Bokelskere.no

Da har jeg lagt ut dagens smakebit :) Tidlig på'n.

Hvilken er favoritten så langt da? Min er helt klart bok #4 :)

Hva handler boken om? Hans Petter Aastorp(bedre kjent som HP) er på Modum cup på Åmot stadion en dag i 1978. En eller annen gærning sniker seg inn i speakerbua og setter på Anarchy in the UK med Sex Pistols. Det blir et realt oppstyr, det er ikke spesielt mange som liker pønk på lille Åmot. Ordføreren krever at synderen skal stå frem, han anmelder ugjerningen til politiet og ber de prioritere denne skandaløse saken.

Dette er opptakten til dannelsen av Åmots første punkband og et svært begivenhetsrikt år for 15 år gamle HP og gutta på utsia.

Mine tanker om boken? Jeg blir helt varm på innsiden av å tenke på denne boken og hovedpersonene HP, Perry, Bønna og Deniro. Gutta er ganske så ulike men de har alle noe til felles, de er ikke helt A4. Jeg tror alle som er vokst opp på 70-, 80- og delvis på 90-tallet, vil kjenne seg igjen i boken og spesielt vil særlig guttene huske hvordan det var å være 15. Selv om det er aller mest morsomt er det også alvorlige temaer som tas opp i boken som narkotika, kjærlighetssorg og overgrep.

Dette er en bok som nok kanskje oppleves på best mulig måte om man hører på lydbok siden den er skrevet på dialekt fra Buskerud. Det er veldig fint å høre forfatteren selv lese boken på sin dialekt samt at leseren innimellom får høre punk låtene bandet har laget. Tar jeg ikke veldig feil så er det forfatteren selv som synger. Det er faktisk veldig fengende, jeg tok meg selv i å synge på sangene for meg selv etter at boken var ferdig.

Noen vil vel kanskje si at jeg er litt inhabil, jeg har vært på Åmot og i traktene rundt mange ganger, jeg har tilogmed spilt fotball mot lagene som nevnes. Dialekten boken skrives(leses) på er veldig kjent for meg siden dialekten jeg snakker er så ogsi identisk. Men uansett hvor jeg hadde vært fra i landet så endrer ikke det på det faktum at Anarchy in Åmot er en knallgod og morsom oppvekst roman som fortjener å bli lest av det norske folket.

Omslaget: Kult - gir assosiasjoner til den tiden da jeg var barn og vi stadig gjorde "viktige" opptak på kassett.

Fantastisk leseropplevelse, gutta på utsia og låtene deres kommer til å følge med meg lenge.

Hva handler boken om? I Tallys verden må alle 16 åringer gjennom en plastisk operasjon for å bli penere(det vil si perfekte). Tally gleder seg til det er sin tur. Bestevennen hennes, Perris, har allerede gått gjennom operasjonen og hun kan nesten ikke vente til de får møtes igjen i byen hvor alle de pene bor. I tiden før Tally skal opereres møter hun Shay, Shay er motstander av operasjonen, hun vil være som hun er, hun vil ikke være en "pening".

Det finnes en gruppe mennesker som har nektet å gjennomføre denne operasjonen, de bor ute i "Smoke", Shay kjenner en av beboerene der ute, David, og hun introduserer Tally for ham, en hendelse som skal være med på å endre Tallys verden totalt.

Mine tanker om boken? Uglies minte meg vagt om The Hunger Games av Suzanne Collins(min anmeldelse), eller skal vi si det er omvendt? For Uglies kom nemlig ut tre år før THG-trilogien. Handlingen i Uglies foregår engang i fremtiden, det er en dystopisk fortelling, om det skulle være noe tvil etter å ha lest beskrivelsen min.

Boken er både underholdende og spennende. Hovedpersonen Tally er troverdig og naturligvis er det vanskelig for henne å forsone seg med at det kanskje ikke er spesielt positivt om alle tar en slik skjønnehetsoperasjon. Den vil kanskje få deg til å reflektere over hvor viktig det syntes å være i dagens samfunn å få være pen, eller det vil si å få være lik alle andre(skinnende hvite, rette tenner, silikon, rett nese, perfekte lepper...). Hva vil det si å være pen?

