Bokelskere.no

Høres ut som midt i blinken for et av barnebarna mine - hundelsker og bokorm! Tusen takk for tipset, noterer denne - nå er det snart jul :-)

For å illustrere kor dumt det er å utelate sitat og bokomtaler frå "dagens innlegg", kan du gå inn å sjå kva slags rølpete innlegg som vart kåra til gårsdagens beste.

Ha, ha!
Vil gjerne gi deg et drøss av stjerner for selvironi :-)))

Det hadde vært litt av et bokelskertreff!
Skal vi prøve å få til et nytt treff utpå våren, Brit. Veldig hyggelig å møte så mange bokelskere som mulig "live" :-)

Enig!

• Bokomtalene burde komme tydeligere frem; det er jo nettopp slike omtaler mange av oss er ute etter. En idé: Når vi klikker på ”Diskusjoner”, får vi opp: ”Oversikt”, ”Som strøm” og ”Beste innlegg”. Kunne ”Bokomtaler” komme inn som egen kategori her. Det hadde vært en flott forbedring!

• Alle innlegg burde være med i konkurransen om ”Beste innlegg” – det er jo innlegg som får litt ekstra oppmerksomhet. Jeg gjør ofte som Ellen, klikker på ”Beste innlegg” for å få et raskt overblikk. Har f.eks. funnet gode dikt på denne måten. Jeg ikke fått med meg at det nå bare er diskusjonsinnleggene som er med i denne uhøytidelige konkurransen. Takk for opplysningen, gretemor!

God fornøyelse, Bjørg! Skulle ønske jeg fortsatt var i Trondheim, da skulle jeg ha fått med meg denne forestillingen.
(Men jeg så An-Magritt og Hovistuten i Ila :-)

Jeg er i Falkberget-land, nesten ferdig med Plogjernet og klar for Johannes.

Men ... et lite sveip innom min lokale bruktbutikk (strengt tatt var jeg kun ute etter en kokebokhylle) har brakt meg ut av fatning - en bærepose full av etterlengtede titler! Og undre over alle undre - Født til frihet, boken om løvinnen Elsa. Denne leste pappa høyt for familien for "hundre" år siden. Det er alltid med skrekkblandet fryd jeg går løs på min barndoms favoritter. Jeg husker ikke stort av teksten, men fotografiene.. løven som beter seg overfor menneskene som en godslig hund. Det spørs om An-Magritt og Nattens brød får et lite avbrekk...

Ikke jeg heller!

Takk for omtanken, Ellen :-)))

Litt på siden, men jeg oppfatter at dette henger sammen med det nye systemet med skille mellom diskusjoner og bokomtaler. Bokomtalene blir lett stående litt for seg selv. De kommer ikke automatisk frem i skjermbildet; du må må aktivt søke dem opp.

Bokomtalene burde få være med i "kampen om" beste innlegg, slik sitatene er. En teknisk glipp? (Og for all del - jeg tar meg ikke nær av "forbigåelsen"!)

Kristin Lavransdatter var min første litterære heltinne! Mener du skrev et sted at Kristins vekst og modning bare var en blek skygge sammenliknet med An-Magritts, Marit. Fjelljenta kommer meg stadig nærmere. Men så var det dette med den første kjærligheten da....
Uansett - An-Magritt inspirerer ikke bare til å lese/gjenlese mer av Falkberget, men også av Sigrid Undset. Kunne ha vært spennende å se de to flotte litterære kvinneskikkelsene opp mot hverandre.

Tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger til dere alle!
Nyt Nattens brød videre.

Jeg har dristet meg til en omtale av An-Magritt. Du finner den her.
Tar mer enn gjerne i mot andre synspunkter og utfyllende kommentarer.

Benytter anledningen til å takke for alle de gode innleggende. Jeg har lest dem flere ganger, og de har beriket min lesing og forståelse!

An-Magritt er første bind i Johan Falkbergets tetralogi Nattens brød. Boken kom første gang i 1940. De øvrige er Plogjernet 1946, Johannes 1952 og Kjærlighets veier 1959.

An-Magritt er en roman med mange lag. Handlingen utspiller seg i Gauldalen i Sør-Trøndelag, et par mil nord for Røros, midt på 1600-tallet. An-Magritts mor er tatt med vold av Ola Soldat, og hun straffes med gapestokk ved kirkedøren tre søndager på rad. Etter den første ydmykelsen i gapestokken, snauklippet og spyttet på, kaster hun seg i fossen. Morfar, den navnløse Kiempen, tar hånd om jentungen, ”gudsengelen”, som han kaller henne. Kjærligheten mellom de to er rørende skildret, omsorgen de viser hverandre.

Den morløse An-Magritt fra Kiempeplassen er en sterk personlighet. I 14-15-årsalderen begynner hun å kjøre malm fra Arvedal gruve til Cornelia smeltehytte. En liten, lys og vakker oksekjørerske - full av kraft og livsvilje - blant karfolkene, deres skarpe tunger og spott. Et arbeidsjern. Lærenem, munnrapp og stolt. Og sårbar - bak det tilsynelatende røffe ytre.

Mellom An-Magritt og den tyske konstknekten, Johannes, vokser en øm og tillitsfull kjærlighet frem. En kjærlighet som skal bety så mye for An-Magritts liv og utvikling. De to snakker fortrolig sammen, på hvert sitt språk, og forstår hverandre – selv om de ikke forstår ett ord.

Hver dag er en kamp. I fjellet finnes så mye slit, fattigdom, sult og kulde. Det er som vi kjenner den isnende snoen gjennom tynnslitte klær og hullete sko. Det mektige Røros kopperverk råder grunnen og har enerett på mineraler, skog og vassdrag. I det fattige Norge fører gruvedriften nærmest til klondiketilstander – med rop om penninger og velstand. Fjellbøndene er pålagt pliktarbeid for verket og forsømmer sine egne smågårder. Fra fjern og nær kommer folk for å få arbeid. Tyskere, som er erfarne bergverksfolk, får ledende stillinger. Gruvedriften og alt den fører med seg, fyller samfunnet. Vi får innsikt i viktige sider ved vår historie.

Falkbergets personskildringer er imponerende. Vi møter malmkjørere og kølbrennere, prest og øvrighetspersoner, ”storinger” og ”halvstoringer”. Og ikke minst den gåtefulle og allesteds nærværende kølfogden Hedstrøm. Hedstrøm som rir Helhesten og ”likner et eldgammelt og halvglemt sagn” – og som holder sin hånd over An-Magritt.

Personene trer frem for oss som levende mennesker av kjøtt og blod, mennesker til å bli glad i eller irritert over. Med styrke og svakheter, gode og dårlige sider. Her er ingen stillestående klisjeer. Både enkelmennesker og grupper forandrer seg og utvikler seg gjennom det som skjer i dem, og omkring dem. At Falkberget lar folkene bruke sitt eget språk, skaper ekstra liv. Vi hører den lokale dialekten, svensk, tysk og latin.

Vi er aldri i tvil om hvor Falkberget står - han har selv formulert sin livsoppgave til å være ”de elendiges advokat”. Sosialisme og kristen tro løper som en rød tråd gjennom boken. Gudstroen er hele veien til stede – som trøst og som maktmiddel. Jeg blir også rørt over omtanken for dyrene, de magre og stuptrette trekkoksene og gampene.

Falkbergets språk kan i første omgang virke krevende, ikke desto mindre er det en nytelse. Han maler frem vare, poetiske og overraskende bilder, og knapt tilhugne brutale vendinger. Realisme og mystikk. Visdom og stundom underfundig humor. Tar du deg tid, kommer du fort inn i språket.

Falkbergets bøker er blant de beste jeg leser. Selv om handlingen er lagt til en tid fjern fra vår egen, er de menneskelige aspektene høyst aktuelle. Dette er bøker som kan leses mange ganger, og som stadig bringer frem nye sider ved menneskelivet. Om Nattens brød sa Falkberget at han ønsket å skape et mesterverk i verdensklasse. Og en mesterlig bok er An-Magritt!

Mye mer kan sies om verket. Jeg slutter her og viser til tråden om boken. Den finner du her.

Et minne om vakre august - nå når november er på sitt dystreste og dagene ikke blir lyse.

AUGUST

Slutten er vakrest
hvisker svaberget og
løfter den brune kroppen
din litt nærmere solen
vakrest er slutten og
august presangen til
dem med hjerte
for sirisser
rognebær og
solnedganger

Arne Ruste, fra samlingen Askeladd 1973

"I djevelens skinn og ben" - fantastisk, har aldri hørt dette uttrykket før!
Kultivert banning altså.... tillatt for mormor uten å støte barnebarn og deres foreldre...

Du har interessante observasjoner og tanker om det språklige mangfoldet i rørostraktene for fire hundre år siden, Wolfcat. Nokså spesielt at miljøet i en liten, avsidesliggende fjellbygd langt mot nord var så internasjonalt preget.

Kopperverket hadde et enormt behov for arbeidskraft - her snakker vi om arbeidsinnvandring i stor stil! Tyskere, med sin erfaring og kunnskap om bergverksdrift, ble spesialarbeidere. Svensker gikk over Kjølen for å søke arbeid, mange kom fra andre trøndelagsbygder og fra Østerdalen, Gudbrandsdalen, Romsdal og Sogn og Fjordane.

Noe så flott, Wolfcat! Jeg ønsker deg all mulig lykke til - dette klarer du!
Jeg sier som Ellen, det varmer mitt hjerte at du er blitt så glad i Falkberget og An-Magritt.

Tusen takk for dine gode innlegg også - og for at vi får del i dine planer!

Men vi er da ikke så samstemte i vurderingene våre!
For ikke lenge siden ga jeg Tante Augusta av Graham Greene terningkast 5. Her varierer terningkastene fra 6 til 3. Nylig avsluttet jeg An-Magritt av Johan Falkberget og ga en klar 6-er. Den er helt nede i terninglast 2. Det noen synes er topp litteratur, faller igjennom hos andre. Stor sprik i terningkastene synes jeg er ekstra stimulerende!

Jeg må likevel innrømme at etter hvert som jeg er blitt kjent med bokelskerne, tillegger jeg noens terningkast større vekt enn andres. Jeg har da erfart at vi ofte, men ikke alltid, vurderer bøker omtrent på samme måte.

Stol på magefølelsen din!
Håper du vil trives her.

Lykke til med ditt gode og vise forsett, Strindin!
Et forsett til etterfølgelse :-)