Bokelskere.no

Det foregår nå en landsomfattende aksjon for å få etablert et Falkberget-senter på Røros.

Du han lese mer om senteret og aksjonen her

Jeg oppfordrer alle bokelskere, spesielt Falkberget-elskere, til å gi sin støtte ved å signere her!

Som medlem av Falkberget-Ringen ble jeg bedt om å skrive et innlegg om vår felleslesing av Nattens brød her på bokelskere. Innlegget står på trykk i siste nummer av Falkberget-Nytt. For de som ikke er medlem, gjengir jeg det her:

Nattens brød – lesesirkel på Internett

Sist vinter tok jeg initiativ til en felleslesing av Nattens brød i nettforumet Bokelskere.no. Engasjementet var overraskende stort. Noen var ihuga Falkberget-lesere, for andre ble det et første møte. Noen falt fra underveis. Falkbergets språk med alle dialekt- og gruveuttrykkene kan kjennes uvant og krevende, så poetisk det enn er.

Bokelskere.no er ”et uavhengig, vennlig og åpent rom med fokus på lesing.” En felleslesing fungerer som en uformell lesesirkel. De som vil, leser etter en avtalt plan, og enhver tar fritt opp det en ønsker. Bredden blir dermed stor, og diskusjonene kan nok virke springende.

Å dele Nattens brød med observante og reflekterte lesere fra hele landet, ga glede og inspirasjon, forståelse og ettertanke! Vi så ulike sider ved verkets mange lag og nyanser, fant ulike innfallsvinkler og tolkninger. Imponerende mye kom frem – fra små detaljer til vide perspektiver, fra Falkbergets intensjoner til verkets relevans i dag. Et par smakebiter:
”Tittelen Nattens brød har jeg aldri spekulert over, men synes den er et lite dikt i seg sjøl. Den gir assosiasjoner til mørke, slit, næringssorger og håp.”

”Direkte lyspunkter er det vel ikke så mange av. I dag har jeg lest kapitlet En kvist fra Guds tre og blir rent betatt av måten han med nyperosen bringer et håp inn i historien.” Og: ”Så vakker skildringa av nyperosa er – og i så sterk kontrast til det røffe, vanskelige livet, der gjelda er botnlaus og dei no står i fare for å miste alt.”

Vi supplerte hverandre i større grad enn vi var uenige. En liten disputt om An-Magritt eller Kristin Lavransdatter er ”det stauteste kvinnfolket i norsk litteratur”, ble avrundet slik: ”Nattens brød viser – mer enn Kristin Lavransdatter – det slitet som vår tilværelse bygger på, samtidig som den foregår i et flerkulturelt miljø og viser et vakkert kjærlighetsforhold mellom to fra forskjellige land, noe som i høy grad er aktuelt i dag.”

Også språket var det tilløp til uenighet om. En begrunnet sin fascinasjon for verket slik: ”… for meg skyldes det Falkbergets språk og hvordan han kombinerer beinharde realiteter og poetisk magi.” Hun ble imøtegått med: ”… han er svært god til å beskrive "beinharde realiteter". Når det gjelder "poetisk magi", synes jeg det er verre å få øye på den. Det har kanskje å gjøre med Falkbergets stil, og et slags stakkato språk med korte setninger, rammende beskrivelser og mye direkte tale.”

At det ble nettopp Nattens brød vi leste, var litt tilfeldig. Da jeg for et par år siden ga meg i kast med Falkbergets samlete verker, hadde jeg ikke lest ham siden jeg var ungpike. Tiden var inne for An-Magritt – ”en jente å bli glad i”.

Felleslesingen var en berikelse. Vekslingen mellom det å lese bøkene, med spenning søke opp nye innlegg og refererte sitater, og å skrive selv, satte tankene i sving. Diskusjonstråder, sitater og bokomtaler blir liggende i forumet. Du kan når som helst gå inn og fordype deg i innleggene eller ta opp en tråd, kanskje med nye deltakere. Bruke den tiden du ønsker. Alt dette bidro ikke minst til å styrke min oppfatning av Johan Falkbergets forfatterskap som en skattekiste du kan øse av, igjen og igjen.

Gratulerer med utgivelsen! Fortell litt om boken din da - en poetisk tittel.

Hmm, leser ikke lastebilsjåfører....
Vi har i hvert fall en meget belest og aktiv trailersjåfør her blant oss bokelskere! Vær på vakt mot fordommene :-)

Ja, ikke sant! Deilig avveksling fra Sverre-soga og Uroens bok :-)
Jeg fortsetter med Sigrid Boo og har Ellers hadde vi det festlig og Daglig strev i Norden liggende klar. Vet ikke om jeg har noen av de andre du anbefaler.