Omslaget: Helt ok, intet mer, intet mindre.

Hva handler boken om? Cassia bor i Samfunnet et sted i USA i fremtiden sammen med familien sin. Her er ingenting overlatt tilfeldighetene, funksjonærene styrer folks liv ned til minste detalj. Man får utlevert riktig mat, posjonene er akkurat passe og sammensatt av alt din kropp trenger. Staten velger ut hvem som er din perfekte partner, bestemmer hvilke klær du skal ha på deg og har bestemt at alle skal få leve til de blir nøyaktig åtti år.

Cassia kunne ikke vært mer fornøyd med partneren hun har fått utdelt, hun har alltid stolt på at systemet fungerer som det skal(på alle områder). Cassias syn på verden hun lever i snues på hodet den dagen hun innser at hun har falt for en annen gutt enn partneren sin.

Mine tanker om boken? Matched er en kjærlighetshistorie satt til et dystopisk samfunn. Forfatter Ally Condie har skapt et herlig klaustrofobisk samfunn, jeg kjenner jeg blir helt svett av bare tanken på at alle mine valg skulle blitt tatt for meg. Matched er en historie som driver i vei ved hjelp av sitt interessante persongalleriet. Det er aldri kjedelig og jeg vil vite alt, om alle.

Hovedpersonen Cassia finner ut at samfunnet hun bor i ikke er så pefekt som det tilsynelatende ser ut til å være. Cassia må ta noen vanskelige valg og uansett hva hun velger så vil hun sette andres liv i fare. Jeg vil ikke si så mye om guttene som ønsker Cassias gunst men begge to er veldig likendes, synd at en eller annen må bite i det sure eple.

Historien minte meg på mange måter om Delirium av Lauren Oliver, som også var en fantastisk bok.

Dette er forresten første bok i en trilogi, andre bok, Crossed, kommer på engelsk til høsten og på norsk våren 2012.

Omslaget: Fantastisk, jeg rett og slett elsker det(og den nydelige grønne kjolen!)

Hva handler boken om? Jacinda har hele tiden visst at hun var spesiell, hele tiden visst at hun aldri kunne gjøre som hun selv ville. Hun har måttet tenke på de andre som er av hennes slag, Jacinda er en draki, en etterkommer av dragene. Det finnes jegere som leter etter slike som Jacinda og en dag gjør hun noe som tiltrekker seg jegernes oppmerksomhet. Jacinda klarer ikke å gjemme seg godt nok fra jegerne og en av dem finner henne, men han velger å ikke si noe til resten av jaktlaget sitt.

Samme natt rømmer moren til Jacinda fra landsbyen og tar Jacinda og tvillingsøsteren Tamra med seg. Den lille familien flytter ut i ørkenen, hvor Jacindas draki sakte men sikkert vil forsvinne og det eneste lyspunktet der, for Jacinda, er Will, jegeren..

Mine tanker om boken? Firelight er en meget god og underholdene bok, jeg begynte å vente på oppfølgeren fra det sekundet da jeg leste det siste ordet i boken. Sophie Jordan har skapt en god kjærlighetshistorie med en type mennesker som stammer fra dragene. Jeg har aldri lest noe om mennesker med mytologiske egenskaper av samme slag som Jacinda, det var forfriskende og orginalt. Det var mulig å sette seg inn i Jacindas reaksjoner noe som gjorde henne til en troverdig og likandes hovedperson.

Et forhold mellom Will og Jacinda, jegeren og byttet(høres kjent ut?) er i teorien umulig, hvordan kan de to være sammen? Det er noe med denne typen forhold som er så spennende å lese om.

En negativ ting med boken var at det ble gjenntatt litt for mange ganger at de to hovedpersonene ikke kunne være sammen, det hadde holdt om det ble repetert én eller to ganger.

