Bokelskere.no

På 1800-tallet, men også et stykke inn i det neste århundre, var det ganske vanlig i enkelte kretser med særs intime vennskap mellom likekjønnede.
I denne boka har forfatteren tatt for seg 14 slike vennskap/forhold. Forretningsforbindelser, musikere, forfattere, og billedkunstnere.

Noen av parene som er nevnt: Edvard Grieg & Frantz Beyer, Synnøve Finden & Pernille Holmen, Bjørnstjerne Bjørnson & Clemens Petersen, Marie Høegh & Bolette Berg.

Veldig interessant om veldig kjente og mindre kjente kunstnere.
Leses i Readygoread #sakprosaseptember under temaene LGBHT+ og nynorsk.

Bjørk er terapeut, har jobbet med narkomane, men nå har hun bare en liten gruppe menn med sinnemestringsproblemer å ta seg av. Helt til hun får en telefon fra en tidligere klient. Bjørk har ikke tenkt på Azora på flere år, så hun stusser da hun ringer. Hun trygler Bjørk om hjelp, men Bjørk er avvisende. Gi dem lillefingeren, og de tar hele armen. Hun orker ikke å forholde seg til rusmisbrukere mer, men hun går allikevel med på å møte Azora, da hun nevner Bjørks mareritt. Mareritt ingen andre vet om.

Like etter at Bjørk ankommer det avtalte stedet, hopper Azora fra taket på bygningen, og havner nesten ved Bjørks føtter. Død som ei sild.

Da politiet oppsøker Bjørk noen dager senere, blir mysteriet enda mer intrikat. Det viser seg at Azora hadde et bilde av Bjørk på seg da hun hoppet.

Lettlest med psykologiske innslag, men synes den er litt rotete, og denne Bjørk er jeg litt usikker på…

En helt herlig kattehistorie. Han må ha vært en helt super katt. Koser meg, ler og humrer for meg selv....gummistrikker blir heretter forbundet med ham!

Hvis du ser under «Om bokelskere.no» (tast først Diskusjoner, så Oversikt) vil du se at Einonie tok opp samme problem som deg for to måneder siden, om «rare profiler». Fulgt opp av Bjørg. Det er altså mange av oss som reagerer på dette.

Det stemmer også at Bokelskere.no har en avtale med Norli. Hvis du går inn i Norlis nettbutikk og for eksempel ser på «Reisen til Cadillac» av Andreas Viestad (som jeg har skrevet om), finner du terningkast gitt av oss og en lenke direkte til Bokelskere.no, i dette tilfellet, mitt innlegg. Jeg reagerer sterkt på at vi bokelskere brukes i kommersielt øyemed og har sagt fra om det. Men la nå det ligge i denne omgang. Denne avtalen med Norli innebærer imidlertid at de terningkastene og omtalene vi gir her, kan påvirke Norlis salg (det er vel hele hensikten med avtalen).

«Uærlige brukere» kan altså bidra til reklame for/mot en bok og trekke salget opp eller ned.

Med årets psykologiske thriller for ungdom viser forfatteren at hun også behersker denne sjangeren veldig godt. Skjønt denne har litt elementer av det overnaturlige i seg også samt at den er litt grøsser-aktig. Jeg har lest noen psykologiske thrillere for voksne de siste par årene og mitt største problem er at jeg ikke syntes de er spennende nok for de fremstår som romaner med litt spenning i seg. Men denne hadde dette ulmende ubehaget tilstede under hele fortellingen som jeg syntes thrillere av denne typen skal ha og dermed ble dette en spennende lesestund fra begynnelse til slutt.

Omtalen min finner du her.

Denne helgen har jeg begynt på en kosebok for meg som er svak for katter og dyr generelt. Det er om en bibliotekkatt i Spencer, Iowa med navn Dewey…fra de fant ham som kattunge i innleveringsluken en iskald vinterdag til hans død 18 år senere. Jeg «fant» den her inne på bokelskere og måtte jo bare bort å låne den på bibben med en gang!
Ellers har jeg Damon Galgut: «Løftet» liggende på vent, en roman fra sør-Afrika., den vant Bookerprisen 2021.
Ha en fin søndagskveld alle sammen.

