Bokelskere.no

Ikke den mest "tilgjengelige" romanen jeg har lest, men den er fin og grei å lese hvis du følger rådene fra forordet

Det går mye i hundebøker, og natur bøker. Det er også ulike deler av ting som plutselig interesser meg. Politikk, biografier, fotobøker, osv. Bredt spekter egentlig.

Det enkle er ofte det beste, dette er en skikkelig thriller av en bok for 2-10 åringer

Det er ikke ofte jeg leser bøker for andre gang, men det har jeg gjort med Alt skal brenne - for en fantastisk bok! Settes opp på DnS i desember, dette blir heftige saker

Dette er min andre bok av Herr Spring i år, og definitivt ikke den siste.

En spennende forfatter
Leste The Ghost Hunters av ham ganske tidlig i år, og det ga raskt mersmak. Liker at han bruker hus og inspirasjon fra virkeligheten. Vet ikke om han gjor det med alle bøkene, men tror de fleste bøkene hans er inspirert av virkeligheten. I hvert fall et snev av det.

Spring var ukjent for meg før jeg leste The Ghost Hunters, så det er kjekt å finne forfattere som ikke er så synlig, og som man vil lese mer av. Det er ikke ofte det skjer.

I The Ghost Hunters skrev han om et hus som jeg ikke hadde hørt om og det var Borley Rectory. I The Burning House skrev han om Boleskine House, som jeg heller ikke hadde hørt om. Har en svakhet for hus som skal være hjemsøkt eller som har en mørk bakgrunnshistorie. Synes bare det er fascinerende.

Fengslende tilfeldighet
Boleskine House ligger ved kanten av Loch Ness, og er mer mest kjent for sine to kjendiseiere. Den ene var Aleister Crowley som var okkultist og gitaristen i Led Zeppelin, Jimmy Page. Huset er mest kjent for brannene. Den ene brannen skjedde i 2015 og årsaken ble aldri oppklart. The Burning House ble utgitt i 2018, og året etter i 2019, ble Bokeskine House skadet i en ny brann. Liker slike små tilfeldigheter.

Dette er en bok som er beskrevet som horror, men syntes den hellet mer mot psykologisk thriller med mange horror elementer. Den er om en kvinne som har byttet identitet og startet et nytt liv, og flyktet langt unna sin eksmann, Karl, etter at han har vært brutal mot henne lenge nok. Men hun har en stygg følelse av at han fremdeles leter etter henne, for han er ikke typen som gir opp. I sitt nye liv heter hun Clara Jones, som jobber som eiendomsmegler sammen med Gale. I mange år har firmaet slitt med å få solgt Boleskine House.

Skummel type dukker opp i Abersky
Clara legger sin egen dumdristige plan om å sette fyr på bare en liten del av huset, i håp om å få prisen ned. I håp om endelig få solgt det. I dumskapen når hun tror hun er alene, ser hun ikke at hun blir betraktet av en som heter Oswald Cattenach, og han er ny i Abersky. Mens han observerer henne, legger han sine egne planer for henne ...

Abersky er et sted som eksisterer, men Spring nevnte i etterordet at han skrev sin egen versjon av stedet. Jeg er sikkert en særing som alltid leser etterord og takketaler, men har lært at det av og til dukker opp små ting som fascinerer der også.

Boka er en smule stor på 456 sider, men den kjentes ikke stor og tung, for Spring har en medrivende fortellerstemme, og han er god på å beskrive steder og årstid. Det er nesten som å være med i handlingen, og han er også flink til å legge til stemning.

Det jeg ikke interesserte meg for så mye var en karakter som het Inghean og hun er en voksen datter av Gale, kollegaen til Clara. Inghean er som nevnt voksen, men hun har noen utfordringer som gjør at hun ofte trenger tilsyn, og hun har også evnen til å tegne ting som skjer frem i tid. Hun irriterte meg ikke som person, men å tegne det som skjer i fremtiden, synes jeg er et kjedelig egenskap. Syntes handlingen og boka var bedre og sto fint på egne ben, uten den evnen.

Bortsett fra det, og en travel slutt med en del overdramatiseringer, var The Burning House en medrivende, engasjerende og mørk leseopplevelse. De fleste karakterene og relasjonene var interessante å lese om, og jeg har fremdeles sansen for Springs fortellerstemme. Liker også at han tar seg god tid til å la leseren få bli kjent med de fleste karakterne, i stedet for at det skjer noe hele tiden. Usikker på hvilken bok jeg skal lese av Spring neste gang. Det blir spennende å se.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg anbefaler Heksejakten. Dette er en nydelig historisk roman, en utrolig god skildring av en historisk hendelse og en fin beskrivelse av kvinnenes kamp for å overleve på 1600-tallet. De risikerte både å dø under barnefødsler og å bli drept etter anklager om å være en heks. Jeg synes denne boken forteller om begge deler på en svært interessant måte.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Så morsomt! Håper du blir fornøyd. Hører gjerne hva du synes når du kommer så langt.

