Bra at du står på Tone =) Sekundærlitteraturen trur eg at eg skal vente med, sjølv om det freistar =)
Eg er ikkje så nøye på rekkefølga, så lenge det vert lese! (og så lenge eg slipper å lese alle dei historiske stykka eller tragediene etter kvarandre..)
Er enig i at magien gjer seg i stykket, Ariel har eg ikkje sett så mykje på endå, men eg synes han minner ein del om Pukk i "en midtsommernattsdrøm", begge er magiske vesner som tjener sine herrer, sjølv om ein kan spørre seg om Pukk roter det til med vilje =)
Enig at det kjem ann på oversettaren. Sjølv har eg støtt på mange svake omsettingar, men det eg har lese av Shakespeare til no,(på norsk altså), har eg vore svært godt nøgd med, var einaste i "en midtsommernattsdrøm" at eg reagerte litt på nokre namnendringar..
Eg synes flyten i språket er svært godt bevart, og at du, monsieur Røkkum, er litt snobbete som hevder noko anna! =P
Hmm, ja eg ser at dei linjene du viser til, ikkje er av dei sterkaste og mest velklingande omsettingane, men så altfor gale er dei ikkje!
Fekk lyst å prøve meg som omsetter:
Du er ruinen av den edleste mann/Som noen gang levde i tidenes ... - og her vart eg usikker - "vekslende vann"? eller "farvann"? Kanskje "historiens tidevann".
"Kysset som fikk snøen til å smelte" av Tor Fretheim. Nydeleg tittel, heilt grei bok!
Har no lese både den engelske og norske versjonen av dette stykket, og må innrømme at Shakespeare fungerer vel så godt på norsk!
hehe, hadde nett tenkt å legge ut denne sjølv ;)
Jeg syns nesten omvendt. I begynnelsen og et par hundre sider utover var den forutsigbar, men leste slutten i natt og sukk og skjelv. Ble helt satt ut av den brå vendingen!
Ja, den er så søt og morsom! Listene, katten, brødrene, pappaen... mange grunner til å lese denne. :-)
Fredag ettermiddag åpnet jeg boken, lørdag morgen klokken tre klarte jeg å slukke lyset. Boka grep meg fra begynnelsen, og holdt godt fast. Jeg fikk boken av læreren min i gave, rett og slett fordi hun ville jeg skulle lese den. Historien var utrolig rørende, og trist. Mot slutten merket jeg at jeg nesten ble litt små irritert på forfatteren for at hun ikke avsluttet boken, jeg følte at de siste kapitlene for det meste ble "blablabla". Jeg kommer nok til å lese denne boken mer enn en gang, syns den har fortjent en fast plass i hylla.
Etter å ha høyrt mykje negativt om Sandemo tenkte eg det var på tide å prøve meg på denne svært så uglesette forfattaren, og eg må innrømme at eg vart positivt overraska!
Nokon språkleg meister kan ikkje Sandemo anklagast for å vere, men både historia, språket og karakterane var heilt greie, etter mitt syn.
Einaste eg faktisk misslikte var "erotikkdelen", men no har eg i alle fall fått augene opp for kva omgrepet "husmorsporno" tyder.
Eg kjem neppe til å fullføre serien, men har skaffa meg dei fire første bøkene på lydbok, så kjem nok til å høyre desse.
Hehe, er du også ein av dei som kan stå i timesvis fremfor spegelen, å tenkjer at du kunne drukna i ditt eige speglbilete, medan sola, månen og mange stjerner krinsar rundt deg? ^^
Lukke til med Aschehoug! Stor tru på eiga evne er ein dyd!
Jeg syns i utgangspunktet lite om å rakke ned på andres boksmak, men må innrømme at et venteværelse fullt av selvhjelpsbøker hadde gitt meg kløe... (ups, det gjorde jeg visst nettopp det)
Are Kalvø er jo bare morsom, men jeg ble littegrann skuffa over boka, jeg. Jeg ville gjerne høre mer om maten! Og bildet av min lokale kinarestaurant var tatt fra en svært urettferdig vinkel... ;-)
Og selvfølgelig Bjørn Rørviks bøker om Reven og Grisungen. Morsomme!
Snill og andre Dahle/Nyhus-bøker. Kristin Roskiftes bøker om Beate og Alf er fine og morsomme for voksne også. Og Stian Holes bøker om Garmann er selvfølgelig helt konge. :-)
Jeg tenker at den passer for de fra elleve og opp. Gutter som jenter. Jo, den er voldsom, både fascinerende aggressiv og trist, med nattsvart humor. Jeg likte den, men ble nok litt skuffet over slutten.
Den er utrolig fin. Fint fortalt, nydelige illustrasjoner, rett og slett. En klassiker!
Jenter er også idioter, selvsagt, men gutter er helt spesielt idiotiske idioter.
Har De ikke lagt mærke til, at de mennesker der ude ved det åbne hav er ligesom et folk for sig selv? Det er næsten som om de leved havets eget liv. Der er bølgegang – og ebbe og flod også – både i deres tænkning og i deres fornemmelser. Og så lar de sig aldrig omplante.
En stund siden jeg leste den nå, men den var litt uttværende, syns jeg. Men jeg likte godt inndelinga i deler - de har gode navn! Den jeg ikke helt klarer å tro på er den tvers gjennom usympatiske mora. :/
Solness.
For Aline – hun havde sit livskald, hun også. Ligeså godt, som jeg havde mit. (dirrer i stemmen.) Men hendes livskald, det måtte forkludres, det, knuges, knækkes sønder og sammen, – for at mit kunde vinde frem til – til et slags stor sejr. Ja, for De skal vide det, at Aline – hun havde sine anlæg til at bygge, hun også.
Hilde.
Hun! Til at bygge?
Solness
(ryster på hodet).
Ikke huse og tårne og spir – og sligt noget,
som jeg går og driver på med –
Hilde.
Nå, men hvad da?
Solness
(blødt og bevæget).
Til at bygge op små barnesjæle, Hilde. Bygge
barnesjæle op slig at de kunde rejse sig i ligevægt
og i ædle, vakkre former. Så de kunde højne sig
til ranke, voksne menneskesjæle. Dette her var det,
som Aline havde anlæg for. – Og alt det, det ligger
nu der. Ubrugt – og ubrugeligt herefter. Og til
ingen verdens nytte. – Akkurat som grushaugene
efter en brand.