Bokelskere.no

Er du klar for å fornye kunnskapene dine om hva abort faktisk er? Denne boken er lettlest og poengtert, og absolutt et "must" hvis du følger debatten

Dr. Glas: Fra pliktmenneske til overmenneske.

Flere har alt tatt for seg karakteren til hovedpersonen og hvordan personlighten hans utvikler seg i løpet av de månedene dagboken strekker seg. Men boka er åpenbart også en idéroman der protagonisten trekkes mellom ulike tidsriktige filosofiske og naturvitenskapelige retninger omkring 1900.

Allerede på første side møter vi Schopenhauer gjennom en anekdote. Noen nærmere utdyping får leseren ikke, men det kan være verdt å vite at Arthur Schopenhauer betegnes som en «pessimistisk filosof» (Wikipedia). Innledningsvis leser vi hvordan Dr. Glas trekkes mellom en formalistisk pliktetikk og et den gang radikalt livssyn basert på humanisme og nyere vitenskapsteori. Det er idéer preget av kjølig rasjonell tenkning i tråd med Darwins evolusjonslære.

Men etterhvert som Dr. Glas engasjerer seg i forholdet mellom Helga og hennes mann, settes det igang sterke følelser som trekker veksel på helt andre tenkere i samtiden. Vi er innom Herbert Spencer og dikterne Charles Baudelaire, Émile Zola, Dostojevski og Henrik Ibsen. Spencer fremmet sosialdarwinismen med vekt på kampen for tilværelsen, Baudelaire la vekt på flytende, forgjengelige livserfaringer (Wikpedia), mens Dostojevski og Ibsen som vi vet tok for seg sinnets irrganger før Freud. Freud nevnes riktignok ikke, men det kan jo være verdt merke seg at boka hans Drømmetydning kom ut 1900, noen år før Söderberg fullførte sin roman.

Utenom Baudelaire diskuterer ikke Söderberg disse idéstrømningene direkte, men kommer innom dem gjennom dagbokens monologer og samtalene Dr. Glas har med sine kvinnelige pasienter og mannlige venner. Spørsmålet som indirekte reises er om frigjøringen fra pliktetikken åpner veien for «overmennesket» Dr. Glas, dermed en forløper for nåtidens ensomme terrorist?

Utradisjonell og litt surrealistisk, men veldig bra underholdning

Kornlandet

Javisst kan far alt.
Far kan følge bokstav-veiene dypt inn i bøker
til land langt borte
- solland, gode kornland
- og løfte dem hit.
Hvis bjørner kommer, jager han dem vekk.
Han er svær som et tre.

Alt er hjemme hos ham -
den fine kniven på søndagsturene
og hammeren når han slår lokket på kasser.

Alt kan far.
Men når mørket tier om natten
bøyer han seg mot din søvns
lek i kornlandet -
lik en som er altfor liten
til å få være med.

- Kolbein Falkeid
Diktet er hentet fra Samlede Dikt utgitt på Cappelen Damm i 2016

Denne boken naglet meg til lesestolen, historien er full av dagligdagse situasjoner fra 1500-tallet, store følelser, men absolutt ikke av det romantiske slaget.

For noen dager siden skrev jeg i et innlegg at Mordets praksis var Kerstin Ekmans siste bok, men der tok jeg heldigvis feil! Nå i høst ga hun ut Löpa varg, og slik blir den omtalt:

När den pensionerade jägaren Ulf ser en varg ställs hela hans liv på ända. Han börjar ifrågasätta hur jakt och skogsbruk sköts och möts av undrande och misstänksamma blickar från jaktlaget. En vacker och tankeväckande naturskildring och en betraktelse över åldrandet signerad mästarinnan Kerstin Ekman.

Jeg gleder meg!

Jeg hadde nok for høye forventninger. Marie Takvam har vært en av mine favorittdiktere i mange, mange år. Naturligvis fikk jeg med meg det meste som ble skrevet om henne i "hine hårde dager" om utagerende oppførsel, skamløs ekshibisjonisme og etter hvert alkoholisme og demens. I denne boka hadde jeg venta å få utfyllende kjennskap til Marie som privatmenneske, og det er her jeg synes sønnen svikter. Han levde tross alt midt i en familie på fire helt til han var langt oppe i tenåra, men denne delen av livet feier han over med en harelabb.

