Jeg gleder meg til denne boken! Biblioteket mitt, som fortsatt er stengt, har en slags take-away-ordning, og jeg har prøvd å bestille den der. Ellers ser jeg at Haugen bok har den til nedsatt pris.
Året er 1957, og Ellinor er en middelaldrende dame. Guttene har flyttet hjemmefra, så det er bare hun og Torstein igjen i huset. Da brevet kommer, er hun helt uforberedt. Det opplyses om at hennes mor, Boel, er død. I alle år har Ellinor fått høre at moren døde da hun var en liten jente. Hvorfor har adoptivforeldrene løyet for henne?
Ellinor bestemmer seg for å undersøke saken nærmere, og historien om Boel nøstes opp. Om reisen til Amerika, og så tilbake igjen. Boel er nysgjerrig, tankeløs, vakker og eventyrlysten, og det var bare et spørsmål om tid før det hele gikk på helsa løs.
Utrolig fengende og interessant historie, som er basert på virkelige hendelser.
Tidlig på våren 1918, bryter det ut borgerkrig i Finland. Tvillingene, Ib og Kaj, reiser sammen med fem andre dansker som frivillige for å bistå som soldater mot de røde. Tvillingene er begge med i det avgjørende slaget om Tammerfors. Man får et godt og realistisk innblikk i krigens grusomheter, og små gleder.
Senere følger leseren Ib og Kaj hver for seg og sammen, gjennom mellomkrigstiden, urolighetene på 30-tallet, og nazifiseringen av Tyskland og Danmark.
Så kommer en ny krig, og denne gangen blir det en katt-og-mus-lek mellom tvillingene og okkupasjonsmakten. Feiler de, venter avgrunnen.
Interessant og brutal historie, i kjent Leine-stil. Noe treg start, og litt ujevn, men absolutt leseverdig.
Nettopp hørt denne og Frostgraven av samme forfatter, fungerer utmerket som lydbok og begge har gode historier.
I det lille sognet i Dalarne, har Ingmarslekten regjert i flere generasjoner. Ingmar Ingmarsson vokser opp sammen med skolemesterens datter, Gertrud. Gertrud lover seg til Ingmar, men økonomien på gården er dårlig, og Ingmar sviker Gertrud for Barbro. Sorgen er nesten ikke til å bære for Gertrud. I lang tid har det gått en vekkelse gjennom bygda, og Gertrud blir med på den store reisen til Jerusalem. Predikanten, Johan Hellgum, prediker at alle gode kristne må reise til den hellige byen for å virkeliggjøre Jesu lære. Flere bønder lokkes med til det nye landet, men der er ingenting som de trodde på forhånd. Det Gertrud håpet på skjer ikke. Uroen hennes bare vokser ettersom tiden går.
Interessant og spennende fortelling, basert på virkelige hendelser. Boka ble filmatisert i 1996 med Maria Bonnevie i rollen som Gertrud.
Mitt forslag er Alle dagers ende av den tyske forfatteren og dramatikeren Jenny Erpenbeck.
Boken har fått gode omtaler hos oss og i Aftenposten. Jeg ble spesielt fascinert av anmeldelsens overskrift «Kunsten å fange et århundre». Også de originale grepene forfatteren har tatt i bruk for å fortelle sin historie vekker min interesse.
Jeg har lastet ned stolpejakt-appen og tar noen poster hver dag og noen lengre med en følgesvenn. Synd at moroa ikke varer alt for lenge... 77 poster varer ikke allverdens tid!
Jag er i ferd med å avslutte De 40 dagene på Musa Dagh. Og da lurer jeg på om dere klarer å motstå fristelsen med å smuglese her og der fremover for å se hvordan ting utvikler seg? Jeg må holde meg hardt i skinnet men har vel ved en anledning vært litt svak...for å se om en person ville klare seg.
I dag så jeg linerla og da er våren virkelig her, herlig!
Et sjansespill – ja det har du rett i!
Skal «Åndenes hus» få hvile i fred som et eventyr av en bok? Eller skal jeg/vi ta sjansen og risikere at hele eventyret fordufter, hadde nær sagt, som en ånd i en fillehaug?
