. Linda, som hun heter er ellers svært lite legeaktig av vesen. Hun distanserer seg så langt hun kan fra Benjamin og er den første til å fordømme og anklage sin syke søster. Så har vi Benjamins besteforeldre (foreldrene til de tre søstrene). De er i fullt vigør, men når det gjelder Benjamin, unndrar de seg ethvert ansvar. I stedet dukker de stadig opp hos Linda for å hjelpe til med de to små.

Hele situasjonen kulminerer og får en heller komisk undertone den dagen da også Rakel har fått et slags sammenbrudd. Hun har vært med på en utskeielse, man ikke skulle tiltro henne, og er ikke hjemme da Benjamin blir kjørt hjem etter et avlastingsopphold. Det hele ender med at gutten blir plassert hjemme hos Linda der også besteforeldrene er på besøk (mens Lea selv hårdnakket har erklært at hun har spysjuke). Det er lattervekkende å lese om hvordan de fire voksne står der lamslåtte og forskremte og skal ta imot den funksjonshemmede gutten. Kostelig!

Jeg er enig i at de fleste kulturer og samfunn har de samme moralske holdningene. Disse holdningene er objektive og må skyldes en lovgiver. Denne lovgiveren er Gud. Ikke vanskelig for Gud det. Hvordan vet du at Gud er menneskeskapt?

Mitt forslag er denne gangen boka Skår av Tommi Kinnunen (kanskje en litt mindre kjent og lest roman av den ellers så høyt skattede finske forfatteren. Boka som kom ut i 2019, er ganske tynn. Den tar for seg tre forskjellige dager i livet til tre voksne mennesker i en søskenflokk. Handlingen utspiller seg i en liten bygd i Finland der alle arbeider på stedets eneste arbeidsplass, et stort glassverk der det lages de mest kostbare og kunstferdige håndblåste glassgjenstander. Handlingen foregår på midten av 1900-tallet. Det er stor fattigdom blant folk, og disse tre søsknene har ekstra byrder å stri med, alt i stor kontrast til det berømte glassverket og dets rike eiere.

Noen ganger finner man påfallende likheter mellom to bøker. Man merker det når det er kort yid mellom lesingen av de to. Sikkert helt tilfeldig, men likevel ganske så påfallende.

Forrige boka jeg leste var «Gullungen» av den britiske forfatteren C.J. Tudor. Da jeg nå leste boka til Næss, fikk jeg i starten en sterk følelse av déjà vu. Begge finner sted i en småby, forhatt av bokas hovedperson. Likevel vender de begge tilbake hit, den ene av indre påtrykk, den andre av et tilsvarende ytre. I begge bøkene er det en fiendefamilie som gjennom generasjoner har hatt stor makt og som i høyeste grad misbruker denne makten. En forsvinningssak spiller en stor rolle både hos Tudor og hos Næss. De forsvunne er jenter, og da de hos begge dukker så uventet opp igjen, er de blitt temmelig forandret.

De forsvunne er i Næss sin bok en tenåringsjente. Hun har vært på korøving i kirken og kommer aldri hjem. Senere får vi vite at hun motvillig hadde blitt med i bilen til Axel, klassekamerat fra den mektige familien. Underveis hadde gutten utøvet voldtekt og den høyst traumatiserte jenta, Carina, hadde oppsøkt presten fordi hun trengte å prate med en hun stolte på. Men presten var slett ikke slik Carina og andre trodde. Han tok henne med til Sverige, og der ble hun utsatt for enda verre ting. Underveis i boka får presten smake hevn av den aller verste sort. Noen år senere blir så Axel funnet drept. Det skjer flere drap i løpet av boka, noen planlagte og andre som resultat av en oppstått dramatisk situasjon.

Saken skal etterforskes, og kriposetterforsker Harinder Singh blir motvillig sendt til småbyen fordi han har vokst opp der og skulle kjenne forholdene. Harinder er av indisk herkomst noe han ble mobbet for i barndommen.

Forøvrig har boka naturligvis en dobbelt betydning. Nåtidshandlinga utspiller seg i påskeuka. O det som da foregår er alt annet enn stille og rolig.

Hjertelig takk, det samme til deg og dine, Monica!

