Bokelskere.no

Jeg har nå lest ut hele boka. Var det lite spesiell handling i bokas første halvdel, så ble det desto mer av ytterst merkelige ting som kom fram i siste halvdel. Men så kommer spørsmålet: Er det mulig å si noe mer om dette hvis man samtidig skal unngå spoilere? For det som fortelles er ytterst spesielt .......... eller kanskje slett ikke likevel. For her er det ting man kan diskutere. Beveger handlingen seg over i det overnaturlige? Eller er alt lett forklarlig?

Jeg har nå kommet ca. halvveis i boka. For godt over ti år siden leste jeg noen bøker av denne verdenskjente, oppskrytte forfatteren, og likte det bare sånn passe. Det er noe merkelig ved disse bøkene, noe jeg ikke helt klarer å identifisere meg med. Kanskje fordi de har opphav i en helt annen kultur?
Halve boka, som jeg nå har lest, har egentlig lite handling. Det som står her er en lang (men egentlig ikke langtekkelig) beskrivelse av tre forskjellige mennesker, Og det de gjør er også helt vanlige, dagligdagse ting, de spiser, sover, leser, snakker og nå endelig reiser. Dette siste er forhåpentlig opptakten til mer handling. Likevel er jeg fra første stund fascinert av språket i boka. Det er skravlete, ordrikt på en noe morsom måte. Og det er nok språket som bare får meg til å lese videre og videre.

Tittelen på boka er naturligvis ironisk ment, selv om det virker lovende da en småbarnsfamilie kommer flyttende fra hovedstaden og ned til Skåne til et boligstrøk som i sin søken etter den perfekte idyll er blitt oppkalt etter steder i Astrid Lindgrens univers. Her er fire og fire hus bygd opp rundt et felles tun.

Foreldrene i denne familien er læreren Micke og Bianca som er eiendomsmegler. De har to små barn. Naboene de får er et eldre ektepar, en fraskilt mann og en enslig mor med en sønn i ungdamsalderen. Det er først og fremst disse to siste som gjør seg bemerket. Denne moren, Jacqueline, har en fortid som modell i USA, en karriere som for henne var langt mindre glamorøs enn det kan høres ut som. I tiden etterpå har hun hatt psykiske problemer og er til dels alkoholisert. Sønnen hennes, Fabian, går på ungdomsskolen der han daglig utstrakt mobbing og samtidig er naturlig syndebukk når det oppstår konflikter. På skolen er Micke utnevnt til en slags kontaktlærer for Fabian, noe som ser ut til å fungere geit. Fabian som egentlig er en svært gløgg gutt, har ingen venner. Han har en sterk rettferdighetssans som kommer til å spille en viktig rolle i handlingsutfallet i boka.

Tidlig i boka skjer det som hele handlinga dreier seg rundt, en ulykke med et tragisk utfall. Småbarnsmoren Bianca setter seg på sykkelen for å gjøre en snartur til nærbutikken. I samme øyeblikk kommer bilen med Jacqueline og Fabian kjørende inn på tunet. Bilen stopper ikke for syklisten som blir dødelig såret og straks brakt til intensiven på sykehuset.

Handlinga i boka er konstruert lik at den hele tida hopper mellom det som har skjedd før ulykka og det som skjer etter. I tillegg veksler synsvinkelen mellom tre personer, Micke, Jacqueline og Fabian. Det kan høres komplisert ut, men med tydelige henvisninger til hvert kapittel er det likevel ganske greitfor leseren å henge med. Slutten kommer som en stor overraskelse.

Bokas hovedperson Johanna er en kjent kunstner. Hun maler bilder som har høstet stor anerkjennelse. I lang tid har hun bodd i USA. Nå er hun kommet tilbake til Norge. Det hun søker er en gjenforening med sin mor som hun ikke har sett eller hatt kontakt med på 30 år.