Flott nostalgibokhylle du har - nesten så jeg får lyst på det samme.
Jeg har også stående Fru Anne Kristine til Mære fra 1953 av Lalli Knutsen ("Min mann tilegnet med takk for all hjelp") og Syv år med Artur, 1936, av Lisa Euren-Berner (oversatt, ingen opplysninger om originalspråket). Kjenner du til noen av dem.

Festlige titler på disse gamle bøkene!

En av døtrene (som "er på" facebook i motsetning til sin mor) mener det er en slags misforstått fornorskning av det engelske "likes" - dette likes - som så er blitt til det totalt håpløse "det gledes". Ikke vet jeg. Enig med alle dere som ønsker å luke ut den slags av intetsigende og feilakig tull av språket.

Takk for dine interessante synspunkter, som jeg tror har mye for seg! Det er nettopp slike utdypninger som gjør meg så glad i bokelskere.no.
Jeg er nok langt fra Rachel for tiden, men dine og andres kommentarer vil føre til en mer skjerpet lesing neste gang. For jeg er ikke ferdig med Daphne du Maurier!

God og vel halvveis i denne sjarmerende lille boken, må jeg bare si tusen takk til deg Ellen, og også annelingua, som omsider fikk den ut av bokhyllene mine! Slutter meg fullt ut til din bokomtale og kommentarene til den. En enkel historie fortalt i et godt, slentrende og bilderikt språk. Underholdende, treffende og artig.

Selvfølgelig hadde det vært gøy med navn! Som faglitterær forfatter i mer enn tyve år, har jeg hørt mange historier og rykter. Redaktøren jeg nevnte, opplyste om ghost-writing i full åpenhet på et kurs i regi av NFF (Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening), og det gjaldt absolutt ikke biografier. Vedkommende redaktør sa: "Som dere skjønner, kan jeg selvfølgelig ikke nevne navn, men det dreier seg om svært produktive forfattere."
Så da er det bare å la fantasien spinne fritt :-)

Hvor utbredt det er vet jeg ikke, men at det forekommer i ganske stor grad er hevet over enhver tvil.

Vet ikke helt hvor jeg skal hoppe inn i denne diskusjonen, men du har faktisk et poeng her, jengeno! Ghost-writer er et velkjent begrep i forlagsverdenen. Har du et navn som selger, kan du komme med din idé, eller enda enklere, forlaget oppsøker deg med en idé det har tro på. Ghost-writeren (skyggeskriveren) skriver, og boken selger! Ghost-writeren får sin lønn fra forlaget (men hverken ære eller berømmelse), personen (kjendisen) med navnet på tittelbladet, sin royalty. Og pengene i kassen klinger...
Om noen måtte tvile, dette har jeg fra internt hold (blant andre en redaktør i et velrennomert norsk forlag).

Når det gjelder oss andre skrivende mennesker, må vi nok pent gjøre jobben selv.

Jeg har ikke lest disse bøkene, så jeg kan dessverre ikke diskutere dem med deg :-)
Hvis du følger denne lenken, ser du at det finnes både en omtale, og diskusjoner om bøkene. Kanskje du kan henge deg på en av de diskusjonene.

Lykke til!

Takk igjen! Har satt Mrs Dalloway på ønskelisten og venter på roligere dager. Ser at den er lett å få tak i. Du verden for sprik i terningkastene - hele skalaen.

Jeg kunne ikke ha vært mer enig, Ava. Hvor lenge du leser en og samme bok er totalt irrelevant. Selv er jeg inne i mitt andre år med Fernando Pessoas Uroens bok. Andre bøker kan, som du sier, gå unna på ett døgn. Bokens karakter og ditt eget sinnelag bestemmer.

La det for guds skyld ikke gå konkurranse i å lese mest mulig. Lesing er glede og utviding av egen horisont.

Tusen takk for interessant informasjon, Rose-Marie.
Jeg kan dessverre bare si at Virginia Woolf er en forfatter jeg har en sterk dragning til, uten faktisk å ha lest noe av henne. Jeg har påbegynt, og avbrutt, De drog til fyret hele tre ganger. Kanskje var omstendighetene feil. Boken sto på hytta etter min pappa, og jeg har brukt den som ferielektyre. Orlando fikk jeg ved en tilfeldighet så godt som gratis ved Ålen bibliotek. Den står fortsatt ulest i hyllene.
Har du, eller noen av dere andre, en anbefaling - hvor begynne i denne kvinnens forfatterskap. Og hvor krevende er egentlig hennes bøker?

Tusen takk, Karin! Som jeg har sagt flere ganger, synes jeg bokelskere er på sitt beste når ulike syn brytes mot hverandre. Elsker reelle diskusjoner om bøker!

