Bokelskere.no

En ting er den jævlig dårlige tittelen på norsk, men at det skulle være så kjedelig i tillegg, det visste jeg ikke.

Jeg synes ikke boka var kjedelig. Og jeg synes den norske tittelen passer ganske bra. Bedre enn "på veien". Har du noen andre forslag? Disse gutta er jo absolutt "på kjøret" hele boka gjennom.

Jeg hadde stor glede av å høre boka på lydbok. Jeg synes særlig Mads Ousdals tolkning av Dean Moriarty var glimrende og troverdig. Synes også forfatterens skildring av det formålsløse, at gleden over natur og mennesker, står i fin kontrast til "the american dream".

Jeg synes faktisk På veien hadde vært bedre, den er ganske kjedelig, men bedre enn den osloslangurbanhippe På kjøret. Nei, På vegen hadde vært enda bedre, oversatt av Ragnar Hovland eller noe, da tror jeg det hadde blitt sving over sakene. Men boken var ganske kjedlig ja, ble for mye av samme hele tiden, nærmere 300 sider med drikking og dop. Den beskrev nok noe viktig for dem som levde i USA på 50-tallet, men det fenget ikke meg på 90-tallet i Norge i alle fall. Ble nok ekstra skuffet siden dette skulle være den såkalte store beatromanen, noe jeg i utgangspunktet interesserte meg for. Nei, takke meg heller til Bukowski, han er i det minste morsom.

Noe av poenget med boka er vel nettopp hvordan han fortsetter i samme stil i en evighet? Må innrømme at jeg elsket det til å begynne med, og fikk det opp i halsen halvveis ut i boka. Men har stor respekt for det nyskapende ved den, og ser på boka som minst like spennende på grunn av når den ble skrevet.

Jeg syntes ikke denne boka var kjedelig. Men jeg var nok mer enn gjennomsnittlig eventyrlysten selv i min ungdom. Så dette at jeg bare måtte ut på veiene for å oppleve eventyr (selv om jeg aldri har fartet rundt på det amerikanske kontinentet), det kjente jeg meg godt igjen i. Det har kanskje noe med at man må relatere handlingen i det man leser til noe kjent.

jeg vil jo anbefale og lese den på engelsk. selv om olav angell er og var en av norges fremste oversettere av amerikansk litteratur, er boka tross alt skrevet i Kerouacs egen spontane prosa, og feelingen lar seg ikke oversette på samme måte.

hvis man leser denne boka på grunn av eventyraspektet ved den kan den virke repetativ og drøy. jeg (og flere med meg) tror ikke at dette var prosjektet. leitinga etter faren til Dean og Sals evige flukt fra relasjoner er kanksje en mer fruktbar innfallsvinkel. man reiser fordi man kan, fordi veien og toglinjene er der, det er trangen til å oppleve alt, som er kjernen. og det er vel slik kerouac beskriver det selv i begynnelsen av boka.

utover dette er denne boka en av de 100 man bør lese i løpet av livet, om ikke annet fordi den har så knakende god syntaksrytme og er mesterlig energisk skrevet. hsuka t dette var på et tidspunkt hvor steinbeck og hemingway var de store stjerne. språket og fdrivet var noe helt nytt og virkelig revolusjonerende da den kom.

forøvrig vil jeg jo etter å ha lest denne å kaste seg over Dharma Bums, min favoritt. denne er ikke oversatt itl norsk, ennå:) Vanity of Duluoz holdes av de fleste for å være den beste boka hans. så er det sagt!