At det har bygd seg opp en langvarig konflikt i denne familien, får vi lesere tidlig vite. Som ung studerte Johanna jus, og hun giftet seg med en lovende mannlig jurist. Men faget kjedet henne. Hun ville heller drive med kunst. På et kurs i USA forelsker hun sg i læreren sin, Mark. Hun bryter helt med Norge og med familien som oppfatter oppførselen hennes som svært skammelig. Senere blir noen av hennes malerier utstilt i Norge, bl.a. to med «. Måten titlene «Mor og barn1» og «Mor og barn 2». Måten moren blir framstilt på her, skjokkerer familien voldsomt. Da faren dør, kommer ikke Johanna til begravelsen. Et nytt slag for familien. Heretter lever moren og yngstedatteren Ruth som om Johanna overhodet ikke fantes.

Det er etter at Mark også er død at Johanna vender tilbake til hjemlandet. Her tar hun innpå en avsidesliggende hytte. Hun prøver å ringe moren, men denne tar aldri telefonen. Hun sender brev uten å få svar. Det er bare søsteren som uttrykker at hun ikke må plage moren mer. Johanna begynner å spionere på moren. Hun parkerer bilen sin utenfor blokka der moren bor, og når moren en sjelden gang kommer ut, følger datteren i behørlig avstand, helt uten å gi seg til kjenne. Til slutt gir hun seg ikke før hun har kommet seg inn i morens leilighet og står ansikt til ansikt med moren. Hun griper tak i morens arm for å avsløre dennes store og vonde hemmelighet. Først etter dette kan Johanna vende tilbake til USA og arbeidet som venter.

Man kan lure på hva som egentlig er essens i denne boka. Er det familiens uforsonlige og trangsynte tanker rundt denne fortapte datteren? Lenge var sympatien min på Johannas side der hun kjempet for å få innpass hos sine nærmeste. Men Johannas måte å ydmyke moren på da de endelig står der sammen, får meg på helt andre tanker.

To mennesker møtes helt tilfeldig. Plutselig har de lovet hverandre evig troskap. Mannen har tredd en ring laget av fiskesnøre på kvinnens finger. Raskt kjøper de en leilighet og flytter sammen.

De to er en 20 år gammel kvinne som jobber i barnehage. Det er hun som er bokas forteller. Hva hun heter får vi aldri vite. Mannen kaller seg Sebastian (til tross for at han egentlig heter Daniel). Han forteller at han er filosofistudent. Da eksamen kommer, virker han merkelig uberørt, uten at det sies noe mer om det. Snart kommer han hjem og forteller at han har fått jobb på en av byens videregående skoler. Men da kjæresten kommer forbi skolen og vil overraske ham, viser det seg at han slett ikke jobber der. Hun blir med til byen der foreldrene hans bor. Moren er tydelig nervesyk og sitter ganske uvirksom mesteparten av dagen. Faren er angivelig ute og kjører taxi hele dagen og familien ser lite til ham. Den kvinnelig hovedpersonen trives dårlig der. De to unge planlegger en lang seilerferie, med besøk i mange land. Men det virker mest som om dette bare er på pratestadiet.

I barnehagen er det en liten gutt, veldig sjarmerende, men også tydelig voldelig overfor de andre ungene som er redd for ham. Hun sier fra til guttens mor som øyensynlig ikke later til å forstå problemet. En dag observerer hun moren som behandler den lille sønnen svært brutalt. Etter en tid er gutten blitt ganske forandret, passiv, nærmest uten liv.

Flere ganger oppdager hun løgner hos Sebastian, men hun gjør ikke noe med dem, overser det hele nærmest, uten å stille ham til ansvar. Sebastian snakker ofte om selvmord. Det kan virke som om han føler en dragning mot dette. Også meningene hans kan være uvanlige. Han forakter alltruismen og sverger heller til egoismen.

En dag de er ute og kjører bil, legger han opp til en farlig situasjon som de bare med nød og neppe kommer helberget ut av. Han snakker mye om hobbyen sin, basehopping. Hun blir skremt og prøver å få ham vekk fra det. Men er det sant at Sebastian er en basehopper? Dette får vi aldri vite. Etter som tiden går, blir hun mer og mer plaget av fiskesnøreringen. Den eter seg langt inn i huden hennes.

Til slutt forteller Sebastian om lillebroren sin. Han omkom i badekaret i glohett vann. Men er framstillingsmåten hans helt sann? Boka ender i en stor tragedie. Sebastian er blitt mer og mer deprimert og ligger for det meste bare i senga. En dag da hun kommer hjem fra jobben har det fryktelige skjedd.

