Bokelskere.no

I am not myself these days er en selvbiografisk bok av Josh Kilmer-Purcell. Boka tar for seg det første året forfatteren bor i New York. Josh jobber med reklame og leier et lite krypinn sammen med en venn. Om kvelden kommer hans alter ego, drag queenen Aqua, frem. Hennes spesialitet er at hun har to gullfiskboller med levende gullfisk plassert der brystene skulle vært. Dette gir henne en god del oppmerksomhet på byen, en oppmerksomhet hun nyter. Josh/Aqua brenner lyset i begge ender: han drikker alt for mye, sover alt for lite og livsstilen hans er kort sagt av det utsvevende slaget. Selv sier han det kommer av at han ønsker å unnslippe sin fortid som “snill gutt”.

Så møter Josh/Aqua Jack. Allerede i prologen får leseren vite at dette ikke kommer til å ende bra. Boka åpner med at Josh våkner i det Jack står over ham med en kniv mellom hendene, klar til å drepe ham.. Jack er tiltrekkende og spennende, bor i en fasjonabel toppleilighet og jobber som vellykket mannlig eskorte. For Josh er det ikke noe problem at Jack er prostituert, tvert om synes han det er pirrende at han får gratis hva andre betaler for. I tillegg påvirker Jack i starten Josh positivt, blant annet prøver han å få Josh til å drikke mindre.

På mange måter er forholdet deres veldig vanlig; Josh og Jack er forelsket, lever sammen og tar vare på hverandre. Paret snakker ofte i telefonen og er alltid ærlige. Det finnes ingen hemmeligheter mellom dem. Omgangskretsen deres er litt mer eksotisk enn gjennomsnittet: gjestelisten på festene deres består av en blanding av reklamefolk, prostituerte, drag queens og Jacks kunder. Jack har spesialisert seg på bondage og tjener gode penger som sitt alter ego Aidan. Etter hvert slår det sære, men idylliske, bildet sprekker. Det blir klart at Jack er avhengig av crack. Dette tærer selvsagt på forholdet mellom Josh og Jack.

For meg var denne boka et spennende dypdykk inn i en verden jeg vet veldig lite om. Til tross for at livsstilen som skisseres er svært fjern fra min egen, kunne jeg kjenne meg igjen i en del av følelsene og tankene Josh har. Når det er sagt, må jeg si at jeg ikke ble spesielt grepet av historien eller Josh sin situasjon. Til det var språket for rett fram og usentimentalt, og selve plottet for fjernt fra mitt eget liv. Konklusjon: lettlest, underholdende og interessant.. og dett var dett…

Oversikt over alle bøkene du hittil finner i bokserien om Jarle Klepp. :)

Ja, Kabalmysteriet er en bok jeg likte spesielt godt. Vet ikke hva jeg ble mest imponert over; Gaarder eller boken. Måten han har klart å flette sammen alle historiene på er fantastisk. :) Mhm. Sofies verden er en av de utgivelsene som ble litt tung i lengden, men det er absolutt en lærerik bok jeg skulle likt å ta frem fra bokhylla en gang iblant.

Carl Frode Tiller befinner seg blant mine absolutte forfatterfavoritter. Ikke bare en han fra samme småby som meg – Namsos - og noenlunde i samme alderssegment (noe som selvsagt gjør at jeg kjenner meg igjen i mye av det han skriver), men han er også henfallen til den melankolien jeg liker så godt i litteraturen. Bøkene hans handler om mennesker på den psykiske yttergrensen i livet – dette gjelder også Bipersonar.

Av bøkene til Tiller setter jeg Skråninga høyest, kun ett lite hakk foran Innsirkling I og II. Til sist kommer Bipersonar, selv om dette lang fra er noen middelmådig bok. Jeg syntes bare den hadde noe uforløst over seg.

Tiller er for meg en av de ypperste nålevende forfatterne vi har her til lands. Men: han er slett ikke humoristisk. Her er det det svartsynet, de psykiske problemene, de innerste følelsene – som kan være akk så mørke - inne i oss alle, vi som lesere får vri og vende på. Tiller tar oss med inn i en verden vi aller helst vil løpe bort fra, samtidig som den er utrolig forførende på sitt vis. Likevel – eller i mine øyne selvsagt - er dette en forfatter du bør lese. Som nynorskmann og samtidsforfatter er han i mine øyne uovertruffen! Håper du vil lese noen av bøkene hans, til tross for at de ikke innehar de kvalitetene du trodde de hadde ;)

Hysj... Vet du ikke: the first rule of Fight Club is you don't talk about Fight Club.. Sånn er det med Prinsesse Ragnhild også ;)

