Bokelskere.no

Boka kalles verdens første psykologiske roman, og omhandler Anton Reiser og hans liv. Anton er fattig, og blir stort sett oversett av foreldrene. Selvtilliten er fraværende, og det hjelper ikke at han blir forfulgt av ulykker og sykdom.

Vi følger Antons indre liv og fantasi, noe som var helt nyskapende da boken kom ut på slutten av 1700-tallet.
Kjedelig og langdryg i dag, med noen få lyspunkter. Veldig gjentagende med annenhver opp-og nedtur for Reiser. At steds-og egennavn kun blir gjengitt som forbokstav, gjør leseropplevelsen ganske forvirrende, da det er en god del personer involvert.

Ble lest som en del av maiutfordringen til Elidas 1001 lesesirkel, der oppgaven var å lese en bok utgitt mellom 1700 og 1800.

Soleglad = solnedgang

PS: Men du får en stjerne av meg for den levende beskrivelsen av morgenrøden :-)

Sånn var det ja! Takk for oppklaringen.:))

Reisemålet denne måneden er Sør-Afrika i bibliotekets jorda rundt på 12 måneder.
Mye å velge mellom her. Er snart ferdig med "Djeveldalen" av André Brink, veldig bra og vært vanskelig å legge fra seg til tider. Avslutter nok denne helgen, så da står Zakes Mda på tur, det blir et spennende møte...han er helt ukjent for meg.
Regnet slår mot ruten og kalde vind...småspurven vil så gjerne inn...(Hva er det jeg husker her montro?)
God helg!

Du har rett i at det er et tankekors at det er småforlag som påtar seg disse utgivelsene – og det skal de ha all ære for. Det er fint at du setter søkelyset på dette.

Jeg skjønner som sagt at redaktøren må gjøre flere avveininger for i det hele tatt å få dette til. Jeg uttaler meg kun på grunnlag av din og forlagsredaktørens kritikk, har ikke selv lest boken. Ut fra dette undrer meg fortsatt på om utgivelsen ikke hadde stått seg på en grundigere behandling først. Du skriver også: «Og alle oversettere jeg har møtt klager over slett betaling.» Det har de sannsynligvis god grunn til.

Forlagsredaktørens brev til deg er interessant lesing, men er det uproblematisk å offentliggjøre det? Det rommer kritikk av navngitte personer (oversetterens navn er lett tilgjengelig), som ikke har fått uttalt seg i sakens anledning.

Takk for et interessant innblikk i forlagsverdenen.

Jeg kan ikke annet enn forundre meg over forlagsredaktørens svar. På den ene siden påtar han seg det fulle ansvaret, på den annen side legger han utvilsomt et stort ansvar på sine medarbeidere. Jeg skjønner at dette er et lite forlag med begrensete ressurser, at arbeidet er krevende, og at redaktøren har behov for å forklare situasjonen. Men redaktøren går langt i å skylde på at hans medarbeidere ikke har overholdt sine frister, og heller ikke hatt gode nok kvalifikasjoner. Nærliggende spørsmål er: hvilke frister og arbeidsforhold har de arbeidet under. Har fristene vært realistiske? Har de fått noen form for hjelp og støtte? Jeg kjenner selvfølgelig ikke denne konkrete saken, men spørsmålene bør stilles.

Andre relevante spørsmål er: Er det riktig å fastholde utgivelsesdatoen når så mye går skeis underveis? Holder det at oversettelsen er bedre enn en tidligere, når den fortsatt ikke er god nok? Jeg ser forlagsredaktørens dilemmaer, men undrer meg likevel på om dette er god utgivelsespraksis.

En guttunge på 7 år blir foreldreløs etter en ulykke, og presten tar på seg oppdragelsen. Gutten viser seg å være en utfordring for presten. Han jobber godt, men tar ikke initiativ til noe selv. Å lese og regne, virker umulig. Ved en tilfeldighet oppdager presten at gutten er et naturtalent når det gjelder sjakk. Han ender til slutt som verdensmester i ung alder. På vei til Argentina, blir han utfordret til å spille sjakk av en skotsk ingeniør. Med seg på laget får skotten så mange som vil. Alle mot verdensmesteren, men det hjelper ikke. Mesteren vinner. Så entrer dr. B salongen, og snur det hele.
En liten bok, men full av innhold. Lett å lese, men med tyngde.
Ble lest som en del av aprilutfordringen til Elidas 1001lesesirkel - les en europeisk forfatter.

