Shit, okei, var nå voldsomt, da, det var jo bare noe jeg sa, liksom .... Men her er brevet mitt, som jeg kanskje skal poste en dag:
Kjære Doris Lessing
Du er gammel nå. Du har vært med en stund. Du har sett folk komme og gå. Du har sett tidene komme og gå. Du har fått med deg det meste. Du vet hva som er hva. Jeg er ikke fullt så gammel. Jeg har ikke vært med så lenge som deg. Jeg har slett ikke fått med meg det meste, men jeg har sett noen komme og noen gå. Jeg vet ikke hva som er hva, men jeg vet dette: Du skriver knallgode bøker, og når du en dag er borte fra denne jorden, så skal jeg synge høyt om deg.
Med vennlig hilsen Tore Renberg (37) Forfatter og leser
Har du skrevet et brev til henne? Hadde vært moro å hørt om du fikk svar en gang.
Jeg synes faktisk På veien hadde vært bedre, den er ganske kjedelig, men bedre enn den osloslangurbanhippe På kjøret. Nei, På vegen hadde vært enda bedre, oversatt av Ragnar Hovland eller noe, da tror jeg det hadde blitt sving over sakene. Men boken var ganske kjedlig ja, ble for mye av samme hele tiden, nærmere 300 sider med drikking og dop. Den beskrev nok noe viktig for dem som levde i USA på 50-tallet, men det fenget ikke meg på 90-tallet i Norge i alle fall. Ble nok ekstra skuffet siden dette skulle være den såkalte store beatromanen, noe jeg i utgangspunktet interesserte meg for. Nei, takke meg heller til Bukowski, han er i det minste morsom.
jeg leste bok 1-7 for noen år siden, og kjenner på ingen måte noe lyst til å fortsette. Syntest den første var bra men alle bøkene var altfor identiske, alle handlet om at de tre søskenene flyttet til en slekting, den onde greven ødela, og de måtte flytte igjen.
Du nevnte definitv eit par positive sider med netthandel, i hvert fall veldig praktisk å vete kva andre syns om bøkene.
Sidan den nye "knappen" til bokkilden.no har komt lurer eg på kor mange som kjøper bøker på nett eller i bokhandlar. Syns ein går litt glipp av all moroa på nettet liksom.
Personleg elskar eg å gå i bokhandlar og har aldri kjøpt ei einaste bok på nett. Berre å gå inn i ein bohandel å sjå seg 360 grade rundt gjer meg glad, og å kike i alle sjangeravdelingane og spørre etter bøker som du ikkje finn og lese bak på boka. Det er sjeldan eg går ut frå ein bokhandel utan ei bok, for mange fristelsar..
Bokhylletittelene dine er jo bare fantastiske (Harry Potter, yay!), men enig med deg i at det ihvertfall burde gå and å sortere inn etter forfatterer.
heilt enig, alltid lese ferdig ei bok.
Må alltid sjekke kor mange side boka er på og mens eg les ho må eg alltid kike på omslaget når eg les noko som liksom relaterar til det.
Sånn er eg og, for eksempel når eg las Shantaram, greit den er tjukk, men brukte litt tid på den fordi det var så mange intrykk å ta inn og fordøye, av og til må man berre stoppe opp å tenke.
ja eg og må berre sjekke kor mange side den er på, gjer det eigentleg gjennom heile boka. I tillegg har eg ein tendens til å lese siste side først, men det er ein vane eg prøvar å kvitte meg med, nesten klart det.
utrolig godt spørsmål. Skjønner mange som vil ta med bibelen, og kunne kanskje tenkt meg det selv siden jeg har planer om å lese den i løpet av livet.
Men valget faller på Ringenes Herre trilogien, jeg har allerede lest den mange ganger og har aldri blitt lei av den, kan tenke meg det er fin lektyre på en øde øy også.
Helt enig, The Host er en utrolig bra bok. Var veldig skeptisk til å lese den etter Twilight sagaen, men merket med en gang at skrivestilen var mye, mye bedre!
Jeg har lest alle bøkene til Meyer på engelsk bortsett fra Evighetens kyss, å sant skal siest at de er bedre på original språket, selv om sagaen ikke var noe å skryte av. Det verste er egentlig filmene, de er rett og slett kjedelige.
blir The Host filmatisert?
litt enig der, men allikevel gløymde eg ofte at det va ei sann historie.
Les denne artikkelen, morsom den og :-) http://www.prosa.no/artikkel.asp?ID=519
Ja, Stillstand e rektigt så løyen. Gode og morsomme begge de damene. Skal lese Samtidsruinar snart :-)
Ja det er en finfin bok. Mulig du også vil like Agnes Ravatn "Veke 53", kanskje litt tristere, men noe av den samme humoren, faktisk enda morsommere synes jeg.
Alfred & Emily er en bastardroman, en episk uryddig selvbiografisk tekst, ikke i det hele tatt velkomponert eller spesielt godt balansert - men hva gjør det? Når jeg leser Doris Lessing, åpenbart en av sin tids største forfattere, får jeg den sjeldne følelsen av å lytte til et klokt menneske, å være vitne til en rik intelligens, et skarpsyn som forstummer alt omkring seg. Dama var nesten 90 da hun skrev denne! Respekt, woman! Da jeg la fra meg denne boken, tenkte jeg: "Jeg må faen ta skrive et brev til henne og si at hun er steinbra."
Det skal du ikke si, godt mulig at mange foretrekker en bloggvariant i stedet for en tung akademisk utgreiing. Men det viktigst er jo at du får noe igjen for det selv. Så kjør på ;-)