Bokelskere.no

En utrolig søt og sjarmerende historie på alle måter, om en tiger og en bjørn på jakt etter paradiset, og til slutt etter mye om og men oppdaget at paradiset var der de var i utganspunktet. Liker illustrasjonene. Dette er også den første boken jeg har lest på tysk:)

Definitivt min favoritt i Mummiserien:) Istedet for ytre naturkatastrofer må Mummitrollet forholde seg til det ukjente, altså vinteren. Historien kan kanskje virke enkel, men jeg synes selv den er vakker og dyp:) Jeg liker at karakterene får mer psykisk dybde, samtidig har ikke boken like mye fokus på psykiske prosesser, slik som i senere bøker i serien. Og likevel synes jeg boken har litt av den samme sjarmen man finner i de første bøkene. Noe annet jeg virkelig liker forfatterens illustrasjoner. Leser gjerne den gjerne på svensk, originalspråket, men det er også interessant å lese andre oversettelser. Det jeg liker best med serien som helhet er at Mummidalens innbyggere stiller opp for hverandre når det trengs, samtidig som de gir hverandre frihet til å være seg selv:)

En gripende historie om en hests oppvekst og tilværelse blant ulike eiere i viktoriatidens England. Slikt sett fokuserer den mye på hesters vilkår på den tiden, men det fortelles på en slik god måte at selv jeg som aldri har vært noen hesteentusiast, blir opprørt over måten de ble behandlet på ...

Liker egentlig denne boken bedre enn Sofies verden. Den tar også opp en del filosofiske temaer, men på en litt annen måte. Også her har Jostein Gaarder benyttet seg av et snedig fortellergrep, en historie inne i flere historier, der alt henger sammen. Synes også forfatteren kommer med mange kreative ideer, følte meg veldig inspirert første gangen jeg leste den.

Elsker den mystiske stemningen av den indiske jungelen. Tanken om at jungelen er et slags samfunn av uskrevne regler som utvalgte kjenner, er ganske fascinerende. Er ikke helt sikker på om jeg liker Mowgli som karakter, men det er jo interessant å legge merke til kulturkollisjonen som oppstår mellom han og mennesker fra landsbyen, fordi han har vokst opp under andre normer. Må innrømme at jeg liker Bagheera best som karakter. Historiene om Mowgli er ikke alltid helt kronologiske, noe som kan virke litt forvirrende. I tillegg til det at det er andre historier enn de om Mowgli innimellom. Men stort sett fungerer det godt å lese dem som selvstendige noveller.

Synes det er en artig tanke at en forfatter havner i sin egen bok etter at han dør. I løpet av handlingen husker forfatteren mer og mer om hvem han var. Syntes til tider at historien kunne være litt grov, og språkmessig synes jeg at forfatteren iblant formulerte seg merkelig (men det kan også være på grunn av oversettelsen). Innimellom litt mye monolog, men ellers synes jeg at historien var en morsom og interessant leseropplevelse. Best av alt var symbolbruken, ironien og skildringene, synes det var brukt på en genial måte, og i tillegg lærte jeg litt om Islands etterkrigshistorie:)

Boken handler om barndommen og ungdomsårene til en klone som vokser opp på hjemstedet til personen han er klonet fra. Handlingen foregår på grensen mellom USA og Mexico i fremtiden. Jeg følte at den tok opp mange etiske spørsmål, samtidig som den var underholdende. Likte strukturen i handlingen og hvordan hovedpersonen gradvis blir klar over hvem han er. En utrolg tankevekkende og interessant bok:)

Rørende og dyp historie om en urettferdig rettsak sett fra synsvinkelen til advokatens barn. Likte språket veldig godt, fin flyt og levende med masse gode skildringer av barnas opplevelse av å vokse opp i USA på 30-tallet. Selv om historien fokuserer mest på barna, er det flere bihistorier inne i hovedhistorien. Viktige temaer som tas opp er raseskillet, og i det hele tatt mentaliteten på et lite avsideliggende sted. Handlingen og karakterene i boken var levende for meg veldig lenge etter at jeg leste den for første gang, og jeg angrer ikke på den ettermiddagen jeg brukte til å lese ut boken. Utrolig fin leseropplevelse:)

En ting jeg synes er veldig bra med denne boken, er at denne klassikeren i finsk litteratur er oversatt direkte fra finsk, og ikke fra svensk slik som f.eks. Ukjent soldat. På alle måter en underholdende historie, til tross for at språket kan virke noe gammelmodig til tider. Tror grunnen til det kan være at Nøste Kendzior forsøkte å skape noe av den samme stemningen som i den finske originalen, selv om hun selv påpekte at enkelte nyanser ikke lot seg oversette særlig bra. Likevel synes jeg hun har gjort et grundig arbeid med denne boken. Historien er også veldig humoristisk og er veldig sentral hvis man vil forstå Finland. Det er ikke for ingenting at det var den første romanen på finsk.