Tusen takk :). Fint med litt variasjon i hyllen også. Hm interresant det du skriver om boken du leser. Fint med å være litt ute om høsten også.

Ha en god søndag :)

Så gøy med 30 årsdag, håper hun får en flott dag på mandag :). Spennede temaet, håper du har en god helg .)

Tusen takk for det :). Det hørtes ut som et smart mål :). Så utrolig stillig det om du forteller om Hamsun. Fint at romanen kan glede deg, ingenting er bedre enn det. Håper du får en god søndag :)

Fantastisk bra, nydelig lest av Jan Grønli

Måten boken er bygget opp på er genial, vi har hele tiden den aldrende Ernaux i bakhodet, og vi får ta del i skriveprosessen. De refleksjonene hun gjør seg rundt livet, formingen av sin egen personlighet, og hva denne voldtekten gjorde med henne, er glimrende lesning.

En fin omtale av en meget god bok, Randi.

Jeg vil anbefale deg Remarques Tider som fulgte. Dette er en oppfølger til Intet nytt fra Vestfronten. Jeg syntes den er nesten enda bedre enn Vestfronten; den beskriver gripende godt hva krig gjør med mennesker, både de som kjemper ved fronten og de som kjemper på sitt vis hjemme. Til tross for det hjerteskjærende innholdet gir Remarques stille humor boken en varme.
Det tok femti år fra «Tider som fulgte» utkom i 1931 til den ble oversatt til norsk i 1982. Synd de måtte ødelegge originaltittelen, «Der Weg zurück» - en langt mer dekkende tittel etter mitt syn.

Disse tre bøkene henger sammen, vi møter de samme menneskene, i ulike tidsepoker. Bøkene kan fint leses uavhengig av hverandre, men rekkefølgen er: «Intet nytt fra Vestfronten», «Tider som fulgte» og «Tre kamerater».

Remarques ble for øvrig innstilt til Nobels fredspris for «Intet nytt fra Vestfronten».
Jf. sitatet: Vi var atten og hadde begynt å elske livet og verden, og måtte skyte det i stykker.

Tusen takk for det :). Så kjekt med bøker som er skatter. Veldig kjekt. Ha en god helg og god lesning :)

Tusen takk for det :). Ja det er godt å høre at det er andre som meg som også har bøker. 200 igjen ja, da er en del mindre godt gjort :). Spennede det du skriver om her.

Håper du har en god helg :)

Helgen står for tur med bursdagen min i morgen og en del bøker som venter. Jeg fant ut i denne uken eller forrige uke at jeg har 22 uleste bøker min i bokhyllen, jeg låner alltid så mye rett og slett så jeg glemmer de bøkene jeg har hjemme. Jeg leser for øyeblikket Jonathan Strange & Herr Norrell av Susanne Clarke som jeg har lest hverdag 150 sider av, så jeg er nesten på slutten av bok på 800 sider.

Hva leser dere denne helgen, og har dere mange uleste bøker i bokhyllen?

Ha en god helg :)

Ettertenksom og fin skildring av forfatterens liv

Bare for at jeg skal slippe å få skylden for skrivefeil, så heter den andre forfatteren Pekkanen, ikke Pekkanan. Jeg har mine skriveleifer jeg også, men vil ikke ta skylden for skriveleifer som ikke er mine. Ville bare understreke det før jeg setter i gang med anmeldelsen.

Stor bok, men lite handling
Noen bøker kan være en tålmodighetstest. Ikke på grunn av antall sidetall, men seigt språk.Det hadde denne boka i hvert fall. Mange sider og lite handling, og svært handligstløst til man har lest omtrent 250 sider, før det begynner å skje noe. Grunnen er mange overforklaringer og mye gjentakelser, både tenkt og fortalt fra forskjellig perspektiv. Det blir for mye gjentakelser i stedet for fremdrift. Det er godt gjort at to forfattere som skriver sammen, har så lite driv i språket ...

Mener ikke at alle psykologiske thrillere burde være actionfylte med høy tempo. Det er ikke bestandig realistsisk det heller. Men det hadde vært fint med en mellomting. Tidligere harjeg lest The Wife Between Us av Hendricks og Pekkanen. Den norske tittelen er Kvinnen i midten. Den likte jeg ikke det hele tatt, men jeg liker å gi forfattere ny sjanse, så lenge et konsept er interessant. Jeg likte Jente, anonym, bare et lite hakk bedre.