Bokens hovedperson og forteller, er 35 år. Hun har vært samboer med Philip i 8 år. Hele tiden har hun vært klar på en ting - hun vil ikke ha barn. Philip har vært enig. Han vil heller være sammen med henne enn å velge en annen for å få barn. Helt til nå.
Det er selvsagt ikke lett å stå i dette. Venner rundt dem får barn, foreldre maser om å bli besteforeldre, ja hele samfunnet forventer det så og si.
Utrolig god bok om et tabubelagt tema. Hvorfor får vi egentlig barn, og hvorfor føler de som ikke vil ha barn seg stigmatisert?
Adam Walker er litteraturstudent ved Colombia i New York. Året er 1967, og Adam møter en fransk gjesteprofessor. De kommer i prat på en fest, og Adam blir fascinert av både professoren, og hans kvinnelige følge, Margot. Helt ut av det blå, tilbyr professoren Adam en god slump penger for å starte et litterært tidsskrift. Hvorfor? Professoren har ikke noe klart svar. Han har bare en god følelse av det kommer til å bli en suksess. Det hele utvikler seg til et sært trekantforhold, som kommer til å prege både Adams og andres liv.
Historien fortelles av tre ulike stemmer, og det hele strekker seg over fire tiår. Handlingen foregår i New York Paris og en fjern øy i Karibia.
Fengende, interessant, fascinerende og meget godt skrevet. Mørk undertone, som gir det hele et anstrøk av krim.
Ble lest i Elidas 1001 lesesirkel der vi skulle lese amerikanske forfattere i april.
På "Manor Farm" har dyra rådsmøte. De er lei av at menneskene skal bestemme over dem. Dyra får ikke nok mat, og de blir behandlet dårlig. Nå er det på tide å slå tilbake. Gården blir deres, og dyra kan nesten ikke tro sin egen lykke. De jobber hardt, men nå gjør de det for seg selv. I dyrenes bud, har de blitt enige om at alle dyr er like, men snart sklir det ut. Grisene, som alltid tar kommandoen, mener at de nok er bedre enn de fleste andre dyr på gården. Sjefsgalten, Napoleon, blir ganske raskt like grusom som menneskene som styrte gården.
Orwells mest kjente roman, som er et tydelig stikk til hvordan Stalin ødela kommunismen.
Lettlest , satirisk og tankevekkende.
Hedda er 33 år. Hun bor på et loft i Oslo, som egentlig er uegnet som bopæl. Etter et oppgjør med en slags kjæreste, setter hun seg på første fly sørover, selv om hun hater å fly. Flyet må mellomlande i Sarajevo, og Hedda bestemmer seg for å ikke bli med flyet videre til Hellas. Hun får ikke med seg bagasjen, men gir blaffen. Det blir en lang og til tider stusselig tur hjemover på både tog, buss og båt. Vel framme i Oslo, blir hun teppebombet av meldinger fra en one-night-stand hun møtte på hjemveien. Det verste med det er at han skriver alt i CAPS LOCK. Hedda blir gal av det!
Så oppdager hun at det har gått galt. Hun er gravid, og det er bare en ting å gjøre. En kjapp løsning på sykehuset, men den nye abortloven er et faktum, uten at Hedda har fått med seg det, og hun må ta en tredagers - det vil si at hun må tenke seg om i tre dager, før det blir tale om abort.
Rått og ganske ungdommelig språk, med en mengde digresjoner. Boka ga meg lite, og skjønte ikke helt tegninga, dessverre.
Spent på diskusjonen i lesesirkelen til uka!
Måten Levy har bygget opp denne romanen på, med repeterende hendelser nesten som speilbilder eller kaleidoskop om du vil er med på å gjøre det klar for leseren at vi har med en meget upålitelig hovedperson å gjøre. Saul klarer ikke lenger å skille mellom hva som er sant og hva som ikke er det. Hvilke av minnene er sanne og hvilke er det ikke?
Dette med at tidslinjene flyter i hverandre er med på å underbygge mine antakelser om at Saul ble ganske så hardt skadet da han ble påkjørt første gang. Kanskje deler av disse såkalte hendelsene rett og slett er noe han har drømt?
