Bokelskere.no

Christiana Figueres: Vi må kunne være både sinte og handlingskraftige, både fortvilte og optimistiske. Vi må klare å ha disse følelsene i oss samtidig. Ellers får vi ikke gjort noe, og da har vi i hvert fall mislykkes.

Kelsey Juliana: Hvis en voksen forteller meg at ungdom vet for lite, er mitt svar: Hvordan kan du selv vite så mye og likevel velge å ikke handle? Hvordan kan du la være å gjøre noe når vi unge ber deg om å være med på å løse klimakrisen?

Å avskrive barn blir noen ganger gjort fordi det gjør det enklere for den som avskriver dem.

Klassa var sett saman av tjuefem ukarismatiske elevar som gjorde som dei fekk beskjed om og ikkje stort meir.

Cecilie snufset og dro en hånd under den våte nesen, og satte seg ved siden av broren.
"Du er blitt så tynn," sa hun.
"Det er jeg jo ikke," sa han, "men kanskje litt slankere."

Og hvis de stimlede sammen mod ham og vilde stoppe ham i Farten, tog han sin tilflukt i Bibelen; der fandt han altid noget, han kunde kaste i Hovedet paa sine Fiender: Bibelen er en tyk Bog.

Det kan gjerne være slik at anvendelsen av semikolon øker med antall år ved en anstalt for høyere utdannelse, men dette argumentet vil de fleste med høyere utdannelse avvise som irrelevant.

HAN BEGYNNER Å kjøre tilbake til sommerhuset og innbiller seg at veiene utover har snakket med hverandre mens han var i byen. Snakket om ham. Stukket de asfalterte hodene sine sammen og hvisket og sladret og fnist. Og nå later de som ingenting. Setter opp blanke ansikt og sier: Å, er det deg? Trodde ikke vi skulle se deg igjen på en stund.

Fjellene på hver sin side av vannet – som egentlig er en fjord, har han fått vite, men ikke helt gått med på ennå, skal ikke fjorden være forbundet med havet? en av dens tentakler, så å si? – er verken mektige eller eiendommelige eller hemmelighetsfulle eller et hvilket som helst annet adjektiv i den familien, ord han er vant til å finne brukt om fjell i litteraturen og reiselitteraturen, de er heller beskjedne, liksom tilbaketrukket, som om de sier til resten av verden: Gå først, dere, så venter vi her.

Malin retter seg opp i ryggen og prøver å se nonchalant ut, som om dette er noe hun gjør flere ganger om dagen, hver eneste dag, samtidig som hun overhører de iltre advarslene fra Jantelovens utenrikskorrespondent.

Den gangen hadde hun ikke vært en attraktiv jobbsøker fordi hun ikke snakket fransk flytende nok, og nå er hun ikke attraktiv lenger fordi hun ikke har vært i den jobben de ikke hadde villet gi henne den gangen fordi ordene ikke strakk til. I mellomtiden hadde hun gjort sitt beste for å lære språket bedre. Det må være sånn det føles å være ei klokke, å gå rundt og rundt og aldri komme til døra. Integreringens Catch-22.

Men det er noe med denne verdenen som forsvinner, for med den forsvinner også de menneskene som ville ha forstått – helt til en har vokabular nok til å bli kjent med slike på ny.

De innfødte visste ikke hvor mange tanker som ble igjen inne i henne, fordi hun ikke hadde de ordene hun trengte. På morsmålet sier du det du vil, på fremmedspråket det du kan, har Vigdis Finnbogadottir sagt. Det er et havgap mellom kan og vil.