Bokelskere.no

Enig, vi hørte den på en lang biltur hjem i sommer og ville veldig gjerne at den skulle underholde oss. Med litt godvilje, havnet den på en 4`er. http://tinesundal.blogspot.no/2013/08/ferieavsluttning-biltur-med-jules-verne.html

[Det er ennå en stund til jul, men da jeg tittet på denne boken i bokhandelen ble fristelsen for stor, og boken ble med hjem. Her leste jeg navnene til mange favoritter blant forfattere, så dette kunne jo ikke bli annet enn bra.
Jeg leste boken på samme måte som jeg leser en roman, hele boken i en jafs. I bakhodet surret det at jeg skulle velge ut en historie som var bedre enn de andre, og at den helst ikke skulle være en av favorittforfatterne mine sin.
Merethe Lindstrøm sin Snekkeren utmerket seg med en handling preget av antydninger og med gode stemninger. Anne B. Ragde sin Å de skotter var fornøyelig.
En skjønn historie om kjærlighet mellom en ensom dame og en gravid rotte.
Helga Flatland har skrevet en liten perle til oss som har lest de tre bøkene hennes. I Den første jula er det tvillingene Sondre og Eirik som forteller, om den første julen etter Trygve er drept i Afghanistan. Må jeg velge meg en av disse historiene som den beste, må det for min del bli denne. Det var den som spilte på flest strenger hos meg, og fikk tårene til å trille. En klar vinner!

Denne boken kan jeg anbefale som høytlesningsbok, både for unge og gamle. Her er historier som er sår og trist men også munter og full av håp, sånn som vi liker det i julen.]1

Dette er en krim av det riktig saftige slaget. Her får du mengder av ekle slibrigheter i alle former. Tempoet er ikke spesielt høyt, og karakterene får skikkelig kjøtt på beina, så du virkelig føler du kjenner dem. Det medfører en smule skumming i perioder siden for mye samtale ødelegger fremdriften. Det er selvfølgelig Johannes som er skikkelig creepy, og ham følger vi tett. Jeg satt å rynket på nesen når jeg leste for dette var til tider skikkelig ekkelt. Jeg kjente at jeg pustet lettet ut når kapitlene handlet om Daniel eller Tom.
Jeg tenker at selv en thriller av dette kaliberet skal være troverdig, men her satt jeg flere ganger og tenkte "neeeeeeiiii"... Forfatteren er jo selv politi, så alt det polititekniske virker overbevisende, men der er ting i handlingen som er litt for lettvint.
Slutten ble en langdryg affære, så jeg venter noen bøker med å begynne på Heksedoktoren.

Arkitekt består av 6 noveller fordelt på 191 sider, så det er ikke noe problem å lese hele boken på en regntung søndag formiddag. Det novellene har til felles er at de handler om forhold og møter mellom mennesker. For meg som er glad i bøker av mursteinstørrelse er det en utfordring å lese noveller. Jeg sitter hele tiden å venter på at det skal bråslutte, og forventer egentlig ikke å få noe ut av det. Med Arkitekt beroliger Merethe Lindstrøm meg, dette er nydelig lesning, og jeg klarte ikke legge boken ned før jeg hadde lest alle novellene.
Mer om handlingen og boken på bloggen :)

Det vert mykje og variert lesing denne helga. Har akkurat lest ferdig Som steinen skinner av Britt Karin Larsen, bok nummer tre i serien hennar om skogfinnane. Har såvidt starta på ei novellesamling av nobelprisvinnar Alice Munro, Utsikten fra Castle Rock. "På øyret" har eg Helge Winther-Larsen som les Pergamentet, den nyaste til Gert Nygårdshaug. Har dessutan såvidt bladd litt i KonspiraNorge av John Færseth. Dette er ei viktig bok no som nettet vert overfløymd av ville konspirasjonsteoriar, og eg ser verkeleg fram til å lesa denne. Til slutt må nemnast at Hevneren av Jan-Erik Fjell ligg og ventar på nattbordet mitt.

Det gleder meg stort at han har bestemt seg for en til!

[Snø på hennes ansikt begynner og slutter i 2006. Selve handlingen starter i 1936, men dette er ikke atter en historie med 2.verdenskrig som bakteppe. Fra begynnelsen er vi innom alle tiår frem til det hele avrundes i 2006.
Det er Michala som forteller og det er også hun som er hovedperson gjennom hele boken, selv om hun ikke blir født før mye senere.
Dette er som du skjønner en ekte familiekrønike, og det er jo danskene gode på. Michala forteller først om sin mor Karen, og hennes oppvekst som er preget av livet i en religiøs sekt. Videre følger vi Michala på godt og vont gjennom de frie og hektiske 70 årene.

