Bokelskere.no

Set in a school: Jessica Townsend - "Hollowpox: The hunt for Morrigan Crow"
Featuring the legal profession: Sir Arthur Conan Doyle - «The Hound of the Baskervilles» (Sherlock må da gjelde?)
A dual timeline: Margaret Atwood - "Oryx and Crake"
An author that is deceased: Terry Pratchett - "Equal Rites"
Published by Penguin: Philip Pullman - "The book of dust volume 2: The secret commonwealth"
A character with the same name as a male family member:
An author with only 1 published book: Joshua Philip Johnson - «The Forever Sea»
A book in the 900’s of the Dewey Decimal System:
Set in a Mediterranean country: Jostein Gaarder - «Kabalmysteriet»
Related to the word “fire”: S. A. Chakraborty - "City of Brass" (daeva-folket og deres religion)
Book with discussion questions inside: Tayari Jones - "An american marriage"
Title starting with the letter “D”: C. S. Cooney - «Desdemona and the Deep»
Includes an exotic animal: Peter S. Beagle - "The last unicorn" (enhjørningen)
Written by an author over 65 (when published): Kathy Reichs - "A conspiracy of bones"
A book mentioned in another book: Geraldine Brooks - «People of the Book» (nevnt i «The end of your life book Club»)
Set before the 17th Century: Terry Jones - «Terry Jones’ Medieval Lives»
A character “on the run”: Mary Shelley - "Frankenstein, Or The Modern Prometheus"
Author with a 9-letter last name: Siri Pettersen - "Odinsbarn"
Book with a deckled edge:
Made into a TV series: Sir Arthur Conan Doyle - "The memoirs of Sherlock Holmes""
Book by Kristin Hannah: "The Nightingale"
A family saga:
An ending that surprises you: Brandon Sanderson - "The well of ascension"
A book you think they should read in schools
A book with multiple character POV: Brandon Sanderson - "The hero of ages"
An author of color: Elizabeth Acevedo - "Clap when you land"
First chapter ends on an odd page number: Walter Tevis - "The queen's gambit"
Includes a historical event you know little about: Colson Whitehead - «Nickel-guttene»
Featuring the environment: Kim Stanley Robinson - «New York 2140»
Watch out for dragons! Robin Hobb - «Assassin’s Quest»
Shares a similar title to another book: China Mieville - "The City And the City" (minner om f eks "A tale of two cities")
A selfish character: Tore Renberg - "Tollak til Ingeborg"
Featuring adoption: Tasmyn Muir - "Gideon the Ninth"
A book you’d rate 5 stars: Seanan McGuire - "Middlegame"
Set in a country that starts with the letter “S”: Fredrik Backman - «Folk med angst» (satt til Sverige)
A nameless narrator: "The Wall" - Marlen Haushofer
An educational read: Rebecca Solnit - "Men explain things to me"
Recommended on BookBub: Taylor Jenkins Reid - "The seven husbands of Evelyn Hugo"
An alternate history novel: Justina Ireland - "Dread Nation"
Found via #bookstagram: Emily St. John Mandel - "Station Eleven"
An endorsement by a famous author on the cover: Colleen Hoover - «Verity»
An epistolary: Astrid Lindgren og Sara Scwhardt - "Brevene dine gjemmer jeg under madrassen"
A character with a pet cat: Kathy Reichs - "Speaking in bones"
Includes a garden: Becky Chambers - «The long way to a small, angry planet»
A coming of age novel: Tsitsi Dangarembga - «Nervous Conditions»
Winner of the National Book Award – any year: Elisabeth Acevedo - "The poet X"
A character with a disability: Stephen King - "Det mørke tårn 2: De utvalgte" (Detta/Odetta/Susannah)
A cover with a woman who is facing away: Paul Aster - "In the country of last things"
A flavour in the title: Linda Chapman - «Sugar & Spice»
A shoe on the cover: Jonathan van Ness - "Over the top"
Published in 2021: Jonas Sundquist - «Jeg tror du ville likt Ulrik»
Re-do one of the previous 51 categories from this 2021 challenge: C. S. E. Cooney - "Desdemona and the deep": a selfish character (flere, bl a. faren)

Jeg har har opplevd byttet som positivt. Kjører Bookbites på androidtelefon (Xiaomi A2 - Android 10) og på en gammel iPad. Derimot så må jeg si at min erfaring med eBokBib som androidbruker var langt fra frisksjonsfritt. Appen var notorisk på å hoppe tilbake til start av boka, og når det ikke var mulig å sette bokmerker, samt at den ofte nok ombestemte seg på hvor mange sider det var i boka, kunne det fort bli en frustrerende leseopplevelse.

