Bokelskere.no

Fin måte å få med seg Shakespeares Vintereventyr.

Interessant konsept, med politikrim og gjenferd i skjønn forening. Settingen er i London, og det ga mersmak, så jeg skal lese videre i serien

Forfriskende og spennende satt i et småbymiljø i Tyskland. Gøy å lese noe fra Tyskland som ikke handlet om 2. verdenskrig :)

I boka møter vi to helt spesielle barn. På den ene siden er de ressurssvake og har dårlig utgangspunkt for å kunne klare seg i en brutal verden. På den andre siden er de høyt begavede og sterke når alt kommer til alt. De kommer fra hvert sitt land, fra hver sin side av fiendegrensen. Marie-Laure er fransk og bor i Paris. Hun er blind og bor sammen med sin far som er låsesmed på det naturhistoriske museet i Paris, Hun tilbringer dagene sammen med faren på museet. Her lærer hun å kjenne de ulike gjenstandene ved å ta på dem. På museet oppbevares en særdeles kostbar edelsten. Den kalles ”Flammehavet” og finnes også i flere kopier. For at datteren skal klare å finne fram på egenhånd i nærmiljøet, har faren laget en miniatyrmodell av nabolaget som Marie-Laure lærer å orientere seg etter.
Den andre hovedpersonen er den tyske gutten Werner. Han bor i Essen på et barnehjem. Werner er foreldreløs. Faren mistet livet i en gruveulykke, og Werners mareritt for framtida er at han selv, som alle andre gutter på stedet, skal bli gruvearbeider når den tid kommer. Werner har en liten søster på barnehjemmet som han tar seg mye av. Bestyrerinnen er opprinnelig fransk, og det franske språket er noe som barna tidlig blir fortrolige med. I ung alder avslører Werner at han er et teknisk vidunderbarn. Han er ekspert på å reparere ødelagte radioer og setter ulike deler sammen til nye apparat. Takket være begavelsen sin blir han tatt opp på en videregående skole og slipper derfor å måtte gå ned i gruven. På opplever han brutalitet blant lærerne. Andre verdenskrig bryter ut. Werner innrulleres i sambandstjenesten. Han blir med på et team som skal oppspore ulovlige radiosendinger, først på østfronten, senere blir han sendt til St. Malo.
Museet i Paris evakueres. Marie Laure og faren drar til St. Malo der farens fetter bor. I miniatyrmodellen har de gjemt ”Flammehavet” (eller er det bare en kopi av den ekte?) Den ligger inne i ett av de små husene som lar seg åpne på en finurlig måte. Farens fetter er krigsskadd med ødelagte nerver. Etter det har han tilbrakt all sin tid på rommet sitt. Etter å ha fått datteren i sikkerhet vender faren tilbake til Paris, men han arresteres på veien og blir sendt til en leir. Heldigvis er det en klok hushjelp hos onkelen. Hun hjelper og støtter den blinde jenta. Etter hvert bygger Marie-Laure også opp et godt forhold til onkelen. Disse personene deltar på sin måte aktivt i krigen. Hver dag går lille Marie-Laure til et bakeri. Her kjøper hun et brød. Innebakt i det ligger en kodet lapp. Denne meldingen sender onkelen videre ved hjelp av en radiosender som han har gjemt på loftet. For å komme dit må man gjennom en hemmelig dør som er bygd inn i et skap.
En tredje sentral person i boka er den tyske offiseren von Rumpel. Han samler sammen kostbarheter til Det Tredje riket. Nå har han fått beskjed av legene om at han er rammet av uhelbredelig kreft og har kort tid igjen å leve. Han er på sporet etter Flammehavet. Han har allerede funnet fram til og avskrevet de lagde kopiene Usvikelig teft leder ham fram til huset i Saint-Malo der Marie-laure er helt alene. Hun har gjemt seg på loftet med det lille huset inneholdende Flammehavet i lomma. Hun hører tyskeren romstere inne i leiligheten. Siden det larer til at han ikke vil forsvinne, må hun bli værende i gjemmestedet sitt i lang tid. Von Rompel finner miniatyrmodellen der et av husene mangler. Han trekker den slutning at her må edelstenen være.
Også Werner dukker opp i huset. Han har sluttet seg til at det må være fra dette huset viktige meldinger er blitt sendt til de allierte befrierne. Det ender med at Werner og Marie-laure finner hverandre. Hun minner om en liten russisk jente som soldatkameratene hans tok livet av. Tanken på henne har siden plaget Werner. Marie-Laure tar Werner med til en avlåst grotte. Her gjemmer de miniatyrhuset med Flammehavet. Før de skilles, gir Marie-Laure ham nøkkelen til grotten. Noe senere mister Werner liver da han tråkker på en mine. Mange, mange år senere kommer miniatyrhuset tilbake til Marie-Laure. Man har klart å spore henne opp takket være Werners lillesøster. I miniatyrhuset finner Marie Laure nøkkelen til grotten.

