Bokelskere.no

Om din teori er riktig, gretemor, bekrefter den min første teori. Jeg har faktisk notert min slektnings navn og spørsmålet om pseudonym på disse arkene. Jeg ble litt satt ut (som det heter nå for tiden) av ditt svar, for diktende er følelsesladete.

Vedkommende kan godt ha lest Carl Sandburg (at han opprinnelig het Sandberg, styrker kanskje vår teori). Noe som også trakk i samme retning, var den varierende kvaliteten. Et dikt kunne åpne gripende godt, men holdt liksom ikke helt ut. Jeg kom i tvil om dette var skrevet av en profesjonell forfatter/dikter (selv om de også kan variere).

Nå avventer jeg Sveriges nasjonalbibliotek før jeg trekker en endelig konklusjon. Du hører fra meg. Enn så lenge, tusen takk!

Jeg håper været i Spania snur og du får noen varme, gode dager. Jeg vet jo ikke hvor lenge du skal være, men skjønner at det kan bli litt langsomt i dårlig vær. Alle gode ønsker!

Været på østlandet har vært fint stort sett og i dag har det vært strålende sol slik lav sol høy himmel...
Jeg holder på å avslutte "De uadskillelige" av Simone De Beauvoir. Kortromanen ble skrevet i 1954 og har ikke vært utgitt tidligere. En fin oppvekstskildring om et vennskap.
Når jeg blir ferdig med den har jeg lånt meg en bok av Håkan Nesser men da ikke en av krimbøkene hans. "Elleve dager i Berlin" er tittelen og blir min første Nesser-bok.
Ha en fin ettermiddag og kveld. Les og kos dere :)

Da "lider" vi av det samme :-) Jo vanskeligere å finne, jo mer pirres nysgjerrigheten. Morsomt og snilt at du hjelper meg. Båndopptaker-sporet tviler jeg på.

Jeg har sendt en epost til Kungliga Biblioteket, Sveriges Nasjonalbibliotek.

Tusen hjertelig takk for innsatsen, gretemor.
Jeg har i mellomtiden vært inne på et nettsted for den amerikanske poeten Carl Sandburg, av svensk avstamning. (TanteMamie lurte på om det kunne være en sammenblanding mellom disse to navnene; Sandburg er oversatt til svensk.) Her lå Carl Sandburgs hundre beste dikt på engelsk, men jeg fant ikke noen som lignet på de jeg har.

Jeg begynner nesten å lure på om jeg har en «hemmelig» poet i slekten, som skrev under pseudonym. Papirene lå blant arvegods som har ligget på loftet i flere tiår. Det forvirrende er at jeg tviler på om vedkommende kunne skrive på svensk (jeg kjenner igjen håndskriften, så jeg vet hvem det er). Det er mange år for sent å spørre.

Mer sannsynlig er nok din hypotese, gretemor, at det ble skrevet ned etter en opplesning.
Kunne denne fagbokforfatteren Curt Sandberg ha hatt en poetisk åre? Skrevet dikt som ikke ligger på nettet. Er takknemlig om noen skulle dra kjensel på diktene.

Det dreier seg altså tre dikt som skal være skrevet av en Curt Sandberg (skrevet på svensk eller oversatt til svensk) og ett på norsk av en Bjørn Berg, jeg ønsker opplysninger om. Finner ingenting hverken om dikterne eller diktene.

Curt Sandberg:
- Straffet – et lengere dikt som begynner sånn: En gång dödat jag en mann / Helt visst var det én, men kanskje var det två / Jag minns inte klart / osv.
- Gryning – begynner slik: Genom mörkets nattliga värld / ljusa ensamma stjärnor / osv.
- Ekko – et kort dikt, begynner slik: Tornerna klinga sprött gjenom rymden / osv.

Bjørn Berg:
- Skyggen – Et tre står alltid i veien / for det som står bak det / osv.

Tusen takk for engasjementet! Ja, her på Bokelskere er det kunnskap, nysgjerrighet og sporhunder. Veldig flott.

Tusen takk x 2, Ava! Og til deg TanteMamie!
Ja, jeg har prøvd å google disse diktene, men får ingen treff. Har lurt på om Curt Sandberg kan være et pseudonym. Datoen er de samme på alle tre diktene, så jeg tror det er den datoen vedkommende har skrevet dem av, ikke den datoen diktet ble skrevet.
Dette er ingen stor sak, men jeg blir mer og mer nysgjerrig jo vanskeligere de er å finne.

