Bokelskere.no

To tvillingbrødre vokser opp i en storby. Så kommer krigen, og storbyen blir farlig. Guttenes mor tar dem med til bestemoren, som bor i en liten, og trygg by. Guttene har aldri truffet bestemoren, og hun tar dem meget motvillig imot. De får værsågod jobbe for kost og losji. Byens innbyggere kaller bestemoren for Heksa. Det sies at hun forgiftet bestefaren til tvillingene.
Da guttene kom til sitt nye hjem, var de pent kledd, og gullende rene. Bestemoren har ikke innlagt vann, og såpe og tannkrem er ikke å finne. Guttene blir skitne som bestemoren, og de legger en plan. Alt de foretar seg, skriver de ned i en stor skrivebok. De har hjemmeskole for seg selv, samtidig som de øver seg på å tåle kulde, sult og smerte. Etterhvert blir de fryktet, men også beundret.
Brutalt, men også vakkert om hva krig gjør med et samfunn og dets innbyggere.

Lettlest, og naivistisk, men noe oppskrytt.

Ja,den er god. Jeg har også lest to av årstidkvartetten og begynt på den tredje, de er også veldig gode. Det er en som heter "Jente møter gutt" som er en gjenfortelling av Ovids myte og inngår i en serie hvor en rekke forfattere skriver gjenfortellinger av ulike mytologier.

"I morgen" er en ungdomsroman om en heller mørk og destruktiv kjærlighet. En medrivende og lærerrik fortelling om Ingrid på 17 som har vært sammen med Andreas på 18 i 2 år. Hun oppdager at hun ikke lenger er stormforelsket i ham, det har skjedd mye i forholdet deres og slett ikke alt burde ha skjedd. En godt skrevet og ikke minst viktig bok. Anbefales!

Les gjerne hele omtalen min her.

Jeg har lest flere av forfatterens bøker og har likt de aller fleste av dem, men akkurat denne fikk ikke jeg det til med heller. Er dette første møte så vil jeg anbefale deg å prøve en av hennes andre bøker.

New York rundt 1870: Newland Archer er en ung mann fra byens overklasse. Han er i operaen, og en av hans følgesvenner oppdager en nykommer i losjen til Newlands tilkommende, May Welland. Det viser seg å være Mays kusine, komtesse Ellen Olenska. Hun har nettopp blitt reddet ut av et mislykket ekteskap med en polsk adelsmann, og Mays familie har tatt henne under vingene. Dette viser seg å være litt av et problem for familien. Ellen har nemlig bodd så lenge utenlands, og er ikke lenger kjent med skrevne og uskrevne regler i overklassen. Enkelte ser på dette med ublide øyne, men Newland Archer blir etterhvert fascinert av komtesse Olenska. Det går så langt at han vet at livet hans aldri vil bli det samme igjen. Han kjemper imot, men det hjelper ikke.

Interessant å lese om hvor bundet man var i datidens overklasse. Hele tiden måtte man tenke over hva etiketten krevde i sosiale sammenhenger. Det var et minefelt for uinnvidde.

Boka ble lest som en del av marsutfordringen til Elidas 1001lesesirkel der man skulle lese en kvinnelig forfatter.

Fullført – og er i hovedsak enig med meg selv. Boken tar seg opp mot slutten, de første og de siste sidene ga meg mest.

Bokelsker Steinar Jøsok gir en glitrende omtale av boken. For en lokalkjent som han, skjønner jeg at utbyttet er stort. Men for en utenforstående som meg, blir det så mange personnavn, stedsnavn og historiske hendelser at jeg har vansker med å følge tråden. I tillegg til tydeligere personskildringer savner jeg en klarere struktur.

Er spent på å høre flere synspunkter.

Sofia er ferdig med universitetsutdannelsen i litteraturvitenskap. Hun har akkurat gjort det slutt med kjæresten, noe som skulle vise seg å bli et fryktelig brudd. Framtiden er uviss. Sofia vet ikke hva hun vil, men så drar hun med seg venninnen, Wilma på et foredrag. Franz Oswald er foredragsholderen, og han er en karismatisk og mystisk skikkelse. Han har utviklet en livsfilosofi, ViaTerra. Målet med ViaTerra er å gjenopprette sjelens ro og kroppens naturlige balanse. Sofia blir fascinert, og går med på å prøve ut programmet uten forpliktelser og kostnader. Oswalds organisasjon holder til på Tåkøy, i en gammel herregård. Sofia fullfører programmet, og da Oswald tilbyr henne jobben som bibliotekar, sier hun ja.

