Jeg er kjempefan av filmen Sound of Music. Julie Andrews jodlende nedover gresslettene i Østerrike – det gjør det for meg! Filmen bygger faktisk på livet til den virkelige kaptein von Trapp og den virkelige Maria Augusta Kutschera, og deres ti (det var faktisk flere i virkeligheten!) barn. The story of the Trapp family singers er memoarene som Maria skrev i 1949, mens familien bodde i USA.
Overraskende nok viser det seg at musikalversjonen holder seg nær til Marias egen fortelling – og det er overraskende siden musikalen er såpass eventyrlig og sukkersøt. Den unge novisen Maria blir sendt som guvernante til kaptein von Trapps barn, og lærer dem å le igjen (åååå, den edle moren deres er død, stakkars små) og å synge folketoner. Musikalen anbefales på det sterkeste!
(Se hele anmeldelsen på bokmerker.org)
“How ardent you are,” Tamara said theatrically. “Tonight you are my ardent lover. Tonight we are gentry and animals, birds and lizards, slime and marble. Tonight we are glorious and degraded, knighted and crushet, beautiful and disgusting. Sweat is perfume. Gasps are bells. I wouldn’t trade this for the ravages of the loveliest swan. This is why I must have come to you in the first place. This is why I must have left the others, the hundreds who tried to stay my ankle with crippled hans as I sped to you.” “Horseshit,” I said.
Solness.
For Aline – hun havde sit livskald, hun også. Ligeså godt, som jeg havde mit. (dirrer i stemmen.) Men hendes livskald, det måtte forkludres, det, knuges, knækkes sønder og sammen, – for at mit kunde vinde frem til – til et slags stor sejr. Ja, for De skal vide det, at Aline – hun havde sine anlæg til at bygge, hun også.
Hilde.
Hun! Til at bygge?
Solness
(ryster på hodet).
Ikke huse og tårne og spir – og sligt noget,
som jeg går og driver på med –
Hilde.
Nå, men hvad da?
Solness
(blødt og bevæget).
Til at bygge op små barnesjæle, Hilde. Bygge
barnesjæle op slig at de kunde rejse sig i ligevægt
og i ædle, vakkre former. Så de kunde højne sig
til ranke, voksne menneskesjæle. Dette her var det,
som Aline havde anlæg for. – Og alt det, det ligger
nu der. Ubrugt – og ubrugeligt herefter. Og til
ingen verdens nytte. – Akkurat som grushaugene
efter en brand.
For en god ide! Brudereisen er en flott historie av en nederlandsk forfatter :)
Great wakering (participial vb.)
Panic which sets in when you badly need to go to the lavatory and cannot make up your mind about what book or magazine to take with you.
Slik galskap vil eg også vere med på, men eg har eit lyte (utrulig nok) og det er at eg skjeldent klarer å vere dedikert til ei sak over lengre tid. Men eg vil i alle fall prøve meg..
Eller kanskje eg kunne få vere med som "støttemedlem" (dette er eg allerie i IOGT, og det funkar fint ;))
Alle Shakespeare sine verker finner ein vel på veven, tenkjer eg =)
Flott: Men for oss som ikke har så mye greie på data og koder osv. Hvordan kan man få dette til å bli en html kode??
Jeg får til å finne XML filen min ved å bytte ut an med mitt brukernavn, men der er det stopp ;)
"He was so very large and so very gruff that he rather terrified her, but he always behaved correctly in public, and there was a lot to be said for a man who sported such well-tailored jackets---even if he did change into a ferocious beast once a month."
"I may be a werewolf and Scottish, but despite what you may have read about both, we are not cads!"
"A vampire, like a lady, never reveals his true age."
Mitt gjennomsnitt er 4.5 - eg har ein tendens til berre å gi "positive" terningkast (4,5 og 6), bøker eg synes er dårlege bryter eg av ganske fort.
Eg gjev berre låge terningast til bøker som eg hadde store forventningar til, eller som andre har rost opp i skyene, men som skuffa. Trur eg berre har delt ut ein 1-ar, og det var til Dan Brown si siste bok "det tapte symbol".
Ja dette var også min store lidenskap, nokre år tilbake, den gongen eg var ung og lovande.. Alvefolket har ei fantastisk historie, eit flott persongalleri med karakterar ein fort vert glade i, og ikkje minst, utrulege illustrasjonar!
