Bokelskere.no

Sniker meg inn her jeg! Det er den boka men på norsk jeg ventet på i helgen! Og den er ikke kommet enda...

Ja, du husker rett. Knakketiknakk 😃

Boken reiser store spørsmål – om svik, skyld, forsoning og tilgivelse. Om personlig ansvar og samfunnsmessig ansvar.

Du skriver Harald: Kan vi noensinne gjenopprette forhold til dem vi har såret dypt?

Jeg blir sittende og tenke: Hvem er det som har sviktet, såret, som er skyldig(e).

• Den savnete jentas foreldre, som til tross for at de har gjort så godt de har kunnet (tror jeg), ikke har greid å formidle sin kjærlighet til henne, «den vanskelige datteren»? «De var ikke glad i meg. Ikke nok.» er bokens åpningsreplikk.
• «Den vakre og vellykkete datteren» som bryter opp og forlater hjembyen og foreldrene når de kanskje trenger henne mest?
• Skole- og helsevesenet som ikke fanger opp at «den vanskelige datteren» trenger hjelp?
• Amerikanske myndigheter som sender gutter og unge menn ut i meningsløse kriger, så de kommer ødelagte tilbake, fysisk, mentalt og psykisk?
• Det amerikanske fengselsvesenet? Oates gir, formidlet spesielt gjennom en guidet omvisning i et høyrisikofengsel, en nådeløs kritikk av et fengselsvesen med minimale muligheter for rehabilitering og løslatelse. Det er så det gjør fysisk vondt å lese dette.
• Eller - den savnete, «vanskelige» jenta, som hele dramaet kretser om?

Noe av det som gjør denne romanen så gripende god, er Oates evne til å fortelle historien ut fra de involvertes perspektiv. Hun lar oss kjenne hva de føler, se hvor ulikt de reagerer, forstå hvorfor de handler som de gjør. Hun trekker oss inn i deres dilemmaer. For å gå tilbake til ditt utgangspunkt Harald, det er mange som sårer hverandre dypt i denne grufulle historien.

Skal jeg påpeke én (mulig) svakhet er det at Oates ikke går dypere inn i begrepet tilgivelse. Jeg røper vel ikke for mye når jeg sier at boken avsluttes med en bønn om tilgivelse. Men hva ligger egentlig i det? Og er det så opplagt hvem som skal tilgi hvem?

Etter nå å ha lest boken, har jeg lyst til å gi din omtale en stjerne til. Den er meget presis og god. Tusen takk for din anbefaling! En soleklar 6-er fra meg.

Det gleder alltid en bokelskers hjerte å finne en ny favorittforfatter.

Supert Monica at du startet helgetråden!
Jeg har ikke så mye lesestoff på gang denne helgen for boka jeg bestilte på bibben kom ikke som planlagt i går. Da er det 2 som jeg veksler mellom, japanerne "mine"...én novelle pr dag, kun! Og en tegnet bok tegnet og fortalt av Maira Kalman:"And the pursuit of happines" som det står på baksida er "A lushly painted romp through the fringes of democracy". Altså kortversjon av Amerika fra Abraham Lincoln til George Washington, og mye annet også om dagliglivet, hun reiser rundt å observerer og illustrerer. Veldig fin!
God helg og takk for lesetips...regnhegren har jeg i leselisten min...

PS: Kjærstads nyeste omtalte de på P2's Åpen bok på fredag.

Nei, jeg så den ikke ut jeg heller. Bortkastet tid.

Jeg har prøvd. Jeg prøvde virkelig å finne lyspunkter i denne filmen :-)

Og ja, jeg humret innimellom. Men det holdt ikke mer enn til terningkast 2 på det jeg orket å se - på din og Harald K's anbefaling.

Morsomt hvor forskjellig vi opplever tingene.

Mahmoud er 15 år, og foran ham ligger en lang sommerferie. Den pleier han å tilbringe utenfor blokka med kompisen, Arif.
I år blir det annerledes, for familien får besøk fra Pakistan. Onkel ji, farens bror, som aldri har vært i Norge før. Majmoud blir onkelens guide, for faren må jobbe. Mahmoud tar med onkel ji rundt i Oslo, og det han ser faller i smak. Alt er jo så annerledes der, og han synes at to måneders turistvisum egentlig er for lite.
Mahmouds lillebror på 10, Ali, blir også med av og til, men det er noe som plager ham. Oppførselen hans er rar, og da Mahmoud får vite brorens hemmelighet, føler han seg i en uløselig klemme. Det stilles visse forventninger til pakistanske gutter, og nå går det på æren løs.

Utrolig god ungdomsbok, skrevet på «kebabnorsk». Den er både humoristisk, alvorlig, og ikke minst viktig.

Samlesing med Bokbloggerprisen.

Alfa Ndiaye og Mademba Diop er senegalske soldater, som kjemper under fransk flagg i skyttergravene under første verdenskrig. Kaptein Armand blåser i hornet sitt, noe som betyr at de skal angripe tyskerne. Under angrepet, faller Mademba, og han ber kameraten, Alfa, om å drepe ham. Magen hans er sprettet opp, og tarmene har veltet ut over slagmarken. Alfa klarer ikke å drepe vennen, men han starter på et grufullt hevntokt etter at Mademba dør. Hver natt åler han seg mot fienden, og vender hjem med en avkuttet hånd fra fienden. Dette gjentar han en rekke ganger, og i begynnelsen høster han lovord fra medsoldatene, men etterhvert blir det satt ut rykter. Alfa blir omtalt som trollmann som spiser ofrenes sjeler. Kapteinen må ta et valg for å lette uroen blant soldatene.

En mørk og rystende fortelling fra den umenneskelige krigføringen i skyttergravene.

Det er en del gjentakelser, spesielt i starten av boken, men man blir fascinert av hva krigen gjør med psyken til soldatene, og nysgjerrig på Alfas skjebne.

Boka ble tildelt Man Booker International Prize i 2021.

London 1021:
Robert er 9 år, og eldst i en søskenflokk på åtte. Moren hans dør rett etter den åttende fødselen, og ikke lenge etter tar faren samme veien. Det finnes ingen andre slektninger, og den store barneflokken må fordeles. Robert er ikke så attraktiv. Han er dyr i drift med tanke på mat og klær, og det er dårlige tider. Han blir derfor forbauset, da en bartskjær banker på døra for å ta ham som læregutt. Hos Barber lærer han å sjonglere, produsere eliksirer, og å underholde publikum. De drar over hele England, og Robert er en lærevillig elev.
Ettersom årene går, blir Robert mer og mer målbevisst. Mye av det Barber driver med er humbug. Roberts drøm er å bli en skikkelig lege. En jødisk lege forteller Robert om en legeskole i Persia, men å komme seg dit, er så og si umulig, mener legen. Robert lar seg ikke avskrekke, og begir seg mot øst - til fots, til hest, og på kamelryggen.

En utrolig interessant, historisk roman fra middelalderen. Den er fullspekket av ulike personligheter, og skildrer råskapen og armoden som rådde, i tillegg til smaksrike måltider og håp.

Leses i Trondheim lesers utfordring, der vi i august skal ta for oss FNs bærekraftsmål 4 - god utdanning.

"Dette er fjerde boken i en serie romaner som er inspirert av De ti bud og denne spiller på det sjette budet: Du skal ikke bryte ekteskapet. Og det er ekteskapet mellom Ella og Mathias vi blir vitne til i dette spennende kammerspillet, som ved første øyekast kan virke perfekt nok men som alltid når noe virker for godt til å være sant…

Matre har skrevet en god psykologisk spenningsroman som falt skikkelig i smak hos meg og er en av de beste krimbøkene jeg har lest den siste tiden. Hun har et godt språk,det er lettlest og har den nødvendige nerven som skal til for å bli en god (psykologisk) spenningsroman. Dette snikende ubehaget som ganske fort dukker opp og ble værende til siste slutt er både godt og uutholdelig på samme tid og for en slutt Matre serverte oss denne gangen. Tommel opp!"

Nervepirrende kammerspill av en roman som anbefales sterkt!

Les gjenre hele omtalen min her.

Jeg har flere av Bokklubbens novellesamlinger fra flere land, som jeg leser i fra tid til annen. I Amerika forteller fant jeg Oates «Hvor skal du hen? Hvor har du vært?». Disse knapt tyve sidene ga meg gysninger og overbeviste meg om at dette er en forfatter etter mitt hjerte.

Ser at jeg uttrykte meg litt uklart, men svaret er ja - jeg leste denne novellen først og så romanen «Fordi det er bittert og fordi det er mitt hjerte». En soleklar 6-er fra meg.

Ja, veldig fin. Dette er en bok jeg må kjøpe meg.

Takk for det Readningirl20!

Jeg tok 2. vaksinen i går og er jammen meg frossen og nesa er varm og som vi sier her slækk...hva er vel bedre da en bøker! Har begynt på Allis sønn" av Magnhild Haalke...det er augustutfordringen på biblioteket: Trøndelag.
Og så koser jeg meg umåtelig med "Knakketiknakk" som jo nevnt forrige helg: Japanske noveller i utvalg. Litt strikking blir det nok innimellom og radiolytting...
Ha en fin helg!

"Natten. Søvnen. Døden. Stjernene." er ført opp på ønskelisten! Oates er en forfatter jeg faktisk ikke oppdaget før i sommer. Har lest en novelle, "Fordi det er bittert, og fordi det er mitt hjerte" og er nå i gang med "Karthago". Dette er en forfatter jeg svært gjerne leser mer av, så tusen takk for anbefalingen, Monica.

God helg!

Forfatteren kjenner åpenbart miljøet han skildrer ut og inn. Så var da Giuseppe Tomasine de Lampedusa (1896–1957) selv av gammel, siciliansk adelsslekt. Boken er interessant om tiden da Italia ble samlet til én stat, fyrstedømmers undergang og den særegne øye Sicilia. Godt skrevet, med elegante, overraskende vendinger og undertoner av ironi og humor. «Leoparden» ble utgitt posthumt i 1958 etter å ha blitt avvist av to av Italias ledende forlag. (Forlagenes veier er uransakelige.) Det var synd Lampedusa ikke fikk oppleve suksessen; boken ble oversatt til en rekke språk og filmatisert. Min bokklubbutgave er delikat illustrert av Nils Aas.

Oppmuntret av deg, Karin har jeg nå lest denne, som har stått lenge i hyllene.

En liten diktsamling om å bli forlatt av en mor som tar livet sitt. Om naturen, som kan være vanskelig å forstå.

Noen dikt berørte, men for det meste, fattet jeg lite. Dette er ikke min favorittsjanger, men i august er det samlesing av denne i En slags bokklubb. Uansett bra å bli utfordret.

Hulda er politietterforsker, og karrieren synger på siste verset. Ved årets utgang står pensjonisttilværelsen for tur. Dette er noe hun har skøvet foran seg, for Hulda elsker jobben sin. Da Huldas overordnede framskynder det hele, og gir henne kun to ukers varsel, faller verden sammen. Som plaster på såret, får hun velge seg en uløst sak å pusle med de siste dagene.
Hulda trenger ingen betenkningstid. Saken med den kvinnelige, russiske asylsøkeren som druknet for et år siden, har plaget henne. Det var ikke Huldas sak, men hun fulgte med fra sidelinjen. Alexander, etterforskeren som hadde ansvaret, var tydeligvis overbevist om at det hele dreide seg om selvmord. Allerede på Huldas første dag av etterforskningen, finner hun mangelfull informasjon, og store hull. Alexander er merkelig irritert på at Hulda nå gjenopptar saken hans, og flere Hulda snakker med virker å ha ting å skjule.
Ganske snart finner Hulda ut at en annen kvinne forsvant samtidig med den russiske asylsøkeren, og Huldas liv henger plutselig i en tynn tråd.

Mørk, islandsk krim. Lettlest og fengende.
Ble kåret til en av de 100 beste krimbøkene utgitt etter 1945 av The Times.

Dette diktet tok jeg vare på. Tusen takk, Ava.

20 år gamle Mikage er alene i verden. Foreldrene døde for flere år siden, og nylig gikk bestemoren hennes bort. Bestemorens blomsterhandler, Yuichi, overtaler henne til å bo hos ham og moren en stund. Moren til Yuichi, Eriko, er en vakker og spesiell dame. Hun jobber kun om natten.
Mikage får sove på en deilig, stor sofa, og har utsikt til favorittrommet - kjøkkenet. Mikage elsker å lage mat, og en god stund camper hun hos Yuichi og Eriko. Da hun, uventet, får en ettertraktet jobb, flytter hun ut.
Da hun hører fra Yuichi igjen, kommer han med en sjokkerende nyhet.

En liten, og søt bok, full av kjærlighet til mat, og menneskelig varme.

Leses i Elidas 1001-lesesirkel, der vi denne måneden skal lese asiatiske forfattere.