BookBites har jeg en bedre opplevelse av, og har ikke opplevd særlige utfordringer der i fra. Det er kanskje noe farget av at jeg uten helt å forstå hvordan, er blitt koblet opp mot to distriktsbibliotek og dermed har bortimot ingen kø når jeg skal låne også nyere bøker.

Det er utrolig mye fint å si om denne boka. Den er rå og ekte, den går rett inn i kjernen av folkemordet på indianerne og hvordan folkemordets armer strekker seg langt inn i nåtiden. Den tar oss med inn i en tilværelse preget av rus, rotløshet, rasisme, vold og sorg over å ha mistet seg selv som folk.

Personene i boka har alle indianerbakgrunn, men noen av dem er knapt opptatt av det, for andre er det gjennomsyrende. Noen søker fellesskapet i ha en felles kultur og identitet mens andre mest er opptatt av at de kan tjene penger på indianerkulturen. Mange av karakterene går rundt med et raseri over det som er tatt fra dem, men som de ikke får uttrykt. Over alt som ikke er der. Den engelske tittelen viser dette godt: "There there". En setning som går igjen, fra en frase lånt av globetrotter og forfatter Gertrude Stein: "There is no 'there' there". Alle stedene som SKULLE ha vært der, indianernes steder, er borte. Og alt de har igjen er en tilværelse nederst på rangstigen i landet som ville utrydde dem.

Samtidig var det ting jeg syns ble forvirrende i boka - 12 er nok for mange karakterer. Jeg hørte boka på lydbok og da var det lett å gå i surr, det er vanligvis bedre i en vanlig bok der du kan bla fram og tilbake. Jeg syns også slutten var noe uforløst, samtidig føler jeg det var i tråd med boka - med de uforløste livene til den amerikanske urbefolkninga, som kunne vært noe annet, levd andre liv. De overlevende etter massakren, folkemordet. Som nå kan være sin egen verste fiende.

OBS: omtalen under er på engelsk. Jeg håper ikke det bryter med noen regler. Jeg kan nok få skrevet en norsk omtale på et eller annet tidspunkt, men akkurat nå føler jeg at jeg sa det jeg trengte i den engelske omtalen min på goodreads. Så her er den:

I gave this book five stars/terningkast seks - but I was still a bit disappointed with it. (OOPS: SPOILERS AHEAD)

When I begun reading, it had everything: I was immersed instantly. The writing was superb, it had philosophy, it had shades of grey.

But throughout the book I realized this was not the revolutionary sci-fi-book I had hoped for. It was not a book that dared to confront the status quo, that dared to defy authority the way I had hoped - the way I felt it was building towards.

Paul's goal is not to fight for freedom for the Fremen - but to rule them, unquestioningly, and to secure the throne. He does not defy the authority of the Empire on Arrakis, he does not say to the fremen: I lead you now, but our goal is freedom and equality for all men. And we will all rule together. Instead he says: you are mine. He does not overturn the notion that not all humans are human.

In the beginning, I thought it would be a book like that. That we would see a fight for an Arrakis free of the Empire, free from fiefdom. A free Arrakis, with a free people. But unfortunately the book disappointed me in that regard.

The reason I still give it five stars is because it's so damn well written, and the story it tells - although a different story than I had hoped for - is grand. And in many ways, the fact that it DOESN'T tell the story I wanted it to is an advantage aswell - Paul is human, so very human, and flawed. And throughout this book you can clearly see criticism of religion, criticism of putting one person on a pedestal as a natural leader. Paul claims he wants to avoid a jihad with him as the prophet that soldiers kill those who defy, but at the same time he plays right into this to secure his own power. And the book doesn't hide it, doesn't pretend that he only acts out of goodness, doesn't pretend that he doesn't see where his actions are taking them. He might say: this is beyond me, I couldn't have stopped this - but he can, and he could. And he knows it.

