Bokelskere.no

Unnskyld! Skal huske på det til neste gang.

Veldig veldig enig.

Eg er både enig og ikkje enig.

For det fyrste er det stadig nye folk på denne nettstaden, og nybyrjarar har vanskeleg for å sjå skilnaden på omtalar og diskusjonar. Det er vanskeleg nok for oss som er bra røynde, - og det er ei utfordring for utviklarane av bokelskere.no. Går det an å gjere ting klarare og enklare for folk? Ikkje alle brukarane/lesarane er aktive i diskusjonstrådane, kva tykkjer dei om dette "rotet", tru? Er det så viktig med dette skiljet?

Når det gjeld reklamering og lenkjing til eigen bokblogg, må dette vera akseptabelt. Eg har funne fleire fine bokbloggar her. Dei som ikkje bryr seg om bokbloggar, får la vere å klikke på lenkene.

Eg pleier å skrive ganske fyldige omtalar på bloggen min - og ofte ein kortare versjon som eg publiserer her på bokelskere.no - og med lenke til bloggen.

Det kjem eg til å halda fram med.

Blunkesmilefjes.

Funksjonen er mest ment for moro, men den burde allikevel virke! :-)

Jeg har sjekket dette på nytt manuelt i databasen. Du har 783 bøker som er lest. 33 av disse mangler sidetall. Summen av kjente sider blant leste bøker i din boksamling er:

+------------+
| sum(sider) |
+------------+
|     188640 | 
+------------+

Jeg sender deg en liste over bøkene som en privat melding.

Snodige greier. Hvilke bøker gjelder det?

Nei, det har jeg sjekket. Antall sider er registert på alle de aktuelle bøkene.

Ok. Jeg ser hva som er årsaken. Tallene viser med ti minutters forsinkelse, så du må vente opp til 600 sekunder fra du markerer en bok som lest til det gjenspeiles i oversikten din.

Hmm, kanskje det er det som er grunnet til at antall lese sider på profilsiden ikke oppdateres når jeg legger til flere leste bøker...

Kan dette skyldes at du har lagt til en eller flere bøker med et ukjent antall sider?

Antall som følger meg er ikke oppdatert

Jeg har kikket på dette - på profilsiden din står det at du følges av 131 bokelskere. Jeg har nå dobbeltsjekket i databasen, og dette tallet er riktig.

Når jeg skriver omtale om en bok hvorfor er den ikke å finnes andre plasser enn på forsiden, for den ligger ikke under bøker. :)

Omtaler havner på forsiden og under sine respektive bøker.
På boksidene viser vi bokomtaler sortert etter antall stjerner. Hvis det er mange omtaler om en bok med flere stjerner enn din, blir den brutalt forvist til "Se alle omtaler av verket".

Det var med stor forventning eg lasta ned lydfila med den nye og avsluttande boka i Barbarotti-serien. Ein forventar alltid ei stor leseoppleving når ein startar på ei ny Håkan Nesser-bok. Nesser skriv betre enn dei fleste, han skildrar både folk og kjensler på ein spesielt innlevande og truverdig måte.
Dei fyrste sidene i Håkan Nessers nye kriminalroman De sørgende skildrar den morgonen då alt vert endra for politiinspektør Gunnar Barbarotti. Han vaknar attmed si kjære Marianne, som ligg der - kald, stille og død. Barbarotti vert slått ut av sorg. Samstundes har han ansvaret for dei fem borna deira, - og han veit at livet trass alt må gå vidare. Den djupe sorga og sorgarbeidet går som ein raud tråd gjennom boka. Handlinga er meir filosofisk og melankolsk enn dei føregåande bøkene i serien.
Når Barbarotti vender tilbake til arbeidet sitt, vert han tildelt ei gammal sak, ei cold case. Barbarotti ser på saka meir som arbeidsutprøving enn skikkeleg politiarbeid, men saka viser seg å vera utfordrande - og samstundes opplever han at han er på rett veg m.o.t. den personlege sorga han lever med.
I likskap med den forrige boka i serien, De ensomme, er De sørgende ei lågmælt krimbok. Språket er sirlig, med ein del gamaldagse ord og uttrykk, - eg reknar med at dette ikkje er oversetjaren sitt språk, men forfattaren sitt. Boka er elles lettlest og skriven i eit "godmodig" tonefall og den milde ironien og humoren er (som alltid i Nessers bøker) til stades. Personane i boka er livfulle og truverdige. Det gjeld alle, også bipersonane. Samtalane mellom dei ulike karakterane kjennest difor òg ekte.
I vid forstand handlar boka om rett og feil, moral og umoral, men fyrst og fremst er De sørgende ei fantastisk bra bok om sorg. Om korleis leva vidare i sorg og med sorg. Om korleis leva vidare gjennom sorga og trass i sorga. Det er òg ei gripande bok om venskap og kjærleik.

Ivar Nergaard som opplesar av boka vart prikken over i-en som gjorde dette til ei glitrande leseoppleving. Herrane Nesser, Barbarotti og Nergaard er ein uslåeleg kombinasjon.

Les heile omtalen på bloggen min

EN GANSKE SÅ AMBIVALENT FØLELSE er det jeg sitter igjen med. På den ene siden fattet jeg en enorm godhet for en av bokas hovedpersoner og håpet inderlig at det hele ikke ville få det utfallet som jeg fryktet og som forfatteren hele tiden la opp til. Nå når boka er ferdiglest, vet jeg ikke hvilken følelse som er sterkest: Er jeg mest trist fordi det gikk som det gikk eller føler jeg mest snytt fordi handlingen var så forutsigbar? Ikke desto mindre, jeg ble virkelig revet med under lesingen, så det må vel bety at boka tross alt var godt skrevet.