Romanen tar opp flere tema enn de jeg allerede har nevnt for i tillegg er dette en slags politisk roman siden flere av hovedhendelsene skjedde på tider hvor det skjedde store endringer i europa, murens fall i 89 og Storbrittanias utmeldelse av Eu i 2016. Nasjonalisme, overlevelse og identitet er noen av de andre temaene boken tar opp.
For en formidlingsevne den britiske Deborah Levy har og det er ikke rart at hun med sine tre siste utgivelser har blitt nominert til bookerprisen for hun har en unik måte å skrive gode historier på og mesteparten står faktisk mellom linjene så her må leseren være villig til å gjøre sin del av jobben for et best mulig utbytte av litteraturen! Anbefales!
Les gjerne hele omtalen min her.
På torget i Fjellberghavn, står ordfører, Janne Wold på talerstolen. Hun taler til så og si hele befolkningen på stedet. Da nyheten er overbrakt forsamlingen, ropes det høyt "Allahu akbar!". Ropet etterfølges av tre skudd. Polititet er innesperret, og kommer for sent til åstedet, og de får heller ikke stoppet bankranene som etterfølger skuddene på torget.
Politioverbetjent, Cecilie Hopen, får det travelt. Jakten på gjerningsmennene blir både vanskelig og farlig, og i skyggene trekkes det i trådene av Guden...
Dramatisk norsk krim, som fenger fra første side.
koselig og nær krim
Det umulige er et faktum. Norges utenriksminister, Sverre Fevang, har klar å mekle fram en fredsavtale mellom Israel og Palestina. Avtalen skal signeres på et topphemmelig møte i Sharm el Sheikh i Egypt. Problemet er bare at ikke alle ønsker denne freden. Det hele utvikler seg til et mareritt, og det viser seg at ingenting er som det i utgangspunktet virker.
Løytnant Frank Halvorsen, er sikkerhetsansvarlig for utenriksministeren. Når alt kommer til alt, er det kun Halvorsens menn som står i første rekke mot en grusom og hensynsløs fiende.
Spennende thriller, som også er meget aktuell. Godt driv.
Riversend er en australsk småby, rammet av tørke. Det er søndag, og straks klart for gudstjeneste. Presten har stått og snakket litt med de fremmøtte, før han går inn i kirken for å kle seg om. Da han kommer ut igjen, har han et våpen i hendene. Presten er en glimrende skytter, og i løpet av kort tid, har han tatt livet av fem menn. Like etter blir han selv skutt av en politibetjent.
1 år etter den fatale søndagen, ankommer Martin Scarsden Riversend. Han er journalist fra Sydney, og har fått i oppdrag å skrive om hvordan småbyen klarer seg etter de tragiske hendelsene. En av Martins kolleger, skrev om dette i etterkant, og der kom det fram at presten var pedofil. Etter som Martin får snakket med lokalbefolkningen, begynner han å tvile på at det stemmer. Det viser seg at flere i Riversend har hemmeligheter, og snart dukker det opp to lik. De to er tyske ryggsekkturister, som ble savnet et par dager før skytingen fra kirketrappa.
Etter dette blir småbyen et inferno, og Martin står i orkanens øye, for ikke alle er begeistret for uvedkommende, og spesielt ikke journalister.
Altfor treg og omstendelig etter min smak.
Jeg leser sjelden krim, men nå har John Le Carré’s En fri agent fanget min interesse. Språket er en ren nytelse, så elegant, handlingen medrivende og personene levende og troverdige. Le Carrré kan sitt fag til fingerspissene!
Ari vokser opp i Keflavik, der de svarte lavaslettene er overalt. I barndommen var flybasen full av amerikanske soldater. De hatet stedet. Det ble kalt Helvete. Helt ut av det blå, forlot Ari Island, men nå må han tilbake. Faren ligger for døden, og Ari må ta et oppgjør med både seg selv og familiehistorien. Aris slektshistorie kommer gradvis til syne, og vi får høre om savn, smerte, fiskekvoter, amerikanske krigsskip, fangstkrise og 80-tallsmusikk.
Nydelig og malerisk språk, og en fengende historie.
Ble lest i forbindelse med bibliotekets månedsufordring om å lese fra Island.
Du vet visst mye om dette, har du lest boken?