Sofia trives på øya i starten, men så oppdager hun at ikke alt er som det skal være. Oswald er til tider skremmende, og det hele føles som å være med i en sekt. Sofia angrer og vil hjem, men ingen har noensinne forlatt ViaTerra...

En skikkelig sidevender, hvor man også får små drypp fra tidligere beboere på øya, og en grusom hemmelighet kommer for dagen.

Fikk Crimetime Specsavers Award i 2016 for beste krimdebut.

Første bok i en planlagt trilogi.

Jeg har en oppfatning av at denne boken ikke helt har funnet sin form. Det er synd, for temaet er interessant, og forfatteren skriver godt. Det ligger åpenbart mye arbeid bak boken.

Nå er det jo kommet en ny sjanger, en form for hybrid mellom dokumentar/biografi og skjønnlitterær tekst (ja, det var jeg som nevnte at Rebellen tenderer mot sakprosa). Jeg har lest bøker der dette fungerer utmerket, for eksempel Revolusjonens datter av Hilde Diesen.
Rebellen faller på en måte mellom flere stoler. Den er klassifisert som roman, men som du sier, Kjell, den kunne ha vært en dokumentar. Er enig i at vi kommer for lite under huden på historiens mange og spennende personer. Jeg er riktignok ikke i mål, men dette er mitt inntrykk så langt.

Islandske Gerdur Kristny har skrevet en gjendiktning av gudediktet "Skirnes ferd" og selv om hun ligger tett opp mot det norrønne i det hun skriver klarer hun på en utmerket måte å blande inn moderne tid. Et vemodig og vakkert langdikt om grusomheter som rå vld og overgrep i nære relasjoner og tvangsekteskap er noen av temaene hun tar opp.

Les gjerne hele omtalen min her.

Siss og Unn er 11 år. Unn har akkurat flyttet til bygda. Hun har mistet moren, og nå bor hun hos tanten sin. Siss var hos Unn en kveld etter skolen. Det ble tidlig mørkt, og det var iskaldt. Isen lå speilblank på vannet, men ennå lot snøen vente på seg. Unn måtte si Siss noe, men så fikk hun ikke sagt det, og Siss ble skremt og løp hjem

Dagen etter møtet mellom de to jentene, var Unn flau. Hun ville ikke møte Siss før neste dag, men hvor skulle hun gjøre av seg en hel skoledag? Kanskje hun skal gå til Is-slottet som fossen har laget.

Da Unn ikke kommer på skolen, blir Siss sendt hjem til Unns tante, men hun vet ingenting. En storstilt leteaksjon blir iverksatt, men nå har endelig snøen kommet, og alle spor etter Unn er forsvunnet.

Mørk, sterk og interessant.

kjempespennende

I 1816 legger fregatten "Medusa" ut fra Frankrike med kurs for Senegal. Ombord er det både velstående familier, soldater, offiserer og mannskap. Det skal vise seg å bli en skjebnesvanger ferd. "Medusa forliser, og den 18. juli får kapteinen på briggen "Argus" øye på en flåte. De er et stykke fra Afrikas vestkyst, og på flåten befinner det seg 15 levende lik. Det viser seg å være de siste gjenlevende fra "Medusa". Da fregatten gikk ned, var det manko på livbåter, og mennene på flåten ble overlatt til seg selv. Der har de vært i to uker, og sakte men sikkert nøstes historien opp, og det er en rystende beretning.

Forliset er et av verdens mest kjente, og kjernen i romanen er mennesket. Hva gjør man når det står om liv? Gir man etikk og moral på båten? Hvilken pris må man betale, og er den verdt det?

Drivende god, med livaktige beskrivelser av de ulike karakterene, og det ramsalte livet ombord.

