For keisam og lite truleg. Ein skuff
"Ja, nå er jo faktiske det beste av alle tenkelige tidspunkt".
Sjeldan kjedeleg til Bull-Hansen å vere. Har lese kring 150 sider, og det er diverre vanskelegare å ta opp boka enn å legge ho frå meg.
Stemmer det. Kaffen har fått mykje god omtale i desse bøkene. Som seg hør og bør
Armene ble festet på mennesket for at det skal kunne holde rundt et annet menneske.
Det er så mye enklere å ta imot en kopp kaffe enn en kvinne.
Hvem kan forstå et annet menneske, selv når det snakker samme språk som deg selv?
De har bare to retninger å velge mellom, mot venstre eller mot høyre, tenk om livet alltid var så enkelt og greitt, så avgjort.
Jeg har ikke all verdens tid til lesing i påsken, men prøver å lese Guden for små ting mellom slagene.
Sit att med same kjensla, at eg gler meg meir til å bli ferdig, enn eg gler meg over å lese boka. Heilt stikk motsett med "the kingkiller chronicle", kor eg erga meg over at eg var halvvegs.
Du har mange interessante tanker. Men faktum er at hatefulle ytringer der f.eks politikere blir truet og trakassert, ikke burde være akseptabelt. Det er en vesentlig forskjell på å kritisere en offentlig person og å spre hat og harme. Ytringsfriheten vår skal vi bruke til å si meningen våre høyt, men ikke ved hjelp av trakassering. Enten man er er f.eks enig eller uenig med Lan Marie Berg eller Sylvi Listhaug, så skal man ikke ty til nedsettende karakteristikk. Det er budskapet mitt.
Hei. Jeg burde ha vært mer konkret i innlegget mitt ja. Og det er klart man skal slå hardt ned på terrorister og deres tankegang. Og selvsagt må man kritisere den type praksis. Når jeg snakker om hatprat, tenker jeg spesifikt på mennesker som bevisst sitter bak tastaturet sitt og truer andre til taushet. Det kan være ekstremister fra forskjellige grupper. Mennesker som sender hatefulle ytringer til andre. Dette mener jeg er uakseptabelt, ikke at man ikke skal dysse ned alvorlige problemer i samfunnet.
They were the best sort of friends. The sort everyone hopes for but no one deserves, least of all me.
Nært og godt og ærlig om noe veldig vondt.
Er det bare jeg som får assosiasjoner til Afrodites basseng?
Minner ikke historien til Erik Lauritzen veldig om Eric Ponti i ondskapen?
Tykkjer den var for langdryg, som du skriv litt vel mykje politikk. Men eit verdig punktum. Dei siste 100 sidene rodde det fint i land.
Bak en hver vellykket mann står det en forbauset svigermor