Den yngre Marie Takvam var kjent fra "Barnetimen for de minste" gjennom en tiårsperiode som en del av oss fremdeles husker. I disse barnetimene underholdt hun oss med historier og sjølskrevne dikt og sanger. Hadde det ingen innvirkning på stemningen i heimen? Leste hun eventyr for barna sine? Sang hun for dem? Oppdro hun dem? Inspirerte hun dem? Og hvor ble det av lillesøster i alt mylderet? Hun er såvidt nevnt i en bisetning der Magnus tilstår at han ble grepet av heftig sjalusi da hun ble født.

Grunnen til at terningen min landa på en firer, er alle de herlige dikta han legger inn i fortellingen; et klokt grep all den tid han virker så uvillig til å gå i dybden på følelser i selve teksten.

Jeg har googla en del de siste dagene for å finne spor etter Marie Takvams opptredener i Barnetimen for de minste, men uten hell. Har ikke NRK noe av dette i arkivene sine? Trist hvis ettermælet hennes skal bli stående som "utagerende, skamløs, sint og alkoholisert kvasi-feminist". Jeg synes ikke denne erindringsboka endrer noe på det

Velskrevet og tankevekkende roman, anbefales!

Slik forstår jeg også Dr. Glas i de innledende dagboknotatene. Han angriper hykleriet i moralspørsmål, men har verken styrke eller vilje til å gå offentlig ut mot dagjeldende lover og normer. Hans personlige, men hemmeligholdte meninger er ikke til nytte for kvinnene som oppsøker ham. Ellers synes jeg denne romanen har en strålende innledning som stimulerer leselysten.

Takk for hyggelig tilbakemelding. Her er tips til noen andre gode bøker om amerikanske samfunnsforhold som jeg har lest de siste årene:

Frances Piven Fox: Challenging Authority

Barbra Ehrenreich: Bait and Switch

Karl Alexander o.a.: The Long Shadow

Michelle Alexander: The New Jim Crow

James Baldwin: Dark Days.

W.E.B. du Bois: The Soul of Black Folk

Baldwins bok er et personlig essay. De andre bøkene er mer eller mindre populærvitenskapelige eller journalistiske i framstillingen sin. The Long Shadow er det nærmeste ren sosiologi med sin beskrivelse av levekårene i Baltimore.

Fantastisk velskrevet og fengslende historie

Filmen kan kjøpes på Nasjonalbiblioteket, og den er ikke basert på För Lydia, men har, som den boken, større forståelse for den kvinnelige hovedpersonen enn originalversjonen hadde.

Har jeg rett i at forfatteren var Olaf Thommesen, redaktøren av den en gang så mektige Christiania-avisen Tidens Tegn? Når ble boka utgitt?

Artig skrevet, men mange høydare, men også langdryge passasjer

Jeg er ikke medlem i lesesirkelen og velger derfor å komme med en liten ekstraopplysning her og ikke i diskusjonstråden. Men jeg tenkte det kanskje kunne være interessant for noen å vite at Kerstin Ekman i sin siste bok, Mordets praksis, lar handlingen knytte opp til Doktor Glas og også lar hovedpersonen treffe og bli inspirert av Söderberg.

Og i den forbindelse kom jeg på at det faktisk finnes et eksempel til på at en kvinnelig forfatter skriver en bok som går tett på en av bøkene til Söderberg. I 1973 ga Gun-Britt Sundström ut romanen För Lydia, som var en "gjenfortelling" av Den allvarsamma leken, men lagt til vår tid og sett fra den kvinnelige hovedpersonens side. Da Anja Breien i 1977 laget en høyst severdig film av den boken, skal hun ha benyttet seg av Sundströms vinkling.

Lærerik, lettskrevet og ikke så lite underholdende om en av de viktige rettssakene etter 2. verdenskrig.