Bokelskere.no

Grusomhet er det motsatte av kjærlighet, og virkningen av den blir ikke forminsket, men tvert imot forsterket når man utgir den for å være et tegn på kjærlighet.

Det er følelsens erfaring som gjør det mulig for oss å knytte de riktige forbindelser, å merke hva som foregår omkring oss - og oppgi den illusjon at alder gjør vis.

Jeg eksisterer meg.

"Mr. Rearden," sa Francisco med høytidelig og rolig stemme, "dersom du så Atlas, kjempen som bærer jorden på sine skuldre, dersom du så at han stod med blod rennende nedover brystet, med knær som var i ferd med å knekke sammen, med armer som skalv, men som fremdeles forsøkte å holde jorden oppe med sine siste krefter, og desto mer han anstrengte seg, desto tyngre hvilte jorden på hans skuldre - hva ville du rådet ham til?"

"Jeg... vet ikke. Hva... Kunne han gjort? Hva ville du rådet ham til?" "Å riste på skuldrene."

Verden tilhører de ufølsomme. Den viktigste forutsetningen for å være et praktisk menneske, er fravær av følsomhet. Den mest avgjørende egenskapen i livets praktikk er den drivkraften som fører til handling, det vil si viljen. Det er to faktorer som virker handlingshemmende – følsomheten og den analytiske tanke, som når alt kommer til alt ikke er annet enn en følsom form for tenkning. Enhver handling er i sin natur personlighetens projeksjon på den ytre verden, og ettersom den ytre verden i hovedsak er sammensatt av menneskelige vesener, innebærer denne personlighetsprojeksjonen at man sperrer veien for andre og plager, sårer og knuser dem, alt etter hvordan man handler.

For å handle er det derfor påkrevet at vi mangler evnen til å forestiller oss andre menneskers personlighet, og deres smerter og gleder. Den som føler sympati, vil ikke klare å bevege seg fremover. Handlingsmennesket betrakter den ytre verden som utelukkende bestående av død materie – enten livløs i seg selv, som en sten man trår på eller sparker bort fra veien, eller livløs som et menneskelig vesen som ikke kan stå imot, og som følgelig like gjerne kunne være en sten som et menneske, for med ham gjør man som med stenen: man enten fjerner ham eller tramper på ham.

Er det noe jeg hater, så er det reformatorer. En reformator er et menneske som ser verdens overfladiske sykdommer og setter seg fore å kurere dem ved å forverre de dypereliggende lidelsene. Legen forsøker å få den syke kroppen til å ligne den friske; men vi vet ikke hva som er sunt og sykt i det sosiale liv.

Mennesket burde være forskånet for å se sitt eget ansikt. Det er det frykteligste av alle syn. Naturen skjenket oss det privilegium det er å slippe å se det, slik at vi ikke skulle kunne se oss selv i øynene. Bare i elvene og vannene kunne vi se vårt eget ansikt. Og stillingen vi var tvunget til å innta, var symbolsk. Vi måtte bøye oss og gå ned på kne for å begå den skjenselen det er å se seg selv. Speilets oppfinner har forgiftet menneskets sjel.

Og han har en aldeles utmerket økonomi. Som gammel sosialist kan jeg betro Dem at økonomien, den skal De ikke forakte. - Og i dette tilfelle hvor en slik ypperlig økonomi opptrer som del av et like ypperlig og radikalt sinnelag, da kan man få glede av forbindelsen. Hvor hadde sosialismen stått idag, hvis vi ikke hadde hatt familieformuer å falle tilbake på alle sammen?

Svært hvor slike små barn døde! Dikteren hadde han også kjent. Litt. Han var født efter Werner, og død lenge før ham. Ja, ja - diktere og små barn, de dør.

Man kan godt ha levet et fullt og helt menneskeliv, selv om man dør ganske ung.