Man kan stusse over bokas tittel. «Unnskyld», er jo noe vi sier når vi har gjort noe galt eller gått for langt. Det gjelder jo ikke for den kvinnelige hovedpersonen her. Hun er på alle måter tålmodig og overbærende. Mange slike forhold ville nok heller endt i konflikter og brudd. I barnehagen lar de den brutale gutten få ture fram som han vil og isteden isolerer ham fra de andre ungene. Dette er tydeligvis heller ingen god problemløsning. Kunne Sebastian vært annerledes dersom omgivelsene hadde møtt ham på en annen måte?

Tittelen indikerer blant annet den blytunge hverdagen som venter et par med helt forskjellige interesser, innstillinger til livet og manglende respekt for den andres særegenheter når disse to likevel har valgt å inngå ekteskap. Gjennom ¨rene som følger blir livet mer og mer blytungt for den ene parten, nemlig kvinnen. Mannen hennes tar seg til rette i større og større grad i hjemmet deres. Men så får hun en idé. Det er en idé som i høyeste grad har med bly å gjøre, og etter det er det mannens liv som blir mer og mer blytungt – helt til det ikke er noe liv igjen iham.

Kvinnen i boka, Irene, er bibliotekar. Lesekroken hun har innredet hjemme er yndlingsstedet hennes. Men så begynner mannen hennes, Horst, å trenge seg inn på hennes enemerker, og etter en tid har han båret alle hennes kjæreste eiendeler ned i kjelleren. Horst fyller rommet med sin musikk og med tekniske blader. Han slår en spiker i gulvet akkurat på stedet der bassressonansen kommer best til sin rett og der plasserer han stolen sin. Horst er kabelmontør og forakter nærmest konas litterære interesser.

En dag finner Irene noen gamle blylodd bortpakket i kjelleren (en arv fra hennes egen mor). Hun søker litteratur om dette stoffet som er farlig å få inn i kroppen. Tanken om å produsere blysukker våkner i henne. Daglig gir hun Horst en dæsj med dette sukkeret. Han blir dårlig, og en dag snubler han i trappen og brekker beinet på to steder. Etter dette går det stadig nedover med Horst. Han trenger smertestillende tabletter. Irene serverer disse sammen med blysukkeret, og skylder på de sterke tablettenes bivirkninger. En dag kommer sjefen til Horst og hans kone Karin innom. De blir nærmest sjokkert over å se hvor blek og skrøpelig Horst var blitt. Etter hvert forandrer Horst seg også psykisk. Han som før var så selvbevisst og egenrådig, begynner isteden å uttrykke takknemlighet overfor kona som er så snill, og til slutt ber han til og med henne om å lese høyt for ham fra hennes egne bøker.

En dag får biblioteket forespørsel fra en skole som er i ferd med å bli nedlagt, om å overta en rekke fagbøker. Samtidig oppdager hun i skapene flasker med kjemiske stoffer som hun tilbyr seg å levere til destruering. Blant annet er det en flaske med det uhyre giftige stoffet kaliumcyanid. På nytt leser hun seg opp på kjemi. Hun vil prøve å injisere dette stoffet i en medisinkapsel som hun kan gi til Horst. Etter utallige forsøk lykkes det henne å få til en slik kapsel. Hun kaller de for «nådestøtet» og lar seg stadig fascinere av de skiftende fargene den utstråler. Nå slipper hun å bruke den for en dag ligger Horst død i senga. På sykehuset konstateres det at dødsårsaken er lungeemboli , trolig et resultat av at han har vært stilleliggende så lenge. Legene finner ingen grunn til nærmere undersøkelser.

Da vi en tid senere møter Irene igjen, har hun kjøpt et hus helt etter egen smak, litt avsidesliggende. Horst hadde nemlig tegnet en stor livsforsikring som hun nå kan nyte godt av. Et nytt spenningsmoment dukker opp i slutten av boka. Plutselig en dag dukker Karin ubedt opp. Det var noe ved forrige besøk som ga henne litt å tenke på. Som sykepleier følte hun at alt ikke stemte. Hun spør Irene rett ut om hun virkelig har hjulpet mannen sin inn i døden. Man kan nesten få inntrykk av at Karin ønsker det samme for sin egen mann. Uansett Irene svarer godt for seg, og Karin må dra derfra med uforrettet sak.

