Skal leselisten har krympet en del hos meg, men jobber fortsatt på å få mest mulig av den lest i år, men det kommer vel alltid noe bøker også i tillegg til selve leselisten også. Jeg leser denne helgen tsarens helgen av Debra Dean, spent på hvordan den er videre.
Jobber du også med skal leselisten, eller leser du bare det du føler for? Hva leser du for øyeblikket?
Håper du får en god helg og finner noe kjekke bøker :)
Fear is good, sa Øystein. I alle fall litt. Fremmedfrykt er jo et jævlig negativt lada ord, og, ja, det har skyld i mye dævelskap. Men vi lever i en spis-eller-bli-spist-verden, og om du ikke er passe redd for det du ikke kjenner til, så går det til helvete før eller siden.
Så hyggelig å høre fra deg, Rolf! Jeg er redd du overvurderer meg, men uansett tusen takk for dine gode ord og din anbefaling.
«Slaktehus 5» er en bok jeg i årevis har tenkt jeg burde lese. Takket være din omtale, skal det nå bli gjort (men først må jeg komme hjem å få tak i den på norsk, vi har en engelsk utgave i huset).
Du skriver at science fiksjon ikke er en sjanger som interesserer deg, og heller ikke meg. Det har du rett i. Men jeg vil likevel komme med en anbefaling til deg. Under en opprydding på hytta, sto jeg på nippet til å kvitte meg med «City» av Clifford D. Simak. Heldigvis var det noe ved boken som sa meg at jeg måtte spørre gemalen først. Han holdt på å få sjokk! Dette er virkelig en av sjangerens store klassikere. Jeg har lest den på norsk med tittelen «Legenden om mennesket». Om du ikke har lest den (jeg fant den ikke i din boksamling), anbefaler jeg den på det sterkeste. Begrunnelsen finner du her.
Hilsen Lillevi, for tiden ved havet.
«Mine bilder, essays om kunst og alkoholisme» er fullført. En absolutt god bok. Jeg er i hovedsak enig i de gode anmeldelsene og også bokelsker MonaBLs omtale. Omslagsdesignerne blir ofte oversett, all ære til MonaBL, som trekker frem dette fascinerende omslaget.
Skal jeg være riktig kritisk, hadde jeg ønsket en vri; litt mindre om fylla, litt mer om bildene i Bjertnæs' varierte samling. Bjertnes har gjort en bragd med å slutte å drikke, Likevel henger en uro igjen; vil hans edruskap vare ved. Forfatteren gir oss et rått og ærlig innblikk i alkoholismens nådeløse tvang. Men... har han tatt dette innover seg, fullt og helt?
Også denne boken hadde vært godt egnet for lesesirkelen. Jeg er ikke uten videre enig i alle forfatterens betraktninger om kunsten og kunstnerne. Hadde vært artig å diskutere boken med flere.
Tusen takk, Ava! Denne boken hadde jeg neppe oppdaget uten deg.
Men mørke kvelder var en lykke. Tenne lys, krype opp i sofaen, finne ro i en bok, mørket hadde aldri skremt henne, tvert imot. Solrike dager og netter opplevdes som et press om å være våken og til stede og glad og sosial til enhver tid, mens mørket ga henne muligheten til å hvile i sitt eget selskap.
Mobbeoffer vs. bøller, hvor galt kan det gå?
Uhyggelig opplevelse
Lisbet får seg en uhyggelig overraskelse på kjøkkenet en morgen da hun får se et kart som er klistret på kjøkkenvinduet hennes, og kartert virker skremmende kjent. Senere får hennes eksmann Henrik vite at hans tidligere kone er funnet myrdet. Sammen har de to små barn, en gutt og en jente. I sorgen prøver han å ta seg av barna så godt han kan. Men han føler seg ikke lenger trygg, da han får et kart som viser hans nylige bevegelser i nærmområdet. Noen følger med på ham, men hvorfor?
I mellomtiden blir man dratt tilbake til 1999, da man blir kjent med Robert som andre betrakter som en slags raring. Han blir utestengt og mobbet av en bestemt gjeng som alltid finner nye måter å skremme og plage ham på. Hjemme er det ikke mye bedre da han bor i en leiligheten sammen med lillesøsteren og moren som har gitt opp morsrollen for lenge siden. På fritiden er han besatt av å tegne kart over nærområdet som en slags trøst. Faren er ute av livet hans da han forsvant på sjøen for mange år siden. Vil han klare å heve seg over mobberne? Og er kartene enkelte mottar i nåtiden, et hevnopprør, eller ligger det noe mer bak?
