Bokelskere.no

Er det fler som tenker at han drepte moren sin også?
Boka er levert for lengst, så jeg får ikke ordrett vist til hva jeg mener, men han tenker en kort stund på hennes liv og død. Hun var tydeligvis ikke frisk og han avslutter det lille han skriver om henne med at han er glad hun er død. Var dette et lite hint om at han hadde utført drap tidligere, og at det dermed lå ganske lett for han å gjøre det igjen..?

Faren behandlet ikke moren godt, og det ble verre etter at han gikk konkurs. Hun ble syk etter konkursen og døde året etter. Det er nok derfor han skriver at han er glad for at hun er død, hun slipper å lide mer.

Han beskriver ellers moren, Marie, som en omsorgsfull og god mor som tilbringer tid med barna, i motsetning til faren som er lite tilstede og som er voldelig når han faktisk er tilstede.
På side 111: "Mange vårkvelder satt jeg som barn under det treet sammen med min mor. Far var aldri med; han likte vel ikke å gå ut med oss." Jeg synes dette peker mot et nært forhold mellom mor og sønn, å sitte tett sammen under trekronen om kvelden.

Det eneste negative han skriver om sin mor (i hvert fall det eneste jeg merket meg under lesingen) er at hun beundret pastor Gregorius, og at han mener hun brydde seg mest om broren, Ernst: "Hun hadde aldri annet enn sorger og bekymringer med Ernst. Derfor brydde hun seg mest om ham."

Ja, du har nok rett i det. Mest sansynlig er det det han mener. Det var bare noe med
setningene rundt dette med morens dødsfall som fikk meg til å stusse litt..

Den 9. juli skriver doktor Glas i dagboken om morens død. «Men så ble hun syk og døde. Jeg merket da at han (faren) sørget mer over henne enn jeg var i stand til med mine femten år...» At han skulle drepe sin mor femten år gammel, virker lite sannsynlig.

Den 25. august skriver han om sin første (og eneste?) kjærlighet, for mange år siden «… da jeg var ung og ikke hadde drept noen.» Dette må være etter morens død.

Den 13. august skriver han om cyanidpillene som han en gang hadde gjort i stand «uten en tanke på noen andre enn meg selv...»

Doktorens sterke reaksjoner etter drapet kan også tyde på at dette ikke var lett for han, mer i retning av at dette var første gang han drepte.

Ergo, selv om dr. Glas skriver: «Hun døde for tidlig, min mor. Men det er godt at hun er død», har han neppe drept henne. Det kan være mange årsaker til at han er glad moren er borte. Jeg har ikke et klart bilde av det, men det var åpenbart turbulent i hjemmet. Jeg finner heller ingenting om den unge Glas faktisk ønsket moren død.

Høres mest sansynlig ut som han bare er glad hu slipper å lide. Det var bok bare noe med setningene der og da som fikk meg til å stusse litt..

Doktor Glas begynner å tenke på sin mor når han leser i dødsannonsen at pastor Gregorius hadde en aldrende mor (25. august). «Hvem kunne ane at han hadde sin mor i live …»
Glas tenker videre, med varme og kjærlighet, på sin egen mor, og konkluderer med at det er godt hun er død. Kan det være at Glas er glad for at moren ikke får oppleve sønnen i den situasjonen han nå har satt seg i? At han er glad for å slippe å måtte forholde seg til moren i en situasjon da han har drept et menneske? Og attpåtil en moren beundrer.

Det kan absolutt være en mulighet. Han er glad moren ikke kunne komme til å oppleve skammen rundt dette, om han hadde blitt oppdaget. I den tiden dette utspiller seg, virker det som mange var forsiktige med hva kvinner fikk vite/oppleve, i fare for at de skulle besvime eller bli sjuke på annet vis.

Jeg har heller ikke boka tilgjengelig. Men må innrømme at jeg aldri var inne på den tanken.