AVSLUTTENDE KOMMENTAR: Hvis noen skulle komme til å lese det jeg her har skrevet, vil det sikkert irritere dem at det fortelles altfor mye fra innholdet. Til det kan jeg svare at min omtale ikke ment for dem som ennå ikke har lest boka, men derimot for dem som allerede har lest den og som trenger å bli påminnet hva den handlet om. Om ikke annet vil i hvert fall jeg selv (som den glemsomme personen jeg er), ha behov for en slik påminnelse.

Det mest besnærende ved denne romanen er det man ikke får vite. Svarene på spørsmålene HVORFRA og HVORFOR blir hele tiden hengende i lufta. I tillegg er det til tider en riktig morsom og fornøyelig roman Sider ved vår moderne levemåte blir karikert og gjort til gjenstand for latter.
Hovedpersonen i boka er en enslig kvinne, Agnes, og hennes datter, Maja, 6 år. Med hver sin lille trillekoffert ankommer de en by. På forhånd har de inngått en avtale om å få leie en kjellerleilighet i et hybelhus. I annonsen sto det, ifølge Agnes, at leiligheten var delvis møblert, noe som viser seg å ikke være tilfelle. Huseieren, som står på farten til å reise til Mexico, gir Agnes en gunstig kompensasjon for det inntrufne. I tiden som følger, vil Agnes mange ganger få spørsmål om når flyttelasset deres skal komme. Hun oppdager at å svare at det ikke finnes noe flyttelass, at de ikke har noen eiendeler, er uhørt. Derfor tyr hun til løgnen om at flyttelasset forsvant i retning øst Europa. For i det minste å ha en seng som hun og Maja kan sove i, tyr Agnes til nettportalen Finn.no. Her finner hun brukte møbler som selges billig eller enda til gis bort. Da hun og Maja ankommer med buss for å hente den valgte sovesofaen, finner de eieren utenfor huset sitt, omgitt av en mengde møbler. Han forteller at han skal flytte og derfor vil kvitte seg med alt tidligere innbo. Mannen, som viser seg å være politimann, tilbyr seg å kjøre sovesofaen gratis hjem til Agnes. I tiden som følger, kommer denne mannen til å oppsøke Agnes flere ganger. Han har med gaver, bl.a. et designerbord (som kommer til å bli beundret av mange) og et smykkesett (som egentlig tilhører hans kone). En solfylt dag inviterer politimannen mor og datter med på badetur. En sanselig kontakt oppstår mellom de to voksne ute i vannet, imens dukker en naken, onanerende mann opp og viser seg fram foran en skrekkslagen Maja. Etter denne hendelsen tar det lang tid før Agnes hører mer fra politimannen.
I huset der Agnes og Maja bor, er de fleste leietakerne studenter, og på kvisten bor en gammel, svært syk forfatterinne. Da Agnes ber medisinstudentene holde litt oppsyn med den gamle, viser de seg lite villige til det. Så en dag finner man den gamle damen død i sengen. Hybelhuset ligger omgitt av villaer. I nærheten er det en lekeplass og en gravlund. Maja får straks kontakt med jevnaldrende på lekeplassen, og gjennom barna blir Agnes kjent med foreldrene deres. En av mødrene er skapdranker og er hele tiden på jakt etter et påskudd til å få seg ett (eller flere) glass vin. En annen går i konstant angst og har iført seg en støttekrage som beskyttelse mot tilværelsen. En tredje er konstant rastløs og oppgiret. Det virker som om disse mødrene overfører væremåten til barna sine. I dette nabofellesskapet blir Agnes en typisk snylter. Hun får hjelp (bl.a. med pass av Maja), men hun gir lite tilbake. Yndlingsbeskjeftigelsen til Agnes er å sitte stille, fordypet i et dataspill. Da er hun helt fortapt for omgivelsene. Det virker også som om Agnes har overført denne lysten til datteren sin.
Det tar ikke lang tid før Maja finner ut at hun er annerledes kledd ennandre barn. På Finn.no kommer Agnes fram til en mor som vil gi bort hele sin datters fravokste garderobe. Dette er en bloggskrivende kvinne som også har funnet ut at hennes datters småpikerom er blitt modent for en ny og annerledes trend. Dermed overtar Maja møbler og utstyr til rommet sitt for en billig penge.
Sommeren som følger blir en liten nedtur for mor og datter da alle de andre familie drar på ferie. Til høsten begynner Maja på skolen. Det skal vise seg at kjellerleiligheten deres egentlig ikke er godkjent for utleie. Eieren lar seg ikke oppspore der han formodentlig er i Mexico. En av studentene tar saken i egne hender og tilbyr Agnes og Maja å overta leiligheten etter den avdøde forfatterinnen. Men nå har virkelig alle nødløgnene tårnet seg opp rundt Agnes. På folks spørsmål om hva hun arbeider med, svarer Agnes alltid at hun er ”between jobs”, og når det gjelder bosted, forteller hun at hun er på jakt etter å kjøpe noe passende. Etter hvert begynner naboene å mistro henne. Dessuten dukker politimannen opp igjen og krever å få tilbake sin kones smykkesett som han ga til Agnes. Men i mellomtiden har Agnes solgt smykkene for å kunne kjøpe en ransel til Maja.
Sent en natt smyger mor og datter seg ut av hybelhuset, trillende på koffertene sine. De er på vei mot en ny by å slå seg ned i. Da moren spør datteren om hun kommer til å savne bestevenninnen sin, svarer Maja at det egentlig er synd på jenta som er nødt til å bli værende på samme stedet hele tiden. Dette får meg til å fundere på om forfatterens intensjon har vært å fortelle at å leve som Agnes uten å være bundet av eiendeler eller arbeidssted, er det ideelle liv i fullstendig frihet.