Dette er en bok med litt langsom handling, med få personer og egentlig lite direkte dramatikk. Men bak det hele skjuler det seg en ganske så frekk humor som fascinerte meg.

Det er naturligvis vanskelig å gi råd til folk som man ikke kjenner. Derfor er det fullt mulig ar jeg nå skyter helt over mål. Men jeg kan jo prøve. Selv likte jeg godt noen av bøkene til Peter May, særlig den første jeg leste: "Svarthuset". Ellers synes jeg at mange av bøkene til Karin Fossum er veldig gode, f.eks. "Bakom synger døden". En bok jeg nettopp har lest er "Blybryllup" av Sara Paborn. Den er morsom samtidig som man kommer godt inn i hodet på hovedpersonen. Hvis du bestemmer deg for å lese noen av disse bøkene, vil jeg gjerne høre hva du synes om dem.

Her er det fart og spenning gjennom hele boka. Det skyldes nok forfatterens spesielle måte å bygge opp handlingen på. Det skyldes nok forfatterens spesielle måte ¨bygge opp boka på. I tillegg til hovedmysteriet har hun spunnet små historier rundt flere av personene her, f.eks. politikvinnen som har som mål å kapre en rikmann med et «fint» familienavn eller den kvinnelige fengselsbetjenten som føler seg sterkt seksuelt tiltrukket av en svært farlig fange. Disse historiene får vi servert i korte glimt som nettopp brytes av da leseren er nysgjerrig på hvordan det går videre.

Hovedpersonen i boka er, som i de andre i serien, statsadvokat Jana Berzelius. Hun er en figur jeg overhodet ikke klarer å tro på, så suveren er hun på de fleste område, unntatt det rent følelsesmessige. På den ene siden er hun superdyktig faglig sett samt elegant til fingerspissene. På den andre siden er hun sterk og tøff og kan hamre opp med hvilken som helst mann. Men Jana har en mørk og hemmelig fortid og den må ingen andre få rede på. Gjennom denne boka må hun tilintetgjøre flere personer for å kunne bevare hemmeligheten sin, og det gjør hun på en samtidig elegant og fordekt måte, drap som ingen aner at hun egentlig står bak.

Handlingsmysteriet denne gangen dreier seg rundt en mann som kommer hjem og oppdager at kona hans er drept og at den seksårige sønnen hans er bortført. Historien denne mannen serverer og reaksjonen hans er så spesielle at politiet velger å sette ham i varetekt, bl.a. later det til at han er mye mer bekymret for det som kan ha skjedd med sønnen enn drapet på kona. Før politiet klarer å oppklare saken, har også andre triste skjebner blitt trukket fram, bl.a. pedofile og rusmisbrukere.

n tynn bok som består av mange, ofte svært korte kapitler. Dette harmonerer bra med mannen som ordlegger seg her. Han er en mann av få ord. Historien handler først g fremst om en spesiell dag, dessuten inneholder den
mange tilbakeblikk.

Hovedpersonen er mannen Tollak. Han er støtt sur og umedgjørlig. Ingeborg er kona hans. At en så snill, grei og
vakker dame holder ut med en mann som Tollak, undrer folk seg på. Men sannheten er at Ingeborg har vært svært fortapt i Tollak fra første stund. Tollak driver et sagbruk som han har overtatt etter sin far. Den gang var bruket rimelig lønnsomt, men så etablerte en trelastforretning seg i bygda med nye populære og tidsriktige materialer. Dette gikk hardt ut over saga til Tollak. Men han står på, nekter å gi seg. Tollak og Ingeborg har to barn som nå er blitt voksne og har flyttet ut. Nå bor mannen Oddo hos dem. (Han er utviklingshemmet og klarer ikke si lyden t.) Odde kom til dem fordi moren hans ikke rådde med ham lenger. (Senere i boka får vi vite at Oddo egentlig er Tollaks sønn.)

Plutselig en dag er ikke Ingeborg der lenger. Tollak melder henne savnet. En større leteaksjon settes igang, uten resultat. Nå får vi lesere vite sannheten om hva som har skjedd. Det er Tollak som har drept kona si, og det ikke av hat, men av kjærlighet, som han selv sier. Liket har han gjemt i et gammelt bilvrak som har stått på tomta. Etter en tid får han Oddo med seg til å grave hele bilvraket ned i jorda.