Har tenkt en del på Drift også etter at jeg skrev innlegget og tviler på at Bjørnstad er "min" mann. Lar han i hvert fall ligge foreløpig. Hører mer enn gjerne hva du synes om Historien om Edvard Munch. Atle Næss har jo også en Munch-biografi. Tar med stor takk imot synspunkter på disse to bøkene, og ev. andre, om en maler jeg setter høyt og gjerne vil vite mer om.

All den rosende omtalen Ketil Bjørnstads trilogi om Victor Alveberg har fått, overrasker meg. Jeg har nå lest første bind Drift med blandete følelser. I partier synes jeg boken er interessant og drivende. Jeg får en viss innsikt i personenes liv og blir opptatt av som skjer med dem og hvordan de utvikler seg. De er barn av sin tid, og jeg liker hvordan Bjørnstad trekker inn de historiske begivenhetene. Hvordan samfunnsutviklingen setter sitt preg på personene og hendelsene er etter min mening bokens styrke.

Men i det store og hele faller ikke Drift i min smak. Dette er for ordrikt, svulstig og melodramatisk. Alle ordene til tross, jeg når hverken inn til Victor eller de andre personene (med enkelte unntak). Jeg klarer ikke å tro helt på dem, de gir meg ingen/få bilder eller følelsesmessige reaksjoner. Uten å røpe for mye - Victors forhold til mat får mye plass, men jeg ser ham ikke for meg, hverken tykk eller tynn. Den uprofesjonelle, aparte psykologen kunne nok ha eksistert på 1960-70-tallet, men lell. Og så mange ”kosmiske” samleier! Det blir rett og slett for mye.

Godt i gang med lesingen gikk det opp for meg at jeg har påbegynt/lest Drift for mange år siden. Den gjorde altså heller ikke den gang noe dypt inntrykk. Det kan ikke bli mer enn 4 på terningen fra meg.

Hva jeg gjør med de to neste bindene har jeg ikke bestemt meg for. Når jeg ikke bare lar dem ligge, skyldes det dels at jeg omsider begynner å bli kjent med den selvopptatte Victor Alveberg, dels tidsbildene. På den annen side - tusen sider(!), de stadig tilbakevendende langtrukne partiene, og ikke minst - så mange andre bøker som frister…

Flere av dere omtaler Bjørnstad som en underkjent forfatter. Jeg har tidligere bare lest Oda, om malerinnen Oda Krohg, og likte den godt. Har lyst til å gi boken om Edvard Munch en sjanse. Er Bjørnstad bedre når har bygger sine bøker over reelle personer?

Hei igjen Rolf,
Du har ingenting å beklage, veldig hyggelig med svar!
Jeg har lest litt av Steinbeck og forstår ikke helt hvorfor jeg ikke har gått videre med han. Alt jeg har lest (Vredens druer, Om mus og menn, Alle tiders torsdag og nå Cannery Row) har i grunnen gitt mersmak.

Fascinerende titler, "smak" bare på:
- Vår misnøyes vinter
- Øst for eden
- Vredens druer
- Alle tiders torsdag
- Om mus og menn

God sommer! Hilsen Lillevi

Slabbedasker å bli glad i – var min første tanke under lesingen. Ved nærmere ettertanke oppfatter jeg det dypt menneskelige hos innbyggerne i Cannery Row. Kall dem gjerne outsidere; de følger like fullt sine sosiale normer, er velvillige og ikke så rent lite innsiktsfulle (selv om tingene sjelden går etter planen). Og ikke minst – de har sin verdighet og sin moral, nettopp slik du skriver, Rolf.

Jeg vil også berømme de vakre, livaktige og rørende skildringene av det forunderlige livet i fjæra.

Tusen takk igjen, Rolf – jeg slutter meg fullt ut til din gode omtale og 6-er på terningen.
Dagdrivergjengen og mer av Steinbeck kommer høyt på ønskelisten.

Tusen takk til deg Rose-Marie, for din innsats for å gjøre forbigåtte perler kjent! Bertha von Suttners historie har jeg nå lagt til ønskelisten.

Tusen takk for et interessant tips, Ava!
Det stemmer at jeg nesten ikke har lest Kinck, har hørt tittelen Hvitsymre i utslaaten. Skal være på utkikk etter Kinck og spesielt den novellesamlingen du nevner.
Fant for ikke lenge siden et ørlite særtrykk, Tre norske perler på et bokmarked. Det inneholder Den nye kapellanen, fornøyelig av selvsamme Kinck, Håpet er lysegrønt av Alexander Kielland og Isen på Mjøsa av Christian Krohg. I sannhet tre perler!