Bokelskere.no

... det første du gjør når du flytter er å montere leselampe over doen.

Dette temaet er det fint å få utdypa.
Jeg er ingen historiker, men etter å ha lest Ukjent Soldat, (som jeg tok fatt på etter at du foreslo den til forrige felleslesing) - og snart lest ut Høyt mot nord, første bind av Polstjernetrilogien til Linna, har jeg prøvd å lese meg opp på landets historie som stort sett var ukjent for meg i teorien. I praksis har jeg imidlertid merka uviljen mot svensker, (som overraska meg) fra egen kjøring i Finnland så seint som på midten av nittennittitallet. Polstjerne trilogien handler jo om Finnlands historie fra slutten av attenhundertallet fram mot Ukjent Soldat.

At Sverige holdt Finnland under seg i 600 år fra ca år 1200 til 1809, med noen korte perioder hvor de var underlagt Russland, er uomtvistelig.

Likeså at Russland holdt Finnland under seg i hundre år fram til 1917. Men et av de første vedtakene Sovjetregjeringa gjorde var å gi Finnland selvstendighet i den revolusjonære epoken i 1917. Er ikke dette også helt uomtvistelig?

Den delen av historia som jeg oppfatter virkelig er omstridt, er Vinterkrigen og dens forløp, og der finnes det (minst) to versjoner som er interessante å gå inn i.
Når du tilsynelatende sidestiller Russland/ Sovjets undertrykking av Finnland, er det da denne krigen du tenker på, eller er det andre ting?

Oftest leser jeg i stillhet, men endel klassisk musikk kan godt stå lavt på til endel bøker. Eksempel Albinonis Adagio i G moll og concerto op. 9, Correllis Sarabande, Faures Pavane eller Requiem op. 48, Mozarts Lacrimosa, Requiem i d moll.
Til enkelte bøker trengs det annen musikk. Til So long Marianne spilte jeg hele produksjonen til Leonard Cohen, til Who I am med Pete Townshend produksjonen til The Who og fikk mye ut av begge bøkene. Det samme med Stone alone til Bill Wyman og Livet til Keith Richards. Til lastebilbøkene mine spiller jeg vanligvis countrymusikk.

Jeg synes av og til musikk kan øke opplevelsen med bøker, men som sagt, oftest er det stille.

Felleslesninga av John Steinbeck for et års tid siden økte kunnskapen om forfatteren hos mange av oss.
I dag fant jeg en flott samtale om Steinbeck mellom Larry Skogen, president Bismarck State College & Clay Jenkinson, forfatter og, må man kunne si, ekspert på Steinbeck. Samtalen er filmet, analyserer grundige Vredens Druer og Turen med Charly, men er også innom de fleste andre skjønnlitterære bøkene hans. Linken til Charly er tydelig fordi turen gikk gjennom Dakota, området hvor folka holder til.
Morsomt at både Upton Sinclair og Sinclair Lewis nevnes i samtalen, som er på nesten to timer, uten å være kjedelig.
Samtalen er en av en rekke - tydeligvis en slags voksenopplæring - jeg ser også de har en om Charles Dickens.

Jeg har funnet den på en litt spesiell måte. På iPad last ned en gratis app som heter iTunes U, og har bilde av ei studentlue. Jeg søkte på Steinbeck, og fant altså denne Conversations at BSC.

I tillegg fant jeg Guthrie, Steinbeck and the Popularitet Front, et tema vi også var inne på under felleslesningen. Den er fra Claremont Graduate University.
Også i denne ser jeg Upton Sinclair dukke opp, men jeg har ikke hørt den ferdig.

I begynnelsen var kjerret, grevet - og Jussi.

Dette er første setning i Väinö Linna's Polstjernetrilogi, fra bindet som heter Høyt mot nord. For oss som er vokst opp med Bibelen som en tung referanse, har de tre første ordene en dyp og symbolsk betydning. Anslaget i denne boka blir derfor så svært. Ikke bare bærer det bud om en altomfattende fortelling om åssen ting har utviklet seg, men også om en materialistisk metode som forteller åssen ting virkelig henger sammen.

