Store deler av denne boken var sinnsykt gripende og bra, mens noen var litt langdryge. Men det må man nesten regne med i løpet av 600 sider. Har tenkt mye på denne. Les og nyt.
Den eneste boken det er verdt å lese to ganger av Hamsun, og det var like bra begge gangene
Denne har jeg lest mange ganger, og det er like moro hver gang. Renbergen var inne på noe der, noe for seg selv
Etter å ha lest en overvurdert og kjedelig Portnoys complaint for mange år siden, var det en sann glede å lese denne lille perlen av Roth. Vakkert på noen måter, men mest av alt tragisk og ikke særlig oppløftende med tanke på en fremtidig alderdom. Men ingen tvil om at det er GOD litteratur
Etter litt for mange skuespill, var det godt å se at Fosse fremdeles behersket romanformen. Rett og slett jævlig god
Holdt på litt for lenge med denne boken, mest på grunn av et kjedelig midtparti, men den var satan så god
Skjønte aldri all begeistringen rundt denne, for meg var den stort sett kjedelig
Pur glede og moro. Lo høyt på trikken flere ganger
Leste bare halve denne, men det var til gjengjeld så jævlig bra at det gjorde et stort inntrykk. Kanskje jeg tar de neste 500 sidene en gang...
Dette var vond lesning, men så sjelsettende at det sementerte min avsky for kristendommen for alltid
Halvparten morsom, og halvparten trist. En perfekt blanding!
Sterkt og vanvittig godt
Tore skal jobbe hardt for å overgå denne
Det blir ikke særlig mye bedre enn dette! Lurer på om Hillcoat og Mortensen fikser det på film...
Jeg er enig. Det er lenge siden, veldig lenge siden, jeg leste Askildsen nå, og det er antagelig på tide å plukke ham fram igjen! Han er som Keith Richards. Eller uglen. Det er ikke mye han kan, men det han kan, det er han blant de aller beste til.
Suverent enig. Fred er et ferbervarmt mesterstykke.
Helt enig! Det er hardt å lese for mye Duun, selv var jeg gjennom hele trilogien i fjor og det kostet mye godt humør. Men for en forfatter. Jord, jord, jord. Undset? Har jeg med skam å melde aldri lest. Men at de ga prisen til Hamsun, derimot, er så å si ubegripelig for meg. Burde Duun fått den? Kanskje det. Burde Falkberget fått den? Kanskje det.
Det er fair; det handler nok om litterær sans; jeg har nok alltid foretrukket konkresjon framfor allegori, realisme framfor surrealisme; det viktigste er at du får kraft og glede av det, så kan jeg sitte der og synes det er masete så mye jeg bare vil :)
Kanskje Solstads verste, i alle fall på bunn fem. Utrolig kjedelig bok. Helt utrolig, utrolig hvor kjedelig den boken var.
Dødsbra. Den reddet lesestundene i min datters tidligste barndom. Dødsbra. Anbefales til alle foreldre som går i hundene av nok en runde med Tassen eller hva det måtte være.