AVSLUTTENDE KOMMENTAR: Hvis noen skulle komme til å lese det jeg her har skrevet, vil det sikkert irritere dem at det fortelles alt for mye fra innholdet. Til det kan jeg svare at min omtale ikke ment for dem som ennå ikke har lest boka, men derimot for dem som allerede har lest den og som trenger å bli påminnet hva den handlet om. Om ikke annet vil i hvert fall jeg selv (som den glemsomme personen jeg er), ha behov for en slik påminnelse.

Dette var en bok som jeg raskt ble oppslukt av – uten riktig å forstå hvorfor. For det er ikke så mye som hender her. Men slik er det gjerne når man leser en riktig god forfatter. Det er ikke ene og alene handlingen man fascineres av, men heller samspillet mellom denne og uttrykksmåten, språkføringen.
Hovedpersonen i denne boka er en middelaldrende kvinne, Fiona Moye. Hun er høyesterettsdommer i familieretten i London. Som person er hun dyktig, samvittighetsfull og høyt respektert. Mange av sakene hun har dømt i, har vært ganske spesielle, ofte med et religiøst tilsnitt. Et ortodoks foreldrepar har villet nekte døtrene sine videre utdanning. De har også villet isolere dem, holde dem borte fra et vanlig ungdomsliv. I en annen sak dreier det seg om et katolsk foreldrepar som har fått siamesiske tvillinger. For å kunne redde livet til i hvert fall den ene, må legene foreta et inngrep som vil ta livet av den andre, den svakeste. Foreldrene som mener at man ikke har rett til å gripe inn, motsetter seg en slik operasjon.
Fiona er gift med Jack. De har lenge levd i et harmonisk ekteskap, inntil dagen da Jack overraskende ber sin kone om tillatelse til å innlede et sidesprang. Han har møtt en tredve år yngre kvinne, og nå ønsker han å oppnå en fysisk ekstase for siste gang i livet. Samtidig elsker han fremdeles sin kone og ønsker ikke å skilles fra henne. Fiona føler seg ikke bare overrasket, men dypt krenket over denne anmodningen. Hun ber straks mannen forlate hjemmet. Hun kontaskter også omgående en låsesmed for å få byttet ut lås og nøkler til inngangsdøren.
For å holde borte tankene fra det private kaster hun seg med ekstra kraft inn i arbeidet med saken hun for tiden er engasjert i. Denne gangen gjelder det en 17 år gammel gutt, Adam, som er rammet av livstruende leukemi. Det eneste som kan redde livet hans, er en blodoverføring. Både gutten selv og foreldrene tilhører Jehovas Vitner. De motsetter seg sterkt den livreddende behandlingen. Nå ber sykehuset dommeren om å få tillatelse til å behandle ham på tross av de implisertes vilje. Før Fiona avsier dommen, ønsker hun å oppsøke gutten på sykehuset. Der finner hun en sterkt avkreftet, men intellektuelt sett fullt oppegående ung mann som har nøye tenkt gjennom og er fullt inneforstått med konsekvensene av valget sitt. I strid med samtalen deres drar Fiona tilbake og fatter en dom i sykehusets favør. Behandlingen settes i gang og gutten bedres. Det første han registrerer da han våkner etter blodoverføringen, er foreldre som gråter av glede- Beslutningen om det som i deres øyne var høyst syndig, var blitt fattet av andre enn dem selv. Denne reaksjonen vekker stor harme hos Adam. Han vender seg bort fra foreldrene og fra menigheten.
I tiden som følger, skjer to vesentlige ting. Ektemannen Jack vender stilltiende hjem. Men samlivet mellom de to blir ikke som før. En avstand preget av konstant taushet skiller dem. Fiona mottar noen brev fra Adam bl.a. et dikt han har skrevet. Hun velger å ikke svare. Men så mens Fiona deltar på en konferanse, blir hun oppsøkt av Adam. Det viser seg at han har forfulgt henne i lengre tid. Nå vil han flytte hjemmefra og ber om å få bo hjemme hos Fiona og Jack. Fiona sier nei til dette. Da han drar, gir han henne et kyss på munnen. Det opprører Fiona, både følelsene kysset vekker i henne og det at hun lot seg rive med.
Kort tid etter forverres Adams sykdom, og denne gang nekter han å ta imot livreddende behandling (noe som han etter oppnådd alder nå har full adgang til). Adam dør. Da nyheten når Fiona, bestemmer hun seg for å fortelle om hendelsen til mannen sin Da boka avsluttes, virker det som om det var denne tilståelsen som måtte til for å reparere forholdet mellom ektefellene og bringe dem nærmere hverandre igjen.

Glitrende bra fantasy for ung ungdom. Velskrevet og spennende tvers igjennom

Flott oversettelse av Hamlet til norsk. Har du ikke prøvd å lese et skuespill, så kan dette kanskje være et greit stykke å prøve seg på :)

Kjempespennende fortsettelse av serien om Jana Berzelius. Anbefales på det varmeste!

Tidligere kunne man sende en privat melding til hvem som helst.

Nå kan du kun sende private meldinger til dem som følger deg.

Hvis du sender en privat melding til noen som følger deg, kan mottageren svare på meldingen din selv om du kanskje ikke følger dem.

Endringen kommer fordi enkelte har fått uønskede meldinger fra brukere de ikke kjenner.