Det minner meg om mannen som fikk besøk av presten etter å ha rydda et fullstendig gjengrodd småbruk om til et mønsterbruk. Her har du fått det fint med Guds hjelp, sa presten. Mannen tidde en stund og så sa han: Det kan nok være, men presten skulle sett åssen det så ut da han dreiv her aleine.

Det fine med Linnas åpningssetning er at han ikke sier noe av det jeg skriver her, han får meg bare til å tenke det. Folk med helt andre referanser trenger derfor ikke å tenke slik.

Fin artikkel, ikke minst undersidene med forfatteres favorittskrivesteder, hvor Roald Dahl stikker av med prisen min.

Etter å ha sett på de nye profilene, hvor mange nå har fått samme profilbilde, vil i alle fall ikke jeg klikke på de lenkene deres - og teorien om book lovers er nok litt for tynn.

Et trafikksikkerhetsprosjekt som het 18+ fikk plutselig ca femti medlemmer fra Tyrkia på facebooksida si. Bokelskere i Google translate blir book lovers. May be we've got some new guys looking for lovers to book?

Jeg er også svært glad for kunnskapen man får av andre bokelskere. Og nysgjerrig som jeg er - hvis du ikke har lest boka, åssen i alle verden fiksa du svaret da?

Så flott gretemor!!! Spørsmålet var ment helt åpent, og jeg var i tvil om hvor lang tid det ville ta før noen tok det - og om det trengtes ekstrainfo. 3 timer altså. (Aber Doch! Vi er jo bokelskere).
Jeg leser boka akkurat nå, og lo litt da avsnittene dukka opp - omtrent parallelt med Josteins bekjennelser og den etterfølgende kunnskapsutveksling.

Våger meg på enda en avsporing med konkurransepreg.
En kjent forfatter er, som deg Jostein, fasinert av detaljer i et bilde:

Blant Jan van Eicks "Syngende engler" var det især profilen til den
bakerste engelen som preget seg inn.

Noen avsnitt lenger ned på samme side:

Mens jeg blar meg fra ark til ark, ser jeg meg selv ved stuebordet,
der jeg sitter og limer inn bilder. Denne gangen er det sengotiske,
blant dem Den hellige Antonius' fristelse av Hieronimus Bosch: han
mellom dyr i menneskeskikkelse. Nesten høytidelig går det til når
klisteret tyter ut av den gule Uhu-tuben...

Hvilken forfatter, hvilken bok, og hvilken sammenheng beskrives?

Turen er relativt lang, blir borte fjorten dager. Med lettleste bøker har jeg tidligere klart rundt to tusen sider. Jeg har også med Når løken skrelles av Günter Grass som du og jeg har snakka om før. Jeg har også (endelig) klart å laste ned en Kindle-app til brettet, og en rekke gratis bøker fra Amazon. Førsteinntrykket av dette programmet er strålende, med egen ordliste som forklarer vanskelige ord når man peker på dem. Gratisbøkene er blant annet T B R 0 2 B av Kurt Vonnegut, Dracula, Tales of two Cities og Walden. Håper å komme i gang med den siste.

Ut på tur denne helga. Leser Truman Capote's Med kaldt blod, og har Høyt mot nord av Väinö Linna og ei lærebok i sekken.

Karin Berg la inn et sitat for noen dager siden av Mao Tse Tung som kan være fint å ha bak i hode:

Litteratur-og kunstkritikken har to kriterier, ett politisk og ett
kunstnerisk.

Jeg har også - som Jostein - måtte sloss med antipatien mot forfattere jeg blei tvangsfora med på skolen, blant annet John Steinbeck. Heldigvis ga jeg han en ny sjanse som voksen.

Det samme gjelder noen kunstnere jeg er sterkt uenig i. For min del har jeg hatt glede av både Hamsun og Wagner, selv om jeg avskyr deres politiske holdninger.

Jeg så imidlertid heller ikke humoren i Sult, og har verken sett humor eller noe spesielt morsomt hos Hamsun.