Bokelskere.no

Agnes og Laura er søstre. Laura er åtte år yngre enn Agnes, og hun har alltid konkurrert med sin eldre søster.
De dro begge fra Sveits til Paris for å studere.
Akkurat som Agnes, giftet Laura seg, men mislykkedes i å få barn. Som voksne sloss de om den samme mannen; Agnes som fornuftig og reflektert, Laura som impulsiv og lidenskapelig.
I forfatterens refleksjon over kunst, erotikk og udødelighet, blander han inn både Goethe, Napoleon, Hemingway, Jimmy Carter, Beethoven og Tycho Brae.

Glimrende til tider, men blir noen ganger litt vanskelig å følge.

Tolv år gamle Cosimo, var eldste sønn av baronen av Rondò. Etter en krangel med foreldrene, klatret Cosimo opp i et tre. Etter det satte han ikke sin fot på bakken. Året var 1767, og gjennom Cosimos yngre bror, fortelles den underlige og fantastiske historien om livet i trærne. Cosimo angret aldri på valget sitt, selv som reumatisk olding.

En snodig liten bok om en annerledes gutt/mann.

Apropos syndefallet!

Briks og brisk er to forskjellige ting :-)

Artig! I «Veneziansk spaserstokk med elefanthode» er Tor Åge Bringsværd innom Bibelen flere ganger. I essayet «Katter» fra 2016 reflekterer han over hvorfor katter ikke én eneste gang er nevnt i Bibelen. «For å finne svaret,» skriver Bringsværd «må vi gå til palestinsk/arabisk tradisjon. En gammel legende, med røtter helt tilbake til 1372 og Al-Damirs store verk om dyrene, kan gjenfortelles slik:

Da flommen kom, og Noahs ark seilte over bølgene, måtte alle som var om bord, love at de skulle avstå fra seksuelt samkvem så lenge reisen varte. For det var trangt om plassen, og rett og slett ikke plass til flere – hverken av mennesker eller dyr. Men dagene, ukene og månedene gikk. Reisen syntes uten ende. Og nå er det slik – som vi alle vet – at rotter skal man slett ikke stole på. Så de begynte å formere seg. Først i all hemmelighet. Men snart ganske åpenlyst. Rottene var en pest og en plage overalt, men særlig der maten var lagret, og det hele kunne ha endt som en ren katastrofe, om det ikke var for de to løvene om bord. De hadde lenge vært litt sjøsyke. (Derfor spiste de bare gress.) En dag Noah var nede for å se til dem, var han så uheldig å tråkke den ene på halen. Den brølte stygt – og bet Noah i benet. Noah svarte med å gi løven et rapp over snuten. Og straks nøs den ut to små katter – en fra hvert nesebor! Det er ikke godt å si hvem som var mest forbauset. Noah eller løvene. For slike dyr hadde verden aldri sett før! De to kattene la straks i vei så ivrig på jakt- Og snart var det slutt på rotteplagen om bord! (Men benet til Noah gikk det verre med, han haltet resten av livet.

Saramago dikter mer eller mindre fritt til på urgamle legender! (Om Noah, kapittel 12 og 13.)

Tilbake til Bibelen og kattene. Når disse dyrene ikke nevnes, skyldes det antakelig (ifølge Bringsværd) jødenes erindring om slavetiden i Egypt, hvor Bast, en av de mektige gudinnene, blir fremstilt nettopp i en katteskikkelse. Araberne hadde ingen slike vonde minner. De satte pris på katter, og fant det svært nyttig å være venner med dem.

Marina Singh jobber som forsker i legemiddelfirmaet Vogel i Minnesota. Etter at kollegaen hennes, Anders, har omkommet i jungelen i Amazonas, er det Marinas tur til å reise samme vei. Oppgaven hennes er å oppspore doktor Annick Swenson, som knapt har gitt lyd fra seg de siste årene. Hun holder til hos lakashistammen, hvor kvinnene føder barn langt inn i alderdommen. Der jobber hun med å fremstille et legemiddel for ufruktbare kvinner.
Marinas reise blir både skremmende og eventyrlig, og på veien konfronteres hun med sin egen brokete fortid.

Meget leseverdig!

Bokhandelen er i seg selv verdt et besøk til Portugal – et land jeg svært gjerne reiser tilbake til. Hjertelig takk for tipset; det er notert.

Uroens bok brukte jeg flere år på. En bok som helt greit (og kanskje med fordel) kan ligge lenge mellom hver gang du leser i den.

Ellers har jeg samme erfaring som deg når det gjelder blanding av boksamlinger. Først da vi flyttet, etter snaut fem og tyve år, ble samlingene tilnærmet blant. Den dag i dag, etter nærmere fem og førti år, har jeg hyller med egne bøker :-)

Takk for tips om oodles! Kjempefin app for meg som vil tvinge meg selv til å lese mer engelsk.