This, I think, is one of the strengths of the book and one of the complexities - that you see, at the end of the book, a foreshadowing of a leader as brutal and bloody as the one they fought to overthrow. That you see a man drunk on his own power. That you, as the book closes, feels that all is NOT well. And that you almost already start fearing his reign.

Few books do this well. But this does so in both a beautiful, poignant and terrifying way. And therefore I cannot wait to read more. I just hope it continues to show that good intentions can still lead you to darkness, instead of elevating P to someone beyond good and evil.

En svært nyttig bok som fikk meg til å forstå mye om meg selv og min oppførsel i mellommenneskelige relasjoner - og hvorfor ting veldig ofte ikke har funker. Noen svakheter, men alt i alt svært interessant og lærerikt.

Selv om den amerikanske abortdebatten er ganske annerledes enn den norske - heldigvis, her ville det vært ulovlig å f. eks. gi seg ut for å være en abortklinikk for så å gi kvinner et falskt ultralydbilde av et fullt utviklet foster, som er en situasjon som skildres i boka - så er det likevel mye gjenkjennelig her. Og Picoult hopper rett inn i debatten på sitt mest intense: med en mann som har forskanset seg i en abortklinikk og tatt gisler.

Boka går tilbake i tid, og inn i alle personenes perspektiver - kvinnene som er på klinikken for å benytte dens tjenester, doktoren som vokste opp i et kristen sørstatshjem og så med egne øyne at utrygge aborter tar liv, infiltratøren som er på klinikken for å prøve å "avsløre" "babymorderfabrikken", og gisseltakeren selv, blant flere. Vi kommer inn i hodet på alle.

Dette er bokas store styrke. Selv om det er ganske åpenbart at Picoult selv er sterkt såkalt "pro-choice", altså tilhenger av at abort skal være lovlig og tilgjengelig for dem som trenger det (det skriver hun også i forfatterens etterord), så klarer hun å balansere disse synene og skape god forståelse for hvorfor folk ender med å tenke som de gjør. Alle karakterene er mennesker med styrker og svakheter, som ikke alltid tenker rasjonelt, men like fullt tror på det de står for. Det framstår for meg som at hun tar sin oppgave på det største alvor - å skape en slags forståelse i abortdebatten, å forene frontene. Abort er ikke svart/hvitt i hennes bok. Hun viser kvinner som sørger over barnet de aldri fikk, kvinner som opplevde å bli svært dårlig behandla av legen de tok abort hos, kvinner som valgte å beholde barnet og er glad for avgjørelsen, og kvinner som er helt overbevist om at abort var det rette valget for dem. Ingen av dem møter fordømmelse hos Picoult, og hun viser godt hvordan man kan være for retten til abort og samtidig se de etiske dilemmaene.

Den som best representerer fortellerens syn er nok abortlegen, som er basert på en ekte lege som hun intervjuet i sin research. Det er et møte med en dypt kristen lege som tross sin tro og sin oppdragelse i et anti-aborthjem har blitt en lege som utfører aborter - fordi han har sett hvor farlige ulovlige aborter er, fordi han mener det er hans oppgave i livet å ta vare på kvinnene som kommer til ham, fordi han tror fullt og fast på deres rett til å ta avgjørelser om sitt liv. Han framstår som den mest rendyrkede feministen i boka - noe som er interessant ettersom han er en av få mannlige karakterer. I blant vipper han nesten over i det panegyriske, men alt i alt er hans historie en av de mest interessante i boka. Gjennom ham får vi også en forståelse av hvordan en abort faktisk utføres og hans tanker rundt det. Og vi får flere av argumentene for rett til abort og hvordan abortmotstanderne oppleves av dem som jobber med å tilby trygge aborter til kvinner.

Alt i alt en god bok, som maner til refleksjon og økt forståelse. Det jeg syns fungerer minst med boka er at den hopper bakover i tid fra første kapittel, dette var tidvis litt forvirrende og jeg husket ikke alltid hva som hadde skjedd (eller etter). Mot slutten av boka forstår man likevel hvorfor Picoult har valgt dette grepet.

