Bokelskere.no

Jeg leser romaner (generelle) for alle aldre, billedbøker (om enn ikke så ofte), novellesamlinger og antologier, diktsamlinger, krim, grafiske romaner og tegneserier, sci-fi og fantasy, historier fra virkeligheten, filmmanus, kunstbøker, faglitteratur om en del temaer,

Akkurat nå leser jeg helst ikke:
- Biografier (med unntak av selvbiografier med interessante historier), spesielt om kjente politikere osv. men det er mest ut fra fordommer, jeg tror egentlig ikke at jeg har lest en eneste biografi om akkurat det.
- Feelbad (men liksom-good fordi de er fulle av håp og visdomsord og sånt) bøker om folk med kreft.
- Bli best i et eller annet-bøker.

Hei! Jeg lurer på om noen vil selge/ gi bort "Den røde dronningen" og "den hvite dronningen" i innbundet form?

Takket være kalenderen og deg vet jeg når det er helg:) Er det noe jeg savner her i livet så er det helgefølelsen.

Men det blir ingen helg uten bøker denne helga heller:

Jeg har nettopp begynt på: "En overflod av Katheriner" av John Green, og "The Catcher in the Rye" av J.D. Salinger (et av de få lesemålene mine i år er å bli flinkere til å lese klassikere). Og jeg skal begynne å lese i "Good omens" av Terry Pratchett & Neil Gaiman.

Ved siden av leser jeg som vanlig: "Too good to be true: The colossal book of urban legends" av Jan Harold Brunvand.

Så det blir litt av hvert angående lesestoff denne helga også, både på norsk og engelsk (liker å variere litt).

Ellers blir det en stille og rolig helg. Skal tilbringe helga med min gode venn: ensomheten.

God helg til deg også:)

Har aldri grått av en bok. Er vel ikke lettrørt:/

Hovedpersonen er som Mikke Mus, som ufrivillig havner i det ene mysteriet etter det andre, og hun klarer ikke å ligge unna ...

Etter en hektisk periode med litt vel mye spenning, drar tenåringsjenta Lumikki Andersson til Praha alene for å komme seg unna lengsel, stressende dager og bare få litt tid for seg selv. Hun vil dra til et sted hvor hun ikke er kjent og klare seg alene. Føle seg selvstendig og bare være. Få en ferie fra andre og få litt tid for seg selv. Og Praha er ikke det verste stedet å dra til. Men ferien hennes blir alt annet enn avslappende. Når en jente går bort til henne og påstår at hun er hennes søster, blir Lumikkis rolige tilværelse snudd på hodet, og hun blir dratt inn i noe hun ikke kan ta avstand fra, for som vanlig er nysgjerrigheten hennes for stor. Og hun blir før hun vet ordet av det dratt inn i det ene og det andre, og nok et mysterie må oppklares. Samtidig må hun passe seg for en leiemorder som er ute etter å ta livet hennes til enhver pris uten at hun aner hvorfor ...

Hvit som snø er oppfølgeren av Rød som blod som jeg leste i fjor og Hvit som snø er bok to i Snøhvit - trilogien. Jeg likte forgjengeren Rød som blod godt for der var det mye som skjedde, det var intensitet og det var ikke vanskelig å ikke like karakterene og jeg håpet at Hvit som snø ville havne på samme nivå. På en måte gjorde den det, men samtidig ikke. Dessverre var ikke konseptet like intenst og interessant som den forrige boka i trilogien, og for det andre blir ting litt vel søkt og tilfeldig til at det blir "troverdig". Ting skjer litt for lett enkelte ganger.

Jeg likte godt at settingen var satt i Praha (har selv vært der to ganger) så det var ikke vanskelig å forestille seg byen mens jeg leste og det er en by med mye atmosfære i. Byen er både mystisk og vakker. Et ypperlig sted for en thriller. Og det er bare helt utrolig hvordan Lumikki klarer å havne opp i det ene problemet etter det andre uten å anstrenge seg. Hun har en evne til å blande seg opp i alt mulig uten at det er meningen ...