Omslaget: Vanligvis er jeg ikke så glad i omslag med ansikter på, jeg liker å ha muligheten til å forestille meg hvordan hovedpersonen ser ut selv, men her syntes jeg jenta på forsiden passer beskrivelsen i boken. Det er nydelig!

Hva handler boken om? Buffy er tilbake! Vel, ikke helt…heldigvis er denne vampyrdreperen/animatoren for lengst ute av high school! 24 år gamle Anita Blake jobber ved Animators Inc., hvor hennes hovedgeskjeft er å vekke til live de døde for kundene sine av forskjellige årsaker. Som bi-geskjeft hjelper hun politiets DRAPHs avdeling, ”Den Regionale Avdelingen for Paranormale Hendelser”, og på hobbybasis dreper hun vampyrer. Å leve blir fort litt i farligste laget, når vampyrdronningen i byen krever Anitas assistanse til å finne en brutal vampyrmorder. Plutselig blir hun nødt til å samarbeide med de skapningene hun hater mest, ikke av egen fri vilje, men fordi hun ikke har noe valg. Dessuten er ikke vampyrdronningen den eneste blodsugeren som lar seg fascinere av Anita. Nattklubbeier, kvinne-/mannebedårer, og den femte mest mektige vampyren i staten - Jean-Claude, viser også interesse for den begavede animatoren(eng. necromancer).

Mine tanker om boken? Herlig spennende bok, med en forfriskende ny vinkling fra de ”vanlige” vampyrsjanger-bøkene jeg har lest. I tillegg blir man presentert for et nytt spekter av vesener, ikke bare varulver, vampyrer og zombier, men også kirkegårdsspøkelser og andre uhyggelige, paranormale skapninger. Det kan kanskje høres ut som om det er litt for mye av det gode, men det er det virkelig ikke! Anita er ikke vår standard heltinne, hun er verken slående vakker eller en skjør liten blomst, slik som jeg syns altfor mange kvinnelige hovedroller blir fremstilt som, og dette er bare to av grunnene til at jeg liker henne så godt. Jeg er veldig fan av Anita Blakes personlighet, attityde og fremtoning. Hun kan kanskje sammenlignes med en lavere, langhåret, og litt mildere versjon av Stieg Larssons Lisbeth Salander. Dette er god underholdning, og jeg har nå kastet meg over bok nummer to med liv og lyst! :) Det eneste jeg syns er kjipt, i mangel av et bedre ord, er at jeg leser bøkene på norsk. Selv om oversetter Maria Øygarden har gjort en god jobb, så blir språkflyten rett og slett bedre på engelsk! Allikevel så ser jeg fram til å lese de resterende 17 bøkene i serien, hvor det er lovnad om både detaljerte sexscener og kraftig språkbruk. Hurra!

Omslaget: Kjedelig omslag på min paperback versjon. Regner med at det skal forestille Anita Blake. Det finnes jo mange scener i boka de kunne laget et stilig cover av! Skuffa over bruken av fantasi her.

Anmeldelsen skrevet av min søster for bloggen Flukten fra virkeligheten.

Hva handler boken om? Rachel har akkurat flyttet hjemmefra, nå skal hun begynne på videregående og nyte friheten i hybelen. Det er så befriende å få være voksen, slippe unna maset og kranglingen med mor og far. Eller er det egentlig det?

Mine tanker om boken? Da jeg åpnet opp Fallteknikk av Inga H. Sætre og leste de første sidene var jeg veldig i tvil. Det virket ikke helt som historien for meg, det var omtrent ingen tekst på de første sidene så jeg lurte litt på hvordan jeg skulle komme inn i handlingen. Et par minutter etterpå tok historien en vending og jeg var totalt oppslukt . Fortellingen handler rett og slett om livet som ungdom og historien er realistisk, det er noe her som alle og enhver kan nikke gjenkjennende til. Jeg lo godt flere ganger underveis for denne tegneserieromanen er morsom samtidig som den er litt alvorlig. Denne kan jeg trygt anbefale videre.

Boken er skrevet for ungdom men jeg tror den fint kan leses av alle som har vært unge engang. Hvis du ikke har lest tegneserieromaner tidligere så anbefales det, det er en behagelig avveksling fra den tradisjonelle romanen.

