Bokelskere.no

en nydelig bok full av kloke betraktninger og fengende innhold

Det er tungt, men også godt... Sleit mest med noen av dialogene, og synes enkelte sekvenser var over middels langdryge. Likevel glad for at jeg holdt ut.

en deilig slektshistorie Jeg leste og leste

em koselig og spennende roman De siste sidene var best

Jeg skal innom biblioteket og hente Emma Reyes: brev fra min barndom Min søster anbefalte meg den tidligere i uka og jeg ble rett så nysgjerrig! Jeg skal bare avslutte boka jeg holder på med først, en barne/voksenbok om en hunds opplevelser under krigen: Bel Ria av Sheila Burnford. Har kost meg med den!
God lesehelg!

Takk for at du tar bladet fra munnen, Bjørg. «Bokelskere.no er et nettsted for alle som elsker bøker. (…) Bokelskere.no er et uavhengig, vennlig og åpent rom med fokus på lesing (min understrekning). Et sted hvor folk kan føle seg hjemme med sin egen bokhylle, gå på besøk hos andre folk med bokhyller, eller delta i diskusjoner med bra bokfolk.» Sitat fra Om bokelskere.no.

Ikke et nettsted der man skriver kryptiske innlegg om det som faller en inn, uavhengig av om det har med bøker og forfattere å gjøre eller ei. Til den slags finnes det andre kanaler.

Enig med deg, og en sjarmerende og vakker bok som jeg hadde stor glede av å lese. Den fremmelige datteren tilskriver jeg «øynene som ser», det er slik pappaen ser henne; det betyr ikke nødvendigvis at det er slik hun faktisk er. Jf. Lobbis opplevelse av sin sykdom og innleggelse, meget mer dramatisk enn realistisk.

Det jeg savnet, var en slags forbindelse mellom rosestiklingen og barnet. Forventet at tittelen ikke bare henspilte på planten, men også det nye livet, barnet.

Ellers er jeg i samme situasjon som deg, har nylig opplevd en sønn bli forvandlet til pappa på null komma null (og det til to). Rørende og imponerende. Gratulerer!

Mmmm, der ga du meg noe å tenke på. Og det har jeg gjort. Jeg er jo mange fedre i litteraturen, og morfedre (som An-Magritts Kiempen [Johan Falkberget]). Den første jeg kom på, var Atticus i «Drep ikke en sangfugl» [Harper Lee] og det nydelige forholdet mellom han og datteren Scout / Småen. Men dette er skildret fra barnets perspektiv, og det er ikke den typen bok du etterspør. Bortsett fra «Stiklingen» kan jeg ikke huske å ha vært borti bøker der en småbarnsfars perspektiv ligger til grunn. Artig om andre har forslag.

PS.: Jeg leser «Stiklingen» nå, og skal lese omtalen din når jeg er ferdig (foretrekker som regel den rekkefølgen). Et tankekors i denne forbindelsen er at boken er skrevet av en kvinne.

Jeg leser William Maxwell:" Som svaler kom de" etter anbefaling forrige lesehelg og den er koselig og rørandes, er midt i Roberts historie nå...
Og i varmen, tro det eller ei men jeg ligger på alle fire og renser helleganger i hagen.perfekt syssel for å bli brun på ryggen for ellers sitter jeg med nesa i en bok = brun foran, hvit bak!
God helg i sommervarmen. :)

David er en ung amerikaner. Han reiser til Paris, selv om forloveden er i et annet land. I Paris møter han den italienske bartenderen, Giovanni. De innleder raskt et glødende forhold, men det er også dramatisk og etterhvert tragisk.

Godt språk, og driv. Frampek som pirrer nysgjerrigheten.

Boken ble utgitt i 1956, og jeg kan tenke meg at den skapte furore.

Sandras mor er død. Faren husker hun bare såvidt. Han forsvant da hun var liten. Sandra vet at han var italiensk; fra Firenze. Hun bestemmer seg for å dra dit, og finne ham. Søket blir vanskelig. Hun vet lite, men får etterhvert kjennskap til begge foreldrenes hemmeligheter. Fellesnevneren er Europas første barnehjem.

Samtidig med Sandras søken, høres Teresas historie fra 1800-tallets Firenze. Hun var intelligent og fikk muligheten til å studere, men hverken hun eller foreldrene ante hvilke konsekvenser det skulle få.

Sterk, fengende, og interessant slektshistorie.

Jeg anbefaler at du leser "Morgen i Jenin", fra din egen boksamling.

Mitt poeng er at Susan Abulhawa, forfatteren av «Morgen i Jenin», er palestiner. Hun har skrevet en bok om sitt folk og sitt land. Du kan si at dette er en bok om Israel i den forstand at den handler om sionistenes okkupasjon og fordrivelse av palestinerne i 1948. Den er derfor en viktig dokumentasjon av historien om Israels tilblivelse. Men å kalle det en israelsk bok, er heller tvilsomt.

Fjorten år gamle Binta er født i Gambia, men bor nå i Barcelona med familien. Hun er annerledes enn sine venninner; hun er omskåret. Ingen utenforstående vet det bortsett fra legen, Lola. Hun er sjokkert, men vet ikke hva hun kan gjøre for å stoppe ritualet, så ikke Bintas lillesøster utsettes for det samme.
Lillesøsteren, Fatou, er fem år, og nå planlegger faren å ta henne med til hjemlandet for å «renses». Selv om Fatou er slitsom og irriterende, ruster Binta seg til kamp. Fatou skal ikke lide som hun har gjort!

Fengende, rystende og fascinerende. Anbefaler å lese den for å få innblikk i begge sider av saken.

Det er kanskje ikke helt uten grunn at Deborah Levy har vært kortlistet til Bookerprisen to ganger for det er ingen tvil om at hun kan dette med å skrive og skape dramatiske scener i romanene sine. Dette er en mørk og noe lunefull bok om depresjon, lidenskap, og ikke minst dysfunksjonelle forhold pakket inn i en roman som ved første øyekast ser ut til å være om en idyllisk ferieuke på den franske riviera. Vel så feil kan man altså ta!

Dette er ingen enkel bok å skrive noe om og jeg var lenge usikker på om jeg egentlig likte den, men i dagene som har gått etter endt lesing har romanen og flere av karakterene vokst på meg og jeg kan ikke annet enn å si at dette er en god bok.

Les gjerne hele omtalen min her.

Årets bomkjøp?

Jeg kjøpte «Nord for intensjonen» fordi jeg lot meg fascinere av bokens intensjon; en reise langs Troms- og Finnmarkskysten som bakgrunn for refleksjoner over tekster, litteratur og forfatterens eget liv.

Men Liv Lundberg lesser på og lesser på – både i naturbeskrivelsene og refleksjonene. Det er adjektiv på adjektiv, tema på tema i sprang som muligens henger sammen. Jeg sitter med en følelse av at forfatteren vil så altfor mye. Vil vise oss hvor mye hun har lest og tenkt, hvor mange ord og metaforer hun kan bruke. Men dessverre, hun gir leseren (i hvert fall meg) hverken rom for å fordøye teksten eller å se nye erkjennelser. Hennes lange utbroderinger blir hengende i løse luften. Jeg har riktignok bare kommet til side 55 (av 165), men denne boken gjør meg sliten. Har ikke bestemt meg for om jeg skal gi den sjansen enda noen sider eller avbryte.