Det er en kvartett, ja. Så det kommer en bok til, Lunde bruker selv ordet "kvartett" om serien blant annet her: https://www.plusstid.no/helse-og-velvaere/helse/livsstil/maja-lunde-miljovennlig

"– Å skrive en klimakvartett er et stort puslespill. Selv om bøkene kan leses frittstående, henger de også sammen. Tredje bok heter Przewalskis hest og leserne vil møte på personer som de kjenner igjen fra en av de foregående bøkene."

Selv er jeg nok blant dem som likte Bjørnstad bedre enn oppfølgeren, men det Backman virkelig får til - både i den forrige boka og her - er å skildre et levende bygdesamfunn på en slik måte at han skaper forståelse. Ramonas tale om folk som syns endring går for fort er veldig opplysende for meg som leser og viser at Backman er en god menneskekjenner. For en «millennial» som syns LHBT-rettigheter er det mest selvsagte i verden er det litt lettere å forstå hvorfor noen syns det er vanskelig - både på grunn av inngrodde holdninger og fordi det handler om å miste en livsstil som har vært en selvfølge i århundrer. Backman får meg til å forstå i større grad hvorfor noen kan føle det som et personlig angrep at verden utvikler seg rundt dem.

Jeg tror slike bøker er viktige. For for sånne som meg, som syns forandring og utvikling er bra og sjelden ser seg tilbake til hvordan ting var før, er det vanskelig å forstå og godta at noen setter seg på bakbeina mot det som i mine øyne er en positiv utvikling. Det er vanskelig å akseptere at man må tolerere holdninger som går utover mennesker som bare prøver å leve livet sitt, enten de er homofile, muslimer eller annet. Men i denne boka syns jeg Backman får til å forklare det åpenbare, det er ikke dårlige mennesker som har disse holdningene og ofte trenger de, som Ramona sier det, bare litt mer tid på å ta innover seg at verden forandres. Og den forståelsen trenger jeg.

Noe av det som gjør at boka ender på en 4 er at jeg ikke helt liker skrivestilen hans, der han stadig prøver å bygge opp / komme med frampek mot noe, som viser seg å være helt annerledes enn man trodde. Sånn var det også i bok én men her blir det litt i overkant, syns jeg.

Så må jeg bare nevne til slutt at jeg ikke engang husker hvordan den siste Bjørnstad-Hed-kampen gikk. Jeg tenkte på dette dagen etter at boka var ferdiglest og tok meg selv i å lure på om han i det hele tatt forteller om resultatet. For selv om boka handler om hockey handler den egentlig om mennesker, hockey er mer symbolet på samhold og hva vi mennesker beveges av i idretten, og hvordan den kan viske ut forskjeller som resten av samfunnet tillegger vekt.

Denne boka burde alle lese i løpet av livet. Forstyrrende, grusom, vakker og levende - boka viser slaveriets sår i både samfunnet og enkeltmennesket, den minner om hvor mye forferdelig mennesker kan gjøre mot andre når de tar fra dem deres humanitet. Men den minner også om at kjærlighet og vennlighet kan dukke opp også på overraskende steder. En dypt menneskelig bok. Jeg forstår hvorfor Morrison fikk Pulitzer for denne.

Jeg har lest mye fantasy, men det er sjelden du finner en fantasybok som føles ny og frisk, med et annet utgangspunkt og ikke minst en helt annen form for magi. Ingen langkledde trollmenn her. Heldigvis.

Likevel er det noen skuffende elementer, men ingen bøker kan være perfekte. Denne nærmer seg, dog.

Trolig den beste av klimakvartettbøkene hittil. Selv om både den første og den andre boka var mer dystopiske og viste mer hvordan samfunnet kollapser, er den tredje boka på noen måter bedre på det rent menneskelige. Noe av styrken i boka, syns jeg, er at selv om boka handler om bevaring av en art så viser den også hvor irrasjonelt det er. Den viser mennesker som velger hestene foran menneskene, som neglisjerer sitt eget liv og sine egne kjære for dyrene. Den viser dem som gjør dumme valg, valg som går utover alle rundt dem, fordi de ønsker ar hestene skal leve videre.