Jeg leste den jeg også og tenkte jeg kanskje skulle dele noen oppfatninger, men fikk ikke tak i verken oversikten eller sammenhengen. Greit at den var kort.

Takk for det, Bjørg, håper på det jeg også. Jeg har ikke mye erfaring med Murakami, leste 1Q84 uten at den satte spor i meg. Han er kanskje litt for "spesiell" for min smak. Tenker at jeg fortsetter med det mer lettfordøyelige slaget i disse tider. Begynte tilfeldigvis å lytte til "Amerika!-serien" av Rune Angell-Jacobsen og ble så positivt overraska. Det er 52 bøker i serien og alle lydfilene kan lastes ned gratis på biblioteket. Både språket, karakterene og handlingen appelerer til meg, så jeg koser meg virkelig med denne serien. Som du skriver i kommentaren din i dag med dine gode tanker og språk, så er det en tung og vanskelig tid for mange, og er noe vi ikke trenger her inne så er det konspirasjonsteorier. En riktig god sommer til deg og dine!

Takk for omtanken, Lillevi, håper på det jeg også. Jeg har lest noe av Murakami tidligere, uten den helt store entusiasmen, så det spørs om "Kafka på stranden" blir valgt bort for noe mer lettfordøyelig. Jeg synes ærlig talt at denne tiden vi er inne i har vært og er tung og vanskelig. Vi får bare håpe at det tyngste ligger bak oss. Ha en riktig god sommer!

Jo naturligvis. Men hvem er egentlig de onde i denne krigføringen? Salamanderne med deres i bunn og grunn rasjonelle forklaringer til det de setter i gang? Eller menneskene med sine våpen og tankegang grunnlagt på profitt.
En litt interessant parallell til nettopp en krig i våre dager er at salamanderne har heller ingen stat.

I det hele tatt, på hvilken side i krigen er egentlig forfatteren? Jeg kan ikke se at han er utelukkende på parti med verken menneskene eller salamandrene.

I denne boka er det ikke snakk om etterforskning av en forbrytelse i vanlig forstand, ikke noe egentlig mord som er blitt begått. Likevel er det hårreisende, morbide hendelser som beskrives her.

Handlingen er lagt til Arnhill, en høyst usjarmerende by i Nottinghamshire. Hit kommer en mann, Joe Thorne, kjørende. Han skal overta en lærerstilling ved stedets ungdomsskole. Joe er selv vokst opp i Arnhill. Han har senere hatet stedet. Likevel er han nå på vei tilbake. Hvorfor? Lurer vi lesere. Snart oppdager vi at Joe slett ikke har bare rent mel i posen. Bl.a. er papirene han har lagt fram for å få stillingen, slett ikke ekte. Joe har lenge vært henfallen til til spill og har opparbeidet seg en skyhøy gjeld. Nå vil han kreve igjen penger over noe som skjedde med lillesøsteren hans engang langt tilbake i barndommen. Søsteren forsvant sporløst, og da hun etter noen dager kom tilbake igjen, var hun totalt forandret. Så forandret av vesen at familien ikke visste sin arme råd. Konsekvensen ble til slutt fatal.

Tidligere hadde det vært stor gruvedrift i fjellet over Arnhill. Fremdeles fantes det hemmelige underjordiske ganger i fjellet, noe som tiltrakk ungene. En bortgjemt underjordisk grotte må tidligere vært brukt som gravplass for barn. Hva skjer når dagens unger kommer over dette og får se kranier festet til fjellveggen? Hvordan står det da til med pietetsfølelsen? Når disse skjelettdelene kommer løs, velter det fram tusenvis av skremmende, svarte insekter som går til angrep på ungene de nede.

En familie har i generasjoner hatt viktige posisjoner i byen, stillinger de har oppnådd ikke bare gjennom dyktighet, men også gjennom grådighet og usselhet. Noe av det første Joe gjør som lærer er å irettesette sønnen i denne familien da han og kameratene mobber grovt en medelev. Joe hadde i sin tid sterke kontroverser med Hurst, guttens far. Nå blusser dette fiendskapet opp igjen. Ettersom kreditorene kommer med sine krav til Joe, forsterkes også planen hans om at Hurst skal få betale for det han engang gjorde. Men Hurst har et mottrekk......