På dagen som står i sentrum for handlinga har Tollak sendt bud etter barna sine. Han har vært hos legen og fått konstatert at han har kreft og skjønner at han ikke har lenge igjen. Han føler at tiden er inne for å fortelle om sannheten hva som skjedde med moren. Barna hans, særlig dattera, nøler med å komme, men dukker til slutt opp. Tollak forteller hvordan den alltid godlynte moren skiftet helt personlighet etter at barna flyttet ut. Hun ble trist og tungsindig og lot ofte reaksjonene gå ut over Oddo. Det var da hun til slutt gikk brutalt løs på ham at Tollak grep inn med et s¨fatalt resultat.

Møtet med de to barna ender på verst tenkelig måte. Sønnen og dattera vender seg totalt vekk fra ham. Samtidig setter Oddo fyr på marka der bilvraket med liket ligger begravd. Boka gjengir følelser og stemninger på en intens måte. Likevel savner jeg en klarere vending av innholdet mot slutten.

Jeg har et nærmest ulest, innbundet eksemplar på engelsk, hvis det kan være interessant.

Fant det ut selv.

Gjorde dette i et kvasir-søk. Denne siden kom da opp: https://bokelskere.no/bok/mitt-folk-joedenes-liv-og-historie/399149/
Hva gjør jeg for å legge til denne boka?

Hva er nettadressen til goggle?

Hvordan finner man frem til der man skal søke i goggle? Kommer boka opp i boksamlingen på bokelskere dersom man gjør dette?

For en merkelig bok! Hovedpersonen her, som også er fortelleren, er allerede død- Inni (som hun her kalles) er drept av en voldsforbryter som tok henne med i bilen sin. Ikke bare har han drept henne. Han har også skåret liket opp i mange biter.

I boka forteller kvinna først og fremst om fortida si, om livet sitt fram til dødsøyeblikket. I tillegg har hun evnen til å se hvordan livet går videre for de etterlatte, for foreldrene hennes og for barna hennes. I beretningen sin hopper hun mange ganger fram og tilbake, g det er flust med gjentakelser.

Det er et vondt liv denne kvinna har levd. Først med rusavhengige foreldre som hadde nok med seg selv og som ikke klarte å ta vare på ungene sine. Inni hadde en lillebror, Eskil, Den kjærligheten de ikke fikk hos foreldrene, ga de til hverandre,. Men så skjedde det at lille Eskil druknet. Denne dagen var det Inni som skulle passe på ham. Sorgen og skyldfølelsen gjorde at hun aldri fikk skikk på livet sitt.

Inni begynner å drikke og hun blir narkoman. Hun møter en mann, Shane. Han er misbruker, akkurat som henne. Med tiden får de to barn. Først en gutt, Valle. Etter en tid kommer barnevernet på døra. Brått og brutalt tar de ham fra henne. Det er ikke noe godt liv som venter Valle. Han blir plassert hos ulike fosterfamilier. En stund ser det ut som om han har vilje til å klare seg bra, men så bærer det utfor med ham også.

Inni blir på nytt gravid. Denne gangen er det ei jente som blir født. Rett etter fødselen gir Inni frivillig dattera si fra seg. Hun rekker ikke annet enn å gi henne et navn, Solveig. Jenta kommer til en familie som tar seg godt av henne. Hun vokser opp og skikker seg bra.

Etter innholdet å dømme er dette en tung, trist og dypt tragisk bok. Likevel er det noe vakkert i måten hovedpersonen uttrykker seg på. Til tross for sitt ulykkelig skjebne, har Inni en evne til også å se det gode og det vakre i tingene. Denne boka har tydeligvis gjort et sterkt inntrykk på mange lesere. Men meg har den ikke grepet nevneverdig. Hvorfor? Kanskje er det på grunn av det overnaturlige aspektet. For meg gjør det historie mindre troverdig. Jeg klarte ikke helt å ta innover meg skjebnen til disse menneskene. En annen ting er alle gjentakelsene. De kan virke irriterende.