Hele Bokelskere er jo en stor kunnskapsbase, derfor tenkte jeg dette var verdt et forsøk.

Huff, Lillevi, det kan nok ikke være denne mannen jeg kom med forslag om...han skrev ikke på svensk (men er oversatt til svensk), han døde før 1970 og han heter jo strengt talt hverken Curt eller Sandberg, fantasien løp fullstendig løpsk med meg!
Boka jeg tittet i er : 'Litteraturhandboken' När?Var?Hur?-serien fra 1994.

Det handler om misbruk og makt.
Amund er same og kunstner. Mediet hans er videoinstallasjoner. Nå har han ankommet Kautokeino for å ha en utstilling. Den skal sparke skikkelig.

Samtidig får vi fortalt Amunds familiehistorie. Her aner man at det har skjedd vonde ting. Å være same i et norsk samfunn, er ikke alltid enkelt.
Amund er heller ingen enkel sjel. Han er mystisk, og oppfører seg ikke akkurat etter boka. Og stadig nevnes overgrepene fra fortida som herjet Kautokeino.

Det er en uhygge over teksten. Hele tiden er man på alerten, for at noe grusomt venter bak neste sving, er garantert.

Månedens bok i En slags bokklubb. Veldig glad for at jeg ble gjort oppmerksom på denne boka.

Tusen takk for svaret, Tante Mamie.
På de arkene jeg har funnet, står det tydelig Curt Sandberg, men det kan selvfølgelig være en skrivefeil. Vet du om Sandburg skrev på svensk eller om han er oversatt til svensk?
Hvilken bok er det du har?
De tre aktuelle diktene heter: Straffet, Ekko og Gryning.

Jeg lurer på om du kan mene Carl Sandburg, navnet er jo ganske så likt. Han var født i 1878 i Illinois, foreldrene var svenske immigranter. Død i 1967. I boka jeg har står det at han var en fördomsfri och originell poet. I vardagliga men välklingande strofer ger han sublime uttryck åt sin kärlek till naturen och det amerikanske folket...
Kanskje dette var litt til hjelp?

Jeg har kommet over noen svenske dikt (håndskrevne, løsrevne ark) signert Curt Sandberg, tidlig på 1970-tallet. Jeg har søkt etter denne personen uten å finne noe som helst.
Er det noen som kjenner til en svensk poet ved navn Curt Sandberg?

Det var også et norsk dikt av en Bjørn Berg fra samme tidsepoke. Jeg finner en illustratør ved dette navn, men ingenting om at han også skrev dikt.

Kan noen av dere hjelpe meg med opplysninger om disse to?

Doktor Glas begynner å tenke på sin mor når han leser i dødsannonsen at pastor Gregorius hadde en aldrende mor (25. august). «Hvem kunne ane at han hadde sin mor i live …»
Glas tenker videre, med varme og kjærlighet, på sin egen mor, og konkluderer med at det er godt hun er død. Kan det være at Glas er glad for at moren ikke får oppleve sønnen i den situasjonen han nå har satt seg i? At han er glad for å slippe å måtte forholde seg til moren i en situasjon da han har drept et menneske? Og attpåtil en moren beundrer.

Nydelig og tidvis sårt om det å bli gammel. Anfinnsen skriver både klokt og tidvis humoristisk om den pensjonerte hjertekirurgen Birgitte Solheim som opplever at verden blir mer og mer fremmed for henne etter hvert som hun blir eldre. Gjennom små og store øyeblikksbilder gjør hun seg observasjoner på det som skjer rundt henne samtidig som hun av og til mimrer tilbake til egen barndom.

Les gjerne hele omtalen min her

Vel, for min del ble det litt mye drama/hysteri. Enkelte deler var noe langdryge, men dette er jo bare min mening. Er uansett glad for at jeg har lest den.