De forskjellige scenene i boken er levende beskrevet og det var lett å la seg rive med følelsesmessig. Eneste gangen jeg stusset var den lette måten hun kom ut av narkotikaproblemene sine på. Her var uansett mer enn nok av intriger å boltre seg i, og den ble aldri kjedelig. Michala er en forteller, og historiene hun dikter opp blir en del av handlingen. For meg som er en utålmodig leser, blir dette unødvendige sidesteg, men jeg ser at andre synes dette er en styrke i boken. Så forskjellig kan vi være. Boken er lettlest, med korte kapitler, og det er en veldig fin historie, men jeg tenker at dette ikke er en bok som fester seg så veldig lenge. Den danske forfatteren, Thorstein Thomsen har skrevet flere romaner og over 40 barnebøker.]1

I denne boka spiller etterforskernes privatliv en stor rolle. Det er sterke paralleller mellom forbrytelsen som etterforskes, og problemer politikvinnen Petra og journalisten Magdalena har å stri med på hjemmebane. Begge kvinnene har en sønn som på hver sin måte volder dem uro. Når løsningen på forbrytelsen endelig foreligger – en løsning som er både logisk og meget overraskende - får disse bekymringstankene hos mødrene en enda mer berettiget plass i det store bildet. Alt i alt må en kunne si at dette er en svært velkomponert krimbok.

Jeg har kikket gjennom egen liste over bøker som jeg har lest i det siste. De jeg har likt best i nevne kategori er:
Ninni Schulman: Jenta med snø i håret
" " Gutten som sluttet å gråte
Chris Tvedt: Av jord er du kommet
Roslund & Hellström: To soldater
A. J. Kazinski: Den siste gode mann
Hjort & Rosenfeldt: Dødens disippel

Dette er et typisk eksempel på magisk realisme. Midt i en fullstendig realistisk sammenheng (Bokas tema er noe så autentisk som Argentinas historie) opptrer et gjenferd. Hvordan skal en se på et slikt brudd med fornuften? I mine øyne gir dette boka en ekstra dimensjon. Hadde alt blitt fortalt på en realistisk måte, kunne man risikert at det hele havnet i banalitetens hengemyr. Her er det tale om å få hovedpersonen til å gjøre en gjennomgripende erkjennelse. For å bli ”et helt menneske” må hun frigjøre seg fra fortiden, frigjøre seg fra dem hun trodde var foreldrene hennes. Kanskje kan vi se på gjenferdets besøk som et ledd i en drøm, et dypdykk i underbevisstheten som hun må gjennom for å klare å legge det falske ved fortiden bak seg og klare å gå videre.

Uvanlig god musikerbiografi.

Så vidt jeg vet så er dette finalen. Har hørt at det skulle være en trilogi og dette er den tredje..

Vi er så forskjellige, det er artig å se. Jeg likte ikke denne i det hele tatt. Hvis det fantes et program som kunne vaske vekk alle stygge ord, så hadde boken vært på 200 sider, da hadde jeg kanskje likt den. Det ble way too much for mine sarte ører.

Synd du ikke likte den. Jeg er enig med deg med de 150 sidene, men bortsett fra lengden, likte jeg boken godt :)

[Jordmora er en kjærlighetshistorie godt pakket inn i faktiske hendelser fra Lappland i 1944. Hovedpersonen Villøye er datter av en foraktet kommunist, og har vært utstøtt hele livet. Hun livnærer seg som jordmor. Det er den tyske offiseren og fotografen Johannes, som fanger hennes hjerte og hun følger med ham til fangeleiren Titovka. Når krigen nærmer seg slutten må de rømme og de havner på kysten av Norge i en liten bortgjemt koie i Dødmannsfjorden.

Det er et nydelig språk i denne boken, all ære til Turid Farbregs som har oversatt fra finsk. Johann og Villøye har begge en fortellerstemme, og dette fungerer veldig bra. Fremdriften i boken er god, og selv om det ikke er spenningen som driver den fremover, fant jeg det vanskelig å legge den fra meg. En liten advarsel: Kapitlene er korte og de hopper i sted og tid, frem og tilbake hele tiden. Jeg var en periode litt forvirret, og satt ofte med en følelse av at der var noe jeg ikke hadde fått med meg. Følger du med på overskriften på kapitlet slipper du denne forvirringen. (Mer på bloggen)]1

Er du glad i "tradisjonell" krim, så er dette boken for deg. Jeg synes Chris Tvedt skriver veldig troverdig og spennende. Språket er enkelt og det er ikke mye fiksfakseri, noe som gjør boken lett og rask å lese. Historien er vel av den typen jeg føler jeg har lest før, men bihistorien som dreier seg om Tommy, den gjør at nerven i handlingen øker.
Da jeg hadde lest ferdig "Av jord er du kommet", husker jeg at jeg var litt stresset pga. noen uavklarte hendelser. Disse, eller den viktigste blir avklart i denne boken.

Vi har hatt uforventet nedetid på ca 20 minutter i dag, når vi oppgraderte serverprogramvare.

Alt er imidlertid på plass igjen nå, bank i bordet! :-)