Da vil jeg også anbefale deg Det året Ricardo Reis døde! Som du ser av diskusjonstråden er det noe ulike oppfatninger av boken – den er blant mine favoritter. Da jeg og mannen var i Lisboa for noen år siden, gikk vi Ricardo Reis’ fotspor i Lisboa. Satt lenge på en liten plass (husker ikke navnet i farten) som spiller en sentral rolle i boken. Veldig artig.

Jeg kan også anbefale et besøk i Casa Fernando Pessoa. Også Pessoas fotspor nøstet vi opp. En flott tur i en interessant og morsom by.
(Nå sa du vel ikke at du skulle til Lisboa ...)

God reise!

Saramagos underfundige humor og ironi har jeg også sansen for!

På et sentralt punkt fraviker Saramago fra bibelhistorien – Eva og Adam er hverken de første eller de eneste menneskene på jorden. Det får vi et hint om på side 19 i kapitel 2. Herren bringer det ulydige paret skinn som de skal dekke seg med; «De var av dyr, store dyr, men det var ikke godt å vite hvem som hadde drept og flådd dem, og hvor.» Og før kapitlet er brakt til ende, får vi bekreftet at det er slik. Engelen som vokter Herrens hage, forteller Eva og Adam at de ikke er alene; det finnes mennesker «alle steder» (s. 23). De to som trodde seg så spesielle, den mektige Herrens aller første mennesker, må slutte seg til en sivilisasjon av fremmede for å overleve i ørkenen.

I en liten vest-afrikansk by, tærer både klima, sladder, krig og korrupsjon på menneskene som bor der. Midt i alt dette finner vi politimannen, Scobie. Han er en rettskaffen mann, men dras etterhvert ned i gjørma, og det finnes kun en utvei.

Litt tung, men til tider godt driv.

Akkurat ferdig med en lettlest og til tider, kjedelig bokserie. Nå er jeg i gang med Drømmejegerne av Stephen King, blir jeg ferdig med den, kan jeg begynne på : I all evighet av Ken Follett.
Her jeg bor er det vind og regnbyger og alt for kaldt i vannet. Koser meg inne med spennende bøker.

For meg er det langt viktigere å være en trivelig fyr enn å selge mange bøker eller skrive udødelig litteratur ;) Ha en fin dag :)

Her er jeg faktisk helt enig med deg, men det var språkvaskeren min som trumfet gjennom en konsekvent bruk av stod, gav, forstod osv. Når det gjelder fonten, gikk jeg mer metodisk til verks, og brukte en font som var lettlest ut ifra hvor lang tid jeg brukte på å lese en side med tekst med forskjellige fonter, men dersom du har lest pocketutgaven, så er det jo Gyldendal som har valgt akkurat den.

Det var trist å se at boka ikke falt i smak. Slik er det inn imellom. Jeg har også lest ganske mange kritikerroste romaner, og klødd meg i hodet etterpå på hva i huleste anmelderne har tenkt. Heldigvis er vi alle skrudd ulikt sammen, og det er vel bare de udødelige klassikerne som alle litteraturelskere finner glede i. Jeg skriver ikke for å begå stor og uforglemmelig litteratur. jeg skriver for å underholde leseren. Men ... Der har jeg ikke lykkes med deg. Uansett, takk for at du ga det et forsøk. Jeg skriver videre, men ikke for å få PR ;) Det er fordi det finnes tusenvis av lesere der ute som liker historiene om Viljar og Lotte, og fordi jeg selv synes det er befriende å få lov til å skrive. Nyt sommeren, og så håper jeg virkelig du finner noen bøker som faller deg bedre i smak enn denne. God sommer! Hilsen Geir

Godt observert og godt tenkt! Om Mosebøkene er fulle av tåpeligheter eller ei, beror vel på øyet som ser. Vi har faktisk ministre og høyt utdannete mennesker som tror på disse "tåpelighetene" den dag i dag. Mosebøkene er i hvert fall fulle av grusomheter, brutalitet, ulogiskheter, mangel på realisme, vilkårligere dødsdommer, drap, incest osv. Jeg har gått til anskaffelse av Bibelen (da jeg oppdaget at vi ikke har Det gamle testamentet) og leser litt parallelt i den. Interessant å se hvor bokstavelig Saramago tar disse gamle fortellingene.

Saramago har en kryptisk dedikasjon i boken: «Til Pilar, som om det var vann man sa». Sikter han til en intern spøk mellom de to ektefellene (Pilar del Rio er en spansk journalist og oversetter og José Saramagos andre kone) eller sikter han til noe ved sin egen bok. Vann kan være en mangfoldig metafor.

Selv tror jeg som deg Jostein, Saramago gir flere spørsmål enn svar.