I bunn og grunn handler vel boka om menneskets kamp for å bevare noe, å holde fast på noe, å ha kontroll når alt rundt oss er kaos. Og samtidig viser det det utrolige i hva mennesket kan få til - og hvor lite det betyr, når alt kommer til alt. Når ingenting er igjen å bevare. Når naturen uansett får siste ord. Boka stiller også en rekke ubehagelige spørsmål: hjelper vi, eller ødelegger vi? Hvis mennesker ikke hadde forsøkt å redde ville arter gjennom å fange dem og sette dem i bur, ville de da i det hele tatt blitt truet? Om vi ikke hadde handlet med dem og jaktet på dem? Hva om vi, selv med de beste intensjoner, ødelegger? Samtidig har boka også en tone av håp: om at det alltid vil finnes kjærlighet, nytt liv, at våren alltid vil komme.

Lunde leverer en bok av svært høy klasse med denne.

Første tanke var at dette var en Hardy-gutt relatert utgivelse, men fant ikke denne på wikipedia. Men, på en Hardygutt-blogg fant jeg denne:

https://hardy-guttene.blogspot.com/2011/06/andre-utgivelser-i-usa.html

"Nancy Drew and the Hardy Boys Be a Detective Mystery Stories var en serie med crossovere som fulgte Hardyguttene sammen med Nancy Drew.

I denne serien valgte leseren selv hvordan historien skulle ende, ved å velge forskjellige alternativer underveis i handlingen."

Blir det varmere?

Denne husker jeg og, men selvsagt ikke hva den heter. Litt googling på interaktiv roman førte meg til bokserien Grøsserenes Mysterier, selv om jeg ikke tror det var dette jeg leste.

Denne boka. Wow. Da jeg begynte på den trodde jeg den handla om hockey, om distrikts-Sverige og en livsstil som er i ferd med å forsvinne, om lagånd og lidenskap. For det er mye av det. Vinterlandskap, samhold, hockey. Mye av det vakre i idretten, det unike idrett har som gjør at voksne menn gråter og at barn uten framtidsutsikter tør å drømme om storhet. Men så snur det.

Hvis noen lurer hva som menes med voldtektskultur, les denne boka. Backman treffer spikeren på hodet, og du kan se at boka er skrevet i raseri. Backman ser at lagånd er noe vakkert - til det blir noe veldig stygt. Historien er langt mørkere enn hans andre bøker, kanskje er det derfor den treffer ekstra hardt.

Kanskje noe av det viktigste boka tar for seg, er spørsmålet: hva er lojalitet? Er det blind lojalitet, er det til en gruppe, er det til en person, er det til deg selv?

Gjennom hele boka hamres det inn hvor viktig Bjørnstad Hockey er for denne bygda. Den er deres stolthet, deres håp og drømmer, alt de har og alt de er. Likevel - mot slutten av boka bytter store deler av byen ut Bjørnstad med hockeyklubben i nabobyen Hed. Så enkelt var det. Så dypt stakk altså den lojaliteten. Det var bare til det å vinne de var lojale, det var til personene på ett enkelt lag, ikke til hjemstedet, ikke til klubbens historie. Ikke til det å være underdogs som har kjempet seg opp. Hele den historien var plutselig ikke så viktig likevel.

Backman vil noe med boka, han har en agenda. Han vil vise fram urettferdigheten og hykleriet i samfunnet, og hvor mye man er villige til å overse så lenge man vinner. Du merker indignasjonen hans, spesielt i passasjene der han beskriver hvordan hele byen vender seg mot Maya etter voldtekten, om avhørene hos politiet som kun handler om hvordan hun oppførte seg og hvor full hun var, hvordan de ser på henne som en forræder som ødelegger for karrieren til byens viktigste - den beste hockeyspilleren de har. Blir man ikke feminist av denne boka, blir man det aldri.

Parallellene til f. eks. Steubenville-saken er åpenbare. Og det er en kultur av berettigelse Backman vil til livs, av idrettsmedaljens bakside, en selvforherligende tanke om at man har rett på alt man vil ha i verden, med de konsekvenser det får for andre.

Backmans beste!