Bokas hovedperson, Monika, er 13 år da hun omtales for leseren for første gang. Deretter følger vi henne gjennom ungdomsårene, med stadig nye kjærester, og usikkerhet angående studier. Hun har en professor som elsker. Han er gift, og oppsøker Monika støtt og stadig, selv om hun er i et forhold.

Monikas søstre har slått seg til ro med mann og barn for flere år siden, og så kommer Monika omsider etter. Hun og Geir kjøper rekkehus, og så får de Maiken. Alt er idyll.

Ti år senere bor Monika på en gård med elleville høner, en stedatter, og forfatteren som hun til stadighet må klå på.

Da Monika har passert 50, ser hun at hun har blitt sin mor. Kan hun egentlig høre til noen fullt og helt, og finne seg til rette for resten av livet?

Godt språk, og interessant persongalleri. Altfor mange navn å forholde seg til helt i starten, og uten forklaring på hvem de var. Det ble forklart etterhvert, men synes det var forvirrende.
Monika er en utrolig irriterende person å forholde seg til. Man får ikke helt taket på henne, og hun tar mange uoverveide beslutninger. Hvordan hun forholder seg til datteren er også vanskelig å skjønne seg på. Oppskrytt.

Hjertelig takk til alle forslagsstillere! Nå er jeg - igjen - blitt gjort oppmerksom på nye bøker og nye forfattere. Har ført opp flere bøker jeg vil lese uavhengig av utfallet av avstemningen.

Fjerde bok om familien Winther i Trondheim.

Ellinor, enken etter Christian Winther, er meget ulik sin svigermor, Cecilia. Cecilia er sosietetskvinne og meget konservativ. En kvinne av hennes stand bør holde seg til brodering, litteratur og selskapeligheter. Ellinor er en handlekraftig og viljesterk kvinne, og nå som sørgeåret er omme, vil hun ikke sitte på stas lenger. Hun søker seg jobb, og det faller ikke i god jord hos svigerforeldrene.

Kristiania har opplevd et enormt krakk, og mange formuende familier har mistet alt. Fredrik Winther prøver å komme til bunns i familiekonsernets papirer, og der finnes overraskelser han ikke hadde forventet. Han er forlovet med Camilla Brandt, men han savner Emma som han ikke kan få. Så inntreffer katastrofen, og Fredrik blir bundet på hender og føtter.

Grei underholdning, men ganske forutsigbar.

Vi hadde en felleslesing av og diskusjon omkring «1984» i desember 2014. Denne lenken fører til alle innleggene. Interessant og rystende lesing.

Nå ble jeg nysgjerrig. Høres ut som en original og fascinerende idé – imponerende å skrive poesi med utgangspunkt i disse mer eller mindre aparte kommuneslagordene, hvis jeg har forstått konseptet riktig. (Hvorfor må alle kommuner ha et eget slagord?)

Og en bok i grevens tid; nå som vi får nye kommuner og kommunenavn. (Skal de også bruke masse energi og tid på å utvikle nye slagord eller visjoner som det så flott heter?)

Denne boken fikk jeg virkelig lyst til å lese.

Boken er en dobbelbiografi av maleren Paul Gaugain og hans bestemor Flora Tristán. Hun var opptatt av å kjempe for kvinnene og arbeidernes rettigheter. Dette møtte selvsagt stor motstand fra arbeidsgivere og overklassen i 1830-årene. I tillegg var Flora motstander av ekteskapet og kirken, noe som ikke akkurat hjalp saken hennes.