Medrivende debutkrim
Kartografen er debutkrim og ofte opplves debutkrim noe stakkato og en smule tørr, men det var ikke denne. Den tar for seg et mørkt tema, og forfatteren er god på karakterbeskrivelser og handlingen har en fin flyt hele veien. Likte også at det ofte skiftet perspektiv og at boka besto av et stort persongalleri. Eneste som trekker litt ned var at det ble for lett å gjette seg frem til eventuell syndebukk og Henrik var nok karakteren jeg likte minst fordi han virket noe snobbete.
Men for all del, en av de bedre debutkrim bøkene jeg har lest i det siste. En krimbok med spennende tema, stort persongalleri og kreativt plot. Jeg leser gjerne mer av Hemming.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)
Så gøy å oppdage lydbok. Jeg har også lestde sju dørene, jeg likte den egentlig ganske godt. Men ja smak og behag er vel forskjell, det variere fra person til person. Unge Mungo har jeg lest, likte nok en del bedre Shuggie Bain må jeg si. Den var ikke dårlig nødvendigvis, men Shuggie Bain etterlot et større inntrykk hos meg. Håper du får en god søndag :)
Ja noen forfattere har en skrivestill som en første må venne seg til, jeg har lest noe av Stefansson og jeg likte det jeg leste veldig godt, det minnet meg ikke om noe jeg hadde direkte lest før, så det synes jeg er spennende. Håper du har en god lesning og god søndag :)
Så kjekt med italienske forfatter og noe har lenge hatt lyst til å lese. Håper du får en god helg og god lesning :)
Kjekt med interresant lesning, håper du får en god helg :)
Jeg synes også det var en snodig men sjarmerende bok.
Gøy med italiaensk litteratur, virker fint å kunne lese originalt. Det er svært vakkert språk. Kjekt med lydbok også, god lesning og ha en god helg :)
Denne helgen skal jeg lese tidløs kjærlighet av Santa Montefiore som jeg har fått en venn i gave til jul i fjor og dermed holder egen samling på å krype i lesestabelen har litt mer enn 100 sider igjen. Liker den nokså greit.
Hva leser du denne helgen?
Ønsker alle en god helg :)
Kan ikke skryte på meg å ha lest mange bøker av Linn Ullmann, for dette er nemlig min første roman av henne.
Jente, 1983 av Linn Ullmann ble utgitt i 2021 Den ble fort veldig synlig. Det er ike ofte jeg leser romaner. Det spørs litt på tematikk og handling. Jeg leste denne fordi jeg ville lese noe av Ullmann, og den tar for seg et viktig tema; nemlig om sårbare jenter.
Forvirret sekstenåring
Den er om en sekstenåring som vil dra til Paris, og hun drar selv om moren hennes ikke vil at hun skal dra. De blir enige om at moren hennes ringer rundt klokka ti om kvelden på hotellet for å forsikre seg om at alt er i orden med datteren. Hun drar fra leiligheten deres i New York til Paris for at hun skal bli fotografert. En kveld går hun seg vill i Paris. Hun husker ikke navnet på hotellet, hvor det ligger, og hun snakker ikke fransk. Det eneste hun har er adressen til er fotografen som hun kaller A gjennom resten av romanen. A er mye eldre enn henne, men de innleder et slags "forhold". Et forhold hun føler seg underkuet i. I bransjen møter hun andre modelljenter som henne, bare at de virker mer "penere" og mer "verdensvante" enn det hun er.
Nå er hun voksen og er selv mor til en sekstenåring. Hun reflekterer seg selv som sektenåring i 1983. Hvor mye kan hun stole på sin egen hukommelse, og har hendelsene påvirket henne noe vis senere?
Troverdig om maktmisbruk
Jente, 1983 er en troverdig oppvekstroman om det å finne seg selv, å gå i en bestemt retning i livet, og følge en slags drøm. Handlingen foregår flere tiår før den kjente metoo bevegelsen, og det var en tid da det ikke var vanlig å skrive eller å snakke om slike ting, som maktmisbruk. Til tross for viktig tema som dessverre er like akutelt i mange bransjer i dag, ble handlingen svært gjentakende, på grensen til det kjedsommelige. Handlingen og karakterene ble en smule monotone. Jeg ble aldri helt dratt inn i handlingen.
Skjønner dog hvorfor mange liker denne, men for min del ble dessverre fortellerstemmen en smule for tørr og gjentakende.
Fra min blogg: I Bokhylla
Nydelig skrevet og sterkt medrivende i første tredjedel, så ble det liksom nok. Herlig språk, men alt for lang.