Her har vi en bok som på flere måter minner om en klassisk kriminalroman. Etterforskeren, her lensmann Ole Vik, er fremstilt som en slags helteskikkelse. Etter hvert som etterforskningen skrider fram, blir det klart at den skyldige må være en av flere navngitte personer. Riktignok er det ikke så entydig som passasjerene i en togkupé, gjestene i et selskap eller beboerne i et hus slik det gjerne er i en klassisk kriminalroman. Her dreier det seg om en håndfull helt ulike personer innenfor ulike miljø som kan ha hatt motiv og anledning til å begå forbrytelsen. Dette er den andre boka jeg leser om Ole Vik. Som i forrige bok viser det seg også her at gjerningsmannen er en person som politimesteren har satt høyt og har hatt full tiltro til. Burde vi ikke vente oss mer menneskekunnskap hos denne politimesteren?
Handlingen foregår på et stettsted ved kysten, Fjellberghavn. En morgen inntreffer noe høyst uventet. Stedets populære tannlege blir skutt på åpen gate. Gjerningsmannen har etter all sannsynlighet ligget skjult oppe i høyden. Det viser seg at tannlegen har mottatt flere anonyme trusselbrev. Men også andre på stedet har fått liknende brev, bl.a. legen som har kontoret sitt i samme bygning. Det dreier seg om et hus, eid av lensmann Ole Vik. Også politistasjonen holder til i samme bygning. og i toppetasjen har Ole Vik sin egen leilighet. For å beskytte legen og familien hans vil lensmannen at de i første om skal søke tilflukt i leiligheten hans. Men så inntreffer dagens andre store katastrofe.
Plutselig stå hele lensmannsgården i fyr og flamme. Det er med nød og neppe alle klarer å redde seg ut, med unntak av legen som med brennende klær kaster seg ut fra et vindu. Dette er en tragedie også for lensmannen, men han prøver så godt han kan å skyve alle personlige følelser til side. Det er i første rekke få spor å gå etter, egentlig bare noen bilspor. Men ved hjelp av hunden sin, Birk, kommer han fram til et hus. Her bor en ganske så oppskjørtet kvinne, Kari Østby, og den sterkt fordrukne mannen hennes, Freddy. I starten virker dette som et typisk blindspor. Men så viser det seg, etter at Ole Vik har alliert seg med psykiatere for å vurdere sinnstilstanden til den anonyme brevskriveren, at denne samme Kari Østby har vært innlagt flere ganger for schizofreni og forfølgelsesvanvidd Samtidig er hun eier av en bil som politier knytter interesse til Bilen blir funnet i en garasje, fullastet med dynamittkasser. I nærheten henger liket av Kari Østby. Om eksplosjonen og brannen på politihuset kan tilskrives henne, må det likevel være en annen som står bak skuddet som drepte tannlegen.
Geværet (et jaktgevær) blir funnet, og våpennummeret leder politiet fram til Marius Bøe. Han er en ivrig jeger og oppbevarer derfor jaktvåpen i huset sitt, ikke særlig sikret. Marius Bøe er skilt, men har en liten datter som ofte kommer hjem til ham, også i følge med moren sin, Anita. Hun har en ny kjæreste, Roger.De jobber begge på hotellet der politistyrken nå har etablert seg. Hotellet eies av den driftige kvinnen, Martha Strand og hennes ektemann, Arvid. Martha er lokalpolitiker for Fremskrittspartiet og ligger i startgropen for en ytterligere karriere i partiet. Hun er en kvinne som Ole Vik har all respekt for. Den ansatte Roger derimot viser seg snart som et råttent eple. Ole Vik får en anelse da han ser en tegning som den lille jenta Bente har laget. Her går det fram at stefaren Roger er en slem mann som hun gjerne ønsket skulle brenne inne. I barnehagen der hun går, har man reagert på Bentes oppførsel. Nye tyder på at hun kan være misbrukt Dermed får Ole Vik også en sedelighetssak som han må ta seg av midt oppe i det hele. En stor blå bil går igjen i vitneobservasjoner. Den tilhører et utleie firma. Den aktuelle dagen hadde Roger leid en slik bil til arbeid på hotellet. Også Arvid har vært involvert i dette arbeidet I kjelleren på hotellet finner politiet et avlåst rom. De gjennomsøker det og finner filmutstyr og masse pornografiske bilder. Det var ikke bare stefaren Roger som hadde misbrukt lille Bente, men også en ”onkel” var med i bildet, ”onkel Arvid”. Martha og Arvid Strand har en hytte oppe i fjellet. Martha, bevæpnet med Marius Bøe sin jaktrifle, leter opp mannen sin Arvid. Hun kjenner til hans tilbøyeligheter. Nå som også andre kjenner dem, er hun livredd for at dette skal sette en stopper for hennes videre politiske karriere. Nå må hun treffe ham med første skudd, og ikke ta feil person slik hun gjorde den dagen da tannlegen, iført omtrent samme klær og farge som Arvid, ble skutt. Men politiet med Ole Vik i spissen som nå har sett sammenhengen, er like i hælene på henne og klager å avverge at et nytt drap må skje.