Leseselskapet jeg er medlem av, og som for tiden leser Goethes Faust, arrangerer tur til hovedstaden og forestillingen Unge Werthers Lidingar, basert på samme Goethes verk, på Det Norske Teatret 17/9. Derfor får jeg som trønder endelig besøke hovedstaden under denne bokfesten. Gleder meg skikkelig, både til diverse arrangement og eventuelle bokkupp ;)

Tusen, tusen takk for at du minnet meg på denne boka som jeg rent hadde glemt! Aller kjæreste søster var absolutt en av mine favoritter da jeg var barn – husker jeg brukte timevis på å fortape meg i tegningene (de var så utrolig detaljerte og spennende) og drømme meg bort i verdenen Lindgren skapte. Astrid Lindgren var en fantastisk barnebokforfatter (ærlig talt: finnes det noen som når henne til knærne en gang?) og i denne boka greide hun igjen å sette ord på følelsen av ensomhet og behovet for en fantasiverden mange barn har. Vakkert, rett og slett. Det er bare en ting å si; jeg skal sporenstreks legge den til i favoritt-hylla mi ;)

;) Det er sånn jeg velger å se på det også. Jeg tenker at ei bok er en mye mer personlig gave enn det meste annet.. Enten den reflekterer giverens eller mottakerens personlighet eller smak. Uansett er du heldig som får mange bøker i gave, kjenner jeg er en smule misunnelig ;)

Ja, jeg gir bøker som gaver til mottakere jeg vet leser og vil sette pris på dem. Venner/familiemedlemmer som ikke leser, får selvsagt andre gaver. Bøker er for meg noen av de flotteste gavene jeg kan gi, siden jeg er svært opptatt av at gaven (boka!) skal passe til mottakeren. Når gaven er overrakt, kommer jeg gjerne med en kommentar eller to til bursdagsbarnet, slik at han/hun får vite hvorfor jeg valgte akkurat denne boka. Bokvalget er selvsagt personlig.

Min erfaring er motsatt av din: i løpet av livet har jeg til sammen mottatt færre enn 20 bøker som bursdags- eller julegave. Jeg ønsker meg selvsagt alltid bøker, men familien min og vennene mine synes det er vanskelig å kjøpe bøker til meg, siden jeg stort sett har lest flere og/eller gjerne foretrekker andre typer bøker enn dem.

Bøker har det fellestrekk med andre gaver at de er gitt i forsøk på nettopp å glede mottakeren – deg. Derfor leser jeg med glede alle bøker jeg får av venner eller familie. Det er en grunn til at personen har plukket ut nettopp dette verket til deg. Det er faktisk ganske spennende å lese bøker andre har “bestemt” for meg. Gaven sier mye om hvor godt giveren kjenner mottakeren, samtidig som den kan få mottakeren til å skjønne giveren bedre.. Og: til tross for at smaken noen ganger kan være forskjellig, er det vel alltid morsomt å lese ei bok plukket ut for deg av andre? Jeg vil mye heller få ei bok, til tross for at (eller nettopp fordi!) jeg ikke ville valgt den selv, enn en eller annen intetsigende pyntegjenstand.

Jeg er enig med deg i at vi her inne på bokelskere kan være overmåte aksepterende og ydmyke ovenfor andres syn. Selvsagt er det flott at vi har en gemyttlig og hyggelig tone oss imellom, men det hadde vært kjekt med flere friske uttalelser. Selv er jeg innimellom for feig til å trykke skikkelig til. Grunnen er ikke nødvendigvis at jeg er redd for å støte noen, heller dreier det seg om at jeg er redd for å bli stemplet som “forståsegpåer”. Dette blant annet på grunn av en tråd som glødet rødt av innlegg i sommer, og som i alle fall jeg til tider syntes var litt ekkel. Det var som om “noen” mente det finnes et menings- og smakspoliti her inne, som har som agenda å latterliggjøre andre som ikke deler deres syn… Huff! Etter denne meningsutvekslingen, som ironisk nok ikke var tannløs (og derfor nettopp er det vi etterlyser…), mistet jeg en tid lysten til både å lese og skrive om bøkene jeg har lest. Det var som om det ble negativt å skrive om klassikere eller si sin mening og kritisere bøker av det lettere slaget. Jeg synes det er helt legitimt å diskutere bøker og deres fordeler og/eller mangler, anstendighetsgrensen for meg overskrides når man karakteriserer andre bokelskere på en eller annen måte.

Selv om jeg ikke deler ditt syn på at “alt var så mye bedre før” – tror heller det dreier seg om at noen bokelsker-travere holder seg borte fra emner/bøker de allerede har diskutert - er jeg enig i at enkelte debatter mangler brodd. Så lenge man diskuterer sak og ikke person, ser jeg ikke at det skulle være noe negativt om vi blir krassere og tydeligere i våre uttalelser.