Dette blir en kort anmeldelse fra min side. Jeg vil gjerne være kortfattet når det gjelder oppfølgere i redsel for å røpe for mye eller noe som helst. Det er lettere å skrive lengre når det er førstebok eller enkeltstående bok det er snakk om. Så dette blir en kort anmeldelse av hensyn til de som vil lese trilogien, men som ikke har begynt ennå. Vil jo ikke si for mye. Men vil med dette si at Hvit som snø er en verdig oppfølger og jeg liker at Lumikki ikke har forandret seg. At hun er den hun er. Oppfølgeren hadde ikke samme intensitet som den forrige, men det er et fint mellomledd til neste bok. Håper jeg får sjansen til å lese tredje og siste bok også.

Voldelige mennesker sprer seg som sykdom. Det er best å låse seg inne ...

Brage og vennene hans følger spent og urolig med på utviklingen som skjer i Japan. På nettet følger de med på nyhetsvideoer hvordan folk i Japan går løs på hverandre med dyrisk vold, som om de har blitt rammet av en eller annen form for sykdom. Brage, vennene hans, også de voksne, lærere er også redde for utviklingen selv om de ikke sier det høyt, men de er redde for at den sykdommen skal også ramme Europa. For hva skjer da? Ingen vet hva japanerne er rammet av og hvor smittekilden kommer i fra. Og før de vet ordet av det kommer den brutale sykdommen til Norge også. De som blir smittet av sykdommen/får denne parasitten, eller hva det enn er, blir skikkelig dårlige, så forryktet og farlige/voldelige. De går da til angrep på hvem som helst. Brage og familien hans må bare overleve så godt de kan ved å sperre seg inn i huset som alle andre, og han håper at kompisene hans vil overleve dette voldelige kaoset. Hvem som helst kan bli smittet når som helst. Og bare de sterkeste og smarteste overlever, men hvor stor sjanse er det for å overleve? Og er det mulig å overleve dette kaoset i det hele tatt?

Dystopier er visst den store greia for ungdom nå for tiden, både i bokfarmat og på skjerm. Før var det vampyrer som gjaldt, men nå er det dystopier. Jeg liker dystopier jeg også og har lest en del av det jeg også. Det er ingen favorittsjanger, men det går an. Greia med dystopier nå er at det begynner å bli litt oppbrukt. Vi har lest og sett det meste, og det er ingenting som overrasker av katastrofer lenger. Jeg savner noe nytt og fresht. Noe som overrasker. Noe som tar en helt uventet og rå vending. Det skjedde dessverre ikke I morgen er alt mørkt heller ...

Det mest interessante med hele denne korte boka var personskildringene. Hvor forskjellige de er og følge med på hvordan de takler galskapen. Det er mer interessant å lese om enn selve handlingen. Selve handlingen syns jeg blir for forutsigbart og monotont. Man skjønner altfor fort hva som kommer til å skje lenge før karakterene skjønner det. Det er skuffende. Jeg savner virkelig å bli overrasket. Så det eneste som stort sett holdt på interessen min underveis i boka var karakterene og hvor forskjellige de var.

Siden boka er kort, blir også dette en kort anmeldelse for jeg vil ikke røpe noe. I morgen er alt mørkt er i nesten samme gate som Night of the living dead, og The Walking Dead. I boka blir de kalt for de forrykte istedet for zombier, men det er nesten samme sak. Folk blir forandret til drapsmaskiner. Og det er om å overleve lengst, om det er mulig. Det ble ingen spennende bok for min del, men er sikker på at ungdommer og de som er nye innen denne sjangeren vil bli fengslet av boka. For meg ble dette bare gammelt nytt, og det er skuffende ...

PS: Det kommer en oppfølger senere i år.

"Se til venstre" hadde nok ikke havnet på leselisten min om jeg ikke hadde lest en god anbefaling av den på en av bloggene jeg følger. Selv om romanen har flere Chick litt elementer, så vil jeg si at den faller inn under kategorien "realistisk fiksjon", ettersom handlingen i historien er forankret i virkeligheten.