Veldig interessant å lese tankene dine rundt dette med å komme inn på forfatteren. Jeg kjenner jeg blir litt irritert når jeg starter på en bok uten å vite at hovedpersonen er forfatteren, også skjønner jeg det sånn etterhvert. Mange forfattere har skrevet om seg selv i det siste, uten gjerne å nevne sitt eget navn. Det går greit (som med Linn Ullmann sin) når jeg vet om det, men når jeg må finne ut av det selv, føler jeg meg litt lurt.
Selv leser jeg helst norske forfattere, gjerne debutanter og mange av disse er på fb. Jeg liker ikke å bli venn med dem, men de får et veldig tett forhold til leserne sine.

Glimrende fortsettelse av serien om Danny Katz

Dette er en bok med handling lagt til USA i begynnelsen av 60-tallet. Som i så mange andre bøker fra denne tiden hører vi mye om rasemotsetninger og sosiale forskjeller. Men man kan kanskje ikke si at dette er bokas hovedtema. Her er de mer inkludert i selve miljøbeskrivelsen, i det som omgir en niåring idet hun begir seg på vandring ut i en ukjent verden og får sannheten om livets realiteter slengt i fjeset.
Hovedpersonen i boka er jenta Starla, 9 år. Hun vokser opp hos farmoren sin som hun kaller Mamie. Den gamle kvinnen er streng og det skal ikke mye til før Starla får avstraffelse, gjerne i form av husarrest. Kritiske bemerkninger hagler også til stadighet nedover den lille jenta. Hadde hun ikke vært så sta og modig av natur, ville selvbildet hennes vært helt nedbrutt. Men Starla bærer på en drøm. Hun ser for seg at snart vil moren hennes komme tilbake for å bo sammen med henne og faren. Da Starla var svært liten, forlot moren familien og dro til Nashville i håp om å gjøre en karriere som sangerinne. Senere er foreldrene blitt skilt, men det vet ikke Starla noe om. Faren arbeider på en plattform i Gulfen og er sjelden hjemme. Selv om Starla ikke har hørt noe fra moren på mangfoldige år, holder hun fast på en romantisk forestilling om henne. At bestemoren av og til omtaler moren i nedsettende ordelag, styrker bare Starlas overbevisning.
Det er nasjonaldagen, og Starla gleder seg til å være med på folkefesten. Men så blir Starla på nytt ilagt husarrest, noe hun denne gang opplever som svært urettferdig. Hun bestemmer seg for å rømme. Hun vil dra til moren sin i Nashville, og da vil alt ordne seg, tror hun. Starla begir seg til fots, men blir snart plukket opp av en farget dame i en gammel bil. I bilen er det også et spedbarn med hvit hudfarge. Damen, som heter Eula, kan fortelle at hun så en farget jente legge fra seg denne babyen på en kirketrapp, og da tok Eula vare på den. Det er svært langt til Nashville, og Eula tar med seg Starla hjem til huset sitt der hun bor sammen med mannen Wallace. Denne blir rasende før