Bokelskere.no

Disse brevene er strengt tatt ikke hva du etterspør, Cindy. De er likevel så nydelige og sammenhengende at de kunne ha vært en roman, en kjærlighetsroman. Min sterkeste anbefaling - og takk for en interessant tråd.

Tusen takk for ditt - som alltid - grundige og informative svar! Skal slappe av med julefortellingen hos nb.no i første omgang.

Ensomheten i Lydia Ernemans liv er det fortsatt problemer med. Når jeg prøver å søke den opp, får jeg Stallo av Stefan Spjut. Slik er det enten jeg søker på boktittelen eller forfatteren. Jeg finner hverken boken eller dens "hjemmeside" (går glipp av Rose-Maries omtale og får ikke lagt boken til min ønskeliste).
Er det jeg som gjør noe feil eller har andre samme problem?

Jeg holder på med 1984 som jeg har lest før, en gang for så lenge siden at 1984 var en fjern fremtid. Jeg husker ærlig talt ingenting av den, men etter hvert som jeg leser, kommer alt tilbake til meg.

På grunn av triste omstendigheter kom jeg til et punkt der jeg ikke maktet mer av denne dystopien. Jeg begynte derfor på Et hav av valmuer, en underholdende og velskrevet bok som annelingua anbefalte. Absolutt lesverdig. Nå er jeg tilbake til 1984 og gjør noe jeg ytterst sjelden gjør – leser to bøker i parallell. Og nå gjelder det å fullføre begge – siden jeg mistenker harde gaver under treet!

Julefortellingen av Dostojevskij som du gretemor og Vibeke leser, er ukjent for meg og vekker min nysgjerrighet. Er den utgitt som en egen bok eller i en samling? Hvor kan jeg få tak i den? På forhånd tusen takk.

Også jeg ønsker gledelig jul til alle bokormer.

Jeg har ikke lest Dette er Cuba - alt annet er løgn, men jeg reiser bust når noen påberoper seg den hele og fulle sannhet, slik denne tittelen gjør.

Hva med Vår mann i Havanna av Graham Greene, om støvsugerselgeren som blir agent for den britiske etterretningen. Her setter Greene sannhet og løgn i sitt rette perspektiv!

Jeg er helt enig i din vurdering av Isabel Allende, Marit. Etter Åndenes hus og Kjærlighet og skygge har hun skuffet. Du setter fingeren på et vesentlig punkt - magien er borte.

Jeg også.
For en filatelist-hustru må postkort fra utkanten være midt i blinken :-)

"Men digresjoner er nå uansett min disiplin da - nærmest en paradegren."
I know :-)

Jeg er likevel imponert over hvor umerkelig dette tittelskiftet skled gjennom ...

Ha, ha, ha! Selvfølgelig!

Det kan jeg uten videre si meg enig i! Og jeg regner med at dere begge forsto at innlegget mitt var ment som en spøk :-)

Kremt, kremt, dette er altså en tråd om boken Natt uten måne, og jeg har lett febrilsk etter en Mr. Rattle i den. Så oppdager jeg plutselig at det er Cannery Row du og annelingua snakker om...

Og du mener fortsatt at annelinguas mangslugne utspill ikke krever nærmere sjekk??

Jeg leste denne for et av mine barnebarn og hennes venninne (begge 12 år) for et par somre siden, og den gikk absolutt hjem hos dem! Første kapittel er riktignok litt langdrygt, men så var de trollbundet - gråt og latter. Min erfaring er som din - en barndoms klassiker som absolutt har tålt tidens tann. Her finner du diskusjonen om boken, innbefattet mine jenters reaksjoner :-)

PS - å pakke opp en bok fra et antikvariat er en gave i seg selv!

I Uroens bok, som jeg fullførte i dag, gjør forfatteren, Fernando Pessoa seg noen refleksjoner om soldater i krig, refleksjoner som går rett inn i vår diskusjon om Ukjent soldat. Her er portugiseren Pessoas tanker om den ukjente soldat:

«Han døde for fedrelandet uten å vite hvorfor eller hvordan. Hans offer hadde æren av å være ukjent. Han ga sitt liv med hele sin sjel; av instinkt, ikke av plikt; av kjærlighet til fedrelandet, ikke av bevisstheten om det.
(…)
Han er like anonym som instinktet som drepte ham. Han hadde ingen tanke for at han skulle dø for fedrelandet; han døde for det. Han bestemte seg ikke for å gjøre sin plikt; han gjorde det. Hans sjel var navnløs, og derfor bør vi heller ikke spørre etter det navnet han brukte for å merke sin kropp. Han var portugiser; og ettersom han ikke var en bestemt portugiser, var han portugiser uten grenser.
(…)
Ingen statue eller minnesten skal berette om denne mannen som var oss alle. Fordi han er hele folket, må han ha hele landet som grav. Hans grav skal bli hans erindring, og hans minnesten skal være hans eksempel.»

Tankevekkende – og spennende å finne referanser til noe en har lest, i andre bøker. Den ukjente soldat er universell.

Så hyggelig, Rolf! Jeg er ikke hjemme, så jeg får ikke sjekket om mitt eksemplar inneholder disse prinsippene for nytale (håper det). Du kan jo teste dem på våre politikere...

Jeg har som mål å lese ut Pessoas Uroens bok før felleslesingen. Har bare ca. tredve sider igjen, men siden jeg må lese hvert avsnitt to ganger (minst) tar det sin tid! Har faktisk holdt på med Pessoa i flere år, en bok du godt kan legge til side og ta opp igjen lenge etter. Men nå VIL jeg fullføre denne krevende boken.

Gleder meg til en ny felleslesing!

:-)

Hei Rolf,
Så fint at du er med! www.antikvariatnet.no har fortsatt et par eksemplarer av 1984, innbundet.

Gjennom denne leseklubben har jeg flere ganger oppdaget at vi har bøker jeg ikke var klar over at vi hadde. Men også, som i dette tilfellet, at bøker jeg vet vi har hatt, er borte! Antakelig bortlånt en gang i tiden, grrrr. Og nok en gang ble antikvariatnet redningen.
Lykke til!

1975 synes jeg er utmerket! Omtrent på denne tiden skjer det merkbare endringer i samfunnet, i hvert fall hvis vi holder oss her hjemme. Vi begynner på vår vei til velstående oljenasjon og endrer oss gradvis på de fleste områder – økonomisk, sosialt, politisk, holdningsmessig, m.m. For oss som har levd så lenge, er det nesten som to helt ulike samfunn.
Hva dette medfører for litteraturen, vet jeg lite om. Uansett – 1975/76 er et kompromiss vi bør kunne enes om!

Synes også det er fint at du først vil innføre skiftet når vi har lest to bøker i hver kategori. Full støtte fra meg til begge dine gjennomtenkte forslag! Skal bli spennende å se hvordan dette vil fungere i praksis.

Takk for et interessant innspill! Jeg har vært inne på samme tanke selv, men kjenner ikke litteraturhistorien godt nok. Har også tenkt at metoden kan bli enda mer tidkrevende for Kjell, vår organisator, å gjennomføre.

Jeg håper du vil utdype dette litt mer, ev. komme med et par konkrete forslag/eksempler, før du /forsvinner igjen/, geitebukkskjegg :-)