Noe jeg synes er interessant er at istedet for en hovedperson, er det en kollektiv synsvinkel. Hver av brødrene har sin egen karakteristiske personlighet, likevel beskrives de som en helhet. En annen spesiell ting er at all tale i teksten er skrevet i replikkform, som i et skuespill. Dette viser muligens til at Aleksis Kivi kan ha vært inspirert av Ludvig Holdberg, som han leste veldig mye av. Selve handlingen er full av komiske situasjoner som brødrene kommer utfor, først i hjembygda og så da de flyttet til skogen for å starte et nytt liv, og så til slutt når de flytter tilbake som mer modne individer og slutter fred med sine omgivelser. På den måten kan man kanskje si at dette var en dannelsesroman. Kort sagt, en bra leseropplevelse på alle måter.

Sånn tenkte jeg også før, men nå har jeg innsett at det er noe tøv (for min del). Det er så latterlig mange bøker jeg har lyst til å lese, at å bruke tid på bøker som ikke gir meg så mye (bortsett fra pensum, selvfølgelig) blir heretter forkastet, eventuelt satt bort for en stund.

Åh, jo - jeg mener å ha hørt mange fine bøker der Kim Haugen leser. En annen favoritt er forøvrig Gisken Armand. Jeg får nesten lyst til å høre boken kun på grunn av henne.. (Hun leser bla alle Liza Marklunds krimbøker om Annika Bengtzon)

Jeg elsker å både kjøpe og eie bøker, og har en samling som vokser skremmende raskt.. Godt å bo alene og ikke ha noen å ta hensyn til ja, til tross for få kvadratmeter.

En bok som krysser det overnaturlige med det naturlige, men som kunne stått vel så støtt uten det overnaturlige. Vi møter Caspar som blir mobbet av noen eldre gutter (klisjé, ja, men det skal også sies at Caspar er en av de mest nyanserte ungdomskarakterene jeg har lest om!) på vei til skolen. De skal til å brenne ham med en lighter idet ei jente utenfor tid og rom dukker opp.

Uten å røpe noe mer om handlingen, kan jeg si at boka er godt skrevet (med unntak av enkelte partier som minner veldig om barnebøker passende for mye yngre lesere) og som allerede nevnt; karakterene er gode. Det er spesielt Caspar, farfaren og kameraten Edmund som fremstår nyanserte og godt gjennomtenkt, mye av handlingen setter fart fordi én av disse tre reagerer på noe en annen har gjort/skal gjøre.

Alt i alt en helt ok ungdomsbok der det for meg som leser, er temaet vennskap som sitter igjen

Dexter-serien fungerer som god og lett underholdning. Det er den originale karakteren Dexter som gir bøkene den største underholdningsverdien og sjarmen som holder dem flytende. De to første bøkene klarte også å holde et mye høyere spenningsnivå enn f. eks bok nr tre som, etter min mening ble en stor fadese i forhold. Lindsay gjenoppretter mye av spenningen i bok nr fire og ytterligere i nr 5. "Dexter is delicious" har flere spenningstopper og gode vrier som først får leseren til å tro "det verste" er over, men som senere blir toppet av en ny.

En sterk 4-er som heller mot et høyere terningkast.

Vi møter Vlad som må dra fra familie for ikke å bli smittet av pesten, han drar til en kirke der han møter en vampyrflaggermus og en vampyrkanin som hjelper ham med å drepe tre andre "ordentlige" vampyrer før han blir hentet av onkelen som er vampyrjeger.

Dette kunne fort blitt en spennende bok, men som jeg har prøvd å få frem i teksten over (så skjer det, så skjer det), blir historien aldri spesielt interessant. Dette skyldes først og fremst fortelleren (Vlad) som hverken fungerer som troverdig redd unge, eller ungommelig/voksen vampyrjeger. Det meste blir heseblesende oghandlinger fra Vlad sin side virker utroverdige.

PS: Det positive med boken er at vi får møte ordentlige vampyrer, stygge og usjarmerende som de bør være!

Bare hyggelig, jeg liker selv bøkene til Tove Jansson veldig godt og synes det er synd at det er så lite informasjon om henne på norsk. Men synes Tordis Ørjaseter gjør en bra jobb med denne boken:)