Boken er lest og anmeldt av min søster(ikke bruker her) :)

Hva handler boken om? Max er en vanlig fyr, som er lei av de vanlige rutinene i livet sitt, og av å være et null. Hverdagen hans består hovedsakelig av å gå til en jobb han hater, for mye alkohol og dagdrømming. Han dagdrømmer faktisk så mye, at han til slutt har vanskelig for å skille mellom drømmene og sitt virkelige liv. Når en av personene i drømmene hans, Sir Djuffin Halli, kommer med ”a offer he can’t refuse”, blir med ett den ordinære hverdagen hans langt fra ordinær lenger. Plutselig befinner Max seg i den magiske byen Jekko (Echo i den engelske versjonen), som medlem av Den Hemmelige Spesialenheten og utnevnes til nattens vokter.

Mine tanker om boken? Russisk fantasy på sitt beste? Ikke veit jeg. Men det jeg veit, det er at bak pseudonymet Max Frei, så skjuler det seg et samarbeid mellom de to forfatterne Svetlana Martyntsjik og Igor Stjopin. Jeg holder en knapp på at både Svetlana og Igor var godt ned i en flaske russisk vodka gjennom hele skriveprosessen. Hvorfor boka og forfatterne er så til de grader lovpriset, det må si jeg er litt usikker på. Kanskje det er trendy med russisk fantasy, for innholdet var ikke akkurat noe å slenge seg i veggen etter! Når det er sagt, så syns jeg allikevel at den var fascinerende, på en ytterst merkelig og litt forstyrrende måte. På samme måte som jeg en gang leste i et blad, hvor en mann skulle beskrive lukten av en parfyme: ”Den er fascinerende på samme måte som en promp, man bare MÅ lukte!”. Vel, han om det, men du skjønner greia :)

Det første ordet som popper opp i hodet mitt når jeg skal beskrive denne boka er surrealistisk. Det er rett og slett en helt vanvittig bok, fra ende til annen. Jeg vil ikke si at den var direkte spennende, men jeg var nødt til å lese videre i den, fordi jeg hele tiden lurte på ”hva i all verden blir det neste forfatteren finner på?” For du har virkelig ingen anelse, så merkelig er den. Den virker på meg som om det er en serie med sprø innfall, som underveis utviklet seg til å bli en bok! Jeg vil sammenligne den med tv-serien Seinfeld, som er sagt å være en serie om ingenting. Men boka er allikevel ingenting om VELDIG mye. I tillegg til at boka er sprø, så er humoren i boka enda sprøere, og jeg tror egentlig ikke jeg skjønte den helt. Men den er verdt å lese, om ikke for annet - så for å se hvor langt en (eller to…) forfatter(e) kan strekke grensene for fantasi og kreativitet. Den Fremmede er første boka i serien Jekkos Labyrinter, og jeg kommer antageligvis til å lese resten også. Jeg bare MÅ lukte! :)

Omslaget: Passer til historien og av en eller annen grunn minner det meg om et dikt jeg ikke husker navnet på.

Hva handler boken om? I januar 1905 gikk det et veldig ras i Loen, hele bygder ble utslettet og 61 mennesker revet bort. 31 år senere, i 1936, går nok et ras. Rakel er fra seg av sorg, hun opplevde ikke det første raset men etter dette raset blir livet hennes endret for alltid. I 2006 finner en annen ung kvinne, en slektning av Rakel, spor etter det som engang var. Glemte, vonde minner fra en svunnen tid kommer frem fra glemselen. Et lite liv som endte så alt for brått skal vise seg å ha satt sine spor selv hos mennesker som lever mange år senere.

Mine tanker om boken? For noen uker siden fikk jeg en hyggelig e-post fra bokens forfatter med forespørsel om jeg ville lese boken hennes, noe jeg hadde veldig lyst til så jeg takket ja til det. Historien i Glemte minner sann og omhandler hendelser i forfatterens egen slekt. Jeg syntes slekt og slektsgranskning er utrolig spennende derfor appellerte boken litt ekstra til meg følte jeg.