I mitt tilfelle gjekk faktisk interessa så longt at eg lærte meg å teikne i same stilen som Pini, og lagde mine eigne historier (eg vart faktisk ganske god etter ei stund - sjølv om eg brukte 2 veker på kvar side).
Du kan sikkert få skaffa Alvefolket (elfquest) i farga på amazon.com, på engelsk sjølvsakt..
Ryktene går dessutan på veven, om at serien skal kome på film =)
En dame er en dame. Selv i helvete.
Vet ikke om det har vært spurrt om før, men jeg lurer iallefall på om dere ikke kan lage en widget vi som blogger kan legge på bloggen vår. En som viser hvilke bøker vi leser f.eks.
Lørdagskvelden er fredagskvelden II. Remake.
Etter ein rask titt i "krim bokhylla", kan eg konstantere at eg les omlag like mykje kvinnlege som mannlege krimforfattarar. Har til no les 42 krimbøker av kvinner og 37 menn.
Men eg har notert meg at nokre kvinnlege forfattarar, til dømes Unni Lindell og Camilla Läckberg, har ei form for mønster i krimgåtene sine som gjer at ein lett kan avsløre kven mordaren er. Lurer på om dette er ein "kvinneting", men eg fann også eit liknande mønster i Nesbø sine bøker (i alle fall dei siste..).
Nokon som har teoriar?
Ah det forklarar ein del, takk for innsikta =) Då likte eg straks mykje betre det engelske namnet, men Uffert? Hmm.. er endå litt usikker på om eg tykkjer om det, synes kanskje at det kan vere litt unødvendig å knytte namn og personkarakter så sterkt til kvarandre, men Rowling gjorde ein fantastisk jobb med det!
Kom på ei anna namnendring eg ikkje var nøgd med heller: Luna Lovegood - Lulla Lunekjær (men såg no når eg skreiv namna i lag at det ikkje var så gale likevel =)).
Hehe - det var vel kanskje ikkje akkurat ei "oh-my-god-fjortis-katastrofe", men enig i at det ikkje var heilt det store =)
Eg synes det er svært spennande når ein vekslar mellom ulike perspektiv i ei bok, variasjon er nyttig i tjukke bøker, og eg likte aldri hovudpersonen i twilight. Men kom meg no igjennom den til slutt! =)
Eg kom brått på at eg har støtt borti ei rekke teikneseriar på nettet, som handlar om homofilt samliv og miljø. Eg har lese ein del av dei. Naturlegvis mykje som ikkje var heilt bra også, men eg kan jo gi deg nokre linkar, så kan du vurdere sjølv om det er verdt å vise til vennen din =)
1: Boy meets boy av Sandra Fuhr - denne las eg for nokre år sidan og synes den var ganske bra, måtte lese nokre stripar før eg kom inn i den, men den er ganske artig, ja og eg ville vel kanskje driste meg til å også kalle den "søt"..
http://boymeetsboy.keenspot.com/d/20000922.html
2: Fur-piled av Leo Magna - Denne likte eg også, sjølv om den var ganske spekka av ein merkeleg moral. Meir drama enn humor.
http://www.liondogworks.com/fur-piled.html
3: Carpe Diem av Graveyard Greg - tja, eg likte den ikkje, var nærast ein kopi av Fur-Piled, men du kan no få linken ..
http://www.webcomicsnation.com/graveyardgreg/carpediem/series.php?view=single&ID=72600
Håpar det faller i smak =)
Godt å høyre at eg ikkje står aleine og heiar frem Høverstads namnendringar =)Men artig at du skulle nemne Umbrigde/Uffert - det var nemleg ei av dei få endringane eg ikkje heilt likte (kanskje du vil vere så snill å forklare det engelske namnet for meg =) ). Uansett er Umbrigde, utan tvil, den mest provoserande karakteren i heile HP universet, og eg må innrømme at eg synes ho er ein strålande skurk.
Vargas sine omesttingar kjenner eg ikkje til..
Når det gjelder den kulturelle forståinga, er det noko ein må leve med, dei fleste forfattarar vert nok svært inspirert/styrt av den kulturen dei er ein del av. Eg synes spor av ein framand kultur i litteratur er svært interessant og det hender ofte eg må dykke djupare inn i ymse "sekundærlitteratur" i etterkant. =)
Uansett glad for at HP universet ikkje vart gjort norsk, det hadde øydelagt mykje. Einaste bokserien eg har høyrt om som har ei slik fornorsking er Stompa..