Nå er det ikke omfanget av historiske hendelser i seg selv, jeg reagerer på. Det er måten forfatteren omhandler dem på. I partier synes jeg faktisk boken tenderer mer mot en sakprosabok enn en roman.

Du setter presist ord på mine opplevelser med denne boken, Marit. Senest i går kveld (må ha vært omtrent da du skrev innlegget ditt) satt jeg og tenkte på hvordan jeg skulle skrive noe om dette. Du kom meg i forkjøpet, presist formulert, som om jeg skulle ha sagt det selv :-) Spesielt setningen: "Får inntrykk av at forfatteren er mer opptatt av historiske hendelser enn av enkeltmennesker …" oppsummerer mine tanker godt. Syntes begynnelsen lovet godt, men utover i boken blir det mer slik du skriver her. Litt enkelt sagt, de historiske hendelsene blir på en måte for oppramsende.

Jeg fullfører – og ønsker deg riktig god ferie!

Bare hyggelig! Det er det som er så bra med bokelskere.no at man leser om bøker som ellers hadde gått en hus forbi.

Stien tilbake til livet av Litt Woon Long. Jeg har ikke lest boken, men et intervju med forfatteren om den. På bakgrunn av det hun der formidlet, er dette en bok jeg vil lese - og anbefale.

Jeg har tidligere lest Fellesskap til besvær av samme forfatter. En meget god bok med et skarpt blikk på norsk kultur fra en som kommer utenfra.

Bok nr. 4 om Cormoran Strike og Robin Elacott.

Strike har blitt rikskjendis etter sin siste sak, og Robin har endelig blitt partner i firmaet hans. En dag får Strike et ubehagelig besøk på kontoret. Billy, er en ung, og plaget mann. Han har både plagsomme tics, en grusom kroppslukt, og et forvirret sinn. Billy påstår at han har sett et barn bli drept. Det skal angivelig ha skjedd da han selv var barn. En viss Jimmy, påstår at Bill fantaserer, men selv mener Billy at det hele virkelig skjedde. Billy blir skremt, og rømmer fra Strikes kontor før han rekker å forhøre seg mer om saken.

Strike og Robin nøster opp i Billys påstand, noe som fører dem gjennom byens bakgater, via parlamentet, for å ende på en vakker herregård på landsbygda.

Samtidig blir Strike og Robins privatliv et ømtålig tema i boken, for forholdet mellom de to partnerne er mer komplisert enn noengang.

Denne har fått bedre kritikker enn de foregående bøkene, men jeg synes den er litt treg og repetetiv innimellom. Får også litt hetta av Robin, men grei underholdning, og jeg vil nok lese om det kommer flere bøker.

Jeg har sittet ute på trappen i sola og lest. Det blåste men det gjorde faktisk ingenting for det var varmt! Boka jeg leser er av Sør-Afrikaneren Zakes Mda." Måter å dø på " er, som det står i omtalen bak på boka, til tider både brutal, magisk og morsom og gir et fasinerende bilde av det moderne Sør-Afrika. Den har virkelig havnet blandt favorittbøkene mine. :))
God søndagskveld.

Det handler om det gode og det onde, tilhørighet og tilgivelse. Sentralt står ekteparet Håkon og Ragnhild. Mellom dem står Håkons far, Didrik, som er full av ondskap. Skal ikke røpe for mye for de som ikke kjenner historien, men brutalt er det.

Utrolig interessant og fascinerende historie. Sleit litt med dialekten, men det er såpass fengende, og jeg fikk med meg de store linjene.

Ble lest som en del av septemberutfordringen til Trondheim folkebibliotek, der det skulle leses bøker av trønderske forfattere.

Rebellen venter på meg på biblioteket når jeg kommer hjem fra Wien i morgen. Før reisen leste jeg meg opp på Stefan Zweigs Verden av i går, en bok jeg fant relativt tung og ikke like mesterlig som flere andre bokelskere. Jeg er likevel glad jeg leste den; den har gitt meg en bakgrunn, en stemning, som har vært med meg i denne fascinerende og motsetningsfulle byen.

Jeg slutter meg til Hildas takk til deg, Kjell :-)