Jeg ser at det er Zinken Hopp som har oversatt den utgaven av lydboka du hører på. Det er det du må gå ut etter. Hennes oversettelse ble først utgitt av J. W. Eides Forlag i 1949. Etter det har Gyldendahl kommet med flere utgaver, først i 1981, så en i 1993 og en i 1997. Bibliotekene har sikkert en av disse . Finner du de ikke andre steder, så kan du på nettet fritt lese Zinken Hopps oversettelse av boka både på Nasjonalbiblioteket og gjennom biblioteksappen.

For sikkerhets skyld, en liten presisering. Når grensa går ved 1975, antar jeg at man mener at boka må ha kommet ut for første gang (på originalspråket) etter 1975. Det er altså ikke nok at den ble utgitt i Norge etter dette året.

En bok om livet til 2. generasjons innvandrere i Oslo. Det ble en ganske nyttig lesing for meg som personlig ikke kjenner noen av dem i virkeligheten.

Hovedpersonen her er Mani. Han har nettopp blitt ferdig med økonomistudier på BI og er i ferd med å søke på sin første jobb. Det går tregt i begynnelsen (kanskje fordi han ikke er etnisk norsk). Men så får han napp og ansettelse i Oppvekstdepartementet med Y-blokka som arbeidsplass. Det kan virke som om arbeidsdagene hans stort sett går med til å sitte i møter eller å formulere brev og uttalelser for statsråden eller andre politikere.

I boka følger vi Mani gjennom en 2 års periode av livet hans (fra april 2010 til april 2012). Vi møter ham blant venner, på arbeidsplassen og hjemme hos faren. Mani har venner som han gikk sammen med på ungdomsskolen. Da var han med i en noe rampete gjeng. Senere hat han distansert seg fra de fleste av disse gamle kameratene. Han har god kontakt med Samir som er i ferd med ¨jobbe seg opp i et direktorat. Nærmest Mani står kjæresten hans Meena. Hun utdanner seg til farmasøyt og får i løpet av boka jobb hos Nycomed. Vi hører flere ganger om små konflikter i forholdet mellom Mani og Meena, og hver gang er det han som kryper til korset og gir etter for henne. På meg virker Meena som en påfallende lite opplyst person, interessene hennes kretser stort sett rundt fester og likesinnede venninner.

Mani bor på Haugenstua (en fattig bydel). Familien til Meena har avansert og flyttet til et noe mer presentabelt strøk. Merkelig nok holder de to kjærlighetsforholdet sitt hemmelig for familien forøvrig. Det blir først da tanken på giftemål kommer for dagen at de to unge forteller sine respektive familier om kjæresten de allerede har hatt i flere år. Meena har en stor familie rundt seg. Mani har bare faren som kontakter ham på telefon til stadighet. Dette fører til at Mani ofte må ty til små løgner for å skjule for andre farens mange telefonoppringninger. Likevel er Mani glad i faren sin, og da den gamle får helseproblemer, gjør sønnen alt han kan for å hjelpe faren. De samme hvite løgnene serverer han også til Meena. Da han skal fortelle hva han kommer til å tjene i den nye jobben, plusser han på en del.

Hendelsen den 22. juli 2911 har naturligvis en viktig plass i boka. Mani har nettopp fått ferie dagen da bomben sprenges. De fleste av de nærmeste arbeidskollegene hans er heller ikke til stede da deler av Y-blokka går i lufta. Senere blir det vanskelig å finne et annet egnet lokale. Ungdommene i innvandrermiljøet er også ekstra redde i timene før gjerningsmannen blir kjent. De frykter at han skal være en av dem, og lettelsen blir stor da det viser seg at en hvit mann står bak ugjerningene.

