Jeg håper Agnes Ravatn fortsetter å gi ut bøker. Uansett om det er i rollen som artig observatør av seg selv og andre. Eller som hun gjør i Fugletribunalet. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen
Ble overrasket over denne til å begynne med jf at det står "tidenes beste" på bokomslaget. Slike påskrifter skaper store forventninger. Lett å glemme at dette kan være noe som er ment og skrevet for mange år siden. Den ble bedre og bedre etterhvert. Det er enkelt å forstå at den ble prisbelønnet i 1961. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest den
Forfatteren mener at de som leser romanen enten vil finne den deprimerende eller oppmuntrende. Hovedpersonens livssituasjon er i utgangspunktet deprimerende. Men jeg fant den mest oppmuntrende. For der det er liv, der er det håp. En god bok er min oppsummering. Et blogginnlegg med sitat fra romanen finner du her.
Perfekt i sin form. Men for meg ble det litt for mye av det jeg kaller for "svevestoff" - for mye eventyr. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest den.
Som et utgangspunkt tenker jeg at det er modig å skrive om seksualitet slik det gjøres i denne samtidsromanen av en syrisk forfatter. Særlig med tanke på det konservative kvinnesynet som er i Midt–Østen. Men kanskje jeg tar feil. Kanskje det er fordi de fleste bøker som jeg har lest oversatt til norsk har et tema der konsekvenser av krig og væpnede konflikter er et ledd i handlingen. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen
Regndråpene nøkker nedover ruten. Bakenfor, litt ute av fokus på grunn av doggen på glasset, trosser en seilbåt mot vinden. Jeg har det med å kjenne meg igjen i alt mulig. Et sammenkrøllet ispapir som noen har kastet fra seg. Den siste poteten på matfatet. En innful alv på en islandsk slette. Eller en seilbåt som maser seg frem, frem, frem gjennom blåsten og bølgene som står i mot.
Kritikerne får mene hva de vil, men denne synes jeg var forfriskende og morsom. Her var ikke noe tungsinn å spore. Hver gang jeg ser eplene Granny Smith kommer jeg til å humre og tenke på romanen.Den første jeg leser av Erlend Loe. Et blogginnlegg om denne boken
Jean Bernadotte levde i en dramatisk tid for Europa. En av de som skapte dramatikken var Napoleon. Napoleon så på Jean Bernadotte som en rival og var nok lettet over at Jean Bernadotte takket ja til å bli arveprins i Sverige. Men det angret han på. En bok det er fint å ha med seg – særlig fordi det i 2014 er grunnlovsjubileum. Jean Bernadotte som etterhvert ble konge i Norge, hadde stor betydning for det som skjedde i 1814.Et blogginnlegg om den, etter min mening, interessante boken
Det er bra dette tema er kommet på dagsorden. Jeg kommer til å lese denne; nettopp fordi jeg har en introvert side. Eller for å si det sånn, jeg heller mer til den introverte siden enn motsatt. Samtidig trives jeg med å ha ekstroverte rundt meg. Men i passelige porsjoner...
Det er nok bare å innse at jeg og bøkene til Vigdis Hjorth ikke finner kjemien. Det gikk bedre enn forrige roman. Men det er noe som mangler "mellom oss", Et blogginnlegg om min leseopplevelse
Jeg liker å lese bøker som krever at jeg må utvide "horisonten" min. Men noen ganger blir en bok et slit å komme gjennom. I utgangspunktet er romanen en gripende historie. Det forfatteren fyller på med i tillegg hadde nok vært lettere tilgjengelig for meg om han ikke hadde skrevet som Dag Solstad: lange setninger, ingen avsnitt og kapitler. Her er det lett å "ramle av lasset" innimellom - tankene vandrer i alle andre retninger enn der forfatteren vil ha meg. Et innlegg på bloggen min som jeg skrev etter å ha lest romanen
"Lavmælt om livets innerste mysterier" skrev en anmelder. Det er en fin oppsummering av denne romanen synes jeg. Per Petterson klarte det igjen. Å skrive slik at jeg til tider blir satt ut av "spill". En bok som kommer til å sitte i kroppen en stund. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen
Når jakten på penger, makt og status blir ekstrem, blir det etterhvert komisk. Det synes jeg forfatteren fikk frem i romanen. Et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest den
Etter å ha lest Gjenferd av Jo Nesbø med handling fra et brutalt og dystert narkomiljø,som tappet meg for energi, var denne romanen i en serie som jeg har kjøpt og leser mest av nostalgiske årsaker, en feelgood bok for meg. Jeg burde kanskje lese flere av denne type bøker. Et blogginnlegg om romanen
Jeg likte også denne. Mye bedre enn Flink pike som jeg leste en stund etterpå.
Etter å ha lest denne ene i serien om Harry Hole har jeg fått bekreftet at det er helt OK for meg ikke å lese resten av serien. Mulig de er bedre enn denne. Men det får så være. Å velge bøker jeg skal lese, handler for det meste om å velge bort. Fordi det er så ufattelig mange bøker å velge mellom. Både fiksjon og sakprosa.Et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest Gjenferd
Jeg forsøkte meg på denne boken denne helga. Men bestemte meg etter sånn ca 100 sider å ikke fortsette. Den eneste boken jeg har lest før denne var Turen med Charley. Og det var fordi jeg skulle lese boken til Geert Mak der han går i fotsporene til Steinbeck. Derfor er jeg ikke noen kjenner av bøkene hans. Mulig det er tid og sted som gjorde at jeg ikke syntes det var verdt å lese mer i den. Men det jeg leser du skriver kjenner jeg igjen. Jeg synes noe av det han fyller på med innimellom ble som du skriver, uviktig å lese om. Det var veldig godt for meg å lese innlegget ditt. Aldri greit å legge fra seg en bok. Men det er er å utrolig mange bøker jeg ønsker å lese og da må jeg av og til legge fra meg bøker.
"På bokomslaget er godord fra ulike anmeldere sitert. Ord som: hjerteskjærende; gripende; nydelig om grusomme ting; mørk, men vakkert skrevet...
Jeg hadde gruet meg litt til å lese Utskudd jf at noen beskriver den som mørk. Men det hadde jeg ingen grunn til. "Mer om min leseopplevelse mv kan du lese i dette blogginnleget
Etter en treg start ble jeg helt revet med. Måtte bare få vite hvordan det skulle gå med prosjektet Alvar Eide. Mer om romanen og min leseopplevelse kan du lese i dette blogginnlegget
Gammel og god. Like interessant som boken er Bojers livshistorie. Fra fattiggutt til kjendis i utlandet. Link til blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest den