Nattens brød 2

plogjernet

av (forfatter).

Aschehoug 1979 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.12 (34 terningkast.)

185 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

An-Magritt har bygslet en plass inne i fjellet. Med umenneskelig slit, men med et uknekkelig pågangsmot, får hun dyrket sin fattige jord. Kjærligheten til Johannes er sterk, og for hans skyld pløyer og sår hun seg fri fra åket. Dette er den andre romanen i verket Nattens brød.

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 1979

Format Heftet

ISBN13 9788203097935

EAN 9788203097935

Serie Fontene

Genre Historisk litteratur

Omtalt tid 1600-tallet

Omtalt sted Trøndelag

Språk Bokmål

Sider 317

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

9 20 5 0 0 0

Bokomtaler

Mesteparten av denne omtalen har jeg tidligere skrevet under en diskusjonstråd med felleslesing av Plogjernet.

Vær obs på at noe av bokas innhold blir røpet underveis.

Plogjernet er det andre av fire bind i Johan Falkbergets verk Nattens brød.

An-Magritt strever fremdeles med å gjenopprette Kiempen og sin mors ære, og dette skal hun klare ved å gjøre Kiempeplassen til en krongård. Hun har vært forutseende og skaffet seg såkorn mens det ennå var å få tak i, og lykkes med havreåkeren sin. Samtidig med at hun arbeider seg opp fra fattigdommen, er det mange tidligere selveiere som har mistet sin odel og må leie sin egen jord etter at de begynte å jobbe for Kammertjeneren og smeltehytten. Og dermed kommer misunnelsen inn.

Misunnelse, hevn, ære og kjærlighetsbudskapet ser jeg som sentrale tema for denne boka. Misunnelsen gir seg de mest groteske utslag, og med en fullstendig mangel på rettssikkerhet kan sladderen føre til katastrofe. Dette er et samfunn hvor det trykte ord stort sett enten er religiøse tekster eller juridiske dokumenter. For menigmann går det litt i surr om regler stammer fra Postillen eller Christian Qvart. Det er heller ikke så rart, siden det meste av det som religionen definerer som synd, også gjerne er det samme som er straffbart etter loven. Og både prest og dommer har sanksjonsmuligheter overfor synderen. I kapitlet ”Den nye tiden” dukker stadsfysikus Didrik Eckhof opp og lager et visst oppstyr ved å kreve bevis for skyld før det dømmes – noe som er både uventet og upassende.

Side om side med gudstroen er det også mye overtro (ikke alle vil skille på disse to, men det lar jeg ligge i denne omgang..). Det er en forestilling om at enkeltindividets synd kan føre til at et helt samfunn straffes, for eksempel med uår. I overtroens evige fangenskap ble de synske og tilla drømmer og fugleskrik skremmende varsler. (s. 63) Misnøyen får i boka utløp ved at man rammer den som er enklest å ta. Jeg stoppet opp litt ved kapitlet ”I Kaifas gård”. Falkberget har mange bibelske referanser. Med ganske gjennomsnittlige bibelkunnskaper, tyr jeg innimellom til Google. Kaifas var yppersteprest, og det var til hans gård Jesus ble ført etter at han ble arrestert. Kaifas var også den som hadde gitt jødene det råd at det var gagnlig at ett menneske døde for folket. Har Falkberget dette i bakhodet når han beskriver hvordan folk fordømmer An-Magritt i det ene øyeblikket, angrer seg i det neste for så å fordømme henne igjen? Endelig holdt de opp å snakke om An-Magritt. De gled – før de selv visste det – inn i det uoppslitelige emne: Kammertjeneren! Kjøreprisene! Pungene fra Amsterdam! Og videre: Inne i dem hvisket en illevarslende stemme: En pengesterk flensburger i Trondhjem slår snart til seg odelsgrunnen din og gjør deg til leilending. Overfor ”øvrigheta” har de ikke så mye å stille opp, men de kan i alle fall sørge for at den som har vært nederst på rangstigen ikke får passere dem i rang og anseelse. Og for Kammertjeneren er det en fordel om misnøyen styres bort fra ham selv.

Messias-symbolikken er også til stede i denne boka. An-Magritt tilbyr seg å si at det var hennes barn de fant og dermed redde fjøstausa fra bøddelen ved å bli henrettet selv.

Både An-Magritt, Pistolen og Pontus higer etter kunnskap. Hestejelkeren trer fram som en stadig mer interessant person etter hvert som vi blir nærmere kjent med ham. Han tar affære på sin måte for å redde An-Magritt. Hestejelkeren prøver å gå i Guds fotefár. Han gikk ennå ustøtt og vaklende i dem. I kapitlet ”I Guds fotefár” står det også: Hittil visste hestejelkeren ikke om annen oppdragelsesmetode enn real juling og en flom skjellsord. Hjalp det? Nei! Vondt avler vondt! Da hestejelkeren en natt lå våken og funderte over hvordan han skulle gjøre et Gudsbarn av Pistolen husket han brått at hr. Jens en gang leste fra alteret: Hva I sår skal I høste! Og siden hørte Pistolen aldri mer et sint eller vondt ord i mesters munn. Ansvaret og omsorgen for Pistolen får ham til å bli et nytt menneske. Det første frøet til denne endringen kommer kanskje med at An-Magritt tar seg av Pistolen. Hun behandler ham pent, lærer ham å lese og gir ham troen på seg selv. Og så kommer også Pontus inn under deres vinger. Han er ikke så interessert i bokstaver, men er et naturtalent med tall. An-Magritt sår både havre og kunnskap, og på slutten av boka sørger hun for at mange bønder får kjøpt såkorn i tillegg til at hun vil utvide egen åker. Kunnskapen kan også koste. Åket er en gren brekt ned fra Kunnskapens tre – sa Kiempen. Det byr både på godt og vondt – Gudsengelen min. Det er mange som føler deres kunnskap som en trussel.

Hevntankene til An-Magritt er til stede gjennom hele boka - forståelig nok. Hun vil ikke selge såkorn til mannen som spyttet mor hennes i ansiktet da hun sto i gapestokken. Hedstrøm ber henne ombestemme seg, ellers mister hun sin sjel, men hun nekter. Hun drømmer i fengselet: Vi står ved Guds hav – sa Filip. Herren har sanket de uskyldiges og krenkedes tårer i denne sjøen. De forliste er anklagerne deres. Her skal de drive uten å nå båtstøene før den Yderste dag. Kjæm dem hit som har fengslet meg? Ja – i fall du it ber Gud skåne dem, An-Magritt. Vil du det? Hun knyttet nevene til ham og ropte gjennom stormen: Nei, Filip! Nei! Nei! Jeg vil be om hevn! Pestilenz! Brann! Blod i elver og sjøer! Dyrtid og død i alle hus! Hun vil på slutten legge veien om smeltehytten med de to hestene og kløvsadlene for å triumfere, men husker så Kiempens ord om at hevnen hører Herren til. Hun lot være å legge vegen om smeltehytten og stangvekten. Hevnen hørte avgjort Herren til! Ordene burde ha stått prentet i Christian Qvart. I røde bokstaver og tegn – som Danzig. Ja da ville alle arrester og fengsler i verden bli revet ned. Og halsjern og fotlenker kastet inn i broder Jürgens smelteovner!

Loddsnora som rettesnor i livet, er også nevnt flere steder i boka. I tillegg kommer prestens utsagn i kapitlet ”To vitner i Guds skranke”:
Lad denne unge og frimodige qvinde med sitt oksespand fortfare at pløie den plogfure du har udseet til rettesnor for de stiløse og adspredte. Slik jeg leser boka er det kjærlighet og medmenneskelighet som seirer i An-Magritts sinn. Hun vil fremdeles jobbe for å gjenopprette æren til sin mor og Kiempen, men uten å la hatet få ødelegge henne.

Hr. Jens synes jeg det blir litt vanskelig å tyde. Tror han at An-Magritt er skyldig likevel? Han sier da han står på myra der han tror graven til fjøstausa er: Vid at du skal ingenlunde smage Guds vredes vin – den din skjønne lidelsessøster An-Magritt visseligen er forbeholdt. Jeg skjønner heller ikke når han i kapitlet ”En betlerske” tenker Kirkens menige soldat! Ville Gud unne ham og alle medstridende dagens seier? Åndens! Kjærlighetens! Han visste om én farlig fiende full av list og renker: Bernhovis! Den Bernhovis som der nede i kongens Kjøbenhavn svek sitt fattigmannsløfte til trøst og forsødelse for sin kjødelige fader. Hvilken skjøgekarakter! Jeg lurer på hva det egentlig er han fordømmer seg selv for her.

Både An-Magritt og Plogjernet regner jeg blant dette årets store leseopplevelser. Her følger vi utviklingen ikke bare til An-Magritt, men også flere ande personer. Det er troverdige og gode personbeskrivelser, og vi får også et bilde på hvordan samfunnet som helhet endres på grunn av gruvedriften. Jeg ser fram til snart å lese de to andre bøkene også!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Alle strenger i et menneskesinn har en undertone. Vonde og gode makter spiller på den - en vidløftig koral.

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Visdom hverken kjøbes eller selges.

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Ingen steds er havet så bredt som mellom sinnene.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Den usalige vet mer om saligheten enn den salige - forstå det den som kan.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Den ensomme vandrer har ikke annet følge enn sine drømmer og syner. Innimellom rusler en redsel lydløst ved siden. Den holder seg gjerne i nærheten av gleden.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.

Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.


Godt sagt! (15) Varsle Svar

Her er skjønnlitteraturen som eg les i 2010. Grei måte å føre oversikt på!


Godt sagt! (2) Varsle Svar

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Nei, det er ikkje ei liste der ein rockemusikk-genre er fellesnevnaren. Det er i staden ei liste over bøker der eit metall er med i tittelen. Enkelte av bøkene har eg lest, andre kan eg tenke meg å lese.


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Nattens brød 4 - kjærlighets veier" av Johan Falkberget
  • "Nattens brød 3 - Johannes" av Johan Falkberget
  • "Christianus Sextus II - i hammerens tegn" av Johan Falkberget
  • "Christianus Sextus III - tårnvekteren" av Johan Falkberget
  • "Christianus Sextus I - de første geseller" av Johan Falkberget
  • "Nattens brød - An-Magritt" av Johan Falkberget
  • "Din stund på jorden" av Vilhelm Moberg
  • "Christianus Sextus" av Johan Falkberget
  • "Eli Sjursdotter" av Johan Falkberget
  • "Vredens barn" av Sara Lidman
  • "Bør Børson jr." av Johan Falkberget
  • "Den fjerde nattevakt" av Johan Falkberget
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver