Bokelskere.no

For et års tid siden la jeg ut dette innlegget:

"Da vi lette etter hunden fant vi den ikke hverken ute eller inne. Da
vi lette etter lykken fant vi hunden under trappen."

Jeg har lest gjennom noen dager gamle aviser og fant dødsannonsen, med
diktet, til forfatter og oversetter Annie Riis (1927–2020). Jeg
kjenner henne ikke, men ser at hun blant annet har skrevet boken med
den fascinerende og tankevekkende tittelen En som het En. En forfatter
jeg fikk lyst til å se nærmere på. Noen som har lest henne?

Jeg fikk svar fra blant andre Ellen, som kunne fortelle at diktet er fra samlingen «Mellom høye trær», og anbefalte Annie Riis varmt. Se litt nede i denne tråden.

Jeg tror jeg trygt kan si at denne lille diktsamlingen kan du bare bestille på biblioteket (når du nå ikke kan rusle mellom hylleradene). Den gikk rett til hjertet på meg (jeg kjøpte den på antikvariat.net), og vil bli overrasket om ikke det samme skjer med deg 😊

Siste bok i trilogien om Thomas Cromwell.
Det er mai 1536. Anne Boleyn har akkurat blitt et hode kortere, og Cromwell feirer med en frokost nummer to. Lite vet han at han selv skal får kjenne øksa mot nakken fire år fram i tid.
Det er en urolig tid, og Cromwell har nok å henge fingrene i. Kong Henrik har nettopp giftet seg med Jane Seymour; han trenger en ektefødt sønn. De to døtrene, Maria og Elisabet, blir holdt utenfor hoffet, og Cromwell må prøve å få den strie Maria til å skrive under eden. I tillegg trues England av invasjon, og den katolske kirke, og flere tror at kongens dager er talte.
En murstein med mange personer å holde styr på, men den er uhyre interessant.

Ha, ha, feilen er rettet, takk skal du ha, Kay!
Jeg bommet altså med hundre år, om noen skulle lure.

Tusen takk, Randi. Jeg har som deg lest mange bøker jeg ellers ikke ville ha lest, og blitt kjent med nye forfattere, takket være lesesirkelen. Dette var da også en viktig del av min motivasjon. Jeg klarer nok ikke å holde meg helt borte 😊 men kjenner nå at jeg trenger et avbrekk. Sikkert lurt å gjøre som deg; å være mer selektiv med hensyn til hvilke bøker man er med på.

Oi, det var ikke min mening. Snarere tvert imot, en applaus til forslaget ditt!

Godt forslag :-)
I mars 2019 leste vi Ishiguros "Resten av dagen" her i lesesirkelen. En meget god bok som avstedkom til dels heftige diskusjoner.

Det går nok bra :-))

He, he, må bare tilføye at han som fikk Viestads bok i bursdagsgave av meg, ble svært fornøyd. Gratulerer! Glemte å si at boken i tillegg er morsom, mye humring underveis.

Jeg ligger litt på været. Tok en rask oppsummering: Jeg har vært med fra starten av for 7 år siden, har fullført 36 av de 42 bøkene vi har lest (i realiteten flere, siden for eksempel «Vargskinnet» er en trilogi), har avbrutt 1 og stått over 5. Dette har gitt stor glede, men nå kjennes det som jeg har nådd et slags metningspunkt.

Jeg ønsker å stå friere til å lese det jeg ønsker, når jeg ønsker det, i hvert fall for en periode. Det er så mye som frister, og tiden strekker ikke til. Jeg kommer derfor ikke med noe forslag i denne omgang og vil nok ikke være like aktiv som før. Men jeg kommer fortsatt til å følge med og delta etter innfallsmetoden!

Lykke til, til dere!

Året 2020 har vært et litt comme ci comme ca leseår for meg. Ikke så mange bøker, og ikke så mange høydepunkter. To nydelige oppvekstromaner kan jeg likevel trekke frem og trygt anbefale. Den ene er Tove Ditlevsens Barndommens gate, den andre Erri De Lucas' Montedidio. En pike i København, en gutt i Napoli, begge av arbeiderklasse, begge litt på siden av samfunnet og med en særegen, veslevoksen evne til observasjon og refleksjon. Rørende. Jeg vet du er glad i korte bøker, Bjørg – dette er dreier seg om forfattere for formidler så mye med få ord; pubertetens brutalitet, seksualitet, varme, humor og alvor.

Ellers benytter jeg anledningen til å slå et slag for den norske forfatteren Øivind Hånes, i år spesielt Pirolene i Benidorm. Hånes skriver om ensomme og sosialt klønete menn, så velmenende og hjelpeløse at de vekker en omsorgstrang i meg! Og i den nevnte romanen ikke minst om kontrasten mellom det perverterte Benidorm og de vakre fuglene i det naturskjønne, øde landskapet bare en kort biltur unna turistmagneten. Dette kjenner jeg igjen fra Gran Canaria.

En siste anbefaling fra 2020 er Andreas Viestads En middag i Roma, Verdenshistorien i et måltid. Viestad kan sitt fag og fører en ypperlig penn. Bokens grunnide er at vår historie ikke er formet av generaler og «store» menn, men av hva vi spiser. Svært interessant og tankevekkende.

Et ikke så verst leseår likevel, altså!

En fin tråd, Bjørg. Noen av de anbefalte bøkene har jeg allerede på ønskelisten, andre er kommet til. Tusen takk og godt år!

Jeg kan anbefale en annen også som jeg har lest...kanskje mer som en biografi? Mikal Gilmore: "Den blodige arven"

Den jeg kommer på som jeg selv har lest og kan anbefale er Truman Capote:" Med kaldt blod"
Den er regnet som en klassiker innen genren.

Så mange bøker du har lest! Jeg har passert 63 for den 64. ble jeg ferdig med 010121.
Biblioteket har hatt leseutfordring 1900-2010 så jeg har lest mange fine klassikere. Somerseth Maugham sin "livets lenker" og en liten tynn bok av Marques : " ingen skriver til obersten" ble blandt mine favoritter.
Som nyttårsforsett har jeg også tenkt å lese flere bøker på engelsk, så nå leser jeg " The pearl" & " The red pony" av John Steinbeck. Så skjønne fortellinger!
Ellers er det " Greven av Monte Christo" som er min norske følgesvenn og den koser jeg meg med, skikkelig "røverhistorie" den sto endog på barske fortellinger-hyllen på biblioteket, haha!
God søndagskveld til dere leseglade!

Terje og Børge går i samme klasse. Børge er mobber, Terje er offeret. Livet til Terje er et mareritt på grunn av gutten med englekrøllene. Begge guttene forteller om de samme situasjonene, noe som gjør det hele veldig interessant og opplysende.

25 år har gått, og Terje har flyttet tilbake til Orkanger. Han er utdannet psykolog, og nå har han fått en rutinesak på pulten. På sakspapirene står blant annet Børges navn. Rollene er plutselig byttet om.

Sterk og viktig lesning. Skal diskuteres i lesesirkelen som første bok i 2021.

Det handler om den mektige Winshaw-familien i England. Forfatteren Michael Owen har fått i oppdrag å skrive om dem av den mest eksentriske av dem alle; Tabitha. Da den ene broren døde under krigen, klikket hun totalt, og har siden mer eller mindre vært innlagt på asyl. Oppdraget til Michael går ut på å skrive ærlig om dem alle, og tidsbruken er ubegrenset, men ikke alle i familien er like begeistret for boken, og Michael skjønner at han lever farlig.
Velskrevet og spennende med et fascinerende persongalleri. Boken har/skal bli filmatisert.

kunne ikke legge boka fra meg- superspennende og intrikat

Nok en slektshistorie fra Hoems egen familie.

Lars og Pe, (Peder), er halvbrødre. Pe er fjorten år eldre enn Lars, og det store forbildet. Men, det blir ettehvert ufred mellom brødrene. Ei ung kvinne som Pe har gjort gravid, forsvinner sporløst. Pe blir beskyldt for å ha drept henne, men han blir frikjent, om enn ikke av Lars.

Lars vil ut i verden, og helst som skipper på eget skip. Ut i verden kommer han, men det er krigen som «tar» ham med. Sammen med en gjeng andre unggutter og menn, skal Lars til Købehavn for å nedkjempe engelskmennene.

Ettehvert havner Lars i krigsfangenskap på et britisk fangeskip. Der blir han værende i fem år. Ombord er det også en franskmann, og han lærer Lars å bygge fioliner. Lars’ drøm blir nå en annen. Etter krigen bosetter han seg i Kristiansund, der han treffer Gunhild.

Hoem forteller i kjent stil, og det er fascinerende å være med på ferden til Lars. Flere av felene han bygde finnes både i privat eie, og på Ringve museum i Trondheim.

Så fint å høre fra deg Karin og takk for anbefalingen. Absolutt fristende! Nå ser det dessverre ut som boken har kommet bort i årenes løp, men heldigvis finnes det bibliotek, antikvariat og bruktbutikker.

Denne leste jeg da den kom, altså i 1974-75. Mitt eneste vage minne er en god stemning. Har ofte tenkt at boken er verdt en gjenlesing, ikke minst på grunn av den fascinerende tittelen, samt en dose nostalgi.

Takk for din inspirerende omtale. Kanskje det er den som skal til før jeg finner fergereisene frem igjen.

Jeg fikk ingen bøker men derimot fågeldagbok 2021, årsalmanacka för egna noteringar. Den er full av tegninger og informasjon om svenske fugler. Nydelig.