Bokelskere.no

Jo da, ditt forslag ligger godt an, og jeg har allerede bestilt boken. Leses skal den, okke som :-)
Veldig artig forresten med stor oppslutning rundt avstemningen.

Så hyggelig å høre!

"Kalifens gave" står allerede på ønskelisten. Nå får den følge av "Slipp håndtaket når du vrir". Takk og takk.

Godt forslag!
Tor Åge Bringsværd er en forfatter jeg lenge har ønsket å bli bedre kjent med. Og ønsket ble ikke mindre etter å ha lest hans essays Veneziansk spaserstokk med elefanthode. Da barna var små, leste vi de herlige bøkene om sjøormen Ruffen.

Stikkord for forfatterskapet så langt: en ypperlig formuleringsevne, kunnskap og fantasi, overraskelser, underfundig humor og ettertanke.

Her er det duket for en spennende avstemning (og fortsatt kan det komme nye forslag).

He, he, felles skjebne er felles trøst :-)

Hjertelig takk Reidun. Jeg var ikke oppmerksom på "Drømmesvart", og boken er nå ført opp på min ønskeliste. Gleder meg til å lese den!

Jeg vil anbefale Inger Hagerup. Hennes dikt er lette å lese, har dypde, humor og alvor. Spennvidden er stor; fra dikt for barn til grunnleggende livsspørsmål. Inger Hagerups har fulgt meg gjennom livet, og jeg kommer fortsatt stadig tilbake til henne.
Jeg er også svært glad i Haldis Moren Vesaas og Kolbein Falkeid. Rubi Kaur kjenner jeg ikke.

Lykke til i poesiens verden!

Du er vel alle tiders! Og været skiftet og det ble sommer og så videre er mitt forslag. Tenk at jeg kunne overse den (kanskje det var det ikke-nordiske navnet, forfatteren er norsk-chilensk). Jeg ser at både mottakelsen blant oss bokelskere og anmeldelsene spriker, så det kan bli interessant.Det er noe eget, lokkende ved tittelen. Boken fikk P2-lytternes romanpris i 2012.

Jeg var nær å ha den hyllene selv. I høst bodde jeg på et hotell i København, like ved et bibliotek som solgte den for en 10-tier. Jeg var innom flere ganger, men aldri var det noen tilstede som kunne ta imot betaling, og Vipps eller lignende har jeg ikke.

Takk for ypperlig service, Jostein!

Jeg er en av de (få?) som har vendt tommelen ned for Kim Leines «Profetene i Evighetsfjorden». Da vi leste den i Lesesirkelen for ca. ett år siden endte jeg på terningkast 4. Min hovedkritikk går på forfatterens språk og personskildringer. Ergo er jeg ikke særlig motivert for Kim Leines oppfølger «Rød mann/Sort mann».

Lenke til felleslesing av Profetene i Evighetsfjorden i Lesesirkelen våren 2017.

Jeg er usikker på hva jeg synes om den nye, britiske filmatiseringen av Les Misérables (NRK 1).

Sitter musikken og sangen så fast i kropp og sjel at det er vanskelig å løsrive seg og vurdere en annen dramatisering på fritt grunnlag? Slik det hevdes i denne artikkelen. Spesielt kan det være vanskelig siden den nye filmatiseringen, i hvert fall så langt, i stor grad baserer seg på de samme utdragene fra boken som musikalen.

På den andre siden opplever jeg filmatiseringen mer realistisk og brutal når den får stå for seg selv – uten sang og musikk. Flotte kostymer og flott scenografi. Litt stillestående og langdrygt?
Skal bli spennende å se hvordan serien utvikler seg videre.

Andre synspunkter?

Du har så rett. Jeg ble visst litt revet med her; har oppdaget at begge bøkene er for gamle, jeg også.

Når jeg blar i min ønskeliste, finner jeg mange gode bøker, bøker jeg mer enn gjerne vil lese og diskutere sammen med dere.
Fuglene var hans har jeg i foreslått i hvert fall to ganger, så den får jeg belage meg på å lese alene.
Nye stemmer i Norge er alltid spennende, Ikkje ver redd sånne som meg. Interessant av en uredd og reflektert ung kvinne.
Siden vi ikke har hatt såkalte barnebøker i lesesirkelen, og jeg setter Tove Jansson meget høyt, vil jeg slå et slag for Sent i november. Tove Janssons bøker rommer dype innsikter, verdifulle for mennesker i alle aldrer. Derfor benevnelsen «såkalt barnebok».
Så har vi den lokkende Leseren, også en ny sjanger her i lesesirkelen.