han får se Starla og babyen (som Eula kaller James). Walace er voldelig av natur, og det skal ikke mye til før han slår løs på kona og på Starla. Jenta bestemmer seg for å rømme. Hun tar med seg lille James, men hun har ikke kommet langt før hun blir innhentet av Walace. Han tar henne med tilbake til huset, og nå er Starla virkelig blitt redd for hva som kan komme til å skje. Men Eula som hittil har oppført seg merkelig underdanig overfor mannen, kommer henne til unnsetning. Hun slår en stor stekepanne i hodet på Walace. Han dør av slaget. Hva skal de nå gjøre? Starla overbeviser Eula om at bare de klarer å komme seg fram til Nashville og moren, bil alt ordne seg. De to drar av gårde med spedbarnet i den gamle bilen. Etter en tid bryter bilen sammen. Heldigvis kommer en farget dame forbi og redder dem. Det er lærerinnen Miss Cyrena. Nå er Starla blitt stekt febersyk, og Miss Cyrena lar dem få bo hos seg inntil videre. Eula har hittil tjent til livets opphold gjennom paibaking. Nå setter hun i gang med å bake paier på kjøkkenet til Miss cyrena. Starla hjelper henne. De trenger penger for å komme videre. Endelig er de klare til å ta bussen til Nashville. I løpet av reisen får Starla virkelig oppleve rasemotsetningene i landet. Spesielle plasser i bussen er reservert for de fargede, det samme gjelder spesielle spisesteder langs veien. I det hele er det tryggest at Starla og Eula gir inntrykk av å ikke kjenne hverandre I Nashville blir det vanskelig å finne Starlets mor. Hun er nok ingen berømthet likevel. Til slutt finner de henne der hun jobber i en bar, og hun er nok slett ikke glad for å se igjen datteren sin. Alle Starlas illusjoner faller i grus. Faren og bestemoren blir kontaktet, og neste dag kommer faren og henter henne.Starla får høre om den store leteaksjonen som ble satt i gang da hun forsvant, og at til og med Mamie har vært helt ute av seg. Eula blir med dem hjem. Undersøkelser rundt babyen James blir satt i gang. Det viser eg at Starlas bestevenninne har en storesøster som har gått gravid, uten at noen andre visste om det. Det var denne familiens fargede tjenestejente som hadde fått i oppdrag å legge babyen på kirketrappen. Porter merker fort at morens evner til å ta seg av barnebarnet ikke er særlig god. Han bestemmer seg derfor å bli værende i hjembyen og søke arbeid der. Hos en gammel dame leier han en leilighet til seg og datteren. Da den gamle damene skader seg og trenger hjelp, får også Eula en oppgave.
Fortellermessig kan en si at denne boka virker noe banal. Handlingen er sett gjennom øyne til et ni år gammelt barn. Vi følger hennes undringer og uvitenhet, og da kan det kanskje bli litt av et kunststykke å framstille det også interessant for voksne.