Hun nærmer seg 60. Foreldrene bor like ved, men de lever adskilte liv i samme hus. Hjemme er det bare henne og tenåringsdøtrene. Ektemannen har vært ute av bildet i et knapt halvår. Det burde vært lenger. Hun går til psykiater, og har alltid med seg en formue av gullsmykker i veska.
En sommerdag møter hun igjen barndomskjæresten. Det sier pang. Forelskelsen er et faktum.
Sommeren inneholder også kampen for morens verdighet. Hun er 85, og skjør i kroppen. Det trengs hjelpemidler og personale, men ferien skal avvikles. Alt er vanskelig å få orden på før høsten.

Godt språk med rike skildringer av både miljøer og personer. Man blir umiddelbart sugd inn i handlingen. Dabber av noe midtveis, og den tar seg bare sporadisk opp.

Den 9. juli skriver doktor Glas i dagboken om morens død. «Men så ble hun syk og døde. Jeg merket da at han (faren) sørget mer over henne enn jeg var i stand til med mine femten år...» At han skulle drepe sin mor femten år gammel, virker lite sannsynlig.

Den 25. august skriver han om sin første (og eneste?) kjærlighet, for mange år siden «… da jeg var ung og ikke hadde drept noen.» Dette må være etter morens død.

Den 13. august skriver han om cyanidpillene som han en gang hadde gjort i stand «uten en tanke på noen andre enn meg selv...»

Doktorens sterke reaksjoner etter drapet kan også tyde på at dette ikke var lett for han, mer i retning av at dette var første gang han drepte.

Ergo, selv om dr. Glas skriver: «Hun døde for tidlig, min mor. Men det er godt at hun er død», har han neppe drept henne. Det kan være mange årsaker til at han er glad moren er borte. Jeg har ikke et klart bilde av det, men det var åpenbart turbulent i hjemmet. Jeg finner heller ingenting om den unge Glas faktisk ønsket moren død.

Vi er i Paris rett etter 2. verdenskrig. Tiden alle har ventet på er her, men hvordan forholde seg til friheten?
Anne Dubreuilh, psykolog, ektemannen Robert, forfatter, Henri, også forfatter, Paula hans kone som en gang var sanger, er hovedpersonene.
Henri er lei av Paula, men tør ikke helt å si det rett ut. Paula er manisk opptatt av Henri og hans karriere. Anne dynges ned av nye pasienter fra leirene, mens Robert er opptatt med politikk og journalistikk.

Det er interessante tanker de fire vennene, og bipersonene baler med. Godt språk og fine skildringer.
Boka vant Goncourt-prisen i 1954.

Hællæ på en lørdags morgen!
Jeg er så imponert over deg som leser bøker på tysk! Jeg prøver å lese noe på engelsk og fant raskt ut at mitt språkstadie holder til barnebøker...nå leser jeg Anne of Green Gables.
Av bøker som jeg fikk et spesielt forhold til i år var en bok av japaneren Yasumi Kawabata:"Kyoto eller de elskende i den gamle keiserby". Den fant jeg i telefonkiosk-bokbua i Gamlebyen her i Fredrikstad. Ellers var det noen forfattere som ble favoritter slik som Elena Ferrante som jeg ble så overrasket over at jeg hadde stor glede av. En annen ble Irène Némirovsky og nå holder jeg på med "Sjelenes herre" av henne...den bare styrker min fasinasjon av hennes forfatterskap.
God helg til alle lesehester.

Bokelskeres lesesirkel - Se vår felleslesing og debatt, oktober - november 2021.

Om "Doktor Glas" kom det frem mange og interessante synspunkter. Anbefales!

Bokas hovedperson, Eduardo Plarr, er lege. Faren er engelsk, moren paraguayansk. Under uroen i Paraguay, flykter Eduardo og moren til Buenos Aires, mens faren blir igjen. De får et håndskrevet brev fra ham noe senere, og det er det siste de hører. Eduardo regner med at faren enten er fengslet eller død.
Doktor Plarr flytter så langt unna den kakespisende moren det er forsvarlig med tanke på at han skal besøke henne i ny og ne. Byen han velger er Corrientes nord i landet. Her treffer han blant annet den britiske konsulen, Charles Fortnum. Han er en ihuga alkoholiker som sin far.
Da konsulen blir feilaktig kidnappet, (kidnapperne tok feil av konsulen og den amerikanske ambassadøren), må doktoren rydde opp i kaoset. Dramaet er i gang.

Lettlest og fengende historie.