Bokelskere.no

Fint langdikt med god handling

Skikkelig kul roman!

Denne må du lese!

Jeg likte boken godt, den er finurlig snekret sammen av alle kildene som skildrer den historiske biografien, og nåtidshistorien om selve skrivingen. Charlotte Grundt leser veldig godt, hun har dreis på fransken

Flott roman om en litt vanskelig relasjon

I løpet av boken, skrives det frem gode karakterer, skarpe observasjoner og flotte skildringer av tiåret dette utspiller seg i. Hun bruker ikke ord og setninger til beskrivelsene sine, men ved å gi oss små historier, får leseren en helt egen forståelse av hva hun vil med romanen sin

Jeg er visst ikke blitt ført opp på lista til tross for at jeg har vært med på de tre siste bøkene og vil gjerne være med fortsatt.

Glimrende skrevet slektskrønike

Liker forfatteren men dette var ikke noen innertier

Jeg kan godt forstå at det ikke er noen omtaler her enda. Haruki Murakami sine verk er vanskelige å beskrive. I denne boka er det som vanlig ikke vanskelig å synke dypt ned i universet til Murakami. Han skriver så levende, han beskriver så godt, at det til tider har vært ubehagelig å lese. Personene og relasjonene dem i mellom er både skumle, varme og rare. Jeg tror det er slik at enten liker du denne forfatteren eller så gjør du det ikke. Jeg for min del er stor fan! Kan de snart få gitt denne mannen Nobels litteraturpris!

Skildringene av samfunnet er vond lesning, og med den hverdagslige stemmen historien er fortalt i, gjør det ekstra inntrykk. Adelaida gjør det hun må og det hun kan for å skape seg et bedre liv (eller å overleve) etter at moren døde. Handlingen får etterhvert en retning, og øker i både tempo og intensitet etter hvert som boken nærmer seg slutten.

Mitt forslag til Nv 10 er Alias Grace av Margaret Atwood ( en forfatter som år etter år har vært nær ved å få nobelprisen.) Hittil har jeg bare lest én bok av Atwood (Tjenerinnens beretning) Den falt ikke helt i smak siden jeg ikke har helt sans for science fiction-sjangeren. Handlinga i boka jeg foreslår skal være mer realistisk, skal faktisk bygge på en sann historie. Så vidt jeg skjønner har denne boka noe felles med Kjærstads Berge. Også her dreier det seg omen rettssak og spørsmålet er hva som er en sann historie.
Jeg kan tilføye at boka foreligger både som paperback og som lydbok.

Hvis han hadde komprimert de første 300 sidene, så kanskje jeg ville likt boken bedre.

Spennende og velskrevet

Denne boka finnes i pocketutgave, så den blir ikke så altfor dyr. Viktig å vite nå som bibliotekene er stengt. Dessuten foreligger den også som lydbok.

Flere høydepunkter men litt "snål"

Ja, nettopp. Det er jo akkurat dette som gjør boka så interessant. Vi må selv lage svarene. Derfor synes jeg det er så rart at ikke flere vil være med på diskusjonene.

Ja, men er det ikke alltid slik ved alvorlige forbrytelser. Ofrene får ensidig hyllest, mens forbryteren møter en mur av forbannelse, også før dommen har falt. En slags selektiv hukommelse trer i kraft hos de som har møtt de involverte. De få indisiene som foreligger i denne saken, peker vel alle mot Berge. Det som jeg synes er rart, er at Berge ikke prøver å si noe til eget forsvar, at han ikke gir sin versjon av det som foregikk, så sant det da er riktig det han forteller i siste kapittel ( for maken til sammentreff.........)

Nå klarer jeg ikke helt å skjønne hva du mener. Jeg har bladd gjennom kapitlet om Peter Malm på nytt. Egentlig står det lite her om selve rettsforhandlingene, påfallende lite. Noen få vitner er blitt nevnt (gamle skolekamerater). Den selvopptatte dommeren forteller nesten bare om seg selv. Likevel, på tross av det Malm får høre under rettssaken og på tross av innflytelsen fra den flinke aktoren og anstrengelsen til den mindre flinke forsvareren, ser det ut til at sympatien hans går mer og mer i retning av tiltalte. Nå skal jeg lese om igjen kapitlet om Berge. Kanskje er det noe om rettssaken der som jeg har oversett.

Ja visst! Det var fint at du trakk fram dette, for nå ser jeg faktisk en ny side ved boka. Er det ikke et misforhold mellom drapsofrene og all den nasjonale hyllesten? Dette gjelder særlig for beskrivelsen av de to viktigste personene, Arve og Gry. Visst er de "store" i form av sin makt og sin posisjon, men den medmennekelige siden deres, slik den kommer fram her, fortjener neppe en slik ovasjon.