Utrolig flott historie helt på høyde av det beste han har skrevet

Hva er det som gjør en bok spennende, som gjør at handlingen drives framover slik at vi har problemer med å legge boka fra oss? At det er et visst tempo over handlingen er kanskje den viktigste betingelsen, pog det er det i boka ”Mios Blues”. Her skjer det mye dramatisk (i hvert fall når det gjelder antall personer som tas av dage). Men hvordan fremstilles det som skjer? Det er lite bruk av scener i boka. Mesteparten av den såkalte dramatiske handlingen kommer frsm gjennom samtale eller gjennom det hovedpersonen Martin Brenner forteller. På denne måten blir vi som lesere snytt for opplevelsen av dramatikk.
Mios Blues er fortsettelsen av fortellingen som begynte i boken ”Lotus Blues”. Her var nartins oppgave å renvaske avdøde Sara Texas (som selv har innrømmet å ha begått fem drap). Sara hadde fått sønnen Mio med mafiabossen Lucifer, og når bok 2 nå starter, har Mio (som er 4 år) sporløst forsvunnet fra barnehagen i Stockholm. I ryggen på Martin puster nå den amerikanske mafiabevegelsen. De vil ikke gi slipp på Martin før han har funnet igjen Mio.
Martin Brenner er advokat. Han har tidligere jobbet som politimann i nettopp Texas, men sluttet etter en stygg episode der han kom til å drepe en unggutt som viste seg å være ubevæpnet. Enda verre var det at denne ugjerningen, med hans sjefs velsignelse, ble hemmeligholdt. Liket gravde de ned på et oljefelt.
Nå bor Martin i Stockholm. Han har en kompanjong, Lucy som også er hans elskerinne og samboer. Sammen med dem bor Belle, 4 år. Hun er datter av Martins avdøde søster. Nå opplever Martin å bli mistenkt for diverse dødsfall som skjer rundt om i Stockholm. I alle tilfellene gjelder det personer som Martin har vært i kontakt med og som har hjulpet ham med å løse sakene.
Det dukker opp et vitne til Mios forsvinning fra barnehagen. En kvinne, som denne dagen var vikar, ringer til Martin og forteller at hun så fra vinduet en annen kvinne (også ansatt i barnehagen) ta med seg Mio i en bil. Kvinnen som ringer, tør verken å oppgi navn eller telefonnummer. Derimot får Martin ut av henne navnet på kvinnen som tok med seg Mio. Det viser seg at dette er en kvinne som Martin har vært hjemme hos og hatt samleie med. Noe senere blir nok en av Martins kontakter funnet død i nettopp denne leiligheten. Fordi Martin hele tiden er i politiets søkelys, må han operere uavhengig av dem. Han har en viss forbindelse med en svensk politimann, Didrik. Denne har sammen med sin familie nettopp flyttet i København. Gjennom samtaler med andre får Martin nyss om at det knytter seg noe trist og dramatisk til Didriks familie. Det viser seg at hans lille sønn er angrepet av en uhelbredelig kreft. Men da Martin oppsøker familien i Danmark, blir han møtt av en frisk og livlig liten gutt. Nå kommer sannheten fram i lyset. Da Didriks sønn døde av kreften, overtok Didrik, med Lucifers velsignelse, lille Mio som nå fikk den døde guttens identitet.
