Here's the truth: Home isn't a place. It's not a person. And again, it's not where the heart is, unless perhaps you are a serial killer who keeps trophies.
Lovecraft said that the oldest and strongest type of fear is fear of the unknown. And he was an authority on such matters. But that's not exactly it, is it? We like the unknown. We're hunky dory with the unknown. we are in fact perfectly thrilled with the unknown as long as it remains unknown and we never have to think about it. What we're really afraid of is that the unknown will stand up and demand to be recognized. That it won't get out of the way quickly enough and we'll step in it, all squishy and moist. We're terrified at night in the dark that the rough, slouching unknown will crawl into bed and give us a hot wet kiss on the neck. We're not afraid of the unknown. We're afraid of the unknown becoming known.
"Du er farlig" sier han. Hvorfor det? "Fordi du får meg til å tro på det umulige"
Jeg tulla ikke da jeg sa at jenta har snudd verden på hodet for meg. Hva slags jente er det som går i posete t-skjorter hver eneste dag, har en homo til bestevenn, stammer når hun blir nervøs, fester skjema med dusjtider på baderomsspeilet, lager dustete cookiemagneter bare for å gjøre meg forbanna, mekker biler som en gutt og blir opprømt over utfordringen i å ta på et kondom? Jenta er faen meg klin gæren.
Ja. Bare synd han er århundrets rævhull. "Et digert, dumt hull" nikket Zuzana. En vandrende og snakkende sprekk. "Sprekk" Zuzana lo. "Den var bra."
Har egentlig bare hørt dritt om boka og alt sånn, men tenkte jeg skulle lese den for å se om den var noe, men den var litt treg og jeg orket bare ikke. Tror ikke heller jeg gikk glipp av noe.
The Name of The Wind av Patrick Rothfuss, norsk oversettelse for den som helst vil ha det kommer i oktober i år. Den mannen kan virkelig det å fortelle en historie og han har en gave når det kommer til bruken av ord.
helt enig med deg der! Jeg har også flere bøker med terningkast 5 blant favorittene mine!
helt enig med deg! og en utrolig spennende og litt frustrerende slutt. Må lese fortsettelsen!
Enders spill(Ender's Game) av Orson Scott Card er helt fantastisk god syntes jeg :)
"Jeg ser ham ikke" sier han. "Det er fordi jeg var på dass" sier Carlos bak meg. Å. NEI. Vi. er tatt på fersken.
Denne boken er jeg veldig glad i! Kjempe fint bok. Men må slenge med noe morsomt her. Da jeg kjøpte boken, så kikket bokhandleren lenge på meg og sa "ja, skal du kose deg i helga du eller?" Da ble jeg .. rød.
Haha, denne var morsom! Men jeg har ikke IPad altså, tror ikke jeg hadde helt mestret det. Holder med mobilen min, haha!
Jeg hører på at et menneske gir opp. En jeg kjente. En jeg likte. Jeg hører det. Men jeg er for sent ute.
Denne boka var utrolig fin, vakker, tankevekkende. Jeg likte alt ved denne boken. Leste den ut på en dag fordi jeg følte at stemmen til Hannah holdt meg ved boken hele tiden, det følte som om hun snakket til meg.
Alt...berører alt.
Jeg lytter til lydboken på engelsk nå(vel ikke akkurat nå mens jeg skriver dette da ;)). Liker den utrolig så langt.
Nydelig, fantastisk og originalt utført! Et flott alternativ til myke pakker.
1977: Ben har nylig mistet moren sin og bor nå hos sin tante og onkel. En dag ser han det lyser på rommet til moren i det gamle huset deres. Blant morens ting finner Ben et spor etter faren han aldri har kjent, skal han endelig få vite hvem faren er? Ledetråden sender Ben avsted til New York på jakt etter faren sin.
1927: Rose rømmer til New York på jakt etter idolet sitt, en verdensberømt skuespillerinne.
Mine tanker om boken? Jeg var ikke helt sikker på hva som ventet meg da jeg åpnet opp Himmelfallen og jeg hadde derfor ingen store forventninger til boken. Historiene, ja for det er faktisk to, som åpenbarte seg for meg var over all forventning. Himmelfallen var en fantastisk og annerledes bok som var nesten umulig å legge fra seg! Boken er på godt over 600 sider, men det skal du ikke la deg skremme av. Inne i denne lille mursteinen er det svært mange tegninger og den delen av historien som er skrevet er veldig lettlest. Selv leste jeg ut boken på én dag og nei, det var ingen søndag, jeg var på jobb og sammen med familien min på ettermiddagen. Forfatteren Brian Selznick har funnet en meget original måte å skape kunst på. Himmelfallen er en slags kryssing mellom en roman, en grafisk roman, billedbøker og film. Jeg elsker Selznicks illustrasjoner, detaljene er så livaktige!
Vi får servert to separate historier; den ene begynner i 1927, den er tegnet, og den andre historien starter i 1977, den er i tekst. Etterhvert flettes de to historiene sammen og utgjør en gripende historie. Flettingen er gjort på mesterlig vis og det føles på ingen måte rart når den illustrerte fortellingen møter teksten. Jeg vil egentlig ikke si så mye mer om bokens innhold fordi jeg mener noe av magien(nei, dette er ikke fantasy) og overraskelsene her vil bli borte om man vet for mye på forhånd.
Himmelfallen vil jeg på det varmeste anbefale videre, det er i utgangspunktet en ungdomsbok men den vil nok røre ved langt eldre leseres hjerter. Boken kan også anbefales til de som kvier seg litt for å lese siden det er mye bilder og ikke avskrekkende med tekst.
Denne boken bør ligge under mange bokelskeres juletrær i år(omtalen ble opprinnelig skrevet i desember 2011)!