En uhyre viktig, lærerik, sjokkerende, og velskrevet bok om kvinners «usynlighet» i samfunnet. Det aller meste vi har rundt oss, er tilpasset mannen, og kvinner lider under det, dør også i enkelte tilfeller.
Forfatteren tar opp en rekke temaer i boken. Alt fra snømåking til behandlingen av kvinner i arbeidslivet.
På sitt verste er boka deprimerende; ikke fordi den er dårlig, men pga enkelte temaer og uviljen til å gjøre ting bedre/lettere for 50% av verdens befolkning!
Les og lær!

Et velkjent problem, dessverre. Du kan sende en epost til Andre Nesse som er ansvarlig for dette nettstedet: admin@bokelskere.no

Takk for at du tar dette opp.

Molly er i midten av 20-årene, bor med bestemoren, og er stuepike på et av byens finere hoteller. Hun er også noe helt eget. Molly følger alle regler til punkt og prikke. Hun elsker jobben sin, men hun skjønner seg ikke på andre mennesker. Før bestemoren døde, kunne hun forklare Molly ting hun ikke forstod, men på egen hånd er Molly et lett bytte.

Den dagen hun låser seg inn på en av suitene, hos stamgjestene, herr og fru Black, endres livet hennes totalt. Molly finner Charles Black død på soverommet, og ikke lenge etter blir hun mistenkt for å ha myrdet ham.

En skikkelig god bok med en veldig interessant hovedperson.

For all del, Hilda! Jeg har ikke monopol på dette uttrykket :-) Bare hyggelig at du har samme oppfatning.
Nå håper jeg inderlig ikke at det er en utgave med mikroskopisk skrift jeg har kjøpt. Det vil vise seg, var ikke oppmerksom på dette da jeg bestilte boken.

Ja, prøv å les den, og jeg ønsker lykke til - til oss alle!

Jeg vil gjerne få være med på denne felleslesingen. «Blikktrommen» er en bok jeg i alle år har tenkt å lese, den hører med til et slags litterært grunnfjell, om jeg kan si det litt høytidelig. Glad for nå å få dette sparket til endelig å komme i gang, og for anledningen til å diskutere den med flere.

Jeg var så sikker på at boken fantes her i huset, men den var ikke å oppdrive. Jeg har derfor bestilt et eksemplar hos antikvariat.net (de har flere).

Ja, det var trist å høre på nyhetene at hun er død...det må ha gått fort.
Det er kulturnatt helg her i byen med mye spennende som foregår. Jeg har vært på en forestilling/konsert om Geoges Sand og Frédéric Chopin. Veldig flott, nydelig pianospill.
Av lesing denne helgen har jeg begynt på en krimbok: « Når gjøken galer» av Robert Galbraith.
Den har handling fra London så jeg sitter med en gammel fillete LONDON AZ kartbok så jeg kan følge med på hvor de befinner seg! Og så har jeg en annen bok på lur om jeg innimellom blir sliten og lei av krimspråket, nemmelig Andrei Makine: «Et livs musikk».
God helg da dere!

Intet mindre enn et lite mesterverk dette!

Humoristisk bok om kjønnsroller hvor forfatteren har tatt utgangspunkt i kvinnebladet Alle kvinners blad 1938.
En perfekt gavebok!