Mot slutten av boka tilspisser forholdene på jobben seg. Etter tragedien har statsministeren ønsket å gi ekstra statsstøtte til noen organisasjoner som sier at de arbeider for demokrati og ytringsfrihet. En av organisasjonene som har blitt trukket fram, har et svært kontroversielt rykte. Den anses som heller rasistisk, og mange mener at meningene som hevdes her har lite med ytringsfrihet å gjøre. En av talsmennene for dette synet er Jan Tore som har vært Manis fadder den første tiden på jobben. Da denne ikke oppnår gjennomslag for sitt syn, går han til det drastiske skritt å lekke dette til en avis. Det hele ender i et rabalder, og de fleste arbeidskollegene tar tydelig avstand fra Jan Tore, også Mani til tross for at de to fram til da har vært gode venner. Manis bestrebelser på å «gjøre det riktige» for å bli godt ansett, topper seg da han ber sjefen sin om å få en annen arbeidsplass, lengre vekk fra Jan Tore. Dette gir vel et lite flatterende bilde av Mani, det får ham til å likne en streber som er innstilt på å smiske seg oppover i systemet.

En genial oppbygd bok! Her får vi servert en fascinerende fortelling om en gruppe mennesker, samtidid blir vi gjort kjent med Indias historie gjennom noen tiår. De to sidene glir her naturlig over i hverandre, uten noe brudd i det rent narative.

Det hele starter med at fire mennesker møter hverandre i en liten leilighet i Bombay. De tilhører ulike sosiale klasser og kommer fra ulike deler av India. Fortellingen går så tilbake i tid og gir oss et godt innblikk i fortiden og familieforholdene til hver av disse personene for så å konsentrere seg grundigere rundt tiden for bofellesskapet. Til slutt får vi et kort gjensyn med dem noen år etter at de har skilt lag.

Leiligheten disponeres av den middelaldrende kvinnen Dina Dalal. Hun ble tidig enke og insisterte å bo for seg selv for å slippe unna den svært så dominerende broren sin, Nusswan, og hans kone. Familien tilhører parsiene, en eliteklasse i Bombay. For å være uavhengig har Dina påtatt seg syarbeid. Men nå har synet hennes blitt så dårlig at hun må ansett to skreddere. Hun gjør en avtale med firmaet Au Revoir om levering av ferdigsydde plagg. Arbeidet skal utføres i hennes leilighet. Dette må holdes skjult for huseieren og kontrolløren hans.

De to skredderne hun ansetter, er Isvar og Om. De er onkel og nevø og kommer fra en fattig landsby. Her hersker det et rigid kastesystem som ofte får voldelige utslag. Isvar er rolig og fornuftig, mens den unge Om har et mer livlig temperament. De har kommet til byen i håp om å kunne legge seg opp penger. Men det er ikke lett, for i byen råder høy arbeidsledighet. De leier et billig husvære i et slumstrøk. Under den erklærte unntakstilstanden i landet ser myndighetene sitt snitt til å rive alt sammen og sende innbyggerne i arbeidsleir. Isvar og Om kommer omsider ls fra dette tvangsarbeidet og får etter noen overtalelser lov til å sove på verandaen til Dina.

Den fjerde personen er studenten Maneck. Han har flyttet fra studentbyen der forholdene var ganske miserable. Maneck kommer fra en landsby oppe i fjellene der familien hans driver en forretning. De to unge, Maneck og Om, finner fort tonen seg i mellom og klarer etter hvert å tø opp den nokså strikse Dina. Samholdet i leiligheten står i sterk kontrast til uroen og elendigheten utenfor.

Disse fire holder sammen i om lag ett år, til Maneck er ferdig med studiene sine. De har en felles fiende – husverten og hans kumpaner. De blir også kjent med noen tiggere, som lever på gata under de kummerligste forhold, og med dere sjef og beskytter Tiggermesteren.

Da året har gått, reiser Maneck hjem til fjellene og deretter til Dubai for å jobbe. Om og onkelen reiser hjem til landsbyen deres. Det er på tide å finne en kone til nevøen. Fær de kommer så langt, blir de utsatt for tvungen sterilisering (nok et resultat av unntakstilstanden). For Isvar blir dette inngrepet særs ille. Det utvikler seg til blodforgifting og begge beina hans må amputeres. Da vi mange år seinere (på slutten av boka) møter disse fire personene igjen, er Isvar og Om sunket ned i tiggerstanden. Dina har blitt nødt til å vende tilbake til broren sin der hun opptrer som en slags hushjelp. Og Maneck? Bokas siste setninger tyder på at for ham går det ekstra ille .......

Boka er tjukk (over 700 sider). Den er lettlest med et fengende innhold i et klart og godt språk. Og ikke minst lærer den oss mye om en epoke i Indias historie.