Som et utgangspunkt tenker jeg at det er modig å skrive om seksualitet slik det gjøres i denne samtidsromanen av en syrisk forfatter. Særlig med tanke på det konservative kvinnesynet som er i Midt–Østen. Men kanskje jeg tar feil. Kanskje det er fordi de fleste bøker som jeg har lest oversatt til norsk har et tema der konsekvenser av krig og væpnede konflikter er et ledd i handlingen. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen
Viser 1 svar.
Jeg har nettopp avsluttet boka og føler meg litt snytt, kanskje fordi tittelen bar bud om noe mer behagelig enn denne historien. Vi får innblikk i to svært forskjellige kvinneskjebner, men felles for begge er at de har gode grunner til å mislike mennene og deres makt. At kvinner i slike mannsdominerte samfunn "finner" hverandre, virker nokså naturlig. At vennskap utvikler seg til erotisk tiltrekning, er heller ikke uventet. I erotiske forhold utøves det også makt, slik vi får eksempler på her.
Ei tankevekkende bok, men for min del skjemmes den av altfor mange gjentakelser og til dels klønete språk.
Sist sett