Den siste oppgaven for Martin blir å reise tilbake til Texas for å finne Lucifer. Det er tydelig at mafiaens interesse for ham har sitt utspring i drapet som han selv en gang begikk. Her i Texas får han vite at alt kan spoles tilbake til hans egen familiehistorie. Mannen han drepte, var hans egen ukjente bror. Også Lucifer viser seg å være hans halvbror.
De første bøkene jeg leste av Kristine Ohlsson falt i smak. De foregikk i et mer gjenkjennelig miljø. Men til disse to siste bøkene stiller jeg meg langt mer fremmed. På meg virker de lite troverdige. Her er det snakk om mye grusom kriminalitet og et politi som virker handlingsrammet og later til å ha liten interesse av å komme til bunns i sakene. Boka har et rikt persongalleri, men få av disse personene møter vi gjennom handling. Vi hører bare navnet deres og har allerede glemt hvem de var neste gang de dukker opp.

Thrilleren er "helt grei" i mine øyne og kvalifiserer til en 4er, men tema med storpolitikk kjeder meg, og det at den var minst 200 sider for lang gjorde at den rykket ned til en 3er. Jussi skildrer et skremmende scenario i et USA vi ikke ønsker å se, så kanskje den fenger deg :)

Årets beste krim så langt, og det skal mye til for å slå denne. Utrolig spennende, god oppbygging og et fantastisk språk

Enig, skuffande utval i år igjen. Særleg for oss som helst "les" lydbøker: 14 titlar er ikkje så imponerande akkurat.. Eg er glad det finst bibliotek!

Eg er enig i at 'Stjerner over, mørke under' er ei god bok!
Januar vart ein fin lesemånad for meg. Eg gav terningkast 5 til halvparten av dei ti bøkene eg las:

• Min mor har en saks i ryggen av Unni Lindell: Ei grøssande god samling noveller.

• Morder uten ansikt av Henning Mankell: Den fyrste boka i Kurt Wallander-serien, gjenlesing av boka frå 1992. Tematikken; framandfrykt, rasehat og grådigheit - er framleis aktuell.

• Kvikksand av Henning Mankell: Utkom på norsk etter at forfattaren døydde. Filosofisk og sjølvbiografisk, ei bok til ettertanke.

• Landet som lovet alt - min israelske reise av Sidsel Wold. God og grundig sakprosa, med ein personleg vri.

• I all evighet av Ken Follett: Omfattande, detaljert, storslagent, spennande, interessant. Men eg er glad eg er ferdig - boka er med sine 1100 sider altfor lang.