Og sånn kunne jeg fortsette!
Er det mulig å gå litt utradisjonelt til verks denne gangen? Se om jeg får respons på noen av disse titlene før jeg velger en hvilken bok skal foreslå?

Ja, så var det Island da.

Har dere noen synspunkter?

Bare hyggelig!
Har du forresten sett at NRK begynner å sende Les Misérables i morgen, søndag 6.1., NRK 1 kl. 21.35. Ser ut som det er en ny serie.

Da har vi noe å se frem til!

Tusen takk for ditt svar og lenke til en interessant artikkel. Jeg er, som du sikkert skjønner, opptatt av medisinsk historie og skal lese artikkelen grundig.

I flere bøker om jordmødrenes/sykepleiernes historie er årstallet 1818 oppgitt som starten på jordmorutdannelsen i Norge. Blant annet i Kari Martiensens Freidige og uforsagte diakonisser. Jordmorutdanningen feiret sitt 200-årsjubileum i februar 2018.

Så viser det seg altså at det har blitt utdannet jordmødre i distriktene før Fødestiftelsen og utdannelsen ble etablert i hovedstaden. Det er vel ganske betegnende for historieskriving generelt sett.

Jeg tror som deg, kanskje hadde det vært bedre for Astrid Hekne å holde seg til den lokale fødekonen. Jeg har nå gitt «Søsterklokkene» terningkast 6, og håper at du har rett også når det gjelder en oppfølger. 

MULIG SPOILER

Reidun, du skriver at jordmorutdannelsen i Norge kom i gang i 1784. Kan det stemme, og hvor har du det i så fall fra? Jeg mener at den første jordmorskolen ble etablert i Kristiania i 1818. Jordmorutdannelsen i Norge feiret 200-årsjubileum i februar 2018.

Også jeg stusset litt over den urene fødselstangen. På den annen side har Mytting rådført seg med en lege med kunnskap i medisinsk historie, så jeg går ut fra at han har sine ord i behold.

Når det gjelder den hygieniske standarden på denne tiden, kan jeg minne om den ungarsk-østerrikske fødselslegen Ignaz Semmelweis (1818-65). Semmelweis observerte at svært mange kvinner døde av barselfeber på den fødeavdelingen der leger og medisinerstudenter arbeidet, og nesten ingen på jordmødrenes avdeling. Den store forskjellen lå i at legene gikk direkte fra obduksjonssalen til fødestuen, fra å obdusere lik til å ta imot nyfødte, uten noen form for håndvask. Legene påførte derved kvinnene den dødelige smitten. Semmelweis møtte sterk motbør av sine kollegaer da han innførte desinfeksjon av hendene med klorkalk. Lengere var man altså ikke kommet rundt 1860 – på en anerkjent fødeanstalt i Wien. Hvordan sto det da til i Kristiania i 1880? Og det på en fødeklinikk for fattige jenter, hvorav mange ikke var gift? Interessant om du sjekker meg din jordmor-venninne.

Jeg merker meg at fødekonen i bygda i Gudbrandsdalen hadde større forståelse for vaskingens betydning enn legene i Kristiania. Dette harmonerer med Semmelweis' historie.

Jeg slutter meg til alle lovordene som er skrevet om «Søsterklokkene». En meg god bok. Men når den helt opp til 6-eren (må la den synke inn før jeg bestemmer meg).

For en gangs skyld vil jeg si at du trygt kan se både film og musikal før du leser boken. Selv leste jeg «De elendige» etter å ha sett flere musikalske oppsetninger, og det ødela på ingen måte gleden for meg. Boken rommer så mye, mye mer. Og, som du sier, det kan være greit å kjenne de grove trekkene i handlingen før du leser.

En god bok – lykke til med lesingen!

Men hvorfor skal du "få bukt med dette etterslepet", Jostein? Er det ikke deilig å vite at du har et ulest bibliotek du når som helst kan forsyne deg av.

Vet ikke hvor mange uleste bøker det finnes her i huset. Ingen hast med dem; ser på dem som en skattkiste eller et "nødlager", alt etter som :-)

Om kanskje ikke direkte et årsskiftedikt, så noe å tenke på i hvert fall :-)

Det eneste riktige

Når klokken er 11 i Danmark,
er den 5 i USA,
10 i London, og 18 i Kina,
og 13 omkring Moskva.

Hvor er vi danske et udvalgt folk,
at vi netop er født i selve
det lille velsignede land, hvor klokken
er 11, når den er 11.

Piet Hein