Rorgen sitter i fengsel. Avventer en dom. Han reflekterer over livet, over valgene og veiene som førte han bak murene. Vi kommer tett inn på. Språket er muntlig. Fysisk. Man kjenner spyttet i lufta når han er ivrig. Ser hendene som vil forklare der ordene ikke strekker til. Ordene slår og sparker. Ordene utfordrer til en kamp om fordommer. Hjertet blir truffet og det åpner opp teksten. Man ønsker å vite mer, vil forstå.
Språket er skitbra og Rorgen virker som en autentisk sammensatt person. Jeg har kjent mange som Rorgen, sympatiske og veltalende, men under ulmer volden. Det er mange som er rotløse, som mangler noe eller noen som holder dem fast når stormene inni dem herjer. Det er tilfeldig hvem som faller utenfor samfunnet, men alle trenger å få sin historie fortalt.
Dette er en riktig god grøsser. Den ligner på noen av Stephen Kings beste og det er tydelig at Joe Hill har arvet et stort talent. Boken er velskrevet, interessant, morsom og ikke minst veldig spennende. Ideen med dressen er original og det samme er plottet i boken.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg leste denne boken under lesemaratonen tidligere i sommer og satte den raskt som en av mine favoritter. Vanære er en dyster fortelling om mennesker og dyr i tiden etter apartheid-styre i Sør Afrika.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud om Farvel, min elskede av Raymond Chandler:
13:20, 4. februar 2021
Dette er en nydelig bok. Jeg synes den er bedre enn Den lange søvnen, som jeg også likte kjempegodt. Marlowe snaker med sin vanlige vittigheter (som jeg synes er morsomme) og du forstår ikke hvordan alt henger sammen før helt mot slutten. Anbefales!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Kollektivt selvmord er den fjerde av Paasilinnas bøker som er oversatt til norsk, og den forener alle hans typiske trekk: humoristisk tilnærming til alvorlige temaer og stor innlevelse i høyst vanlige menneskers liv og problemer. Kollektivt selvmord ga meg virkelig sansen for Paasilinna.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Etterpå er en slik bok du fortaper deg i, hvor virkeligheten forsvinner og du er helt fortapt i Nathans liv og kamp. Jeg leste den på sengen, noe som førte til to alt for sene kvelder. Boken var vanskelig å legge fra seg og jeg tror jeg kommer til å lese den en gang til. Denne anbefales på det sterkeste!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Denne må du lese. Det er en utrolig sterk bok som veksler mellom å fortelle om de ulike kvinnene og deres skjebner. En får lese om både glade og triste dager, om sjøen som tar liv og barn som må sendes vekk fordi man ikke har mat til dem. Og om overgrep og hva det gjør med et barn. Dette er en slik bok som sitter igjen hos deg og som du tenker på lenge etter du er ferdig med å lese.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette er en både underholdende og informativ fortelling. Du lærer mye om abort og om hva som kan skje med kvinner som oppsøker “kloke koner” eller menn uten legeutdannelse for å få aborten utført. Du får også mange tanker om det er riktig eller galt med abort. Boken har et rikt persongalleri og forteller om flere uønskede barn. Historien om Homer og Dr. Larch er både sentimental, sterk og nydelig på en gang og dette er en bok det er vel verd å få med seg.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg likte virkelig denne romanen, selv om jeg leste den med bildene fra filmen i hodet (de stemmer ikke alltid overens). Marlowe er akkurat en slik detektivhelt jeg foretrekker og plottet tilstrekkelig avansert til at man ikke ser hvem som er morderen før mot slutten.
Lillian Wirak Skow har et fengende og poetisk språk og boken er nydelig skrevet. Forfatteren skildrer natur, nød, håp og kjærlighet slik at du ser det for deg. Vi blir glad i karakterene hennes, og får respekt for disse menneskene som er en del av historien vår, og er årsaken til at vi lever slik vi gjør i dag. Som undertittelen tilsier er dette en familiesaga fra Vestfold, men den kan fullt ut leses som en historisk roman for alle som kommer fra andre steder i Norge. De historiske begivenhetene som napoleonskrigene, krigen mot svenskene, utvandringen til Amerika, sjøfart og fremvekst av politiske organisasjoner er skildret godt og gir oss innblikk i hvordan dette påvirket samfunnet vårt.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive denne boken, den er på en måte usynlig og uten de store opplevelsene å beskrive. Jeg ble ikke betatt av historien og synes det var vanskelig når historien hoppet frem og tilbake i samme avsnitt og uten at en helt var sikker på hvilken tid en leste om.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
En av bøkene jeg leste i fjor, men jeg rakk ikke å anmelde alle bøkene jeg leste i 2020, og prøver å ta det igjen i år. Bøkene sitter friskt i minne uansett.