Er en novellesamling bestående av åtte noveller fordelt på ca 120 sider så det er relativt korte noveller dette.
Alle har de det til felles at hovedpersonene og "jeg-et" i fortellingene står på utkanten av samfunnet.
I "Pappa er en skurk" møter vi den lille gutten som blir mobbet på skolen,har ingen venner med unntak av en jente i klassen. Han besøker faren i fengselet og skal bli kjent med ham på nytt når han kommer ut og skal etablere seg på nytt. Nydelig og sår novelle som sitter godt i.
I "Vikaren" møter vi en funksjonshemmet mann som har gitt opp å leve livet og bruker mye av tiden på å syntes synd på seg selv. Dette skal endre seg den dagen den personlige assistenten hans får inn en vikar når hun skal på ferie.
Dette var en meget fin novelle.
I "Mens syrinene blomstrer" møter vi en eldre kvinne som ligger på pleiehjem. Sønnen hennes holder på å rydde ut av huset hennes før det skal selges. På nettet har kvinnen truffet den eldre herremannen Alf...
Atter en nydelig og sår novelle.
Jeg har bare skrevet litt om tre av disse men alle novellene hadde noe ved seg som berørte meg veldig.
Majken van Bruggen har et nydelig og godt språk og hun formidler på en heller usentimental måte,på grensen til rått enkelte ganger.
Likevel blir jeg som leser enkelte ganger helt satt ut av det som står, man er nesten nødt til å la seg bevege for hun skildrer noe som skjer ute i samfunnet vårt hver eneste dag.
Det er ikke alle forunt å finne sin plass sånn umiddelbart, og noen klarer det aldri.
Noen av novellene vitner om at det finnes håp mens andre skildrer en noe mørkere virkelighet.
Jeg ble glad i de aller fleste menneskene jeg traff her og noen av de kommer til å bli værende hos meg en god stund.
En aldeles nydelig novellesamling som jeg anbefaler på det varmeste!

Piranesi av Susanna Clarke kan anbefales!

Tja, jeg er neppe i denne bokens målgruppe, men inspirert av deg og gode anmeldelser tenkte jeg at det likevel kunne være noe å hente her. Også gamle kvinner kan ha vennskapsforhold det er verdt å gå nærmere etter i sømmene. Men Isakstuens venner syntes alle å tilhøre et avgrenset sosialt sjikt og en bestemt aldersgruppe. Og jeg fant sørgelig lite av overføringsverdi.

Den heseblesende stilen var heller ikke noe for meg, men den kunne jeg ha stått ut med om innholdet hadde fenget. Noen skarpe og som du sier satiriske beskrivelser reddet 2-eren eller kanskje 3-eren …

Åh, nei! Nå begynte det å regne... og jeg som hadde tenkt å gå ut døra! Da skriver jeg heller om min lesesyssel. Jeg var på bibben i går og lånte to bøker, en spontan som kun er på 94 sider som sto og lokket meg, det er Elia Barceló :» Gullsmedens hemmelighet» en kjærlighetshistorie litt utenom det vanlige... den andre er Andrei Makine: «Det franske testamente» Forfatteren er eksil-russer bosatt i Frankrike, denne starter jeg på i kveld og gleder meg til denne.
Været har pinadø ikke bedret seg, så da får jeg lese litt i steden!
God helg til alle bokormer.

Den inspirerende tittelen og gode omtaler til tross, denne boken skuffet. Ingunn Kyrkjebø er god når hun skriver om japansk kultur, om kalligrafi, kampsport og teseremonier, og om hvordan gammelt buddhistisk og taoistisk tankesett brukes i disse. Dette er interessant og morsomt og beskrevet med entusiasme, glede og overbevisning. Og her er mye å lære for oss i vår heseblesende, vestlige verden. Om verdien av blant annet stillhet, pauser, dyp pust og å prøve å løsrive oss fra alle tankene vi stadig baler med.

Men det er likevel når Kyrkjebø skal gjøre de japanske ideologiene relevante for vestlige lesere, boken faller litt sammen, i hvert fall for denne leseren. At vi gjør ting bedre når vi konsentrerer oss om én ting om gangen, kan være greit å bli minnet på. Men må vi til zenbuddhismen eller taoismen for denne innsikten? At mennesket har to typer tankesett, et raskt, intuitivt og følelsesladet, og et langsomt, rasjonelt og logisk, tilskriver forfatteren psykologen og økonomen Daniel Kahneman (2011); kunnskap som var kjent lenge før Kahneman. Det er flere slike eksempler. Jeg synes det er vanskelig å forholde meg til mye av den forskningen forfatteren referer til, spesielt de vidtrekkende slutningene hun kan trekke av ett enkelt forskningsprosjekt, og hvordan hun relaterer dette til japansk tenking. Dette stoffet overbeviste ikke meg og opplevdes til dels irrelevant.

Alt i alt, en bok omtrent midt på treet.