Historien bak Glemte minner var veldig fin og rørende. Det var dessverre vanlig før i tiden at barn som døde før fødsel eller som veldig små liksom ble "glemt"(det ble de nok aldri av sine nærmeste men det skulle liksom ikke snakkes om).

Det ble veldig spesielt da jeg leste de delene av boken som omhandlet besteforeldrene til hovedpersonen. Det var så veldig likt historien til mine egne besteforeldre på deres gamle dager. Derfor føltes det så nært at det grep meg virkelig.

Boken har et veldig vakkert språk, men til tider ble det litt for mye for meg. Det kommer tydelig frem hvor høy forfatteren elsker sitt hjemsted, det er veldig fint det men det ble litt vel mange beskrivelser om alt som var pent og yndig. Når det er sagt handler det om smak og behag, flere andre av bokbloggerne har lest boken uten å ha problemer med akkurat dette.

Omslaget: Utrolig nydelig!

Hva handler boken om? Helen har alltid vært klar over at hun er annerledes, hun har brukt de første 16 årene av sitt liv på å forsøke å holde det skjult. Det er ikke så lett når man lever på en liten øy som Nantucket. Uten noen tilsynelatende grunn begynner Helen å ha grusomme mareritt. Hun befinner seg i ødemarken, hun tørster og er sulten, da hun våkner opp i sin egen seng er det jord på lakenet og føttene hennes er blodige. Ikke i sin villeste fantasi kunne Helen ha forestilt seg faktisk hvor annerledes hun faktisk er.

På skolen en dag ser Helen tre furier; de gråter blod og skriker etter hevn. Omtrent samtidig som disse furiene dukker opp ser Helen Lucas Delos. Helen føler at hatet veller opp i henne, et uforklarlig hat mot denne gutten, en gutt hun føler hun må bli kvitt. Livet er forandret for alltid og Helen lærer at noen myter faktisk er sanne. Skjebnen venter på Helen og Lucas.

Mine tanker om boken? Starcrossed er en av de bøkene jeg virkelig ønsket å lese i år. Det er en god stund siden jeg leste den siste siden i boken men jeg trengte litt tid til å sortere tankene mine. Hva syntes jeg egentlig om boken? Jeg har kommet frem til at jeg elsket mytologien, bruken av den virket på meg original og det var spennende.

Jeg likte persongalleriet Josephine Angelini har laget, spesielt da Helens bestevenn, Clare. Hun var slik en god venn skal være. I familen Delos var det også personer jeg falt for men totalt sett ble det litt vel mye likt persongalleriet i Stephenie Meyers Cullen familie(Twilight for de som ikke har lest disse bøkene).

Jeg var hektet fra bokens første side men et eller annet sted på veien mistet jeg interessen og slet litt med å fullføre. For meg var det nok selve kjærlighetshistorien som skurret noe, den var liksom ikke interessant nok. Jeg følte heller ingen kjemi mellom Helen og Lucas. Jeg tror forresten jeg er litt lei av formularet "girl meets boy, boy and girl has to break up even though they are madly in love each other"...

Omslaget: Så pent at det nesten tar pusten fra en.

Edy Poppys Anatomi. Monotomi er en ypperlig bok flere virkelig bør få med seg!

Ja, jeg syntes det er plagsomt. Kjenner jeg får lyst til å gi opp hele serien av den enkle grunnen, men jeg klarer dessverre ikke(ikke enda ihvertfall.

I dag tror jeg det har blitt deltakerrekord og kvelden er enda ikke over :)

Storkosa (og snufsa meg) gjennom Tjenerinnens beretning i ferien, så Oryx og Crake er den neste i bunken!

Det er bare å hive seg med i dag, linkefunksjonen er oppe til neste lørdag så hvis man kan forresten legge ut en smakebit til uken også.

Jeg er så enig i at begynnelsen er treig! Så treig at jeg ikke kommer lenger enn side 37 faktisk.