Interessant og lovende konsept
Jente, anonym er en leken og lystisg bok om undersøkelse. Jessica Farris har ikke mye å rutte med. Hun jobber som sminkør gjennom BeautyBuzz, og tar på seg oppdrag til å sminke kundene hjemme hos dem. Hun tjener ikke all verdens, og i storbyen New York er det hardt. Likevel nekter hun økonomiske bidrag fra sin far, som hennes venninner bruker å få av sine fedre. Men Jessica vil helst klare seg selv. Hun eier en liten leilighet med hunden Leo. Gjennom en kunde får hun tilfeldigvis vite, om en dr. Shields som gjør undersøkelser om etikk og moral. De som blir med får også litt lønn for det. Med en liten løgn, tvinger Jessica seg på undersøkelsen. Hun får ikke møte Dr. Shields med det første, så i begynnelsen vet hun ikke om det er mann eller kvinne. Hun møter opp på NYU hvor undersøkelsene skjer, og hun må svare på forskjellige spørsmål på PC. Hun tror at undersøkelsen varer i bare noen få dager, men det blir flere dager enn beregnet med det første, og undersøkelsene blir mer intense. Til slutt foregår ikke undersøkelsene på en PC, men Jessica og Dr. Shields møtes. Gjennom Dr. Shields får hun oppdrag i stedet for spørsmål som hun er nødt til å gjennomføre. Hun får henvisninger til forskjellige steder å møte opp og diverse folk hun skal snakke med, uten at Jessica får vite helt konkret hvorfor.

Men det Dr. Shields ikke vet, er at Jessica også gjør sine undersøkelser om Dr. Shields. Hvem er ute etter hvem, og hvem er egentlig besatt av hvem?

Ingen spennende thriller
Virket som en fengende og lett thriller som man trenger en gang i blant, men i stedet ble dette veldig seigt og langdrygt. Brukte elleve dager på å bli ferdig med den. Det gjør meg ikke noe å bruke lang tid på bøker. Noen ganger bruker jeg flere dager og måneder før jeg blir ferdig med en bok. Det spørs hvilken bok det er, men det er noe traurig å bruke lang tid på en bok man helst vil bli ferdig med.

Jeg likte å lese om Dr. Shields som var den eneste som skilte seg litt ut i det hele, mens de andre karakterene, også Jessica, ble noe platte i lengden. Handlingen blir fortalt og tenkt fra forskjellig perspektiv, noe som ikke bidro til annet enn overforklaringer og unødvendige gjentakelser, i stedet for fremdrift og mystikk. Det var som å stå på stedet hvil i store partier av handlingen.

Fikk ikke så mye tak i Jessica, for hun opplevdes mer som et spøkelse enn en hovedkarakter. Hun blir på en måte en skygge av seg selv. Det er vel meningen, men neppe gjennom hele handlingen. Derfor gjorde det ekstra uengasjerende å lese Jente, anonym, da mange var personlighetsløse og historien veldig monoton. Hvis man ikke bryr seg spesielt om de fleste av karakterene eller det som skjer i boka, er det da veldig traurig å lese.

Jeg er ikke negativ for å henge ut bøker, men synes det er viktig å skrive om bøkene man liker og de man ikke liker, for å skape kontrast, for kontrast er noe jeg har sansen for. Det er heller ikke menneskelig å like alt.

Hadde nok likt boka mye bedre hvis mystikken holdt seg oppe like sterkt som i begynnelsen, og hvis historien var skrevet av noen andre som mestrer skarpt språk bedre. Jente, anonym for min del ble altfor åpenbart, flatt og hadde altfor lite utvikling. Håper jeg velger en bedre thrillerbok neste gang.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg ble sett og valgte livet er en fortelling fra eget liv av Erland Jensen Boneng. Erland er en god venn av meg, men jeg vil gjerne likevel si noen ord om denne boken.

Erland har opplevd mye vondt i livet og var i 31 år rusmisbruker. Han har sittet 16 år i fengsel, og var fryktet av dem som kjente ham fordi han kunne bli veldig sint. Han var også kjent for å gå med øks og var i Elverum kjent som "øksemannen". Etter to hjerteinfarkt og kreft var han nedbrutt og ødelagt av narkotika. Men da skjedde det som er så fantastisk. Erland gikk med på å reise til Evangeliesenteret for å bli rusfri. Der møtte han Jesus og ble en kristen.

I dag er Erland et av de vakreste menneskene jeg kjenner. Han er alltid glad, noe som er utrolig sett på bakgrunn av alt det vonde han har opplevd. Men enda mer respekterer jeg ham for hans store omsorgsevne og evne til å se mennesker. Jeg ble kjent med Erland ikke så lenge etter at han kom på Evangeliesenteret, og jeg har alltid stolt helt på ham. Han er en god venn og en mann jeg vet jeg kan være trygg på. Og så har han veldig gode klemmer.

Det har vært veldig sterkt å lese boken hans. Noe av det han har opplevd har han fortalt meg i løpet av de 10 årene jeg har kjent ham, andre ting var nytt for meg. Men jeg sitter igjen med sorg over hva han har måttet gå igjennom og en enorm respekt for mennesket Erland.

Jeg deler dette fordi jeg gjerne vil at flere skal få lese denne boken. Den har en sterk historie og et stort vitnesbyrd om hva Jesus kan gjøre i enkeltmenneskers liv. Du kan ta kontakt med Erland på Facebook, eller ta kontakt med meg så skal jeg videreformidle forespørselen. Det er ikke en tykk bok og den er lettlest. Men du sitter igjen med en stor glede over hvilken forandring Jesus kan gjøre for noen som har det veldig vanskelig.