Floras barnebarn, Paul, skulle ikke bli kunstner, men først sjømann, senere børsmegler i Paris. Han var gift med danske Mette, og hadde 5 barn med henne. Plutselig får han det for seg at han skal dra til Tahiti, og der føler han seg umiddelbart hjemme. Han begynner å male de innfødte, samtidig som han har uhemmet sex med unge jenter. Han er fri og lykkelig, men inntekten blir etterhvert fraværende, og han ser seg nødt til å forlate øyparadiset.

Fascinerende fortellinger om to fargerike personligheter, som gjorde alt for å leve ut drømmen.

Jeg var blant de (få?) som ikke var begeistret for «Jordmora», og det gjaldt nettopp språket som mange av dere berømmer. Jeg ser av mitt innlegg den gangen at jeg ikke klarte å sette fingeren på hvorfor. Alle de kraftfulle ordene til tross (ellers kanskje nettopp fordi det ble for voldsomt/pålesset?); språket traff meg rett og slett ikke.

Det betyr ikke at jeg er negativ til å gi forfatteren en ny sjanse. Det kunne jo være interessant å se om jeg oppfatter «Nattsvermer» på samme måte – eller får en gledelig overraskelse.

Hilda benytter seg av sin ytringsfrihet, som du påstår å være en varm forsvarer av. Om det er å være en tilhenger av diktatur, så deg om den definisjonen. Det er påfallende at hver gang noen er uenig med deg, svarer du med ufine og hetsende innlegg.

Gode politiske debatter er av det gode. Det Hilda påpeker er at dette ikke er det riktige forumet.

Jeg vil igjen minne om at bokelskere.no er et forum for bokelskere, « … et uavhengig, vennlig og åpent rom med fokus på lesing. Et sted hvor folk kan føle seg hjemme med sin egen bokhylle, gå på besøk hos andre folk med bokhyller, eller delta i diskusjoner med bra bokfolk.»

Jeg foreslår Leseren – ført i pennen av Alf van der Hagen.
Dette er en ny type bok for lesesirkelen, bygd opp omkring samtaler mellom Henning Hagerup og van der Hagen. Den gir ikke bare innsikt i et lesende, skrivende og spesielt menneskes liv. Den gir oss rikelig anledning til å diskutere spørsmål som ligger bokelskere på hjertet. Spørsmål knyttet til litteratur og lesing, som dette: Hva er det litteraturen gjør med en leser?
Boken har fått svært gode omtaler, både her hos oss og i media.

Jeg har lest Alf van der Hagens Kjell Askildsen, Et liv med stor glede og interesse.
I omtalen heter det at Hagen i denne boken «videreutvikler sin særegne blanding av intervju, biografi og memoarer. Van der Hagen har en unik evne til å lytte seg frem til det som er viktig, og Askildsen forteller åpenhjertig om livet sitt.»

«Leseren» er en bok av samme kaliber.

koselig, lettlest

Dypt inni Afrikas villmark finnes en eventyrlig skatt - i følge sagnet. Mange har prøvd å finne den, men ingen har kommet levende tilbake.
Bokens ekspedisjon består av aristokraten, Henry Curtis, hans kompanjong, kaptein Good, zuluen Umbopa, og jegeren, Allan Quatermain.
Ferden er full av farer: nådeløs ørken, dødbringende magi og forferdelige handlinger.

Underholdende, skrevet med britisk humor.

Disse opplevelsene har inspirert b.l.a C.S. Lewis og Tolkien.

Ble lest som januarutfordringen til Elidas 1001lesesirkel - les en bok på under 250 sider.

Det kommer en fremmed kar til det lille stedet Starkfield. Han legger fort merke til den ulykksalige skikkelsen, Ethan Frome. Han ser ut til å være rammet av en stor tragedie, noe som viser seg å stemme. Den fremmede spør ut forskjellige mennesker i Starkfield om den Ethan, men befolkningen er lite villig til å dele fortellingen hans. En vinterdag blir den fremmede invitert til å overnatte hos Ethan Frome grunnet uvær, og der får han høre den triste historien. Om den krevende kona Zeena, som alltid lå til sengs, om den tafatte, men gode Ethan, og om Mattie som kom for å hjelpe til i huset.

En ørliten bok med stort innhold. Hele veien aner man hvor det bærer, men hva som utløste det hele aner man bare konturene av.