Nei, fotball er slett ikke kunst, til tross for at enkelte spilleres ferdigheter gjør at de kalles ballkunstnere. Min bror vil nok være svært uenig i min påstand, siden han brukte store deler av 80-tallet på å forsøke å forklare meg det vakre i et brassespark.. Fotball er idrett og omfavnes derav av kulturbegrepet, men kunst kan denne eller andre sporter ikke kalles.

For at noe i mine øyne skal kalles kunst, må det være en tanke, en plan, et mål bak kunsten som utføres. Det handler ikke bare om estetikk eller (i noens øyne) mangelen av denne, men om et behov kunstneren har for å uttrykke seg, meddele noe. Hvilket statement gir et mål eller en dribling annet enn å underholde eller irritere?

Ja! En av grunnene til at jeg liker bokelskere.no så godt er at her inne kan en møte MANGE likesinnede. Før jeg “fant” dette nettstedet, tenkte jeg på å blogge selv – slik at jeg kunne treffe andre med pasjon for lesing og bøker. Men: om en kommenterer en bokblogg, uansett hvor velskrevet og velrennomert den er, kommuniserer en gjerne bare med den ene bloggeren og/eller noen få av dem som følger han/henne.

Det er sjeldent jeg gidder å sjekke ut innlegg av typen “Denne boka har jeg skrevet om på bloggen – se her!”. Til det finnes det alt for mange velskrevne innlegg nettopp her inne på bokelskere.no. Det interessante for oss som velger denne siden for å kommentere bøker, er vel å lese (og eventuelt kommentere) anmeldelsene av verker og de påfølgende, til tider rødglødende, trådene.

Til slutt: en blogger kan vel legge ut samme innlegg her inne som på bloggen sin?? Jeg vet at blant annet Rose-Marie gjør det – og hennes innlegg er alltid velskrevne og interessante. Heldigvis går jeg ikke glipp av dem, siden hun poster anmeldelsene i sin helhet på denne nettsiden også.

Det skjønner jeg godt! Selvmord er et svært vanskelig - og for mange av oss svært personlig - tema, og det er lett å la seg provosere om en tror at noen ser lett på en problematikk en selv har følt på kroppen.

Gretemor: Jeg tror ikke trådstarter prøver å provosere. I sin blogg skriver han om arrangementet at det er LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord som står bak dette arrangementet Litteratur og selvmord på Litteraturhuset. I løpet av fredag 2. september - lørdag 3. september får vi møte forfattere som har skrevet om selvmord. Arrangementet er ment for å markere verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september. Les mer om LEVE på deres nettside. Tvert i mot tror jeg han nevner seminaret fordi det kan være av interesse for alle oss som har opplevd selvmord i familie/omgangskrets og ønsker å lese og lære om temaet.

Det eneste ankerpunktet jeg har mot det opprinnelige innlegget er at jeg skulle ønske bloggerne som refererer til egen nettside/blogg skriver litt mer utfyllende om de nevnte innleggene her inne på bokelskere.no…

Ja, denne boken er veldig bra. Likte slutten godt. :)

Ble ferdig med "Kompani Orheim" i går. Renberg fortjener masse ros for nok en vellykket bok. :)

Her er en liste over alle bøkene som jeg har lest av min favorittforfatter, Jostein Gaarder. Liker du også filosofiske tankemønstre, er de absolutt til å anbefale. :-)

Jeg leser ganske mye “mørk” (og melankolsk) litteratur, blant annet befinner Fortæring av Tor Ulven, Opptegnelser fra et kjellerdyp av Dostojevskij, Carl Frode Tillers Skråninga, Richard III av Shakespeare, Naustet av Jon Fosse, Det svundne er en drøm av Aksel Sandemose, The Picture of Dorian Gray av Oscar Wilde og U – Historier om djevelskap av Carl Johan Jensen seg blant mine favoritter.

Likevel er det ikke ofte jeg sitter igjen med følelsen av at det jeg har lest er “sykt”. Ett unntak er selvsagt tidligere nevnte American Psycho, men boka jeg ønsker å fremheve er Suggesjoner av Marie Darrieussecq. Dette var hennes debutroman og boka handler om en kvinne som sakte forvandles til en gris. Det er omgivelsenes behandling av henne som fører til transformasjonen: hun blir fornedret og behandles som noe laverestående – en gris – og dermed blir hun en. Boka blir bare eklere og eklere etter hvert som forfallet blir tydeligere. Boka er en tydelig samfunnskritikk, samtidig som den er både ekkel og syk…

Edit: i tillegg er Den Guddommelege Komedie ganske så syk, spesielt når det gjelder delen som omhandler helvete. Her lar Dante sin egen bekjentskapskrets pines på unevnelige måter. Frastøtende og interessant på samme tid!