Hva jeg gjør med Mammutkatalogen? Først sjekker jeg hvilke av bøkene der jeg har lyst til å lese. Da ender jeg opp med en ganske lang liste. Så undersøker jeg hvilke av disse bøkene som finnes på det lokale biblioteket. Da får jeg strøket en god del titler. Til slutt satt jeg igjen med fem bøker. Av disse fantes bare én hos den lokale bokhandelen. Forøvrig strir jeg med to problemer. 1. oppbevaringsproblemer - alle bokhyllene er stapp fulle og vel så det. 2. å få tid til å lese alt jeg ønsker- "skal-lese-stablene" bare vokser mer og mer.

Uthevet tekst

Boka viser hvilke store tragedier for mange mennesker én enkelt manns overgrep kan avstedkomme og hvor stort spillerom denne mannen har når han innehar en maktposisjon i samfunnet og er vel ansett av alle andre i tilsvarende maktposisjoner. Dette er en viktig bok. Likevel synes jeg det smøres for tjukt på, naturligvis for å skape dramatikk til siste slutt, men slike overdrivelser kan gå utover troverdigheten.

Eg har nettopp lasta ned lydfila De sørgende av Håkan Nesser. Helga skal m.a. nyttast til å lytta til denne siste boka i Barbarotti-kvintetten. Det ser eg fram til!

Insekter og edderkopper

Du lurer kanskje på
hva det er
som ligger og vrir seg på arket?
Disse små svarte krypene?
Du lurer kanskje på
hva som kryper og kravler
over papiret?
Det er ikke maur,
ikke edderkopper,
ikke lopper eller lus eller
tusenbein.
Det er bokstavene du ser, det er ordene som velter seg
sidelengs langs linjene.
De er på vei til deg,
kryper inn gjennom øynene dine,
gjennom ørene dine,
inn i tankene dine,
inn i følelsene dine
og sier hei.
Det er nesten umulig å stå imot
et stille og vennlig ord
slik som venn.
Hei, lille venn, sier diktet
og kryper inn i hjertet ditt
med pusten sin.

- Gro Dahle

One

Is it getting better?
Or do you feel the same?
Will it make it easier on you now?
You got someone to blame
You say

One love
One life
When it's one need
In the night
One love
We get to share it
Leaves you baby if you
Don't care for it

Did I disappoint you?
Or leave a bad taste in your mouth?
You act like you never had love
And you want me to go without
Well it's

Too late
Tonight
To drag the past out into the light
We're one, but we're not the same
We get to
Carry each other
Carry each other
One

Have you come here for forgiveness?
Have you come to raise the dead?
Have you come here to play Jesus?
To the lepers in your head

Did I ask too much?
More than a lot.
You gave me nothing,
Now it's all I got
We're one
But we're not the same
Well we
Hurt each other
Then we do it again
You say
Love is a temple
Love a higher law
Love is a temple
Love the higher law
You ask me to enter
But then you make me crawl
And I can't be holding on
To what you got
When all you got is hurt

One love
One blood
One life
You got to do what you should
One life
With each other
Sisters
Brothers
One life
But we're not the same
We get to
Carry each other
Carry each other

One

One

- U2

Flott skrevet om en ung jentes sorg og sorgarbeid!

Drøm videre Violeta

Hands up. Pengene eller livet
Du stod, og måtte telle til hundre
Og du såg mellom fingrane dine
Eg låg og lurte en time i sivet
Om kvelden var du oppe på loftet og sang
Månen var full og me ulte på han
Nettene var korte og dagen var for lang
Det var magiske timer me hadde sammen den gong

Og du heiste meg til skyene, og enda lenger opp
Eg var din akrobat, og eg dalte alltid rett inn i armane dine
Me måtte vært sommerfugler om me sko ha følt oss friare
Eg far stod og smilte, og vinkte, ner på bakken og såg

Men det var den gong då
Me har det ikkje sånn lenger nå

Me deler på en hemmelighet
Drømmane dine som me grov ner
De vokser opp av bakken når det regner ner
Eg ser det på deg frå mi seng
Drømmer som vokser som ei blomstereng
Og en heilt spesiell og vakker dag
Springer eg over gjerdene alt eg har
Eg kommer til å plukke dine drømmar til bakken er bar

Du heiste meg lenger, og lenger, og lenger og enda lenger opp
Eg var din akrobat, og eg dalte alltid rett inn i armane dine
Me måtte vært sommerfugler om me sko ha følt oss friare

Og far stod og smilte, og vinkte, ner på bakken og såg

Men det var den gong då
Me har det ikkje sånn lenger nå

Eg vil ha det sånn eg hadde det
Du gjorde det umulige
Du ga oss følelsen at alt kunne skje
Det var kaniner i hatten
Eg venta på elefanten

Du drog på kaniner opp av hatten
Eg stod å venta på elefanten

- Kaizers Orchestra

Egentlig burde jeg sikkert si at dette er en veldig innholdsrik bok, til tider spennende, med masse historiske facts og masse konspirasjonsfabuleringer. Men sannheten er at boka heller kjedet meg. Feilen ligger kanskje i at jeg også har lest de andre bøkene til Tom Egeland. Det var for mye likt. Handlingen var altfor forutsigbar.

Artig funksjon! Ser at både Alf Prøysen - Teskjekjerringa på nye eventyr, Anne-Cath. Vestly - En liten takk fra Anton, Kjell Aukrust - Bror min og Agatha Christie - 4.50 from Paddington er mellom dei mest populære det året eg vart fødd. Velkjende alle saman.