Historien handler om Sara, en ambisiøs kvinne med en vellykket jobb og et fint familieliv. Til tross for Saras suksess, så er livet hennes stort sett svært hektisk og slitsomt. Mest fordi Sara er den type person som ønsker å prestere sitt beste innenfor alt. Utvendig er Sara robust og selvsikker, og hun gir alle inntrykk av at hun tåler mye. Utvendig er Sara likevel sliten. Livet hennes blir snudd på hodet den dagen hun havner i en bilulykke. Takket være ulykken blir Sara diagnostisert med "venstre negllekt", en lidelse som innebærer at man ikke kan se det som er innenfor det venstre synsfeltet. Slaget Sara får i hodet fører dermed til at den venstre siden av kroppen og hjernen hennes stort sett blir ubrukelig. Dette blir spesielt vanskelig for Sara, som stort sett er vant til å ha kontroll over livet sitt. Lidelsen gjør at Sara havner i et vakuum, et tomrom der hun må venne seg til en ny tilværelse. Jeg liker budskapet i boken, som går ut på at et høyt suksessnivå ikke nødvendigvis fører til mer lykke hos et individ. Sara oppdager etter hvert at man også kan finne lykke i små enkle ting i hverdagen, små øyeblikk og justeringer i hverdagen som kan bety mye.

Noen av favoritt aspektene mine ved denne romanen er Saras selvironi. Sara klarer faktisk å finne fram sin humoristiske sans, selv i de mest vanskelige situasjoner. Sara klarer med andre ord å finne mot og optimisme for å komme seg gjennom den vanskelige situasjonen hun har havnet i. Selv om jeg liker Saras karaktertrekk, så må jeg innrømme at de sekundære karakterene, som Bob, Saras ektemann og Helen, moren hennes, blir liggende i en gråsone. Jeg føler at jeg aldri ble ordentlig kjent med dem dem. Som lesere får vi en større forståelse for moren til Sara mot slutten, likevel føler jeg at noe mangler. Når det gjelder Bob, så synes jeg at han er en smule endimensjonal som karakter. Han er stort sett munter og oppmuntrende. Jeg skulle gjerne likte å se andre sider ved ham, noe jeg synes ikke kommer fram.

Jeg vil anbefale denne romanen til lesere som er ute etter en realistisk roman, spesielt hvis man ønsker å lære noe nytt. "Venstre negllekt" er faktisk en lidelse knyttet til hjernen som mange ikke kjenner til.

Takk:) Og jeg kan ikke noe for det. Det har alltid vært sånn.
Glemmer aldri handlingen i en bok :)

Møt Agnes, som venter på sin egen henrettelse ...

Vi reiser langt tilbake i tid. Helt tilbake til 1829 og vi blir dratt til Island. Der møter vi Agnes Magnúsdóttir, som er dømt til døden. Grunnen? Hun er medskyldig i drap sammen med to andre. Som straff blir hun og de to andre satt til å bo og jobbe på hver deres gård hos en fremmed familie til de blir henrettet. Agnes blir plassert hos familien Jónsson som består av to voksne, og to småjenter. Stemningen blir temmelig anspent når Agnes kommer for å bo hos dem, men de blir tvunget til å samarbeide alle sammen for det er snakk om tøffe kår. I mellomtiden må Agnes ha kontakt med en prest. Det er en ordre fra sysselmannen Blöndal. Det er et kristent samfunn hun befinner seg i og sysselmannen forventer at Agnes skal skal bli "frelst", i det minste føle anger. Agnes sender brev til hjelpepresten Tóti og vil ha ham som veileder/samtalepartner frem til hennes dødsdag. Kommer han til å gjøre det lettere for henne til den dagen hun skal dø og vil hun noen gang komme overens med familien hun bor hos? Vil de andre få et annet inntrykk av henne eller kommer hun bare til å bli sett på som morderske?

Hadde ikke hørt noe om forfatteren eller boka da jeg fikk den, men ble interessert på grunn av tittelen. (Jeg vet ikke hva det er med meg og mørke titler, men jeg har sansen for det). Og jeg håpet at innholdet var like mørkt som tittelen, og det var det også. Dette er ingen lystbetont lesing, langt der i fra, og jeg liker mørkt lesestoff. Og samtidig er visse situasjoner og karakterer i boka basert på virkelige hendelser. Det er en røff historie om skyld, uskyld, om å passe inn, og det å føle seg utstøtt. Det er vel ingenting som er verre enn at folk tenker det verste om en. Bli satt i bås. Det er vel det boka dreier seg om og hvordan takle det. Av og til tar livet en vending som vi ikke liker og vi må betale for det på en eller annen måte. Sånn er det med Agnes også. Hun blir stadig sett på som en morderske. I andres øyne blir det ikke forandret og det må hun leve med helt til hun blir henrettet. Er det bedre å leve enn å dø, da? Hva er forskjellen? Det er spennende når hun flytter inn hos en fremmed familie som må forholde seg til henne, enten de liker det eller ikke. Hvordan takler de det og har de noe annet valg enn å prøve og komme overns?