Boka har mange morbide scener, som da politiet tar seg inn i et hus og der finner en død mor og hennes sønn badet i blod. Ellers er noen episoder framstilt på en så bråkjekk måte at det langt overgår enhver sannsynlighet. Som leser har jeg da mest lyst til å slenge boka i veggen....

Jeg likte denne boka. Nå hørte jeg den som lydbok og opplevde det som fin bakgrunn mens jeg puslet med andre ting, som f.eks. sokkestrikking.
Mye av innholdet var rent narrativt med personer som gikk igjen, og som da vi møtte dem, puslet med sine nære gjøremål. Andre del av boka skilte seg litt ut. Her e perspektivet annerledes. Samfunnets mange forgreninger blir trukket inn. Salamanderne gjør seg gjeldende på ulike plan, i økonomien både som produsenter og konsumenter, i vitenskapen (da særlig i naturvitenskapen) og etter hvert som krigsherrer. Derimot er det lite av kulturell virksomhet i deres verden. De dyrker verken musikk eller litteratur. Kan dette oppfattes fra forfatterens side som en kritikk av det å utelukkende sette de "harde" vitenskapene i høysetet? Og hva med statsvitenskapen og politikkens verden? Vi hører at "Chief Salamander" ikke er en salamander, men et menneske. Hva kan forfatteren ha ment med det?

I tilfelle diskusjonar med koronaskeptikarar og vaksinemotstandarar kan ein finna mange saklege og nyttige argument i boka Epidemier (med undertittel en natur- og kulturhistorie). Boka kom ut i 2002 og er på ein måte "utgått på dato", men på den andre sida har ho fått ny aktualitet i samband med den pågåande pandemien. Det var nok også grunnen til at forlaget ga ut boka på nytt i 2020.

Forfattaren Jan Brøgger (1936-2006) var psykolog og sosialantropolog og gjer i boka greie for kva epidemiar og pandemiar har hatt å sei for utforming og utvikling av samfunnet. Han viser også til at folk gjennom tidene alltid har jakta på alternative løysingar og syndebukkar i slike høve. Konspirasjonsteoriar er nemleg ikkje av ny dato: I den mørke mellomalderen vart gjerne sjukdom og pest forklart med syndig livsstil og hekseri, og elles har jo jødane fått skulda for det meste..

I dag ser me at konspirasjonsteoretikarar meiner at Covid 19-viruset ikkje finst og at koronaen er ein del av "ein større plan" og at det liksom skal vera "ein skjult agenda" bak pandemien. Enkelte av desse skrullingane hevdar at koronavaksina ikkje er ei vaksine, men ei giftsprøyte. Sprøyta/vaksinen inneheld aborterte foster og microchip'ar og gudane veit kva andre skrudde teoriar som er lanserte. Og slik held dei på i sine eigne ekkokammer, med andre liknande misvisande og feilaktige opplysningar.

Men eg tenkjer: Takk og lov for at det finst vaksinar! At me er blitt kvitt fryktelege sjukdommar som kopper, kolera, poliomyelitt og tuberkulose skuldast sjølvsagt at dyktige forskarar og vitenskapsmenn- og kvinner har utvikla vaksinar - og at folk flest no er vaksinerte mot desse sjukdommane.

Når det er sagt: Eg skjønnar at folk stiller spørsmål om bivirkningar og er litt usikker på om ei vaksine er trygg. Ein er ikkje konspirasjonsteoretikar om ein er skeptisk. Men då må ein søka opp vitenskapeleg faktainformasjon og ikkje støtta seg på lugubre Facebook-grupper, liksomdoktorar og "Youtube-universitetet".

Så bra! Denne skal jeg snart lese, prøver å ikke ha for store forventninger. Har planlagt og ta med meg og lese Kafka på stranda i Spania. MÅ dessverre nedover da leiligheten har vært utsatt for store vannskader fra naboen over, håper muggen ikke har spredd seg altfor mye. Alt ble kjøpt nytt der nede for to år siden. Og så håper jeg inderlig at karantenehotell er en saga blott når jeg skal hjem igjen.

Jeg skulle akkurat til å si det samme. Nå er det nok!