En ting er den jævlig dårlige tittelen på norsk, men at det skulle være så kjedelig i tillegg, det visste jeg ikke.
Derfor vil du aldri drepe faren din og ligge med moren din
Jeg liker Mefistofeles
Var språket hans egenlig så godt, nei, men satan for en god idé.
Å herregud så bra det var!
Tom og Munken, skal lete lenge etter en mer ønska farsfigur, eller?
Ask er død, og Valemont når ikke helt opp, men det er definitivt noen geniale scener her, Agnar kunne kunsten å skildre en ung manns tilfredsstillelse i sitt eget speilbilde.
Hvorfor fikk han Nordisk Råds litteraturpris for denne?
Tja, det er vel egentlig interessant, men Roy drar det ut til det kjedsommelige til tidere dessverre. Oops, der fikk jeg hele 68-generasjonen mot meg.
Glem den jævlig lange trilogien om Jonas Wergeland, her perfeksjonerer Kjærstad kunsten sin til det ytterste.
Hvem skulle tro at en bok om kaniner kunne være så engasjernde.
Jeg var 15 år, og lå i en seng i London og lese Kings fortreffelige skrekkvisjon, det var spennende og ekkelt, og jeg gikk rett på The shining og ble enda mer rystet. Men i dag, lese om en bil som kjører av seg selv og dreper, høres ganske teit ut, men det funket som faen den gang.
Er det like gøy å lese nå som godt voksen, som det var som 16 åring? For det var det den gang.
God barndomsskildring? Ubetinget ja.
Jeg skrev særoppgave om barnemishandling, og denne boken leste jeg to ganger. Det river fremdeles i kroppen når jeg tenker på Flasselasse som ble tvangsskrubbet med harde børster så hardt at blodet rant.
Stian B. Hope om Hemmelig dagbok for Adrian Mole 13 3/4 år av Sue Townsend:
22:34, 8. august 2009 Kommentarer: 1
Dette var moro både i bok og på tv, jeg var nøyaktig like gammel som hovedpersonen når jeg leste den, og jeg skrev til og med dagbok. Det var tider det.
Denne er på mange måter en av mine favoritter av Vesaas, det er ikke den beste boken, men jeg har et så godt leseminne fra den, at jeg setter den høyt av den grunn; satt på terrassen hver dag etter jobb, solen skinte gjennom trærene, og jeg følte bare en behagelig ro ved å være i Vesaas univers. Toppen av leselykke.
Den var litt for lang, ble litt kjedelig inni mellom, men ellers skriver han godt, og det var interssant og spennende tema
Det er dette jeg liker McEwan for. At han skriver akkurat disse bøkene. Blant hans to-tre beste, for meg.
Tenk at bygda kan skildres så positivt, uten de klisjefylte harrytassene
Sist sett