Det er også spennende å lese om en annen tid. Da folk hadde lite å rutte med og levde i tøffe kår. De måtte bare berge seg med det lille de hadde, uansett vær. Og det var interessant å lese om hvordan Agnes forholdt seg til forskjellige personer, hvordan ting utviklet seg, samme om det er positivt eller negativt. Hun vet hun skal dø, men likevel holder hun seg kald og lar livet gå sin gang. Det mest interessante med boka var å lese om Agnes og hennes ensomhet. Det er ikke bare nå mens hun venter på sin henrettelse hun føler seg ensom, men hun har vært ensom store deler av livet. Hun hadde så og si nesten ingen nære relasjoner og har vært vant til denne tomheten hun føler ganske lenge. Hennes kamp mot det var både realistisk og interessant å lese. Det sier mye om henne som person.

Begravelsesriter var en dyp og mørk lesing basert på virkelige hendelser som setter ting i perspektiv. Hva ville man ha gjort hvis man selv var i en slik situasjon? Mange interessante spørsmål dukker opp underveis mens man leser. Dette er en bok som er lett å leve seg inn i og man blir kjent med mange av karakterene, både deres gode og mindre gode sider. Det ble ingen favorittbok for min del. Jeg savnet mer intensitet og forventet vel noe enda mer rystende. (Det er vel ingenting som sjokkerer meg for tiden, virker det som ...) Selv om det ikke ble noen favorittbok, er det en viktig og interessant bok å få med seg likevel, spesielt hvis du liker historiske romaner.

Du er heldig for her snegler den seg så vidt avgårde. Nesten som om tiden står fullstendig stille. Veldig kjipt. Og ja, broder er tingen nå for tiden. Det er speilblankt ute og bare å gå til postkassa er en livsutfordring hehe, så går ikke uten broder, gitt. Stoler ikke 100% på dem, men man føler seg litt tryggere:)

Takk, men tviler på det. Både helsen og humøret er dessverre det samme og tviler på at 2015 blir noe bedre siden jeg har hatt det sånn i litt over to år nå. Men takker for lykkeønskninger og godt nytt år til deg også:) Dere er gode:)

Skulle ønske at tiden fløy hos meg også, men det gjør den dessverre ikke. Tiden står dødens stille samme hva jeg gjør. Sikkert en forbannelse, akkurat som kjedsomheten. Og jeg har endelig ryddet bort jula for den er jeg mektig lei av. Så nå kan jeg slappe av og lese så mye jeg vil igjen. Og jeg leser:

I morgen er alt mørkt av Sigbjørn Mostue. Har kommet over halvveis så kommer nok til å bli ferdig med den i helga og jeg leser i Å våge livet en gang til av Per Arne Dahl. Den har jeg strevd med i en uke nå for jeg er hverken religiøs og har heller ikke særlig troen på selvhjelpsbøker for å være helt ærlig, men leser ferdig en bok uansett om jeg liker den eller ikke. Og ved siden av leser jeg fremdeles i Too good to be true: The colossal book of urban legends av Jan Harold Brunvand, så jeg går ikke tom for lesestoff denne helga hellers.

Ellers blir det bare en rolig og kjedelig helg som vanlig. Og jeg går ikke ut av døra før jeg må for der er det speilglatt. Beveger meg ikke utendørs uten brodder i hvert fall ...

God helg.

Etter å ha lest Kaoshjerte av Lise Grimnes og Hulder av Tonje Tornes er jeg på vei inn i en tilstand av besettelse av huldrer generelt, og lager derfor en liste med skjønnlitteratur hvor dette mytiske vesenet i større eller mindre grad spiller en rolle.

Hjelp meg gjerne med å fylle på flere titler! Har skuffende få hittil.

Jeg liker den randome innfallsvinkelen :D

Inspirert av en morsom tråd på Facebook-gruppen "Hva leser du akkurat nå?" samler jeg her noen utvalgte titler som har farger i seg, og som jeg enten har lest og synes er bra, eller ønsker å lese. Det holder altså ikke å bare være en farget tittel ^^