Det er ikke ofte jeg får prestasjonsangst, men får det av å skrive om bøkene til Stephen King, siden det er en mann jeg beundrer. Selv om han er min forfatterhelt, har det hendt seg at han har skuffet meg, han også. Det går jo ikke an å like alle bøkene man leser. Med Dolores Claiborne, gjorde han ikke det. Var godt kjent med historien fra før, for hadde sett filmatiseringen fra 1995, en del ganger, som er en av de bedre filmatiseringene av King bøkene. Og i fjor leste jeg boka for første gang. Det var kanskje på tide.
I mars kommer han ut med en ny bok, og da passer det bra med litt oppvarming. I slutten av fjoråret bestilte jeg noen bøker av ham som jeg skal lese senere i år, og har blitt flinkere til å lese bøker av ham de siste årene, istedet for å ta lengre pauser som før.
Uvant å lese monolog, men fascinerende
Begynnelsen av Dolores Claiborne tok noe tid, i hvert fall for min del å komme gjennom, fordi boka er skrevet som monolog, noe som er litt spesielt, og har ikke lest så mye fra den slags perspektiv tidligere, men etter hvert som man ble vant til det, gjorde det hele mer interessant. Lesingen går nesten av seg selv, når man først finner flyten i det. Boka er også uvanlig kort med tanke på at King har skrevet den. Han har skrevet noen korte bøker, men de fleste bøkene hans er svære beist. Den største boka jeg har lest av King i skrivende stund er It, som var på litt over 1200 sider. Tror det tok meg fire måneder å komme meg gjennom den, men det var vel verdt det. Det er en veldig god oppvekstroman blandet med litt horror.
Denne boka er ikke akkurat horror som han er mest kjent for, men en psykologisk thriller. Den er om hovedtittelen Dolores Claiborne som sitter i et avhør. De andre karakterene blir man kjent med gjennom det hun forteller. Hun har vært ute en vinternatt før, og beskriver ting som de er og var. Hun og familien bor i et lite hus med trange kår. Claiborne har tre barn, og det er ofte amper stemning mellom familiemedlemmene. Ektemannen er voldelig mot Dolores, og hun prøver å late som ingenting, og datteren er redd for faren. I voksen alder drar hun vekk for å studere. Dolores jobber for Vera Donovan, en skrøpelig, gammel dame som trenger hjelp til det meste. Dolores tar seg av henne og huset. Hun er ikke den enkleste å jobbe for, siden Vera ofte kjefter og har bestemt måte hvordan ting skal gjøres, så Dolores må være svært tålmodig, for hun trenger pengene. En tragisk ulykke gjør til at Vera dør, og Dolores blir mistenkt siden hun befant seg i nærheten. Gjennom hennes avhør får vi vite om hennes oppvekst, og hennes tid med egen familie som voksen. Man blir kjent med en sterk kvinne som har vært gjennom det meste og som står på sitt. Er hun uskyldig? Flere ting skjer også i boka, som gjør alt ekstra spennende uten å avsløre noe. Det er mye som blir beskerevet i det hun sier og mellom linjene. King er god på det. Han er fordømt god på karakterbeskrivelser, og han forer ikke leseren med teskje. Han lar ting henge litt i luften, noe jeg liker.
God bok og filmatisering
Filmatiseringen fra 1995 med Kathy Bates og Jennifer Jason Leigh er veldig god. En av de bedre filmatiseringene som er basert på Kings bøker. Jeg liker den, The Shining og Misery når det gjelder filmatiseringene av bøkene hans. Kathy Bates og Jennifer Leigh gir et godt bilde av et vinglete og konfronterende mor og datter forhold. Deres karakterer gjør filmen veldig interessant. Kathy Bates er også med i Misery. Hun er god på å virke noe skremmende.
Advarer om at boka er noe tung i begynnelsen, men det går lettere når man kommer over kneika. Dolores Claiborne viser deg hvor skapet skal stå.
Fra min blogg: I Bokhylla
Dette er en bok jeg anbefaler både for kristne og ikke-kristne. Jeg lærte mye om menigheter jeg bare kjenner i navnet og fant likheter der jeg ikke trodde det var noen. Den katolske og den ortodokse kirke har lenge fascinert meg og det var spennende å lese mer om hva de tenker og mener. Når Søderling beskriver de menighetene som er kjent for meg, viste synsvinkelen hans meg menighetene i et annet lys og det gjorde at jeg så ting jeg ikke før har tenkt over.
Du kan lære mye om din nabo i denne boken, og ikke minst en respekt for og et syn på kristendommen som man ikke finner i mange ikke-kristne miljø.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
En nydelig stemme som provoserer leseren til å reflektere over hva som er friskt og hva som er sykt, hva som er normalt og hva som er unormalt. En dåre fri er et originalt verk, det er opprørende, utpreget litterært, men likevel helt enestående. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Sist sett
